Redigerer Finn Støren

{{Infoboks biografi
| beskjeftigelse = forretningsdriivende, politiker
}}
'''Finn Sofus Støren''' (født [[20. november]] [[1893]] i [[Kristiansand]], død [[18. april]] [[1962]] i [[Buenos Aires]])<ref>[http://www.snl.no/Finn_St%C3%B8ren artikkel] i [[Store norske leksikon]]</ref> var en norsk finansmann og [[Vidkun Quisling|Quislings]] uformelle utenriksminister under [[andre verdenskrig]].

== Bakgrunn ==
Støren var sønn av Peter Nicolai Støren (1866–1924) og Elisa Christopha Rude (1867–1926). Mora var søster til fotografen [[Ernest Rude]] (1871–1948). Finn Støren var tvillingbror til skipsingeniør Arne Christopher Støren (1893–1963 i [[San Francisco]]) som drev i Amerika på 1920-tallet. Finn Sofus giftet seg i 1919 med Inger Lorange Suhrke (1898–1982) av [[Lorange (slekt)]].

Han tok [[examen artium]] 1914, studerte statsøkonomi i Oslo, Brussel og USA. Han ble autorisert [[aksjemegler]] og var medeier i meglerfirmaet P.B. Anker i [[Kristiania]] i tolv år, grunnlagt av Peter Lars Bothvid Anker (1876–1957).<ref>{{Kilde bok| forfatter = Anker, H.N. | utgivelsesår = 1990 | tittel = Familien Anker: litt slektshistorie | utgivelsessted = [S.l.] | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102020002 | side = }}</ref> Støren bygde opp en større formue under [[den første verdenskrig]] og hadde lange utenlandsopphold: 4 år i [[Russland]] og 8 år i Sentral- og Sør-Amerika, blant annet som norsk konsul i [[Panama]].<ref>[https://web.archive.org/web/20110724185707/http://mediabase1.uib.no/krigslex/s/s9.html#storen-finn «Finn Støren», ''NorgesLexi]</ref> 

I Russland traff han [[Fridtjof Nansen]] og [[Vidkun Quisling]] som var engasjert i nødsarbeid i forbindelse med [[Hungersnøden i Russland 1921–1922|sultkatastrofen]] i Russland i 1921/22. Oppholdet der gjorde ham til sterkt anti-kommunistisk. Han dro deretter til Sør-Amerika og oppholdt seg en tid i [[Colombia]] og deretter i Panama, hvor han blant annet var norsk konsul og representant for norsk [[sement]]industri.

I 1922 var han blant de første nordmenn som bodde på [[Galápagos]] i lengre tid, da i et forsøk på å kolonisere øygruppen sammen med [[Per Bang]] og Jens Aschehoug.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Hoff, Stein (1945-) | utgivelsesår = 1985 | tittel = Drømmen om Galapagos: en ukjent norsk utvandrerhistorie | isbn = 8250407687 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080704011 | side = }}</ref> De utga en reiseskildring i 1926.

Etter å ha returnert til Norge i 1933, bosatte han seg i [[Drangedal]] på gården Voje. Han meldte seg samme året<ref>{{Kilde bok| forfatter = [[Øystein Sørensen]] | utgivelsesår = 1983 | tittel = Fra Marx til Quisling: fem sosialisters vei til NS | isbn = 8258802585 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aventura | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007090304038 | side = }}</ref> inn i Quislings [[Nasjonal Samling]]. Støren ble også reder i eget [[hvalfangst]]firma i [[Kragerø]]. Han eide blant annet hvalkokeren [[FLK «Roald Amundsen» (1904)]] fra 1937 til 1939, uten at dette ble satt i drift.

