Redigerer Finse

[[Fil:Nattoget til Bergen, Finse 2011.jpg|thumb|Nattoget til Bergen ved stasjonen ca. kl. 04.15 en dag i mai.]]
{{koord|60|36|10.048|N|7|30|8.2404|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:Finse summer.jpg|thumb|Finse om sommeren]]
[[Fil:Finse jarnbanestasjon desember.jpg|thumb|[[Finse stasjon]] desember 2007.]]
'''Finse''' ligger i [[Ulvik]] kommune i [[Vestland]], med [[Finse stasjon]] som er den høyestliggende stasjonen på [[Bergensbanen]] (1222,2 moh), 302 km fra Oslo og 190 km fra Bergen. Opprinnelig navn [[Finsevatnet|Finsevann]] som skriver seg fra navn på en elv.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1952 | tittel = Norsk allkunnebok | utgivelsessted = no | forlag = Fonna | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042800132 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1972 | tittel = Gyldendals store konversasjonsleksikon | isbn = 8205002681  | utgivelsessted = Oslo| forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082608026 | side = }}</ref> Turløypa fra Finse til [[Geiterygghytta]] starter her. Før jernbanen var flere engelske lorder i disse fjellene for å jakte og fiske. «Lordehytta», som baron Garvagh<ref>[https://hallingminne.wordpress.com/2019/06/03/the-pilgrim-of-scandinavia-by-lord-garvagh-baron-charles-john-spencer-george-canning-garvagh-1852-1915/ Charles John Spencer George Canning Garvagh (1852-1915)]</ref>{{bedre kilde}} bygde, står i dag igjen som et minne om denne perioden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ut.no//hytte/1042201/lordehytta|tittel=Lordehytta|besøksdato=2023-01-23|verk=www.ut.no}}</ref>

Det første huset på Finse ble reist i 1901 i forbindelse med byggingen av Bergensbanen som åpnet i 1909. Før jernbaneanlegget fantes det bare noen støler tilhørende gårder i Ulvik i området.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Solhjell, Kåre Olav | utgivelsesår = 2000 | tittel = Hol i hundre år | isbn = 8299575117  | forlag = Hol kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102100036 | side = }}</ref> I forbindelse med anlegget ble det på Finse satt opp handelsbuer og bakerier for å forsyne arbeiderne; det var anleggets egen bestyrer som fastsatte og kontrollerte prisene. Det ble satt opp store staller for hestene på anlegget. Det ble strukket telefonlinje på stolper over fjellet. Jernbaneingeniør Thorbjørn Lekve døde i 1897 og ble på Finse hedret med en 7 meter høy bauta.<ref name="Holøs">{{ Kilde bok | forfatter = Holøs, Bjørn | utgivelsesår = 1984 | tittel = Bergensbanen 75 | isbn = 8205153760 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052308078 | side = }}</ref> Finse ble fort et populært sted for Europas rikeste på grunn av sine gode kommunikasjoner, og spesielle beliggenhet. 

Til åpning av jernbanen var en fjellstue klar til å ta mot gjester. Hotellet på Finse fikk reist en skøytehall der for sine gjester. [[Sonja Henie]] brukte hallen til trening. Hallen ble revet på 1960-tallet. Under andre verdenskrig, 20. og 22. desember 1940, ble Finse bombet av britiske fly og flere bygninger ble ødelagt.<ref name="Holøs" /> 

== Stølene ==
Stølsdrift tok til på Finse fra 1700-tallet. Levor Torbjørnsen fra [[Osa (Ulvik)|Osa]] stølte der rundt 1770, men tingvitnet opplyste at menn fra Osa lenge hadde jaktet på Finse og hadde en steinbu der. I 1797 søkte Torbjørn Levorson Osa og Hans Olavson Vestrheim om [[enerett]] til Finse-beitene, noe de fikk innvilget. [[Johan Nordahl Brun|Biskop Brun]] var grunneier. Fra 1829 årene ble Finsedalen regnet som [[Ulvik]]s bygdealmenning. Stølene ble nå driftet av gårder med dårlig sommerbeite. På Finse var det beite for 200 [[storfe]], men det var tungt å ta seg dit. To dager tok reisen, med overnatning og hvile på Kvilingahaugene. Så fortsatte de over Grjotrust.<ref>[https://kulturpunkt.org/article/7935/ Grjotrust]</ref> Tolv elver måtte krysses for å komme til støls. Da stod folk i iskaldt [[smeltevann]] og løftet lammene over. De var på rett vei videre om de fant Hallvardssverdet, en stor steinhelle i oppreist stilling ved [[St. Hallvard]]svarden.<ref>[http://www.venelagethauge.no/minebilder/dnt%201950%20olav%20hauge%20om%20fjella%20kring%20uppsete%20hallingskeid%20finse.pdf] {{Wayback|url=http://www.venelagethauge.no/minebilder/dnt%201950%20olav%20hauge%20om%20fjella%20kring%20uppsete%20hallingskeid%20finse.pdf |date=20230331105716 }} [[Olav H. Hauge]]: «Fjellet kring Uppsæte, Hallingskeid og Finse i eldre tid» (s. 154-56)</ref>  

