Redigerer Flåt nikkelgruve

{{Infoboks geografi
| zoom = 11}}
[[Fil:MAP Evje-Norway.jpg|miniatyr|Evjes beliggenhet]]
[[Fil:View_from_Flåt_nickel_mine.jpg|miniatyr|Fra gruvetråkka til Flåt nikkelgruve har man en vakkert utsikt over Setesdalen.]]
[[Fil:012 Skråsjakt.jpg|miniatyr|høyre|Skråsjakten tidlig på 1900-tallet.]]

[[Fil:014_Flåt-underground.jpg|miniatyr|Bilde fra gruvearbeidere nede i gruva. De måtte stå helt stille i flere minutter.]]
[[Fil:023b_miners.jpg|miniatyr|Gruppe med gruvearbeidere fra før 1910. Her ser man at det står gutter med hammer på bilde. Fra 1910 av ble skeidejobben gjort av unge kvinner.]]
[[Fil:023_skeidejenter.jpg|miniatyr|Skeidejenter på et bilde fra 1910 eller senere.]]
[[Fil:017_hestetransport.jpg|miniatyr|I begynnelsen ble ferdig skeidet malm fraktet til smelteverket nede ved Fennefossen med hestetransport.]]
'''Flåt nikkelgruve''' er en nedlagt [[gruve]] i [[Evje]] i [[Setesdal]] i [[Agder fylke]]. Det var i sin tid Norges største [[nikkel]]gruve.<ref>{{Kilde www|url=https://www.opplevevje.no/severdigheter-tur-evje-setesdal/flat-nikkelgruve/|tittel=Flåt nikkelgruve : Ein gong Nord-Europas største nikkelgruve!|besøksdato=2021-03-03|språk=nb-NO|verk=OpplevEvje}}</ref><ref>{{Kilde www|url= https://www.setesdalswiki.no/wiki/Fl%C3%A5t_nikkelgruve|tittel=Flåt Nikkelgruve|besøksdato=2021-03-03|språk=no|verk=Setesdalswiki|sitat=På slutten av 1800-talet var Flåt nikkelgruve den største nikkelgruva i Nord-Europa.}}</ref>
== Historikk ==

===Sammendrag ===
[[Nikkel]] var lenge et [[metall]] som menneskene gjorde lite bruk av. Men takket være den [[industrielle revolusjon]] ble det gjort stadig nye oppdagelser og oppfinnelser. Nikkel viste seg å ha gunstige egenskaper i bestemte anvendelser. Det førte til at etterspørselen etter nikkel økte kraftig i løpet av 1800-tallet.

Nikkelmalm i Norge ble først oppdaget i [[Ringerike]] i 1837 og i 1848 ble Ringerike nikkelverk<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ringerike_Nikkelverk|tittel=Ringerike Nikkelverk|besøksdato=2021-03-04|verk= lokalhistoriewiki.no}}</ref> åpnet. Men letingen foregikk fortsatt gjennom hele landet, og i 1857 ble det oppdaget nikkel på [[Evje]], i det som opprinnelig ble ansett til å være [[kobbermalm]].

I 1872 ble Flåt nikkelgruve startet, et eventyr med gode og dårlige tider, som endte i 1946 da gruva ble vurdert til å ikke lenger være lønnsomt.

I en lengre periode var dette [[Europa]]s største nikkelgruve, og på 1880-tallet i en kort periode [[verden]]s største (Berg 2016). Det ble tatt ut 2,8 million tonn malm, og det ble produsert {{formatnum:20000}} tonn nikkel, {{formatnum:14500}} tonn [[kobber]] og {{formatnum:2400}} tonn [[kobolt]], samt ukjente mengder [[gull]], [[sølv]], [[sink]], [[platina]] og [[palladium]].

=== Oppdagelsen av nikkelmalm ===
Akkurat når malmen på Mykleåsen ble oppdaget er ikke kjent, men det er ikke usannsynlig at det var kjent i mange hundre år at det fantes malm på Mykleåsen, om lag fire kilometer nord-øst-øst for Evje sentrum.

