Redigerer Film

{{andrebetydninger}}
[[Fil:Muybridge race horse animated.gif|thumb|300px|«Sallie Gardner i galopp» fra 1878 har blitt sitert som den eldste filmen. Den var dog satt sammen av bilder tatt med flere fotoapparat og ikke filmkamera.]]
[[Fil:BolexH16.jpg|thumb|right|300px|Et eldre filmkamera.]]
[[File:Texas Instruments, DLP Cinema Prototype System, Mark V, Paris, 2000 - Philippe Binant Archives.jpg|thumb|Første [[Kino#Digital kino|digital kino]] i [[Europa]] : [[Paris]] 2. februar 2000.]]
'''Film''', også kalt '''spillefilm''' eller '''levende bilder''', er en rekke av [[fotografi]]ske enkeltbilder, som når de vises i en rask rekkefølge, skaper en illusjon av bevegelse som kalles phi-fenomenet. Denne [[Optisk illusjon|optiske illusjonen]] oppstår ettersom publikum oppfatter en kontinuerlig bevegelse mellom adskilte objekter som blir sett i rask rekkefølge. En film er framstilt ved å filme med et [[filmkamera]]. Ordet film har sin opprinnelse fra den tynne [[film (foto)|filmen]] eller hinna på [[celluloid]]strimmelen som bildene ligger på (senere har en riktignok gått over til mindre brannfarlige filmbaser enn celluloid, og med [[digitalisering]]en forsvinner også filmbasen i fysisk forstand). Det engelske ordet film hadde først kun betydningen «tynn hinne»,<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=film&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=bokmaal «film»], ''Bokmålsordboka''</ref> men siden [[1899]], ved filmens spede begynnelse, fikk det utvidet betydning som ''spillefilm'' og som verb, ''å filme''.<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=film&allowed_in_frame=0 «film (n.)»], Online Etymolgy Dictionary</ref><ref>Hinnen henviste da til den tynne [[film (foto)|filmen]] eller hinna på [[celluloid]]strimmelen som bildene ligger på (senere har en riktignok gått over til mindre brannfarlige filmbaser enn celluloid, og med [[digitalisering]]en forsvinner også filmbasen i fysisk forstand).</ref>

De fleste [[spillefilm]]er, det vil si skjønnlitterære [[fiksjon]]sfilmer, blir innspilt etter et [[filmmanus|manus]], med [[skuespiller]]e som fremfører manusets [[dialog]] og handling. [[Filmregissør|Regissøren]]s visjon tolkes i samarbeid med [[Kinematografi|filmfotografen]], lyddesigneren, [[Scenografi|produksjonsdesigneren]] og [[filmprodusent]]en. Innspillingen av en film foregår ved bruk av [[Digital informasjon|digitale]] eller analoge [[filmkamera|kamera]]er. I dag er Kodak den siste gjenværende produsenten av film.<ref>[http://www.hollywoodreporter.com/behind-screen/kodak-inks-deals-studios-extend-770300 Kodak Inks Deals With Studios to Extend Film's Life]</ref> Noen få filmer har også blitt spilt inn ved videokamera.{{tr}}

Før filminnspillingen deles manuset opp i et nedbrekk der scenene fordeles utover opptaksdagene. Etter innspilling blir råmaterialet klippet sammen til en helhet, og deretter vanligvis vist på [[kino]], [[TV]], [[DVD]] eller [[Blu-ray]].

I [[Animasjon|animasjonsfilm]] blir [[rollefigur]]ene tegnet, malt, fremstilt ved hjelp av dukker eller [[Dataanimasjon|dataanimert]].
Filmindustrien er i sterk vekst over hele verden og de største produksjonene blir i dag laget i [[Hollywood]] i [[USA]] og [[Bollywood]] i [[India]].

==Filmhistorie==
{{utdypende artikkel|Filmhistorie}}

Teknikken rundt filmfremvisning ble utviklet av flere visuelle oppfinnelser i slutten av [[1800-tallet]], som zoetropen og [[kamera|stillbildekameraet]]. Det som ofte betraktes som den første offisielle filmframvisningen ble utført i [[Paris]] i [[1895]] av [[Auguste og Louis Lumière|brødrene Lumière]]. Senere kom flere [[stumfilm]]er med en finere klippeteknikk, og forskjellene fra [[teater]]et var tydelige på grunn av den begrensede plassen til replikker på tekstplakatene som representerte dialoger.

