Redigerer Fløan kirke

[[Fil:Fløan kirke (1774), etter Schøning (160045880 01 1).jpg|mini|Fløan kirke i 1774, etter Gerhard Schønings opprinnelige tegning, her kopiert av Henrik Mathiesen. {{byline|NTNU Universitetsbiblioteket}}]]

'''Fløan kirke''' var en middelalderkirke på [[Fløan]] på [[Skatval]] i [[Trøndelag]]. Den nevnes første gang i [[Aslak Bolts jordebok]] fra 1432. Kirken er [[dendrokronologi|dendrokronologisk datert]] til 1421. Erling Gjone antok i 1956 at bygget var reist på 1300-tallet, trolig før [[svartedauden]] da kirkebygging i Norge i hovedsak stanset. Det er imidlertid historiske indikasjoner på at det også før den tid stod en kirke på dette stedet. Den nevnes på nytt som sognekirke i 1520. Kirken brant i 1542, men ble gjenreist. Bygget ble nedlagt som kirke ved [[Trondhjems Reformats 1589|reformatsen i 1589]] – alt i 1567 beskrives den som en «øde bondekirke» av [[Absalon Pedersson Beyer]] – og ble siden brukt som låve.<ref name="Gjone">{{Kilde artikkel|forfatter=Gjone, Erling|utgivelsesår=1996|tittel=Et bidrag til middelalderens bygningshistorie|publikasjon=Årbok for Fortidsminneforeningen|bind=150|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010603002|side=180–190|isbn=82-90052-52-9}}</ref> Kirken stod stort sett ubrukt de siste årene før den ble revet. Midt på 1800-tallet rev den daværende gårdbrukeren på Mellom-Fløan ned kirken for å kunne bruke tømmeret til låven sin, til tross for at [[Fortidsminneforeningen]] ønsket å yte ham kompensasjon. Den samtidige lokalhistorikeren [[J.P. Holan]] regnet gårdbrukeren til [[haugianere|haugianerne]], som ønsket å fjerne det katolske bygget.<ref>Årstallet for rivingen varierer noe mellom kildene. Olav Røkke oppgir 1851, J.P. Holan 1847, og [[Johan L. Fløan]] 1848. Se {{Kilde bok|forfatter=Røkke, Olav|år=1954|tittel=Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie|utgivelsessted=Stjørdal|bind=4|side=299|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120606070}}</ref>

Materialer fra Fløan kirke ligger lagret på [[Trøndelag Folkemuseum]] på Sverresborg i [[Trondheim]]. Schøning målte i 1770 kirken til 14 alen lengde og 7½ alen bredde. J.P. Holan mente at kirken var noe større: «10 alen bred og 18 alen lang i skipet, og koret 7 alen bredt og 6 alen langt». Koret var i samme bygg som skipet og skilt fra dette med en tømmervegg. Bygget hadde ikke vinduer utenom en liten [[glugge]] høyt oppe. Schøning mente bygget måtte være gammelt fordi lafting var umoderne: Hjørnene var sammenfelt som sinknåver og holdt sammen med treplugger. Det var heller ikke brukt mose mellom stokkene. Schønings tegning antyder at bygget var tekket med kløyvde trestokker slik det var vanlig på uthus i Trøndelag. Bygget var ikke bordkledt og Schøning var imponert over at tømmeret ikke hadde råtnet i løpet av århundrene. Schøning kalte lafteteknikken for sinknover, som ikke er helt presist fordi sinknover har skråner sammenføyning som låser hjørnene.<ref name="Gjone" /><ref name="Berg">{{Kilde bok|forfatter=Berg, Arne|år=1997|opprinnelsesår=1986|artikkel=Om lafting i Noreg i mellomalderen|redaktør=Christie, Håkon, Stornes, Jan Michael og Storsletten, Ola|tittel=Arne Berg. Et utvalg av hans artikler om bygningshistorie samlet i anledning hans 80-års dag|side=98|utgivelsessted=Øvre Ervik|forlag=Alvheim & Eide akademisk forlag|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010092103011|isbn=82-90359-61-6}}</ref>

Fløan kirke var [[lafteverk|laftet]] av tømmer og var således en av få norske kirker bygget på denne måten i middelalderen (middelalderske kirker var i hovedsak [[stavkirke]]r og en del var av stein). Historikere og arkitekter, som [[Erling Gjone]], har trukket sammenligninger med kirker i [[Sverige]] når det gjelder byggemåten. I Sverige ble det reiste mange kirker med denne formen (13 er bevart), men ingen i Norge utenom Fløan. I Sverige ble kirker i denne stilen reiste i et begrenset område sør i Värmland, i Närke og Östergötland og særlig i Småland der det største antallet er kjent. [[Södra Råda gamle kirke]] var en av de mest kjente og laftingen var utført nøyaktig som på Fløan. Trolig har arkitekten/byggmesteren forsøkt å etterligne steinkirkenes typiske form: Veggstokkene var hugget slette slik at veggen ga inntrykk av glatt flate, hjørnene var skarpe ute laftehoder og vinduene lå dypt i veggen.<ref name="Gjone" /><ref name="Berg" />

I 2001 ble den første dåpen på nærmere 500 år avholdt på Fløan. Ettersom låven står på den gamle kirkens sted, foregikk dåpshandlingen utenfor gårdstunet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bladet.no/nyheter/article518108.ece |tittel=Første dåp på 500 år på Fløan |forfatter=Foss, Thorbjørn |verk=Stjørdalens Blad |dato=7. juni 2001 |besøksdato=13. januar 2015 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110724174532/http://www.bladet.no/nyheter/article518108.ece |arkivdato=24. juli 2011 }}</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Kirker i Stjørdal prosti}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere kirker i Trøndelag]]
[[Kategori:Skatvals historie]]
[[Kategori:Kirker i Stjørdal]]