Redigerer Filosofi

[[Fil:Moses and Aaron before Pharaoh- An Allegory of the Dinteville Family MET DT1462.jpg|miniatyr|«Filosofen», maleri av [[Rembrandt]]]]
[[Fil:Auguste Rodin - Grubleren 2005-03.jpg|thumb|«Tenkeren», skulptur av [[Auguste Rodin]].]]
'''Filosofi''', fra [[gresk]] ''philosophia'' (tavle), «kjærlighet til visdom»,<ref>[http://www.friesian.com/greek.htm#why Filosofiens opprinnelse] (engelsk)</ref> er et [[Intellektuell|intellektuelt]] fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål. Filosofi er knyttet til spørsmål om eksistensen, kunnskap, verdier, fornuft og språk, og skiller seg fra andre måter å arbeide med slike problemer ved kritisk og systematisk tilnærming som bygger på rasjonelle argumenter.<ref>Teichmann, Jenny; Evans, Katherine C. (1999): ''Philosophy: A Beginner's Guide'', Blackwell Publishing, s. 1: «Philosophy is a study of problems which are ultimate, abstract and very general. These problems are concerned with the nature of existence, knowledge, morality, reason and human purpose.»</ref><ref>Grayling, A.C. (1998): ''Philosophy 1: A Guide through the Subject'', Oxford University Press, s. 1: «The aim of philosophical inquiry is to gain insight into questions about knowledge, truth, reason, reality, meaning, mind, and value.»</ref>

En filosof har sin bakgrunn i den greske vismann i [[antikkens Hellas]]. Filosofen er den som søker kunnskap ved [[Logikk|logisk]] spekulasjon og observasjon framfor å stole på overleverte [[Myte|mytiske]] eller [[mytologi]]sk tradisjoner. [[Vestlig filosofi|Vestens filosofi]] oppsto i [[antikkens Hellas]] hvor det omfattet studiet av all kunnskap i samtiden, og ble således også begynnelsen på [[vitenskap]]en. Fra filosofien ble ulike disipliner etter hvert skilt ut: [[logikk]], [[matematikk]], [[psykologi]], [[sosiologi]] og andre, som egne kunnskapsområder og arbeidsområder. Som en konsekvens av dette kan man i dag si at filosofien først og fremst studerer de problem og begrep som ikke behandles av de andre vitenskapene, selv om filosofien grenser opp til disse og tidvis ligger til grunn for dem. 

Siden [[Aristoteles]] har filosofien vært delt opp i praktisk og teoretisk filosofi. Målet for de praktiske vitenskapene er handling, mens målet for de teoretiske vitenskapene er viten eller kunnskapen i seg selv. Siden [[renessansen]] er også faget [[filosofihistorie]] kommet til. Den teoretiske filosofien inndeles ofte inn i [[erkjennelsesteori]], [[metafysikk]] og [[vitenskapsfilosofi]]. Den praktiske filosofien inndeles ofte inn i [[etikk]], [[Etikk#Metaetikk|metaetikk]], [[politisk filosofi]] og [[estetikk]]. [[Logikk]]en behandler de formelle forutsetningene ([[premiss]]er) for at slutningen ([[konklusjon]]en) skal være korrekt, og spiller en sentral rolle i filosofisk diskusjon. Filosofi grenser mot andre fagområder som eksempelvis [[lingvistikk]], [[psykologi]] og [[pedagogikk]]. I dagligtale kan «filosofi» benyttes i en løsere og bredere mening, som i sammensetningen «en filosofi» eller «flere filosofier» i meningen et sammenhengende tankesystem, en [[ideologi]] eller en filosofisk skole/retning. Begrepet ''filosof'' betegner generelt en person som beskjeftiger seg med filosofi. I moderne tid vil filosofer ofte ha universitetsstudier i filosofi, men begrepet kan også betegne personer med annen bakgrunn som arbeider med filosofiske temaer. Historisk har mange filosofer vært utdannet i andre fag som teologi eller jus, og begge disse fagene har berøringspunkter med filosofi.

==Abstraksjon==
{{hovedartikkel|Abstraksjon}}

Når spørsmålene er abstrakte, så menes det at man forsøker å se på bort fra de ulike aspektene ved det man behandler for å komme frem til en renere forestilling. Det kan for eksempel være en forestilling som [[sirkel]]en i sin alminnelighet eller et begrep som «vennskap». Ved abstraksjon forsøker vi å løse forestillingen eller begrepet fra sin konkrete omstendighet og gi det en allmenn behandling.

Abstraksjon er et spørsmål om grad, og et fullstendig abstrakt spørsmål er stilt i form av kategorier som ikke synes å være en del av en annen [[kategori]] (Ordet kategori anvendes av Aristoteles på de mest abstrakte begrepene).

