Redigerer Filosofi på 1500-tallet

[[Fil:Galilee.jpg|thumb|[[Galileo Galilei]]. Portrett i kritt av [[Leone Leoni]].]]
'''1500-tallets filosofi''' i [[Vesten]] omhandler [[filosofi]]en i den siste delen av epoken [[renessansen]] og mot begynnelsen av [[tidlig moderne tid]].<ref>[http://books.google.com/books?id=4Ak-C2Gb8GAC&printsec=frontcover&dq=early+modern+philosophy&source=bl&ots=26JGvd4Y32&sig=1jImTBpew59m1cvOxXn7PXIKDos&hl=en&ei=vsV1Tb_VCo-nrAfu59i_Cg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=9&ved=0CGMQ6AEwCA#v=onepage&q&f=trueEarly Modern Philosophy], Google Books</ref>

Filosofi tidlig på [[1500-tallet]] er en epoke som også er kalt for [[høyrenessansen]] som etterfulgte [[renessansen]] som epoke og forut [[opplysningstiden]] på [[1600-tallet]]. Særlig [[Italia]] var aktiviteten stor på de fleste områder. Renessanse betyr «gjenfødelse» og var en epoke preget tilbakevending til klassisk sivilisasjon og lærdom, helst fra greske original tekster. Det var en delvis tilbakevending til [[Platon]] etter at [[Aristoteles]] hadde hatt en dominerende posisjon i [[senmiddelalderen]]. Tidlig på 1500-tallet hadde det meste av den tidligere [[Latinsk litteratur|latinske litteraturen]] blitt avdekket, og den greske fase i renessansehumanismen kom i gang hvor de lærde arbeidet med å avdekke antikkens greske litteratur, historiske, [[Retorikk|retoriske]] og [[teologi]]ske tekster.<ref>Reynolds, L.D. & Wilson, Nigel (1974): ''Scribes and Scholars: A guide to the transmission of Greek and Latin Literature'', Clarendon Press, Oxford, ss. 123; 130–137.</ref> Da [[Østromerriket]] falt og ble erobret av [[muslim]]ene i [[1453]] ble det fulgt av stinging av skoler for høyere undervisning. Mange greske lærde utvandret derfor til Italia og fraktet med seg mange greske [[manuskript]]er og kunnskap om [[antikkens greske litteratur]] som til da hadde vært tapt i mange århundrer i Vesten.<ref>[http://www.historyworld.net/wrldhis/PlainTextHistories.asp?groupid=3093&HistoryID=ac88 History of the Renaissance], HistoryWorld</ref>

[[Fil:Martin_Luther,_1529.jpg|thumb|upright|left|Den tyske [[teolog]]en [[Martin Luther]].]]
[[Fil:Santi di Tito - Niccolo Machiavelli's portrait.jpg|thumb|Niccolò Machiavelli, maleri av [[Santi di Tito]].]]
Epoken var meget rik på filosofisk aktivitet. Filosofene i Europa var nært sammenknyttet og ble påvirket av hverandre. Plant de filosofene som utmerket seg var blant annet [[Bartolomé de las Casas]], [[Desiderius Erasmus]], [[Nicolo Machiavelli]], [[Martin Luther]], [[Jean Calvin]], [[Nikolaus Kopernikus]], [[Michel de Montaigne]], and [[Francis Bacon]].<ref>[http://oregonstate.edu/instruct/phl302/philosophers.html Selected philosophers from the 16th through the 18th century]   {{Wayback|url=http://oregonstate.edu/instruct/phl302/philosophers.html |date=20110628231833 }}</ref> Blant de særskilte elementene innenfor renessansefilosofien var interessen for [[hermetisme]], en [[Synkretisme|synkretistiske]] åndsretning som fikk sitt fremste litterære uttrykk i ''Corpus Hermeticum'' - en samling bestående av femten antikke tekster, som stammer fra de første århundrene e.Kr. og som fremmet et hovedsakelig [[Nyplatonisme|nyplatonsk]] verdensbilde. Det var også entusiasme for [[Mystikk|mystiske]] elementer og [[okkultisme]].

[[Fil:Francis Bacon, Viscount St Alban from NPG (2).jpg|thumb|Francis Bacon, portrett ved ukjent maler ca 1618.]]
Tidlig på 1500-tallet kom den store religiøse omveltningen i form av [[reformasjonen]]: [[Protestantisme|protestantene]] brøt med [[katolisisme]]n i deler av Europa. Det ble [[Martin Luther]] som utløste opprøret med hans 95 teser mot avlatshandelen den [[31. oktober]] [[1517]]. Luther understreket betydningen av den individuelle tro på [[Jesus Kristus]] i forhold til [[sakrament]]ene som eneste vei til frelse. Det kom til en lang og bitter konflikt mellom katolikker og protestanter på 1500-tallet, som blant annet resulterte i [[tredveårskrigen]]. Bakgrunnen for reformasjonen var en tidligere reformbevegelse innen den katolske kirke, samt renessansen med sine studier av de gamle tekster og vektlegging på individet. Utviklingen ble også stimulert av [[Trykking|trykkekunstens]] oppfinnelse, den økende handel og framveksten av en [[middelklasse]].

En meget stor rolle spilte også tanken om det kongelige enevelde slik det ble formulert av statsmannen og filosofen [[Niccolò Machiavelli]] i boken om ''[[Fyrsten]]''. Boken ble skrevet rundt 1513, men ikke utgitt før [[1532]], fem år etter Machiavellis død. Boken er skrevet som en samtale til en kommende fryste og fremstår som en praktisk håndbok for ledere i [[makt]]bruk – derav navnet – som en filosofisk drøfting av begrepet makt.

Machiavelli mente tydelig på at en makthaver har rett til å bruke alle midler i statens interesse, men dette forutsetter en uklanderlig personlig moral og at statens interesser og fyrstens personlige interesser må holdes skarpt adskilt. Den eneste måten å opprettholde en statsdannelse er å at herskeren er så slu og brutal at alle andre krefter holdes i sjakk av han. Til tross for dette finnes det et spor av demokratiske elementer i denne styreformen. Fyrsten kan og må til det felles beste heve seg over de moralske normene som gjelder for enkeltindivider. Slik kan man tolke at han mente at staten ikke er fyrstens eiendom, men at han jobber for folkets beste.

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:1500-tallet]]
[[Kategori:Filosofi]]
[[Kategori:Humaniora]]