Det var omkring 1845 at Setesdalen Kobberverk drev forekomsten noen år, men det var svært vanskelig å få ut kobberet, og selskapet gikk konkurs i løpet av kort tid.

Etter at det hadde blitt oppdaget [[nikkel]] i det som tidligere hadde vært kobbergruver på [[Ringerike]], begynte man å se ut etter liknende forekomster ellers i landet. Det ble lagt merke til at nikkel ofte fantes i [[kobbermalm]] i sammenheng med den mørk bergarten [[amfibolitt]], meta[[dioritt]] med mer. Den samme type forekomst fantes på Mykleåsen.

I 1857 kunngjorde [[bergmester]] Lammers<ref>{{Kilde www|url= https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Amund_Lammers|tittel=Amund Lammers|besøksdato=2021-03-04|verk= lokalhistoriewiki.no}}</ref> at det fantes nikkel i [[kobbermalm]]en på Mykleåsen. Det fikk drivkreftene ved [[Ringerike]] Nikkelverk til å bli interessert, og i 1869 ble det satt i gang prøvedrift på Mykleåsen og noen steder i [[Iveland]].

=== Første driftsperiode 1872-1894 ===

Interesseselskapet Evje Nikkelverk ble grunnlagt i 1872 og [[gruvedrift]]en i Flåt nikkelgruve på Mykleåsen startet samme år.

I 1873 ble det bygd et [[smelteverk]] ved Fennefossen, like utenfor [[Evje]] sentrum. Her ble det produsert et mellomprodukt – nikkelmatte – som til å begynne med ble fraktet til [[Kristiansand]] med hesteskyss og [[dampbåt]]. Nikkelmatte inneholdt ved siden av [[nikkel]] også [[kobber]], [[kobolt]], [[sølv]], [[sink]], [[gull]], [[platina]] og [[palladium]].

Verdien av de fire edelmetaller er fortsatt hemmelig, men det ble sagt at bare gullet alene var nok til å betale lønningen til alle arbeidere gjennom hele gruvas levetid. (Monen, muntlig kom.)

Fra 1884 til 1894 ble Flåt nikkelgruve drevet av det [[britisk]]e selskapet H.H. Vivian & Co. Ltd, som raffinerte den produserte nikkelmalmen i eget anlegg i [[Wales]]. På grunn av dårlig lønnsomhet ble driften avviklet i 1894.

=== Andre driftsperiode 1899-1920 ===

Da i 1896 [[Setesdalsbanen]] ble åpnet, ble transportkostnadene såpass redusert at det ble aktuelt med ny drift. I 1899 ble A/S Evje Nikkelverk grunnlagt. De foretok en grundig omorganisering av selskapet i 1908 og gjennomførte viktige forbedringer ved gruva, og nå kom produksjonen ordentlig i gang.

I 1909 ble det bygd elektrisk kraftstasjon i Fennefossen. I 1910 ble det bygd [[taubane]] mellom [[smelteverk]]et og Flåt nikkelgruve. Samtidig ble det bygd et raffineringsverk i [[Kristiansand]]. Det ble nå også smeltet [[malm]] fra andre nikkelgruver. I 1917 ble det anlagt et [[flotasjon]]sverk på Mykleåsen. I 1920 ble det stans i gruvedriften på grunn av krisen som fulgte etter slutten av [[første verdenskrig]].

=== Tredje driftsperiode 1927-1946 ===

Gruva ble gjenåpnet i 1927 av selskapet Raffineringsverket A/S, som i 1929 ble solgt videre til det kanadiske selskap [[Falconbridge]] Nickel Mine Ltd. De utvidet flotasjonsanlegget og gjennomførte en rekke utbedringer i gruva og ved [[smelteverk]]et. Gruvedriften pågikk gjennom hele [[andre verdenskrig]], men i 1946 ble det slått fast at forekomsten for det meste var tømt. Gruva ble stengt og hele anlegget, både på Mykleåsen og ved Fennefossen ble revet og til dels brent ned.

