Redigerer Fløibanen

{{Koord|60|23|43.580|N|5|20|8.3148|E|type:landmark|vis=tittel}}
{{Infoboks skinnegående bytransport
| navn = Fløibanen
| bilde = Fløybanen.jpg
| bildetekst = 
| type = [[Kabelbane]]
| lokalisering = [[Fløyfjellet (Bergen)|Fløyfjellet]] i [[Bergen]]
| åpnet = 1918
| nedlagt = 
| eier = Fløibanen AS
| sporlengde = 850 meter
| ruter = 1
| stasjoner = 5 (+1)
| passasjerantall = ca. 2 millioner årlig
}}
{{Fløybanen}}
[[Fil:Bergen-FloiBanen.jpg|thumb|Tredje generasjon vogner]]
[[Fil:Fløyen view on Bergen.jpg|thumb|Bergen fra [[Fløyen]]]]

'''Fløibanen''' er en skinnegående [[kabelbane]] (''funicular'') for passasjertrafikk mellom [[Bergen sentrum]] og utsiktspunktet [[Fløyen (Bergen)|Fløyen]] beliggende på 320 [[moh.]] Fløibanen og Fløyen er et kjennetegn for Bergen og  en av [[Norge]]s mest besøkte og største turistattraksjoner. I 2015 hadde banen rekord med 1 575&nbsp;503 påstigninger.<ref>{{Kilde www|url=https://floyen.no/om-oss/|tittel=Om oss|besøksdato=2022-06-05|språk=nb-NO|verk=floyen.no}}</ref> 

Byggearbeidene startet i [[1914]] og banen fikk regulær passasjertrafikk [[15. januar]] [[1918]]. Lengden på skinnegangen er 850 meter, og banens elevasjon er 300 meter. Turen én vei tar vanligvis fem til åtte minutter med en av de to nye panoramavognene ''Rødhette'' og ''Blåmann'', som hver rommer ca. 120 passasjerer.

== Historie ==
Forslaget om å ha motorisert transportmiddel til [[Fløyen]] ble lagt frem i [[1895]] av bergenseren og [[stortingsmann]]en [[John Theodor Lund]]. Konsesjonsinnehaveren klarte ikke imidlertid å skaffe nødvendig kapital, og dermed ble prosjektet stoppet. Idéen ble tatt opp igjen i 1907, og høsten [[1914]] ble endelig arbeidet med å bygge Fløibanen satt i gang. Anleggsarbeidet var anslått å ta 1 – 1,5 år, men på grunn av [[første verdenskrig]] og derpåfølgende vareknappheten skulle det pågå helt til [[1918]]. Fløibanen ble offisielt åpnet [[15. januar]] [[1918]], og har siden vært i kontinuerlig drift – med unntak av høsten 2002 da Fløibanen var stengt i syv uker for å foreta den mest omfattende ombyggingen i banens historie.

Fra [[Waldemar Stoud Platou]]s åpningstale:

{{sitat|Kom en Søndag med Høimessen på Fjeldet, med Udsyn til Snefjeld og Snaufjeld, til Fjord og Hav, saa skal De lære aa kjende de Magter, som skaber Bergenseren, øger hans Initiativ og Energi (...), men som ogsaa suger sig fast til hans Sjæl, saa han alltid længes hjem igjen i sin store Kjærlighed til Fødebyen.}}

I dag eier [[Bergen]] kommune 44 prosent av selskapet, resten spredt på ulike private interesser. En viss prosentandel av det årlige overskuddet er investert for å finansiere neste generasjons vogner som trolig vil være en realitet en gang etter [[2030]].

Det var mye som avgjorde om Fløibanen skulle bli en realitet. Hadde økonomien alene fått styre hadde turen tatt 45 minutter med [[trikk]] istedenfor seks minutter med Fløibanen.