Etter hvert ble Lumières teknikk kombinert med [[fonograf]]teknikken, slik at lyd og bilde kunne presenteres samtidig. Den første [[Animasjonsfilm|tegnefilmen]] ''[[El Apóstol]]'' ble laget i [[1917]] av Don Federico Calle.

Siden [[1920-tallet]] har [[Hollywood]] dominert det internasjonale filmmarkedet og den tekniske utviklingen. Den første suksesfilmen som var [[lydfilm|delvis presentert med lyd]] var den [[USA|amerikanske]] ''[[Jazz-sangeren]]'' fra [[1927]]. Etter dette ble lydfilmen mer vanlig. Filmteknikken har blitt utviklet ytterligere siden den gang; fargefilmen fikk sitt gjennombrudd med ''[[Tatt av vinden (film)|Tatt av vinden]]'' fra [[1939]], [[3D-film|3D]]-filmer ble utviklet på [[1950-tallet]], og omtrent samtidig kom lyd i fire kanaler. Filmen har konkurrert med [[TV]]-en gjennom store deler av sin historie.

==Filmproduksjon==
{{utdypende artikkel|Filmproduksjon}}
Prosessen med å produsere en film er ofte lang, og involverer mange steg. [[Spillefilm]]er er basert på et [[filmmanus]] med detaljerte sceneanvisninger og en forberedt [[dialog]]. Arbeidet starter med at en [[manusforfatter]] presenterer sin idé for et produksjonsselskap eller en [[filmprodusent]]. Hvis ideen blir kjøpt blir den videreutviklet til et [[manus]].

Manuset blir så gitt til en [[filmregissør|regissør]] og en ansvarlig produsent som sammen ansetter resten av produksjonspersonellet, som fotograf, lyd- og lystekniker, scenograf og kostyme/sminkeansvarlig. Siden vil man finne passende [[skuespiller]]e til filmen ved å holde en [[audition]] eller velge ut skuespillere man kjenner til fra før. Samtidig går man gjennom manuset før filminnspillingen, skriver eventuelt om til et storyboard, og lager seg et [[budsjett]]. Til slutt bygger man opp dekorasjoner og [[rekvisita]].

Under innspillingen er det regissøren som har det overordnede ansvaret for å koordinere skuespillere, [[statist]]er, lyd, bilde og resten av produksjonspersonellet.

Etter innspillingen [[filmklipping|klippes]] de filmede scenene sammen til en helhet, legger på [[lydeffekt]]er og musikk, og skaper en endelig versjon av filmen. Denne [[markedsføring|markedsføres]] og [[distribusjon|distribueres]] til enten kinoer eller rett på [[video]]. I dag kommer de fleste filmene først på [[kino]], så på [[DVD]] og [[Blu-ray]], og deretter på [[kabel-TV]] og [[TV]].

==Filmtyper==
{{utdypende artikkel|Filmsjanger}}
Filmer kan deles inn i flere undergrupper. Den kanskje vanligste inndelinger er etter hva filmen handler om, altså filmens [[sjanger]]. Disse sjangrene kan for eksempel være [[skrekkfilm]], [[spenningsfilm]], [[filmkomedie]] eller [[dramafilm]]. Sjangerbegrepet er lånt fra [[litteratur]]- og [[teater]]verdenen, men i ettertid har man også utviklet egne filmsjangre, som for eksempel [[spaghetti-western]].

Andre typer inndeling kan gjøres etter produksjonsmetode (for eksempel [[dogmefilm]] eller [[animasjonsfilm]]), eller hvor lang spilletid filmen har (for eksempel [[kortfilm]], i motsetning til [[spillefilm]]). Men hovedsakelig deles det inn i to sjangre: Dokumentar og fiksjon.

===Novellefilm===
[[Novellefilm]]er er et mellomformat, som vanligvis har en varighet mellom 20 og 60 minutter. Både kortfilmer og novellefilmer har egne festivaler.

===Spillefilm===
[[Spillefilm]] er den mest kjente og sette filmtypen. Det har vanligvis en lengde fra 1 time og utover. Det finnes mange typer langfilm:

===Stumfilm===
[[Fil:Charlie_Chaplin.jpg|thumb|[[Charlie Chaplin]] var en av de største [[stumfilm]]stjernene.]]
[[Stumfilm]] er film som er spilt inn uten tale eller lydeffekter. Ettersom lydinnspillingsteknikken hadde flere brister fram til slutten av [[1920-tallet]] ble de fleste filmene før den tid laget som stumfilmer. Stumfilmene ble som oftest akkompagnert av levende musikk. Mange stumfilmer inneholder tekstplakater som dekker hele filmruten med jevne mellomrom og representerer filmens dialog.

