Redigerer Finn Sjue

{{infoboks biografi}}
'''Finn Sjue''' (født 1943) er en norsk [[psykolog]], [[politiker]] og [[journalist]]. I [[1970-årene|1970-]] og [[1980-årene]] var Sjue blant lederne i den norske [[ml-bevegelsen]] og redaktør av ''[[Klassekampen]]''. Sjue var leder av [[Rød Valgallianse]] (1981–1983) og sekretær og nestleder i [[Arbeidernes kommunistparti|AKP(m-l)]]. Senere har han arbeidet som forfatter og som førstelektor i [[journalistikk]] ved [[Høgskolen i Oslo]].

Sjue er fra Vassås, [[Hof]] i [[Vestfold]].<ref>[[Alf Skjeseth]]: ''Sykle på vatnet. Historia om Klassekampen'', side 36. Samlaget (2011) ISBN 978-82-521-7538-7</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Jubilanter|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=27. oktober 2018|side=48|sitat=}}</ref> Han er utdannet psykolog fra [[Universitetet i Oslo]] (1969). 

Han arbeidet en periode som vitenskapelig assistent og deltok i 1971-1972 i et forskningsprosjekt ved [[Norsk Jernverk|Jernverket]] i [[Mo i Rana]]. Etter planene skulle teamet arbeide med helse- og skiftspørsmål i to år. Prosjektet ble stanset av [[Norsk Arbeidsgiverforening|NAF]] og [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]]. I ettertid har Sjue hevdet at det lokale og regionale [[POT]] var innblandet i spillet bak kulissene for å stanse prosjektet.<ref>Side 36, ''Overvåket'', Ronald Bye og Finn Sjue, Gyldendal (2008) ISBN 978-82-05-38163-6</ref> 

== Palestina-engasjement ==
Han ble tidlig engasjert i [[Palestina]]-spørsmålet og ble den første lederen for [[Palestinakomiteen|Palestinakomiteen i Norge]] da denne ble opprettet i 1970. I forkant av stiftelsen hadde Sjue ansvar for å knytte kontakter med ledelsen i [[Al Fatah]] og [[PLO]]. I denne sammenheng besøkte Sjue [[Midtøsten]]. Der fikk han selv følge den palestinske geriljaen i aksjon, en opplevelse han senere formidlet i bokform.<ref>Kapittet XVIII, Rød august – før svart september. Publisert i [[Peder Martin Lysestøl|Peder M. Lysestøl]]: ''Palestinerne, historie og frigjøringskamp''. Oktober forlag (1973) ISBN 82-7094-058-5</ref> 

Gjennom aktiviteten i Palestinakomiteen fikk Sjue også kontakt med [[Gunnar Ekberg]] fra den svenske Palestina-bevegelsen. Ekberg besøkte den norske komiteen i 1971. Senere ble han avslørt som [[Informationsbyrån|IB-agent]] og spion for svensk etterretning.<ref>Gunnar Ekberg: ''De skall ju ändå dö: Tio år i svensk underrättelsetjänst'', Fisher & Co, Stockholm 2009. ISBN 978-91-85183-75-3</ref> 

I 1976 arbeidet Sjue med å etablere norske helseteam som etter hvert bisto i ulike verdensdeler, i første rekke i Libanon og i israelsk-okkuperte deler av Palestina. Sjues ektefelle, Goggi Sæter, var i 1984 første norske sykepleier som dro inn i det okkuperte [[Afghanistan]] for å kartlegge mulighetene for å drive helsearbeid i de okkuperte områdene.<ref>Side 39, ''Overvåket'', Ronald Bye og Finn Sjue, Gyldendal (2008) ISBN 978-82-05-38163-6</ref>

==''Klassekampen''-redaktør ==
Offisielt tiltrådte Sjue som redaktør i ''Klassekampen'' i februar 1973. I realiteten hadde han fungert som redaktør for avisen fra desember 1971.<ref>Side 34, ''Overvåket'', Ronald Bye og Finn Sjue, Gyldendal (2008) ISBN 978-82-05-38163-6</ref> Sjue satt som redaktør fram til høsten 1977. Han ledet avisen som månedsavis, ukeavis, to-ganger-i-uka-avis og fra april 1977 som dagsavis.

Sjue var sentral i det nye partiet AKP(m-l) fra stiftesen i 1973, blant annet som nestleder. Fra 1982 til 1985 hadde han ansvar for AKP(m-l)s internasjonale kontakter. Det innebar kontakt med frigjøringsbevegelser, revolusjonære grupper som levde i illegalitet, og legale partier som drev arbeid under fredelige forhold. 