Hvis spørsmålet om hvorfor epler faller til jorden (konkret omstendighet) stilles så er det [[vitenskap]]elig spørsmål, hvis derimot spørsmålet om hvorfor det finnes hendelser (abstrakt kategori) så er det et filosofisk spørsmål.

==Grunnleggende==
Det er mennesker som bedriver filosofi, og mennesker er rasjonelle skapninger. Menneskenes søken etter kunnskap er basert på forestillingen om at verden kan gis en [[Rasjonalitet|rasjonell]] forklaring på eksistensielle spørsmål. Er våre erfaringer bare skyggebilder av atomer? Eller: Bygger våre erfaringer på bruddstykker som kan settes sammen vitenskapelig til å beskrive vår virkelige eksistens? Finnes det en grunnleggende og opprinnelig grunn og årsak?

==Sannhet==
{{hovedartikkel|Sannhet}}

Filosofiens søken etter sannhet er noe som skjelner filosofien fra mange beslektede områder innenfor menneskets tanker. [[Fiksjon]], [[myte]]r og [[kunst]] vil kunne inneholde sannhet, men ikke i den forstand at deres sannhetsgehalt kan vurderes på bakgrunn av faktisk sannhet. Det betyr ikke igjen at de forkastes fordi de ikke kan sette frem [[argument]]er. I filosofi er det derimot slik at sannhet strukturerer fagdisiplinen. [[Gyldighet]] defineres normalt innenfor sannhet, og et gyldig argument er ikke et argument der [[premiss]]ene er sanne og [[konklusjon]]en er usann.

Selv de som bestrider at filosofiske spørsmål har svar bestrider ikke dette, og selve «oppdagelsen» av at de ikke kan gi svar på spørsmålene er bare gjort mulig ved søken etter et sant svar.

==Filosofiens inndeling==
[[Fil:Stuttgart Friedrichsbau Denkpartner.jpg|right|thumb|Bronseskulpturen ''Denkpartner'' av [[Hans-Jörg Limbach]] 1980, oppstilt foran Friedrichsbau i [[Stuttgart]]. {{byline|Andreas Praefcke, mai 2008}}]]
Det er mulig å dele inn filosofien på forskjellige måter. 

Eksempelvis deler [[Stoikerne]] og [[Epikur]] inn filosofien i [[logikk]], [[fysikk]] og [[etikk]].

Den mest vanlige inndelingen i [[Norden|nordisk]] filosofi er likevel den som stammer fra [[Aristoteles]] og [[Immanuel_Kant|Kant]]. Siden Aristoteles har filosofien vært delt opp i teoretisk og praktisk filosofi. Vi kan med Kant si at de teoretiske vitenskapers mål inneholder reglene for forstanden (viten), mens de praktiske vitenskaper inneholder reglene for viljen (handling). Siden [[renessansen]] er også disiplinen [[filosofihistorie]] kommet til, men regnes vanligvis til filosofiens grunnlagsspørsmål og innføring.

Den teoretiske filosofi deles ofte opp i 
* [[erkjennelsesteori]] / [[epistemologi]],
* [[metafysikk]] / [[ontologi]],
* [[vitenskapsteori]] / [[vitenskapsfilosofi]],
* [[språkfilosofi]] / [[semantikk]] og
* [[logikk]].

Den praktiske filosofi deles ofte opp i 
* [[verditeori]]
* [[etikk]]
* [[estetikk]]
* [[politisk filosofi]]
* [[rettsfilosofi]]
* [[religionsfilosofi]]
Men også for eksempel [[kulturfilosofi]], [[historiefilosofi]], [[pedagogisk filosofi]] kan regnes hertil. 

Filosofi grenser mot andre fagområder som f.eks. [[lingvistikk]], [[sosiologi]], [[psykologi]] og [[pedagogikk]].

==Filosofiens historie (vestlig)==
[[Fil:Sanzio 01 Plato Aristotle.jpg|right|thumb|160px|[[Platon]] og [[Aristoteles]] malt av [[Raffaello Sanzio|Rafael]].]]''Se hovedartikkel: [[Filosofiens historie]]''

===Antikken===
* ''Se hovedartikkel, [[Antikkens filosofi]]''
Vestlig filosofi regner sin opprinnelse til [[oldtidens Hellas]]. 

====Førsokratikerne====
De første filosofene var [[førsokratikerne]] som også karakteriseres som naturfilosofene, og det er vanlig å regne [[Tales fra Milet]] som den første, og etter ham følger de andre to innenfor [[den miletiske skole]] [[Anaximander]] og [[Anaximenes]].

Etter disse første vokser filosofien frem, [[Pythagoras]] som opprinnelig var fra [[Samos]], men som bosatte seg i Sør-Italia, i [[Kroton]]. Det er vanlig å betegne hans filosofi som [[Orfeus|orfisk]] da den var preget av både [[Tallsymbolikk|tallmystikk]] som [[matematikk]].