===Animasjonsfilm===
[[Animasjonsfilm]] er et samlenavn for analoge og [[Dataanimasjon|dataanimerte]] filmer, tegnefilmer og dukkefilmer. [[Dataanimasjon|Dataanimerte]] filmer er betegnelsen på filmer som er skapt ene og alene i en datamaskin, gjennom for eksempel et 3D-program. Den aller første fullstendig dataanimerte langfilmen var ''[[Toy Story]]'', produsert av [[Pixar]]. [[Animasjonsfilm|Tegnefilm]] består imidlertid av filmer der hver enkelt bilderute er håndtegnet.

En [[dukkefilm]] kan lages ved hjelp av [[kitt]]- eller [[leire]]figurer eller [[dukke]]r. Den mest kjente norske dukkefilmen er ''[[Flåklypa Grand Prix]]''. Man regner ofte også filmer gjort med [[stop motion]]-teknikker under denne sjangeren, en teknikk som betyr at man flytter figurene litt mellom hver gang man tar et bilde av dem for å skape en illusjon av bevegelse. Teknikken ble en kunstart takket være [[Ray Harryhausen]]. ''[[Wallace & Gromit]]''-filmene er laget med denne teknikken.

===Dokumentarfilm===
[[Dokumentarfilm]] tar utgangspunkt i å fortelle en historie fra virkeligheten i den virkeligheten som finnes i situasjonen. I prinsippet skal dokumentarfilmen dokumentere virkeligheten, akkurat som nyhetsfotografiet, og personer, situasjoner, lyssetting, og lignende virkemidler fra spillefilmens fiksjon skal ikke benyttes eller så lite som mulig for at ikke troverdigheten skal brytes. Fortellingen og personene utfolder seg i sitt naturlige miljø. Regissøren bruker tid for å bli kjent med figurene og følger med dem i sin hverdag. Allikevel er det rom for at [[filmregissør|regissør]]en kan forme måten historien fortelles på sammen med [[filmklipperen|klipperen]] når [[dramaturgi]]en skal legges ved hjelp av utsnitt, kameravinkler, hva som filmes og hva som ikke filmes. En fullstendig objektiv film er ikke mulig, kun grader av troverdighet.

Det motsatte av dokumentarfilmens troverdighet er [[propagandafilm]]er, som har til hensikt å påvirke og forlede til en bestemt hensikt eller inntrykk, enten det er politisk, eller kommersielt. Sistnevnte er [[reklamefilm]]er som skal påvirke konsumentens oppfatninger og interesser til å velge eksempelvis et bestemt produkt framfor et annet.

==Bildeformater==

Det er utviklet flere ulike standarder for filmfremvisning gjennom filmhistorien. De vanligste formatene er i dag [[1,66:1]] (i europeisk film) og [[1,85:1]] (for amerikansk film), begge for [[35mm-film|35mm]] film. De ulike bildeformatene påvirker ikke nødvendigvis innholdet, men kvaliteten kan likevel brukes for å påvirke fremstillingen. I filmen ''[[The Blair Witch Project]]'' benyttet man for eksempel et lavoppløselig "billig" kamera for å gi et inntrykk av at filmen var en dokumentar til tross for at det var en [[fiktiv dokumentarfilm]], på engelsk kalt «mockumentary».

De vanligste analoge opptaksformatene er [[35mm-film|35mm]], [[70mm-film|65mm]], [[16mm-film|16mm]] eller 8mm. De vanligste digitale opptaksformatene er [[RED]], [[Viper]], [[HDCAM]], [[DV Cam]], [[Digi-Beta]] eller [[DVC pro]].

Om den ferdige filmen skal vises på kino kan det lages [[35mm-film|35mm]], [[70mm-film|70mm]] eller [[16mm-film|16mm]] kopier.
Filmen kan utspilles digitalt til [[DVD]] eller [[Blu-ray]], eller eksporteres som digital DV eller HD-fil. 
Tapebaserte utspillingsformater som kan tas i bruk er [[HDV tape]], [[DV tape]], [[Digi-Beta]], [[DVC pro]] eller [[VHS]].