=== 2000-tallet ===
Da lokal [[entreprenør]] og sprengningsmester Reidar Kjetså ble pensjonist, syntes han at det var interessant å gjøre Flåt nikkelgruve tilgjengelig for offentligheten. Han og hans sønn Åsle jobbet på [[dugnad]] for å ruste opp øverste delen av den gamle gruve, fjernet farlig fjell, og installerte trapper, gulv og lys.

Gruva ble åpnet 3. september 2005 av daværende [[næringsminister]] [[Børge Brende]]. Hver sesong inntil 2012 ble gruva besøkt av mange norske og utenlandske gjester. Det var lite økonomi i prosjektet, og Reidar Kjetså var nødt å stenge gruva etter 2012-sesongen. I 2014 bestemte [[Evje og Hornnes kommune]] at det skulle bli for dyrt å gjenåpne gruva, og da ble den stengt for godt.

== Malmforekomsten ==
Selve malmforekomsten er ca. 900 meter lang, er øverst 30 meter bred, men utvider seg ned i en dybde av 400 meter til å være 70 meter bred. Den faller i en 45 graders vinkel i sør-østlig retning (Monen 2016). Fasongen kan sammenlignes med en [[banan]].

Malmen består i utgangspunkt av pyrrhotitt, chalcopyritt og pyritt. Selve nikkelmineralet pentlanditt er ikke mulig å se med blott øye, og finnes som bittesmå årer og korn i pyrrhotitten.

[[Malm]]en ble dannet i forbindelse med en 5 x 3 kilometer stor [[dioritt]][[intrusjon]] som ble dannet for 1,03 milliard år siden. Magmaen var rik i [[metal]]sulfider, som på grunn av høyere vekt enn de andre mineraler sank ned til bunnen, og ble til en malmåre.

Driften foregikk i begynnelse med skrå[[sjakt]], omtrentlig hvor Ringeriksbua fortsatt befinner seg i nåtiden. I perioden 1915–1918 ble det anlagt en lodd[[sjakt]] til en dybde av 282 meter, og som i senere tid gikk ned til 422 meter, som er om lag 20 meter under havnivået.

==Mineralene==
Mindat<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/loc-32927.html|tittel=Flåt Nickel Mines|besøksdato=2021-03-04|verk= www.mindat.org}}</ref> oppgir at det har blitt funnet 18 ulike, IMA<ref>{{Kilde www|url=https://www.ima-mineralogy.org/|tittel=International Mineralogical Association|besøksdato=2021-03-04|verk= www.mindat.org}}</ref>-godkjente mineraler i Flåt nikkelgruve. Selv om malmen kan vise et svært vakkert mønster, har Flåt ikke vært en spesiell viktig kilde til godt krystalliserte mineraler. Det finnes et unntak, og det er fluorapophyllit-krystaller<ref>{{Kilde www|url=https://www.mindat.org/photo-453395.html|tittel=Fluorapophyllite-(K) |besøksdato=2021-03-04|verk= www.mindat.org}}</ref> som angivelig skal ha blitt funnet av gruvearbeidere.

== Turisme ==
Området rundt Flåt nikkelgruve er tilrettelagt for turister. Det er merket opp flere stier i området, og på selve gruvetråkka finnes det mange skilt som forklarer hva slags anlegg det en gang var på plassen. Utsikten over Setesdalen er veldig vakker. Ikke langt fra Flåt nikkelgruve finner man [[Evje Mineralsti]], en sti langs fem gamle [[feltspat]][[brudd]], og hvor det er mulig å samle mineraler.