Finse-beitene var høyt skattet i Ulvik. Det het at ingen steder ble [[smale]]n så fet. Men sommeren var kort, og etter 1900 gikk det tilbake med stølsdriften.<ref>{{Kilde www |url=http://www.venelagethauge.no/minebilder/dnt%201950%20olav%20hauge%20om%20fjella%20kring%20uppsete%20hallingskeid%20finse.pdf |tittel=Olav H. Hauge: «Fjellet kring Uppsæte, Hallingskeid og Finse i eldre tid» (s. 157) |besøksdato=2023-06-21 |arkiv-dato=2023-03-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230331105716/http://venelagethauge.no/minebilder/dnt%201950%20olav%20hauge%20om%20fjella%20kring%20uppsete%20hallingskeid%20finse.pdf |url-status=yes }}</ref> Det var værhardt, og [[rovdyr]] var et alvorlig problem. De store kvegdriftene laget også problemer for stølsfolkene, som prøvde å få beitene sine fredlyst på [[tingsted|tinget]]. Driftekarene lot kveget beite på vestsiden mens de trakk opp gjennom dalene, og utpå høsten nådde de [[Hallingdalen]]. Det ble regnet som rimelig at en kvegdrift fikk hvile og beite et døgn på en støl før den trakk videre. Deretter kunne stølsfolkene jage den bort. En gang kom Isak Ygre med kvegdriften sin til [[Hallingskeid]]. Da han nektet å dra videre, kom Olav fra Osa med en solid kjepp av [[ask]] og banket opp Ygre så han måtte ta seg til [[Voss]] på hesterygg.<ref>{{Kilde www |url=http://www.venelagethauge.no/minebilder/dnt%201950%20olav%20hauge%20om%20fjella%20kring%20uppsete%20hallingskeid%20finse.pdf |tittel=Olav H. Hauge: «Fjellet kring Uppsæte, Hallingskeid og Finse i eldre tid» (s. 150) |besøksdato=2023-06-21 |arkiv-dato=2023-03-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230331105716/http://venelagethauge.no/minebilder/dnt%201950%20olav%20hauge%20om%20fjella%20kring%20uppsete%20hallingskeid%20finse.pdf |url-status=yes }}</ref>

== Alice Lister Fangen ==
Først stod fjeldstuen ferdig til Bergensbanens åpning. Den var opprinnelig tenkt som en kombinasjon av sikkerhet og turisme. Å kjøre tog over høyfjellet ble av mange fremdeles sett på som vågalt, så det måtte være tilfluktssteder underveis i tilfelle toget kjørte seg fast.

Etter få måneder ble stedet overtatt av den driftige Alice Maud Lister Fangen. Hun kom fra engelsk [[overklasse|sosietet]] for å gifte seg med en jernbaneingeniør på det norske høyfjellet. Alice Lister var fembarnsmor, og hadde vært vertinne på Finse siden 1903 da hun etablerte en forløper til Fjeldstuen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hotelfinse1222.no/historien|tittel=Historien vår|besøksdato=2023-01-23|språk=no-NO|verk=Hotel Finse 1222}}</ref> Forfatter [[Ronald Fangen]] var hennes sønn.

Norges første innendørs ishall ble senere åpnet på Finse i 1914, [[Sonja Henie]] og [[Oscar Mathisen]] brukte denne hallen som treningshall.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Jan Helge Østlund |redaktør= | utgivelsesår= 2009 | artikkel= | tittel= Bergensbanen mellom øst og vest i 100 år | bind= | utgave= | utgivelsessted= Oslo| forlag= | side= 115 | isbn=9788203237447 | id= | språk= | kommentar= | url=}}</ref>

== Flyplass på Hardangerjøkulen ==
Under krigen ville tyskerne bygge flyplass på Hardangerjøkulen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/xl/da-tyskarane-ville-bygge-flyplass-pa-hardangerjokulen-1.14420042|tittel=Då tyskarane ville bygge flyplass på Hardangerjøkulen|besøksdato=2023-01-23|dato=2019-03-17|fornavn=Dag|etternavn=Indrebø|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> 1&nbsp;800 meter over havet ville [[Adolf Hitler|Hitler]] bygge sin første [[isbre]]-flyplass. Men dette viste seg å bli et så strabasiøst prosjekt at det ble oppgitt.