Etter Pythagoras kom [[Xenofanes]], som også bosatte seg i Sør-Italia, [[Heraklit]] fra [[Efesos]], [[Parmenides]] fra [[Elea]] i Sør-Italia og [[Empedokles]] fra [[Akragas]] på [[Sicilia]].

Etter den orfiske filosofien kom de såkalte [[atom]]istene med [[Leukippos]] fra [[Milet]] og hans elev [[Demokrit]] fra [[Abdera]] i [[Thrakia]].

====Den klassiske filosofien====
Heretter fulgte [[Sokrates]], som vendte filosofien bort fra naturen og mot mennesket. Sokrates' elev var [[idealist]]en [[Platon]] og dennes elev var [[Aristoteles]], som forsvarte [[empiri]]en mot idealismen. De tre regnes som oftest for vestens første store filosofer.

====Hellenismen og senantikken====
I stor grad var [[hellenisme]]ns filosofer videreførte av de klassiske filosofer, og det var retninger mer enn enkeltpersoner som står frem. Det gjelder først og fremst [[kynikere]], [[Epikurisme|epikureere]] og [[stoisismen]], men også [[Nyplatonisme|nyplatonikeren]] [[Plotin]] i Sen-Antikken. Selv om alle 3 var store filosofere, hadde de også forskjellige syn på forskjellige ting. F.eks. var de ikke enige i metafysikken.

===Middelalderen===
* ''Se hovedartikkel, [[Middelalderens filosofi]]''
Middelalderens filosofi er først og fremst kristelig i sin utforming. Det er vanlig å dele den inn i to faser, tidlig og sen middelalder. En del betydningsfulle emner er:

Blant de tidlige [[kirkefedre]] var [[Justin Martyr]], [[Ireneus av Lyon]], [[Origenes]] og [[Tertullian]]. Noe senere er det innenfor den vestlige kirke teologene og filosofene [[Ambrosius]] og hans elev [[Augustin av Hippo|Augustin]] som legger grunnlaget for mye av middelalderens filosofi.

====Skolastikken====
I [[skolastikken]] møter vi [[Johannes Scotus Eriugena]], [[Anselm av Canterbury]], [[Peter Abelard]], [[Thomas Aquinas]], [[Roger Bacon]], [[Johannes Duns Scotus]] og [[William av Ockham]]. [[Universaliestriden]] skulle prege mye skolastikernes filosofiske refleksjon.

===Moderniteten===
I kjølvannet av [[renessansen]], [[reformasjonen]] og [[den vitenskapelige revolusjonen]] oppstod de to filosofiske retningene [[rasjonalisme]], framført av blant annet franskmannen [[René Descartes]], sakseren/(tyskeren) [[Gottfried Wilhelm Leibniz]] og nederlenderen/jøden [[Baruch de Spinoza]], og [[empirisme]], framsatt av blant annet engelskmannen [[John Locke]], iren [[George Berkeley]] og skotten [[David Hume]]. Disse la hovedvekt på henholdsvis fornuften og [[erfaring]]en. 

Ved slutten av [[opplysningstiden]] smeltet [[Immanuel Kant]] disse to retningene sammen til en [[syntese]], ved å legge vekt på aktiv bearbeiding av sanseinntrykkene (Kants trancendentale metafysikk). Tiden etter ham ble i stor grad preget av [[idealismen]] med representanter som [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]] og [[Arthur Schopenhauer |Schopenhauer]], og marxismen med [[Karl Heinrich Marx|Karl Marx]].

Det tyvende århundres filosofi har vært dominert av filosofer som [[Henri Bergson]], [[Gottlob Frege]], [[William James]], [[John Dewey]], [[Bertrand Russell]], [[Ludwig Wittgenstein]], [[Edmund Husserl]], [[Martin Heidegger]], [[Michel Foucault]], [[Karl Popper]] og [[Thomas Kuhn]].

==Se også==
* [[Filosofer]]
* [[Vitenskapsteori]]
* [[Filosofisk praksis]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Arne Næss]] ''Filosofiens historie'' 1. utgave 1961-62 ny utgave 2001 ISBN 9788215001449
* [[Lars Fr. H. Svendsen]] ''hva er filosofi'', 2003 ISBN 9788215004105

== Eksterne lenker == 
* [http://www.salongen.no/ salongen.no - norsk nettidsskrift for filosofi og idéhistorie]
* Utdanning.no sin [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/filosof yrkesbeskrivelse av filosof]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100508075 Digital bokkopi av Jan Tormod Dege: ''Ord og uttrykk i filosofien'' (Minerva, 1995)]
* [https://web.archive.org/web/20090518094455/http://en.wikisource.org/wiki/Wikisource:Ancient_and_Classical_texts Wikisource: Ancient and Classical texts]
* [[Norsk forening for rettsfilosofi]] ved [http://www.ivr.no www.ivr.no] {{Wayback|url=http://www.ivr.no/ |date=20100209031521 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Filosofi| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]