== Galleri ==
<gallery widths="145" heights="150">
Fil:Flaat-DRAWING.jpg|Skisse som viser malmkroppens fasong.
Fil:005 Nickel-ore.jpg|Nikkelmalm bestående av pyritt og pyrrhotitt.
Fil:006 Nickel-ore.jpg|Nikkelmalm bestående av pyritt og chalcopyritt.
Fil:Ny skeidehus - elektrisitet.jpg|Ny skeidehus.
Fil:Taubane etter 1909.jpg|Taubane.
Fil:Taubanestasjon ved Verket.jpg|Endestasjonen av taubanen ved Verket.
Fil:EHF 080626.tif|alt=Lengst nede på 402 m dybde fantes det en smie.
Fil:025 loddsjakt.jpg|Vertikal loddsjakt.
Fil:Miners and a cart.tif|Gruvevogn for å transportere malmen til knuseverket.
Fil:026b down-in-mine.tif|Spor på 402 m dybde.
Fil:024 maskinboring.jpg|Maskinboring ble tatt i bruk i 1913.
Fil:Symons storknuseren.jpg|Symons storknuseren.
Fil:Flotasjon Flåt-nikkelgruve.jpg|Flotasjon Flåt nikkelgruve.
Fil:Øvre taubane.jpg|Øvre taubane.
Fil:Silo og saga.jpg|Saga og siloen.
Fil:Flyfoto fra før 1937.tif|Flyfoto av Flåt nikkelgruve fra før 1937.
Fil:Flyfoto av Flåt nikkelgruve fra før 1937 nr. 2.jpg|Flyfoto av Flåt nikkelgruve fra før 1937.
Fil:Vaskeriet.jpg|Vaskeriet.
Fil:Ringeriksbua m.m..jpg|Ringeriksbua m.m.
Fil:Storbrann i 1929.jpg|Storbrann i 1929.
Fil:Flatebygd-arbeidersboliger.jpg|Arbeidersboliger på Flatebygd.
Fil:SKISSE KNUSERI 1908.jpg|Forslag til midlertidig knuseri ved Flaat grube.
Fil:Flåt nikkelgruve silo.jpg|Siloen rundt 2000-tallet.
Fil:3. september 2005 ble Flåt nikkelgruve åpent som besøksgruve ved daværende næringsminister Børge Brende.jpg|Åpning av Flåt nikkelgruve som besøksgruve.
Fil:Ringeriksbua lysbildeshow.jpg|Lysbildershow.
Fil:Reidar Kjetså forbereder deltakere til en guid tur gjennom Flåt nikkelgruve.jpg|Reidar Kjetså gir instrukser.
Fil:Trappa ned i gruva.jpg|trappa ned i gruva.
Fil:Hildur Håkås står ved enden av trappa ned.jpg|Trappa ned i gruva.
Fil:Reidar Kjetså og Hildur Håkås.jpg|Reidar Kjetså og Hildur Håkås.
Fil:Reidar forteller.jpg|Sniktitt nede i Flåt nikkelgruva.
Fil:Det er stedvis nokså lav under taket.jpg|Det er stedvis nokså lav under taket.
Fil:Reidar klatrer gjennom en nokså ujevnt gruvegang..jpg|Reidar Kjetså klatrer gjennom en nokså ujevnt gruvegang.
Fil:Evje Nikkelverk.jpg|I/S Evje nikkelverk.
Fil:Verket nede ved Fennefosssen.jpg|Evje Nikkelverk ca. 1908.
Fil:035 Nikkelverk detail-smelter.jpg|Evje Nikkelverk nede ved Fennefossen.

</gallery>

== Litteratur ==
*Berg, B.I., Sæland, F., Nyland, A.J., Østensen, P.Ø., Nordrum, F.S., Kullerud, K.: ''Bergverk i Norge. Kulturminner og historie''. Vigmostad & Bjørke forlag (2016) s. 311-314.
*Monen, S.: ''Gruvedrift og nikkelindustri i Setesdal. Arbeidsfolk fortel m.m''. Bind I-III. Evje og Hornnes kommune. ISBN Samlekassett: 978-82-690462-0-5 (2016)

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

<!-- Kan noen fjerne referanse nr. 2? Den er helt feil! På denne siden vises det et bilde av Evje Mineralsti pluss at koordinatene er helt feil. -->

[[Kategori:Gruver i Norge]]
[[Kategori:Næringsliv i Evje og Hornnes]]