Redigerer Finmarkens amt

'''Vardøhus amt''', fra 1787 '''Finmarkens amt''', var et [[amt]] i [[Norge]] fra 1668 til 1918. Geografisk omfattet Finmarkens amt til 1866 også det nåværende [[Troms fylke]], som da ble utskilt som [[Tromsø amt]]. Etter 1866 svarte Finmarkens amt til dagens [[Finnmark fylke]]. Finmarkens amt inkluderte i årene 1787 - 1866 [[Senjen og Tromsø fogderi]]. 

Etter [[Amt#Fra len til amt i 1662|amtsforordningen av 1661]] skulle benevnelsen og styringsformen for [[len]]ene i [[Danmark-Norge]] gjøres om til [[amt]] etter nordtysk mønster, og hvert amt skulle styres av en amtmann. Av [[Vardøhus len]], hovedlen fra [[1576]] etter tidligere å ha vært underlen av [[Bergenhus len|Bergenhus hovedlen]], ble Vardøhus amt etablert i 1668 med [[Otte Bjelke]] som amtmann. Det nye amtet omfattet dagens Finnmark fylke, og var delt i [[Vestfinmarkens fogderi|Vestfinmarkens]] og [[Østfinmarkens fogderi|Østfinmarkens fogderier]]. Grensen mellom de to halvdelene av amtet ble somme tider regnet ved [[Nordkinnhalvøya]], andre ganger ved [[Sværholthalvøya]].

Amtet var underamt av [[Trondhjems stiftamt]] til [[1844]], deretter under [[Tromsø stiftamt]] til [[1918]].

[[Amtmann]]en var amtets øverste administrative leder. Amtmannsetet var opprinnelig [[Vardøhus festning]], men vekslet siden mellom [[Vardø]], [[Vadsø]] og [[Alta]] til [[1814]], da det ble flyttet permanent til [[Tromsø]]. Etter amtsdelingen i 1844 var det felles amtmann til 1866. Deretter ble det strid om lokaliseringen av amtmannsetet i Finmarken, inntil amtmannsetet ble lagt permanent til Vadsø i [[1894]].

Finmarkens amt endret navn til [[Finnmark]] [[Fylke (Norge)|fylke]] 1. januar  [[1919]], med sete for [[Fylkesmann]]en i Vadsø.

Av kgl. reskript 1688 fikk fogderiene i Finnmark den særegenhet at de også inkluderte [[sorenskriver]]embetet, som i landets øvrige deler var egne embeter. Mot slutten av 1600-tallet ble de to fogderiene slått sammen til [[Vardøhus fogderi]] (senere ''Finmarkens fogderi''), slik at hele amtet var kun ett fogderi og ett sorenskriveri. Fogdene holdt vekselvis til i [[Vardø]] og [[Vadsø]] frem til [[1768]], deretter i [[Alta]]. Ved kgl. resolusjon ble Finmarkens fogderi i 1816 atter delt i to: [[Vestfinmarkens fogderi|Vestfinmarkens]] og [[Østfinmarkens fogderi|Østfinmarkens fogderier]], og fogden var i begge også sorenskriver. Videre ble fogderiene i 1853 splittet opp ytterligere, til [[Alten fogderi|Alten]] og [[Hammerfest fogderi]]er i Vest-Finnmark, [[Tanen fogderi|Tanen]] og [[Varanger fogderi]]er i Øst-Finnmark. [[Karasjok]] som tidligere lå under Vestfinmarkens fogderi ble samtidig overført til Tanen. I [[1868]] ble til sist [[Vardø fogderi]] skilt ut fra Varanger, slik at det mot slutten av 1800-tallet var tilsammen fem fogderier i amtet.

I geistlig forstand var amtet likeledes inndelt i to [[Prosti|prostier]] (Østfinmarken og Vestfinmarken), som lå under [[Nidaros bispedømme|Trondhjems stift]] frem til [[1804]], deretter under [[Tromsø stift]] (fra 1919 kalt [[Hålogaland bispedømme]]). 

== Utviklingen av Finmarkens amt ==
Frem til 1826 var det ingen fast grense mellom Norge og Russland, det er nå Russlands eldste grense. Det var fra slutten av 1700-tallet av interesse for å bygge ut og utvikle landsdelen. I 1826 ble kommisjonen for undersøkelse om Finmarkens oppkomst nedsatt. Rapporten var bestilt av Stortinget og  inneholder beskrivelser av næringsvirksomhet, bosetning og folkeliv og førte til endringer i lovverk utover på 1800-tallet.

== Se også ==

* [[Liste over Finnmarks fylkesmenn]] som inkluderer amtmenn i Finmarkens amt

== Eksterne lenker ==
* [http://www.arkivverket.no/webfelles/sato/arkivkataloger/Amt_fylkesmannen_Finnmark.pdf Arkivverket om Finnmark]
* [http://xml.arkivverket.no/diverse/forhandprotfinnmarkkomm1824-30.pdf Kommisjonen for undersøkelse om Finmarkens oppkomst 1826]

{{Finnmark}}
{{Norges amter}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Amter i Norge]]
[[Kategori:Finnmarks historie]]