Redigerer Fjellviddens offer

«'''Fjellviddens offer'''» er en skillingsvise med ukjent opprinnelse. På de fleste [[skillingstrykk]] står det bare «Gammel skillingsvise». Den synges til melodien «[[Alperosen]]».

Visa handler om 6 år gamle Hans Torske som forsvant fra Breistull seter, nord for Skrimfjella i Kongsberg (den gang Sandsvær kommune) i juli 1894. Han ble ikke funnet før året etter, og stedet han ble funnet bærer i dag navnet Torskemyra, og berget over Torskenatten/Torskeknatten.

==Teksten==
#En far og mor med sønn til seteren drager, en sommerdag da allting var så skjønt,<br />da solen gyldet over fjell og tinder og mark og enger lå i sommerens grønt.
#På setervollen gutten ganger ene og rundt omkring ham suser skogens trær,<br />han nynnet sakte og du må da vite det ble hans farvel fader, moder kjær.
#Thi da man inn ham atter ville hente den lille gutt man ikke mere så,<br />fortvilet far og mor de vil ham finne, men dertil må jo trøst og hjelp de få.
#Fra nære by og fra de nære grender man kom til seteren for å finne ham,<br />og fjell og skog de alle gjennomsøker hvert lite tjern og hver en liten dam.
#Den lille gutt de ikke kunne finne og alle måtte hjemad skuffet gå,<br />kun Gud og det ville fjellet visste hvor lille Hans den stakkars gutt nu lå.
#Fortvilet faderen nu ennu søker hvor er du Hans, vår egen lille sønn,<br />har bjørnen tatt deg eller har en tater, han faller ned på kne til Gud i bønn.
#Ett år var gått men Hans var ikke funnet, han lå på fjellet hvor man visste ei,<br />nu først av skjebnen var det som givet at man til liket skulle finne vei.
#Et år deretter ble han altså funnet to menn ham fant ved Styggemannens fot,<br />hvor han har sluttet vandre om fortvilet, før han ble stiv den siste dråpe blod.
#Nu tretten år av tiden er forsvunnet, men ennu stedet der man finne kan,<br />et kors er reist her på det ville fjellet, her fant de Hans og her døde han.

==Kilder==
*Per Johan Skjærstad, «[[Gode gamle viser frem fra glemselen]]», Gyldendal 1982

[[Kategori:Skillingsviser]]