==Lyd==
{{se også|Filmmusikk}}
Dialog er lyden av personer som konverserer. I enkelte scener er dette den viktigste lyden. På alle standarder innen flerkanals [[hjemmekino]] brukes den midtre, senterhøyttaleren til å spille av dialog i film. Dette er for å gi en realistisk følelse av hvor lyden kommer fra, samt at det avlaster de andre høyttalerne.

Lyd som ikke inngår i handlingen som vises i bildet kalles [[Diegesis|ikke-diegetisk]] ved at den ikke inngår i handlingen. Diegetisk musikk er musikk som fremføres i bildet for eksempel i ''[[Barry Lyndon]]'' der «Lillibullero march» og «British Grenadiers» spilles av britiske soldater som vises i bildet.<ref name="Lash">Lash, D. (2017). Distance Listening: Musical Anachronism in Stanley Kubrick’s Barry Lyndon. ''Cinergie–Il Cinema e le altre Arti'', 6(12), 83-93. https://cinergie.unibo.it/article/view/7348</ref><ref name="Rasmussen">{{Kilde bok|tittel=Stanley Kubrick: Seven Films Analyzed|etternavn=Rasmussen|fornavn=Randy|utgiver=McFarland|år=2005|isbn=|utgivelsessted=Jefferson|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>Ciment, Michel: 'Samtale med Stanley Kubrick om Barry Lyndon.' I Arnstein Bjørkly (red.) ''Kubrick - overblikk og labyrint,'' s.117. Oslo: Aschehoug.</ref><ref>Gengaro, Christine Lee (2013). ''Listening to Stanley Kubrick: The Music in His Films''. Rowman & Littlefield.</ref>

==Film og andre medier==

===Film og litteratur===
Film har i lang tid anvendt litterært kildemateriale: Flere av [[Shakespeare]]s dramatiske skuespill har vært innspilt på film flere ganger, og [[Sherlock Holmes]] har blitt til film flere ganger enn noen annen litterær figur. Å forvandle en roman eller et skuespill til film kalles [[Adaptasjon (litteratur)|adapsjon]], og har en egen kategori i [[oscar]]utdelingen.

Etter [[1960-tallet]] ble det motsatte også virkelighet, da storfilmer kom ut i bokform, ofte i billige utgaver med filmens plakat på fremsiden, og noen bilder fra filmen samlet i et særtrykk midt i boken. Eksempler på slike er ''[[Tid for hevn (roman)|Tid for hevn]]'' og flere av de nyere ''[[James Bond]]''-filmene.

===Film og drama===
Film (og fremfor alt [[spillefilm]]er) er i likhet med [[teater]] et dramatisk medium. Begge bygger på en allerede bestemt [[intrige|handling]] som blir delt inn i [[scene (dramatikk)|scener]], med like forutbestemte rollefigurer og replikker. Filmproduksjon skiller seg imidlertid fra en teaterproduksjon på flere områder, blant annet på grunn av at skuespillet i en film blir lagret på fotografisk film eller digitalt. Siden tidlig på [[1900-tallet]] har regissører dessuten arbeidet med ulike bildeutsnitt, montage-teknikker og musikk for å skape stemninger.

===Film og radio===
Radioen hadde lenge vært familiens samlingspunkt før filmen kom, og selv om radioen beholdt sin stilling til langt inn i [[1940-tallet|1940-årene]], var det filmen som overtok flere av dens funksjoner. Filmen ble det fremste nyhetsmediet, filmen tok ved hjelp av billige filmer over eventyrfortellingen, og kanskje fremfor alt fikk kjendisene fra film større gjennomslagskraft enn de fra radio.

===Film og TV===
Film og TV var lenge konkurrenter. I USA ble det for eksempel lenge produsert film på veskysten (i [[Hollywood]] utenfor [[Los Angeles]]), mens TV ble produsert på østkysten (i [[New York]]). Rent teknisk utviklet filmen seg tidligere og raskere, men allerede i [[1927]] ble de første TV-bildene sendt over [[Atlanterhavet]], og deretter innså mange fordelen med å sitte hjemme og se på TV fremfor å sitte i en trang kinosal.

Når konkurransen hadde begynt bare øket den. Det var sjelden filmskuespillere frivillig gikk over til en TV-produksjon, og TV-skuespillere hadde små sjanser til å lykkes innen film, selv om det naturligvis finnes unntak. TV laget en del serier basert på berømte filmer: [[M*A*S*H (TV-serie)|M*A*S*H]] for eksempel, mens film bare unntagsvis ville røre noe som hadde figurert på TV-skjermen. Det er først på [[1980-tallet]], da [[TV-serie]]n [[Star Trek]] lyktes i å ta steget over til filmen og solgte store mengder kinobilletter at trenden begynte å snu. I dag figurerer selv kjente filmstjerner i TV-serier som ''[[C.S.I]]'' og ''[[Frustrerte fruer]]''. Samarbeidet har delvis også kommet delvis på grunn av at fler og fler film- og TV-selskaper har samme eier.