=== Eurovision Song Contest 1986 ===
[[Bergen]] var vertsby for [[Eurovision Song Contest 1986]], og [[NRK]] valgte [[Grieghallen]] som sted for arrangement. Vinneren var [[Sandra Kim]] fra [[Belgia i Eurovision Song Contest|Belgia]] med sangen «[[J'aime la vie]]» da hun bare var 13 år gammel. En kjent hendelse skjedde da Sandra Kim og en rekke pressefolk skulle ta en tur med Fløibanen noen dager før finalen. De kom ikke lenger enn til det nest siste stoppet før [[Fløien stasjon]] grunnet et sikkerhetsproblem. Vognen gikk et par meter bakover, før passasjerene måtte klatre ut av vognen. Ingen ble skadet, men hendelsen førte til store presseoppslag i Norge dagen etter.

===Oppgraderinger etter 2000 ===
Fløibanen har blitt fornyet flere ganger. I 2002 ble hele anlegget pusset opp for 46 millioner kroner.{{tr}}

I 2008 ble det foreslått å bygge et stort opplevelsessenter og helikopterlandingsplass på Fløyen, men det møtte sterk motstand av bergenserne, [[Bergen kommune]] og [[Fylkesmann]]en i [[Hordaland]]. Planene ble forlatt i 2013.<ref>http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Nye-Floyen-kan-ga-floyten-1907161.html</ref><ref>http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Tilbake-til-fordums-prakt-2864681.html</ref>

2. september 2021 ble Fløibanen stengt for oppussing. Da skal alle de fem stasjonene bygges om med universell utforming. Blant annet vil den øverste stasjonen forlenges for å unngå trapper eller heis det siste stykket opp til Fløyen. Prosjektet innebærer også nye vogner og tekniske oppgraderinger av banen. Gjenåpningen skjedde 1. april 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/R97QEO/floeibanen-skal-pusses-opp-da-maa-rundt-20-ansatte-permitteres|tittel=Fløibanen skal pusses opp. Da må rundt 20 ansatte permitteres.|besøksdato=2022-06-05|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref><ref>{{Kilde www |url=https://www.floyen.no/floibanen/5-generasjons-floibane/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-09-15 |arkiv-dato=2021-09-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210915153828/https://www.floyen.no/floibanen/5-generasjons-floibane/ |url-status=yes }}</ref> Vognene tatt i bruk i 2022 er femte generasjon og kostet 170 millioner kroner. Vognene er 4,5 meter lengre med plass til 120 passasjerer, inkludert rullestoler og barnevogner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/nye-floibane-vogner-pa-plass-i-bergen-1.15855859|tittel=Nye Fløibane-vogner på plass i Bergen|besøksdato=2023-05-30|dato=2022-02-15|fornavn=Camilla|etternavn=Salas-Gulliksen|språk=nn-NO|verk=NRK|sitat=Dette er femte generasjons Fløibanen. Utskiftinga kostar 170 millionar kroner.}}</ref>

== Vognene ==
Gjennom årene har det vært fem generasjoner med vogner, den siste generasjon stod ferdig [[22. april]] [[2022]]. De ble opprinnelig bare kalt ''Vogn nr 1'' (kjører i høyre/syd krysningsspor) og ''Vogn nr 2'' (kjører i venstre/nord krysningsspor), som fikk henholdsvis sin blå og røde farve tidlig på 1950-tallet. Farvene er beholdt på senere generasjoner, og de nye vognene fikk passende nok navnene ''Blåmann'' og ''Rødhette''. Disse er forøvrig spesialdesignet for Fløibanen med en moderne og samtidig klassisk utforming med bedre komfort og større glassflater for å gi passasjerene enda bedre utsikt<ref>https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/rEypxA/naa-er-de-nye-floeibanevognene-paa-plass-i-bergen</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/z71nwv/fredag-aapnet-nyoppussede-floeibanen-etter-aa-ha-vaert-stengt-et-halvt-aar|tittel=Nye Fløibanen: Dette har endret seg siden du tok den sist|besøksdato=2022-04-01|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref>.