== Andre verdenskrig ==
[[Fil:Gulbrand Lunde, Kjeld Stub Irgens? og Vidkun Quisling (Fra venstre i bildet). (8613482866).jpg|thumb|Den tidligere diplomaten Finn Støren (1893–1962) ble påtenkt som sjef for et nytt nazistisk utenriksdepartement i Oslo 1944–1945. Her står han mellom [[Vidkun Quisling]], «Fører» i [[Nasjonal Samling]] (NS) og [[ministerpresident]] 1942–1945, og [[Gulbrand Lunde]], propaganda- og kulturminister i [[Vidkun Quislings andre regjering|Qusilings andre regjering]], under et møte på Slottet i Oslo. {{Byline|[[Riksarkivet]]}}]]
Støren hadde meldt seg inn i NS i 1933, og fornyet medlemskapet i 1940. Alt i aprildagene 1940 kontaktet han Quisling, og arbeidet siden med forhold knyttet til [[fagbevegelse]]n, rederstanden, [[kvarstadbåtene]], Quislings [[Austrveg]]-plan, samt NS-regimets forhold til nordmenn i utlandet. Støren hadde sitt kontor vegg i vegg med Quisling på [[slottet i Oslo]], der han som ekspedisjonssjef ledet «Direktoratet for Utenriks Orientering»<ref>[https://www.dagbladet.no/nyheter/her-fant-de-norske-nazistene-sitt-paradis/61795109 Asbjørn Svarstad: «Her fant de norske nazistene sitt paradis»,] ''[[Dagbladet]]'' 3. november 2013</ref> underlagt Kultur- og folkeopplysningsdepartementet, fra 1942 omdøpt til «Direktoratet for spesialorientering», og innordnet ministerpresidentens [[kanselli]] som høsten 1944 utvidet ved å oppta rest-UD i seg, og kalte seg «Kansliets utenriksavdeling». Støren arbeidet også med å motvirke London-regjeringens stilling i opinionen ute.<ref>[https://web.archive.org/web/20110724185707/http://mediabase1.uib.no/krigslex/s/s9.html#storen-finn «Finn Støren», ''NorgesLexi]</ref>

Direktoratet for spesialorientering sorterte under [[innenriksdepartementet]], men var ment å bli det nye [[utenriksdepartementet]] etter okkupasjonen.<ref>{{Kilde bok| forfatter = [[Christian Christensen]] | utgivelsesår = 1988 | tittel = Den andre siden | isbn = 8202112281 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110500036 | side = }}</ref> I denne funksjonen var Støren i praksis Quislings uoffisielle utenriksminister og var blant annet Quislings ledsager på besøk hos [[Adolf Hitler]].<ref>{{Kilde bok| forfatter = Skaug, Tore (1939-) | utgivelsesår = 1998 | tittel = "Vandfaldene ere bequemme": Skafså kraftverk 50 år | isbn = 8299477603 | utgivelsessted = [Dalen] | forlag = Skafså kraftverk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121500145 | side = }}</ref> Fra 1941 var han kommissarisk leder for [[Nordmannsforbundet]]. Året etter gikk han inn i representantskapet til [[Norges Bank]]. I 1944 ble han ekstraordinær «sendemann» for Quislings NS-regjering for å forhandle med de tyske lederne.<ref>Jørgensen, Jørn-Kr.: «Finn Støren» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 24. februar 2023 fra [http://nbl.snl.no/Finn_St%C3%B8ren]</ref>

Da krigen gikk mot slutten, var Størens holdning til tyskerne forbitret, og 5. mars 1945 skrev han til Quisling: «''Som De selv har konstatert det: Norge befinner seg [[de jure]] i krig med Tyskland.''» Dette ville «''fortsatt bli nyttet til en krigsbeskatning av vårt folk som i mange tilfeller har karakter av [[plyndring]]...av et krigsherjet folk.''» Støren satt tilbake med «''følelsen av at de tyske myndigheter holder såvel Dem, herr [[Ministerpresident]], som [[Nasjonal Samling]] og det norske folk for narr.''»<ref>Helge Paulsen: «Tysk økonomisk politikk i Norge 1940-45», ''Krigen i Norge'' (s. 75), Pax forlag, 1974, ISBN 82-53-0626-8</ref> 26. april 1945 ble han sendt til [[København]] av Quisling, for å forhandle om kreditt inntil ti millioner danske kroner som skulle sendes tilbake av norske statsborgere fra Tyskland, samt finansieringen av hjemsendelsen av norske [[student]]er i tysk fangenskap.<ref>Jørgensen, Jørn-Kr.: «Finn Støren» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 24. februar 2023 fra [http://nbl.snl.no/Finn_St%C3%B8ren]</ref> Han ble arrestert i København 20. mai 1945 og innsatt i «Tovs stue»<ref>[http://www.sno.no/files/documents/1999_1.pdf] Forsiden av ''[[Land og Folk]], 1999]</ref> i Alsgades skole<ref>[https://www.hovedstadshistorie.dk/vesterbro/alsgade/ Alsgades skole,] [[Vesterbro (København)|Vesterbro]] i København</ref> før hjemsendelse til Norge. Her satt han fengslet på [[Ilebu fengsel|Ilebu]]<ref>{{Kilde www|url=https://media.digitalarkivet.no/view/39772/545?indexing=|tittel=Skanna materiale: RA, NS-administrasjonen 1940-1945 (Statsrådsekretariatet, de kommisariske statsråder mm), D/Db/L0111: Saker fra krigsårene, 1940-1945, s. upaginert - Skanna arkiver - Arkivverket|besøksdato=2017-02-20|språk=no|verk=media.digitalarkivet.no}}</ref> til februar 1947, da han på grunn av sykdom ble løslatt med meldeplikt. Som pasient fikk han lov å melde seg telefonisk en gang for dagen. Støren var til fornyet legeundersøkelse 20. juli uten at meldeplikten ble innskjerpet, men 22. august meldte han seg ikke. [[Politimestre i Oslo|Politimesteren i Oslo]] erkjente at grunnet misforståelser mellom to politiavdelinger ble saken for sent undersøkt.<ref>[http://www.sno.no/files/documents/109816.pdf Avisutklipp: «Konsul Størens rømning»]</ref>