===Film og videospill===
Siden [[videospill]]ets barndom på 1980-tallet har det vært svært vanlig med filmbaserte spill. Noen filmer og filmserier som har gitt opphav til en mengde videospill er ''[[Star Wars]]'', ''[[Indiana Jones]]'' og ''[[Matrix]]''. Enkelte videospill er også filmet i ettertid, blant annet ''[[Tomb Raider]]''.

==Filmpriser og filmfestivaler==
Spesielt godt mottatte filmer vises ofte på spesielle filmfestivaler, som [[filmfestivalen i Cannes]]. Enkelte filmer har på den andre siden premiere på store filmfestivaler for å skape oppmerksomhet og interesse. Mange filmfestivaler har egne prisutdelinger basert på jurystemmer.

Den mest berømte filmprisen av dem alle er den amerikanske [[Oscar|Academy of Motion Picture Arts and Sciences]] ''Academy Award'' (vanligvis kalt [[Oscar]]prisen). Den har vært utdelt siden [[1929]]. Den største norske filmprisen er [[Amandaprisen]].

==Film i verden==

===Frankrike===
{{hoved|Fransk film}}
Mange av filmens pionerer kom fra [[Frankrike]]: [[Auguste och Louis Lumière|Brødrene Lumière]] som laget verdens første filmer, [[Émile Cohl]] som laget den første animerte filmen, og [[Georges Méliès]] som var en foregangsmann i å eksperimentere med filmteknikker. I løpet av [[1960-tallet]] ble [[den nye franske bølge]]n en av de viktigste innflytelsene innen film. I dag er den franske filmindustrien den mestselgende filmindustrien i [[Europa]].

===Hongkong===
[[Hongkong]] var lenge verdens tredje største filmindustri, etter Bollywood og Hollywood, men etter en filmkrise i midten av [[1990-tallet]] ble den sterkt svekket. I dag er den i ferd med å innhente seg. Kjente stjerner som [[Bruce Lee]] og [[Jackie Chan]] har gjort Hongkongs filmindustri internasjonalt kjent, spesielt filmer som inneholder [[Kung Fu Pian|kung fu]] og annen action.

===Sverige===
{{hoved|Svensk film}}
Svensk film har vært til stede siden tidlig på 1900-tallet. To av de mest kjente internasjonale regissørene er [[Ingmar Bergman]] og [[Lasse Hallström]].

===Norge===
{{hoved|Norsk film}}
[[Thor Heyerdahl]]s dokumentarfilm om [[Kon-Tiki (dokumentarfilm)|Kon-Tiki-ekspedisjonen]] vant en Oscar i [[1951]]. I [[2006]] vant norsk-kanadiske [[Torill Kove]]s film ''[[Den danske dikteren]]'' Oscar for beste animerte kortfilm. [[Liv Ullmann]] hadde både den norske og den engelske fortellerstemmen.

Norsk filmer som har vært Oscarnominerte er ''[[Veiviseren]]'' (1988), ''[[Elling (film)|Elling]]'' (2001), ''[[Ni liv (film)|Ni liv]]'' og ''[[Søndagsengler]]''.

===Island===
{{hoved|Islandsk film}}
Island har nok den korteste filmhistorien av alle de nordiske landene, men er på ingen måte den minste nasjonen når det gjelder antall filmer produsert per innbygger. Island produserer gjennomsnittlig tre filmer hvert år, noe som er mye når man tenker på at øya har knappe 280&nbsp;000 innbyggere. I de senere år har islandsk film oppnådd høy status både på festivaler og internasjonalt. Dette mye takket personer som Fridrik Thor Fridriksson, Thrainn Bertelsson, Hrafn Gunnlaugsson og Agust Gudmundsson. Mange av dem har også jobbet sammen i ulike filmprosjekter.

===USA===
{{hoved|Amerikansk film}}
Siden [[1920-tallet]] har [[USA]] dominert den globale filmindustrien med et bredt utvalg filmer, både kunstnerisk og teknisk banebrytende. Dette har bidratt til at det i den amerikanske [[kultur]]en finnes en inngrodd filmentusiasme.