Senere arbeidet Sjue som journalist i ''Klassekampen'' fra midten av 1980-årene til 1990-årene. I denne perioden arbeidet han spesielt med dekningen av høyreekstreme miljøer og de hemmelige tjenester.

== Overvåkingen av Sjue ==
I 1970-årene var Sjue blant de nordmenn Politiets overvåkingstjeneste (POT), fulgte tett. På denne tiden benyttet POT telefonavlytting, romavlytting og spaning for å skaffe informasjon om aktiviteten på venstresiden. De overvåket AKP, avisen ''Klassekampen''nog forbindelsene til de palestinske organisasjonene i Midtøsten og revolusjonære grupper i andre deler verden.

Hans forhold til POT var todelt. Primært forsøkte AKP og Sjue å beskytte egen aktivitet mot innsyn fra overvåkerne. Sjue og familien valgte lenge å ikke ha telefon hjemme. Møter og samtaler med kontakter ble bevisst avviklet slik at man kunne unngå avlytting. AKP utviklet en egen «sikkerhetspolitikk» for å unngå overvåking. 

AKP og Sjue innledet også samarbeid med politiet og POT da høyreekstreme truet AKP, venstresiden og innvandrere, med voldelige aksjoner. ''Klassekampen'' hjalp politiet med å avsløre [[Petter Kristian Kyvik]], som i 1979 kastet en bombe mot [[Faglig 1. maifront]]s tog i Oslo.<ref>Alf Skjeseth: ''Sykle på vatnet. Historia om Klassekampen'', side 89. Samlaget (2011) ISBN 978-82-521-7538-7</ref>

Det var også til ''Klassekampen'' og Sjue den tidligere FN-soldaten [[Tom Krømcke]] henvendte seg i 1988. Krømcke var medlem av organisasjonen [[Folkebevegelsen mot innvandring|FMI]] og ønsket å gi ''Klassekampen'' informasjon og avsløre aktiviteten. Sjue henviste ham til POT. Dette ble opptakten til politiets avsløring av planer om bombeattentat mot et uferdig asylmottak på [[Sørlandet]]. Den tidligere FMI-leder [[Arne Myrdal]] ble dømt til et års fengsel.<ref>Erik Gjems-Onstad: ''Myrdalsakene'', Eget forlag (1997) ISBN 82-90539-04-5</ref>

Fra 1987 innledet den tidligere sentrale [[Arbeiderpartiet|Ap-politikeren]] [[Ronald Bye]] og Sjue et samarbeid som etter hvert resulterte i bokutgivelser og, ifølge dem selv, et solid vennskap. Ronald Bye hadde under [[den kalde krigen]] samarbeidet med POT, både i [[Nord-Norge]] og i LO-apparatet. I forfatter-fellesskapet Bye-Sjue møttes de i et felles ønske om å avdekke historien om den hemmelige overvåkingen.

Etter [[Lundkommisjonen]]s rapport fikk Sjue innsyn i «mappa si» hos POT.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article354688.ece Aftenposten: ''Mappe full av lesestoff'']</ref> I 2002 fikk han også 80&nbsp;000 kroner i erstatning etter overvåkingen han og familien hadde vært utsatt for, en av de høyeste erstatningssummene som ble utbetalt.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article354684.ece Aftenposten: ''80.000 til overvåkingsoffer Finn Sjue'']</ref>

== Bibliografi ==
* ''Albania – søkelys på et svik'', Oktober forlag ([[1979]]) ISBN 82-7094-967-1
* ''Vi som styrer Norge'', med [[Viggo Johansen]] og [[Pål T. Jørgensen]] ([[1992]])
* ''De visste alt ...'', med [[Ronald Bye]] og [[Alf R. Jacobsen]] ([[1993]])
* ''Norges hemmelige hær'', med [[Ronald Bye]], Tiden ([[1995]]) ISBN 82-10-03978-4
* ''Skjult dagsorden'', med [[Bjørn Nilsen (forfatter)|Bjørn Nilsen]] ([[1999]])
* ''Post festum Gardermoen'', med [[Ronald Bye]], ([[2001]])
* ''Det finnes mørke rom i alle hus'', ([[2003]])
* ''Overvåket'', med [[Ronald Bye]] Gyldendal ([[2008]]) ISBN 978-82-05-38163-6
* ''Innsyn'', med [[Arne Jensen]] ([[2009]])

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sjue, Finn}}
[[Kategori:AKPs ledelse]]
[[Kategori:Rød Valgallianses ledere]]
[[Kategori:Journalister i Klassekampen]]
[[Kategori:Redaktører for Klassekampen]]
[[Kategori:Norske psykologer]]
[[Kategori:Personer fra Holmestrand kommune]]
[[Kategori:Personer fra tidligere Hof kommune]]