{| class="wikitable"
|-
! Tidspunkt !! Kapasitet !! Navn !! Kjørehastighet !! Understell !! Vognkasse  
|-
| 15. jan. 1918 || 65 pass. || Vogn nr 1 (blå) og Vogn nr 2 (rød) || 2,0&nbsp;m/s || Maschinenfabrik Esslingen || Maschinenfabrik Esslingen
|-
| 17. mars 1954 || 75 pass. || Vogn nr 1 (blå) og Vogn nr 2 (rød) || 3,3&nbsp;m/s || von Roll, Sveits || [[Hønefoss Karosserifabrikk]]
|-
| 4. des. 1974 || 80 pass. || Vogn nr 1 (blå) og Vogn nr 2 (rød) || 3,3&nbsp;m/s || von Roll, Sveits || Gangloff, Sveits
|-
| 15. nov. 2002 || 100 pass.|| Rødhette (01) og Blåmann (02) || 4,0-6,0&nbsp;m/s || Doppelmayr Tramways Ltd, Sveits || Gangloff, Sveits
|-
| 22. april 2022 || 120 pass.|| Rødhette (01) og Blåmann (02) || 4,0-7,0&nbsp;m/s ||Doppelmayr Tramways Ltd, Sveits<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.floyen.no/floibanen/historie|tittel=Fløibanens historie|besøksdato=2023-04-24|språk=nb-NO|verk=www.floyen.no}}</ref>|| CWA, Sveits
<ref name=":0" />
|}

=== Vetrlidsallmenningen ===
[[Fil:Fløibanestasjonen.JPG|thumb|Nedre Fløibanestasjon på Vetrlidsallmenningen er tegnet av [[Einar Oscar Schou]] {{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
Nedre stasjon (Sentrum stasjon) på Fløibanen ligger i [[Vetrlidsallmenningen]] (18 [[moh.]]), beliggende 150 meter fra [[Torget (Bergen)|Torget]]. Tidligere var stasjonsbygningen innhyllet i eføy, men det er blitt tatt vekk. Da Fløibanen ble bygget ble det laget en transportbro fra [[Vågen (Bergen)|Vågen]] og opp til stasjonen for å frakte materiell.

=== Proms gate ===
[[Proms gate]] er Fløibanens nederste holdeplass, beliggende på 59 [[moh.]] Stoppestedet blir mest benyttet av befolkningen som bor i [[Strøk i Bergen|strøket]] [[Skansen (Bergen)|Skansen]], og Fløibanen stopper ikke i perioder med mye passasjerer og banen går kontinuerlig. Fløibanen går i tunnel fra Nedre stasjon opp til Proms gate.

=== Fjellveien ===
[[Fjellveien (Bergen)|Fjellveien]] er Fløibanens neste holdeplass, beliggende på 114 [[moh.]] Stoppet blir ikke betjent i perioder med mye passasjerer og Fløibanen går kontinuerlig. Når den ene vognen stanser her, stopper den andre vognen på Skansemyren.

Rett ovenfor stoppestedet begynner krysningssporet, hvor de to vognene passerer hverandre på vei opp eller ned. Det er alltid Blåmann som benytter høyre/syd krysningsspor og Rødhette som benytter venstre/nord krysningsspor. For å få riktig fine bilder av de to vognene ved siden av hverandre, lønner det seg å gå de få metrene opp Skansemyrsveien fra Fjellveien.

Fjellveien er en av de mest kjente turveiene i Bergen og mange bergensere går søndagsturer her.

Fjellveien er i dag 4632 meter lang, går fra [[Munkebotn]] i nord til [[Bellevue (Bergen)|Bellevue]] i sør. Steder underveis er [[Stoltzekleiven]], [[Christinegård]], [[lysthus]]et [[Mon Plaisir]] med sine [[joniske søyler]], [[Mulesvingen]], [[Breistølen]], Tippetue, «Hesten trenger hvile» og Fløibanestoppet i Fjellveien.

Fjellveien ble laget av [[Bergens Skog- og Træplantingsselskap]] med [[Ole Irgens (politiker)|Ole Irgens]] i spissen.
Strekningen mellom [[Mulen]] og [[Forskjønnelsen]] ble anlagt i [[1879]]–[[1882]], Forskjønnelsen til Bellevue [[1890]]–[[1894]]. Så fulgte strekningen Mulen til [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] [[1901]]–[[1906]].

