Redigerer Fiskeriprosjektet i Kerala

[[Fil:Indo Norwegian fisheries project Kollam 2.jpg|mini|Indo Norwegian fisheries project Ice and cold storage plant, Kollam]]
[[Fil:Indo Norwegian fisheries project Kollam 1.jpg|mini|Indo Norwegian fisheries project Kollam]]
'''Fiskeriprosjektet i Kerala''' var Norges første u-hjelpsprosjekt og ble startet i 1952 i [[Kerala]]. Det var et forsøk på å styrke den lokale fiskeriindustrien, blant annet med motorisering av båter. Prosjektet ble avsluttet i 1972, og da var bistanden beregnet til 122,3 millioner kroner.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | tittel = India: et av Norges samarbeidsland i Asia | isbn = 8271230131 | utgivelsessted = Oslo | forlag = NORAD | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012407250#33 | side = 32}}</ref><ref>[https://www.norad.no/resultater/resultatportal/2012/fiskeribistand-i-kerala-forte-til-overfiske-/ Fiskeribistand til Kerala førte til overfiske] {{Wayback|url=https://www.norad.no/resultater/resultatportal/2012/fiskeribistand-i-kerala-forte-til-overfiske-/ |date=20180920123151 }} - norad.no,10.12.2012, besøkt 25.9.2016</ref>

Prosjektet startet i Quilon, nå [[Kollam]], med midler fra [[Indiafondet]] og omfattet i tillegg til fiske også helse, vannforsyning  (også bygging av rørfabrikk) og landsbyutvikling. Etter hvert, i 1961, ble virksomheten i Quilon avviklet og prosjektet flyttet til [[Cochin]]/[[Ernakulam]], nå med kun satsing på fiskeri, hvor det ble bygget isfabrikk og verksted med [[slipp]] for båtene, samt eget boligområde for de norske bistandsarbeiderne. («siten»).

Prosjektet hadde tre mindre, «satellittprosjekter» i [[Mandapam]], [[Kannur]] og [[Karwar]].

==Historikk==
<blockquote>«Solidariteten med India var næret av rapporter om hungersnød og stor fattigdom vinteren 1951–1952. Statsminister Oscar Torp betonte i sine taler sterkt at solidaritet med vanskeligstilte i andre verdensdeler var en moralsk plikt, og mobilisering mot fattigdom og utvikling også var en mobilisering for fred og demokrati», skriver [[Hans Olav Lahlum]] i sin biografi om [[Haakon Lie]] – en av de viktigste forkjemperne for Kerala-prosjektet.»<ref>Lahlum, Hans Olav ''Haakon Lie. Mannen, mytene og mennesket'', Cappelen Damm, 2009, side 325</ref> </blockquote>

Utviklingshjelp var ikke noe nytt i 1952, også på 1940-tallet hadde stormaktene i vest og FN drevet bistandsarbeid. 

<blockquote>«Men det var noe nytt at en småstat i det nordlige Europa, uten kolonier og uten åpenbare materielle interesser av annet slag i den utenomeuropeiske verden, engasjerte seg med sitt eget utviklingsprosjekt, uavhengig av de vestlige stormakter, og på siden av FN-systemet. Andre småstater hadde ikke tatt på seg slike oppgaver, heller ikke de som var eller hadde vært kolonimakter», skriver [[Helge Øystein Pharo]], som har utgitt et tobindsverk om prosjektet.<ref>Pharo, Helge Øystein ''Hjelp til selvhjelp. Det indisk-norske fiskeriprosjektets historie 1952–72'', Bind I, Norsk Utenrikspolitisk Institutt, 1986, side 14</ref></blockquote>

Den 26. juni 1952 vedtok Stortinget å opprette Fondet for hjelp til underutviklede land (senere kalt «Indiafondet»). Selv om prosjektet i all hovedsak ble finansiert over statsbudsjettet, ble det også igangsatt en folkeaksjon som samlet inn penger til «Indiahjelpen». Helt siden den første lekkasjen før stortingsbehandlingen i 1952, fikk prosjektet omfattende medieomtale. Også folkeaksjonen fikk bred omtale i aviser, ukeblader og kringkasting, noe som ga den betydelig oppslutning, og det ble en kamp mellom fylkene om å vise mest giverglede. Totalt ble det imidlertid samlet inn mindre penger enn forventet. Det største enkeltbidraget, kr 8000, kom fra Kong Haakon.<ref>Pharo, Helge Øystein ''Hjelp til selvhjelp. Det indisk-norske fiskeriprosjektets historie 1952–72'', Bind I, Norsk Utenrikspolitisk Institutt, 1986, side 50, 106–111</ref>