== Eksil i Argentina ==
Før [[landssvik]]saken hans rakk å komme opp, flyktet Støren i august 1948 i en tidligere [[redningsskøyte]], RS «Nordland II»,<ref>[https://www.flickr.com/photos/redningsselskapet/7453928160 Foto av RS «Nordland II»]</ref> med kurs for Argentina. Han ble pågrepet i [[Tanger]], men etter fransk lov var han ingen [[forbryter]] og ble dermed ikke utlevert.<ref>Jørgensen, Jørn-Kr.: «Finn Støren» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 24. februar 2023 fra [http://nbl.snl.no/Finn_St%C3%B8ren]</ref> Fluktruten gikk via [[Portugal]], [[Marokko]] til [[Kanariøyene]], og med «Rex» videre til [[Argentina]] i 1949 sammen med blant andre offiseren Kaare Vagn Knudsen (1905–62) og legen [[Arne Høygaard]] (1906–81).<ref>[[Kjartan Fløgstad]]: [http://tidsskriftet.no/article/3210504  «Medisin for samfunnskroppen»] i ''Tidsskr. Nor. Legeforen.'' 2014; 134:1254 – 6.</ref> 

I Argentina bodde Størens eneste sønn, Per, som også var medlem av NS og utdannet seg som ingeniør i Tyskland under krigen. Etter soning utvandret han til Argentina og fant arbeid.<ref>[http://www.sno.no/files/documents/109816.pdf Avisutklipp: «Konsul Størens rømning»]</ref> Hans far Finn Støren ble med i en norsk etterkrigs-minoritet og bekjent med landets president [[Juan Perón]] (1895–1974) som ble styrtet i 1955, samt grunnleggeren av den [[Kroatia|kroatiske]] fascistbevegelsen [[Ante Pavelić]] (1889–1959) som kom til Buenos Aires sent i 1948 på det italienske skipet «Sestriere». To andre som Støren kommuniserte med, var den britiske fascistlederen [[Oswald Mosley]] (1896–1980) og svensken [[Per Engdahl]] (1909–94).<ref>Disse fire vennskapene er nevnt i Anne Kristin Furuseth: ''Norske nazister på flukt'' (Schibsted, 2013) ifølge Per Ravn, [http://www.ta.no/nyheter/article6974215.ece «Nazitoppen som rømte til Argentina»] den 10. november 2013.</ref>

Støren slo seg ned i Buenos Aires, hvor han livnærte seg som forretningsmann og var bosatt til sin død i 1962.

== Utgivelser ==
* {{Kilde bok|url=http://www.nb.no/nbsok/nb/dc9f75e060dba4aebee2a14ffb3c3fe0|tittel=Galápagos, verdens ende|forfatter=Harry Randall (pseudonym for Einar Petersen), Finn Støren, Per Bang og August Fredrik Christensen|forlag=Tønsbergs forlag|utgivelsesår=1926|kommentar=132 sider}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| forfatter = [[Wilhelm K. Støren]] | utgivelsesår = 1960 | tittel = Slekten Støren: 1739-1959 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102506091 | side = 78}}
* {{Kilde bok| forfatter = [[Kjartan Fløgstad]] | utgivelsesår = 1999 | tittel = Eld og vatn: nordmenn i Sør-Amerika | isbn = 8200129624| utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010053103027 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Støren, Finn}}
[[Kategori:Personer fra Kristiansand kommune]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:Norske forretningsfolk]]
[[Kategori:Norske tvillinger]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Migranter til Sør- og Mellom-Amerika]]
[[Kategori:Nazister i Sør-Amerika]]