== Gullalderen ==
[[File:Gledelig jul (15862200659).jpg|thumb|Finse i 1913, postkort utgitt i 1930. {{byline|Anders Beer Wilse}}]]
Finse hadde sin gullalder i [[mellomkrigstiden]] og i [[etterkrigstiden]] til rundt 1960. Norsk Hotelcompagnie eide da hotellet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hotellmagasinet.no/bransjenytt/inn-i-det-gode-selskap/118094|tittel=Inn i det gode selskap|besøksdato=2023-01-23|dato=2012-08-06|fornavn=Øyvind|etternavn=Ludt|språk=nb-no|verk=www.hotellmagasinet.no}}</ref> Det samme selskapet eide i mange år dr. Holms på [[Geilo]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.estatenyheter.no/aktuelt/frisk-90-aring/132393|tittel=Frisk 90-åring|besøksdato=2023-01-23|dato=1999-10-31|etternavn=NæringsEiendom|språk=nb-no|verk=www.estatenyheter.no}}</ref> Prinsen av Wales, den senere kong [[Edvard VIII]], var blant gjestene i 1914.<ref>{{Kilde www|url=https://www.gov.uk/government/news/centennial-of-prince-of-wales-ski-visit-to-finse-norway|tittel=Centennial of Prince of Wales ski visit to Finse, Norway|besøksdato=2023-01-23|språk=en|verk=GOV.UK}}</ref>

På 1960- og 1970-tallet avtok turiststrømmen, samtidig som [[Norges Statsbaner|NSB]] reduserte bemanningen. Ved elektrifiseringen i 1964 ble alle vokterboliger øst og vest for Finse nedlagt, men Finse var sentrum for snøryddingen fram til 1996. De fleste fastboende var ansatt i NSB eller tilhørte NSB-ansattes familie. På det meste var det over 200 fastboende på Finse. Lokalsamfunnet hadde fram til slutten av 1980-tallet egen skole og butikk.

== Rallarvegen ==
[[File:Finse, Norway - Flickr - randihausken.jpg|thumb|[[Hardangerjøkulen]] sett fra Finse]]
På Finse ligger også [[Rallarmuseet]] og [[Rallarvegen (Bergensbanen)|Rallarvegen]].

I dag er det kun noen få fastboende igjen, de fleste knyttet til hotellvirksomheten. På Finse finnes også Finse alpine forskningsstasjon, som drives i samarbeid mellom [[Universitetet i Oslo]] og [[Universitetet i Bergen]]. Stasjonen er hyppig besøkt gjennom året, i hovedsak av biologi- og geologistudenter ved universitetene, men også fra andre som ikke er direkte tilknyttet. Stasjonen huser fagrom som laboratorium, bibliotek, arbeidsrom, [[akvarium|akvarier]], samt bofasiliteter som soverom, bad og [[badstu]].

Det er ikke vanlig veiforbindelse til Finse. Alt av varer og post fra og til stedet sendes med jernbanen.

== Star Wars ==
[[File:Finse - no-nb digifoto 20160222 00176 NB MIT FNR 01013 (cropped).jpg|thumb|Hardangerjøkulen sett fra en høyde ovenfor Finse]]
I [[1979]], da [[George Lucas]] lagde [[Star Wars Episode V: Imperiet slår tilbake|den andre filmen og femte episoden om Star Wars]], ble Finse brukt som sted for en kampscene der opprørsalliansen angripes på sitt hemmelige tilholdssted på planeten [[Hoth]], og Finse ble valgt for sitt snølandskap som var ideelt for scenen. Opprinnelig hadde produsenten sett seg ut [[Lappland (Sverige)|svensk Lappland]], men med innsats fra norske turistmyndigheter ble Finse valgt. Omkring 15 % filmens spilletid foregår på snøplaneten Hoth, innspilt på Finse.<ref name=":0" />

==Scott-monumentet==
I 1914 ble det reist et minnesmerke over [[Robert Falcon Scott|Robert F. Scott]] som omkom i [[Antarktis]] to år tidligere. Ifølge Finn Jørstad reiste ikke Scott til Finse. Scott var i Norge som ledd i forberedelsene til ekspedisjonen til [[Sydpolen]]. Nansen anbefalte Scott å besøke en av de store norske breene for å oppleve forholdene han ville møte i Antarktis. Scott reiste i stedet til Fefor i [[Gudbrandsdalen]].<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Jørstad, Finn R. | utgivelsesår = 1998 | tittel = Historien om Finse: om fangstfolk, jernbanebyggere, hotellgjester, friluftsfolk, filmfolk, forfattere, flora, fauna og hotellet, 1222 m.o.h | isbn = 8273260526 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Nord 4 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041603049 | side = }} </ref>

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20051210041105/http://www.finse.com/ Finse]
* [http://rallarmuseet.no/ Rallarmuseet] {{Wayback|url=http://rallarmuseet.no/ |date=20130613150143 }}
* [http://www.finse1222.no/ Finse 1222]
* {{YouTube|3g85AMLILGw|Finse gjennom ett år}} (film)
* [http://www.finse.uio.no/ Finse forskningsstasjon]
* [http://panoramy.net.pl/wycieczki/norway-finse.html Finse 3D Panorama]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger i Ulvik]]