=== Skansemyren ===
[[Skansemyren]] er Fløibanens øverste holdeplass, beliggende på 180 [[moh.]] Stoppestedet ligger ved veikrysset mellom [[Fløyveien (Bergen)|Fløyveien]], [[Fløysvingene]] og Nordre Skansemyren og blir mest brukt for de som bor der, og om vinteren blir det brukt for de som aker og går på ski. I likhet med de øvrige stoppestedene, blir den ikke betjent i perioder med mye passasjerer og Fløibanen går kontinuerlig. Når den ene vognen stanser her, stopper den andre vognen i Fjellveien.

Mellom Skansemyren og Øvre stasjon er det ytterligere et stoppested, men uten på- og avstigning, ettersom den ene vognen må vente der om den andre vognen stanser i [[Proms gate]].

Området Skansemyren er kjent for [[Skansemyren idrettsplass]] med mange forskjellige og ulike treningsaktiviteter som aktivt blir brukt av [[bergenser]]ne. Det populære  løpet, Tinestafetten blir arrangert her hvert år. Skansemyren har mange boliger og leiligheter. Det er mange veier opp, både fra nord og fra sør, samt en del mindre veier i alle retninger. Ved idrettsplassen er det en asfaltert vei med bom som fører opp til sørsiden av [[Fløyfjellet (Bergen)|Fløyfjellet]] som blir brukt for folk som velger å gå opp til [[Fløien stasjon]]. Det er ikke lov å kjøre opp, med unntak av Fløibanen A/S som bruker veien til å frakte ting. I tillegg bruker turgåere noen veier som går opp og ned fra [[Fløyen (Bergen)|Fløyen]] og Bergen sentrum forbi Skansemyren. Sagbruket Sagen ligger nedenfor Skansemyren på veien som heter Fløyveien nedenfor Fløysvingene.

=== Fløien stasjon ===
[[Fil:Floeibanen-2021.jpg|right|thumb|Fløien stasjon sett fra Strandkaien]]
[[Fløien stasjon]] (øvre stasjon) er endestasjon på Fløibanen, beliggende på 320 [[moh.]] I forbindelse med at hele anlegget ble pusset for 46 millioner kroner i 2002 ble det bygget nytt utsiktsplatå som ofte blir kalt Fløytrappene. Det er en bred trapp som går fra stasjonen til [[Fløien Folkerestaurant]] i forskjellige nivåer, og der turistene tidligere stoppet opp utenfor utgangen beveger de seg nå utover. Det er utallige turveier som går rundt området, men bare en bilvei.

== Natur ==
Fløyen er kjent for sin natur, og det gjør også at mange [[bergenser]]e tar turen hit når ikke turistene gjør det i lavsesongen. På Fløyen er det lekeplass, kiosk, toalett og restaurant.

Det er også et utbygd nettverk av skogsveier og stier på Fløyen, som gjør Fløibanen til et godt utgangspunkt for nærturer til f.eks [[Skomakerdiket]] eller lang tur over [[Storfjellet (Bergen)|Vidden]].

Om vinteren brukes Fløibanen som utgangspunktet for skiturer i lysløypene og for aking ned de ulike veiene til sentrum.

== Se også ==
* [[Mågelibanen]]
* [[Ulriksbanen]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://floyen.no/ Fløibanens hjemmeside]
* [http://floyen.no/floibanen/floibanens-historie/ Fløibanens historie] {{Wayback|url=http://floyen.no/floibanen/floibanens-historie/ |date=20170307123414 }}
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421023?s=Fløibanen Bergen byleksikon på nett, om Fløibanen]
* [http://floyen.no/aktiviteter/turmuligheter/ Turmuligheter på Fløyen]
* [http://www.visitbergen.com/no/AKTIVITETER/Aking-pa-Floien/ Aking på Fløyen]

{{Fløyen}}
{{Trikk i Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Severdigheter i Bergen]]
[[Kategori:Turisme i Bergen]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Vestland]]
[[Kategori:Kollektivtransport i Vestland]]
[[Kategori:Kabelbaner]]
[[Kategori:Bergenhus]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Norge med persontrafikk]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1918]]
[[Kategori:1918 i Norge]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Bergen]]