==Var Kerala-prosjektet vellykket?==
Kerala-prosjektet er blitt kritisert av blant andre [[Arne Martin Klausen]] og [[Johan Galtung]],<ref>Tore Rosenberg: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/40200/Rosenberg_Master.pdf?sequence=7 ''Bistand eller business? Norsk miljøbistand 2005-2013''], masteroppgave i historie, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, 2014, s. 26.</ref> og ikke alle målsettinger ble nådd. De fattigste ble ikke direkte hjulpet, men en alminnelig vekst i næringen forbedret tilværelsen, og ga fiskerne en høyere inntekt enn tidligere. Kvinner fikk nytt og bedre betalt arbeid. De allerede velstående ble løftet flere hakk, og prosjektet lyktes ikke i å omformere den økonomiske og sosiale strukturen i fiskerisamfunnene i Sør-India. Moderne teknologi ble ikke like nyttig som først antatt. Ny innsikt underveis i prosjektet førte imidlertid til endringer, for å unngå å gjøre samme feil igjen.

<blockquote>Innenfor den private sektor fikk fiskere, fiskeforhandlere og andre næringsdrivende og investorer etter hvert knyttet betydelige interesser til moderniseringen. Den fikk en egentyngde som gjorde at den seilte videre uavhengig av støtte fra deltstatlige eller sentrale myndigheter. Myndighetene kunne da først og fremst bidra med å påvirke fart og retning på prosessen. Man hadde etter all sannsynlighet nådd et grunnleggende mål for utviklingsbistand, nemlig selvforsterkende vekst.»<ref>Pharo, Helge Øystein ''Hjelp til selvhjelp. Det indisk-norske fiskeriprosjektets historie 1952–72'', Bind II, Norsk Utenrikspolitisk Institutt, 1986, side 381</ref></blockquote>

Da Kerala-prosjektet ble avsluttet i 1972 hadde det «nådd betydelige resultater, og de oppgaver som med rimelighet kunne løses, var i en viss forstand løst. Sett i norsk bistandsperspektiv var det gode grunner til å avslutte», skriver Pharo. <ref>Pharo, Helge Øystein ''Hjelp til selvhjelp. Det indisk-norske fiskeriprosjektets historie 1952–72'', Bind II, Norsk Utenrikspolitisk Institutt, 1986, side 383</ref>

<blockquote>«Det indisk-norske fiskeriprosjektet er det mest omtalte i norsk bistandshistorie. Selv om det ofte omtales som mislykket, var det i realiteten et av Norges mest vellykkede bistandsprosjekter», skriver Pharo.<ref>{{kilde www|url= https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/1844-kerala-hjelpen-til-india.html |tittel= Kerala-hjelpen til India |verk=norgeshistorie.no|dato=2015-11-25|besøksdato=2023-11-21}}</ref></blockquote>

==Svært vellykket helsearbeid==
Det norske helsearbeidet som inngikk i Kerala-prosjektet er blitt betegnet som «svært vellykket.»

<blockquote>«Da det var snakk om å legge ned helsesenteret etter at Norge trakk seg ut, ble det nærmest opptøyer i lokalbefolkningen. Man fant en løsning ved at universitetet overtok driften av senteret og brukte det som praksissted for studenter og turnusleger.»  <ref>{{kilde www|url= https://tidsskriftet.no/2002/05/brev-fra-india/kvinner-kunnskap-og-helse-i-kerala |tittel= Kvinner, kunnskap og helse i Kerala|verk=tidsskriftet.no/|dato=2002-05-20|besøksdato=2023-11-21}}</ref></blockquote>

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
*[[Arne Martin Klausen]]:''Fiskere i Kerala, en norsk etnograf skildrer to fiskerlandsbyers møte med motoralderen''
*[[Johan E. Hareide]]:''Sidelengs i sanden: Førti månader med det norske prosjektet i Kerala''
*[[Gerhard Meidel Gerhardsen]]: ''Det norske eksperiment i Kerala''
*[[Helge Øystein Pharo]]: ''Help til selvhjelp; det indisk norske fiskeriprosjekt''
* [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1844-kerala-hjelpen-til-india.html Kerala-hjelpen til India], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

==Eksterne lenker==
* Omtale i ''[[The Hindu]]'' 13. januar 2013 i forbindelse med opprettelsen av prosjeket, 60 år tidligere [http://www.thehindu.com/todays-paper/tp-national/tp-kerala/celebrating-60-years-of-inp/article4303797.ece]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kerala]]
[[Kategori:Norsk utviklingshjelp]]
[[Kategori:Fiske]]