Takket være interessen for filmkunsten, og naturligvis den lave prisen, ble det vanligere og vanligere å besøke [[kino]]en i USA. Man besøkte disse såkalte ''[[Nickelodeons]]'', der det kostet en ''[[nickel]]'' (5 [[Cent (Amerikansk mynt)|cent]]) for å se en film.

Den mest fremgangsrike filmen fra denne perioden er sannsynligvis [[kjærlighet]]shistorien mellom Scarlett O'Hara og Rhett Butler i ''[[Tatt av vinden (film)|Tatt av vinden]]'', en film som selv i dag holder rekorden i antall kinobesøkende.

===India===
{{hoved|Indisk film}}
[[Bollywood]] er navnet på den [[India|indiske]] filmindustriens hovedstad i [[Mumbai]] (tidligere [[Bombay]]). Her produserer de mest filmer i hele verden. De fleste filmene er på [[hindi]] og er vanligvis [[musikal]]er.

===Japan===
{{hoved|Japansk film}}
Den [[japansk]]e filmindustrien har på det internasjonale markedet gjort seg kjent blant annet gjennom regissøren [[Akira Kurosawa]], monsterfilmer som ''[[Godzilla (1954)|Godzilla]]'', tegnefilmsjangeren [[anime]] ([[Hayao Miyazaki]]s ''[[Chihiro og heksene]]'') og skrekkfilmer som ''[[Ringu]]'' og ''[[The Grudge]]''.

==Yrker innen film==
Foruten filmens [[skuespiller]]e, [[statist]]er og [[stuntmann|stuntmenn]] arbeider en mengde mennesker bak kamera med å produsere filmen. [[Regissør]]en har overordnet artistisk ansvar for filmen. Han iscenesetter det [[manus]]et som [[manusforfatter]]ne har skrevet. Videre er det en [[produsent]] som produserer filmen, som blir filmet av [[kameramann|kameramenn]].

==Lister==
*[[Liste over mest innbringende filmer]]
*[[Liste over norske filmer|Norske filmer]]
*[[Liste over utenlandske filmer|Utenlandske filmer]]

===Annet===
* [[Filmsensur]]

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Acker, Ally (1991): ''Reel Women: Pioneers of the Cinema, 1896 to the Present''. New York: Continuum. ISBN 0-8264-0499-5.
* Basten, Fred E. (1980): ''Glorious Technicolor: The Movies' Magic Rainbow''. Cranbury, NJ: AS Barnes & Company. ISBN 0-498-02317-6.
* [https://books.google.fr/books?id=n_wTAgAAQBAJ&pg=PA10&dq=philippe+binant&hl=fr&sa=X&ved=0ahUKEwjF3IuK-87JAhVC1xoKHRg_BMUQ6AEIHDAA#v=onepage&q=philippe%20binant&f=false Laurent Creton, Kira Kitsopanidou (sous la direction de), ''Les salles de cinéma : enjeux, défis et perspectives'', Armand Colin/Recherches, Paris, 2013.]
* Hickenlooper, George (1991): ''Reel Conversations: Candid Interviews with Film's Foremost Directors and Critics'', Citadel Press Book[s]. New York: Carol Publishing Group. xii, ISBN 0-8065-1237-7
* [https://books.google.fr/books?id=NW-JAAAAQBAJ&pg=PT56&dq=philippe+binant&hl=fr&sa=X&ved=0ahUKEwiCuqm2-87JAhUFthoKHQ35D8YQ6AEIJDAB#v=onepage&q=philippe%20binant&f=false Eric Le Roy, ''Cinémathèques et archives du film'', Armand Colin, Paris, 2013.]
* Thomson, David (2002): ''The New Biographical Dictionary of Film''. 4. utg. New York: A.A. Knopf. ISBN 0-375-41128-3

==Eksterne lenker==
* [https://www.filmweb.no/ Filmweb.no]
* [https://www.vg.no/rampelys/film/ VG Film]
* [https://nattogdag.no/film/ Natt&Dag Film]
* [https://p3.no/filmpolitiet/ NRK Filmpolitiet]
* [https://www.kino.no/ Film & Kino]
* [https://www.filmfront.no Filmfront] {{Wayback|url=https://www.filmfront.no/ |date=20200225123749 }}
*[https://www.nfi.no/ Norsk filminstitutt]
* [https://www.aftenposten.no/kul_und/film/ Aftenposten Film]
{{Portal|film|kunst}}
{{Massemedier}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Film| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]