Redigerer Fianna

[[Fil:Irishfairytales01step 0219.jpg|thumb|[[Fionn mac Cumhaill|Fionn]] og [[Goll mac Morna|Goll]] sitter i en bankettsal mens deres rivaliserende bander av Fianna kjemper. [[Arthur Rackham]] i ''Irish Fairy Tales'' (1920).]]
'''Fianna''', entall ''fian'', var i [[Irlands historie|Irlands tidlige historie]] en liten gruppe delvis uavhengige krigerbander som levde utenfor samfunnet og i skogene som [[leiesoldat]]er, banditter og jegere. De kunne bli hyret inn av konger når de var behov for deres tjenester. De opptrer både i [[irsk mytologi]] som [[skotsk mytologi]], hovedsakelig i fortellingene om ''[[Fenian-syklusen]]'' hvor de ble ledet av [[Fionn mac Cumhaill]].

== Beskrivelser ==
Den historiske institusjonen av fianna er kjent fra referanser i tidlig middelalderske irske lovtraktater. En ''fian'' var en ung mann som ikke eide land, ofte en ung adelig som ennå ikke hadde mottatt sin arv.<ref>Ó Cróinín, Dáibhí: ''Early Medieval Ireland'', Longman, 1995, s. 88</ref> Et medlem av fianna ble kalt for en ''fénnid'', lederen av en fianna var en ''rígfénnid'' (bokstavelig «konge-fénnid»).<ref>''Dictionary of the Irish Language'', Compact Edition, Royal Irish Academy, 1990, ss. 299, 507</ref> [[Geoffrey Keating]] i hans historieverk fra [[1600-tallet]], ''Foras Feasa ar Éirinn'' (''Etablering av kunnskap om Irland'', vanligvis referert til som «Irlands historie»), fortalte at i løpet av vinteren ble fianna innlosjert og gitt kost av adelen. I løpet av denne tiden opprettholdt de hans lov og orden, men i sommertiden, fra sesongene [[Beltane]] til [[Samhain]], var de forpliktet til leve av jakt for føde og salg av skinn.<ref>Keating, Geoffrey: [http://www.ucc.ie/celt/published/T100054/text055.html ''Foras Feasa ar Éirinn'', 2.45]</ref> Keatings verk er mer en samling av tradisjoner enn en pålitelig historieverk i moderne forstand, men i dette tilfellet peker forskerne på referanser i tidlig irsk poesi og eksistensen av en inngjerdet jaktsesong på [[dåhjort]] og [[villsvin]] mellom Samhain og Beltaine som er bekreftet i [[middelalderen]]s [[Skottland]].<ref>Patterson, Nerys (1994): ''Cattle Lords and Clansmen: the Social Structure of Early Ireland'', University of Notre Dame Press, ss. 122-123</ref>

En del [[Legende|legendariske]] beskrivelser av fianna synes å bekrefte denne historiske virkeligheten: eksempelvis i ''[[Ulster-syklusen]]'' ledet [[druide]]n [[Cathbad]] en fianna på 27 menn i kamp mot andre fianna og drepte tolv fostrefedre av Ulsterprinsessen [[Ness (irsk mytologi)|Ness]]. Som svar ledet Ness hennes egen gruppe av fianna på 27 menn som forfulgte Cathbad.<ref>[[Kuno Meyer|Meyer, Kuno]] (1884): «Anecdota from the Stowe MS. No. 992», ''Revue Celtique'' '''6''', ss. 173-186</ref>

Fortellingene om ''[[Fiannaíocht]]'', plassert en gang rundt tidsrommet til [[Cormac mac Airt]], har imidlertid beskrevet fianna som en enkeltstående hær i tjeneste til [[Overkonge (Irland)|overkongen]], skjønt den besto av to rivaliserende fraksjoner, Baíscne of [[Leinster]], ledet av Fionn mac Cumhaill, og Clann Morna av [[Connacht]], ledet av [[Goll mac Morna]], og levde adskilt fra samfunnet, og skaffet seg føde ved jakt.

== Prøvelser og trening ==
Medlemskap ble underlagt strenge prøvelser. I en slik prøve fra en som søkte om å bli opptatt i mannsforbundet måtte han stå i et hull til armhulen og beskytte seg med et spyd mens ni andre kastet spyd mot ham. Om han ble såret hadde han feilet. I en annen prøvelse ble håret hans flettet og han ble jaget gjennom skogen. Om han ble fanget hadde han feilet, om en grein knakk under føttene hans hadde han feilet, og om flettene på håret ble ødelagt hadde han likeså feilet. Han måtte være i stand til å hoppe over en grein i høyde med sitt eget hode, komme seg under en på høyde med sine knær, og dra en torn fra sin fot uten å bli forsinket. 

Han var også nødt til å beherske [[Poesi|diktekunsten]].

== Krigsrop og mottoer ==
Diord Fionn var krigsropet til fianna, og benyttet det hyppig før og under kamp, enten som en form for kommunikasjon for å kalle på hverandre, eller for å inngi frykt hos sine fiender. I legenden ''Fionns død'' lar Fionn rope ''Diord Fionn'' da han så sin sønnesønn Oscar falle i [[slaget ved Gabhra]] mot hæren til [[Cairbre Lifechair]], og fortsatte med å slå tilbake mot fienden med stor voldsomhet.<ref>Augusta, Lady Gregory (1904): ''Gods and Fighting Men'', kapittel «The Death of Fionn»</ref> Dette slaget markerte også avslutningen på fianna som institusjon.

Fianna hadde tre [[motto]]er:
*''Glaine ár g-croí'' («Renhet i våre hjerter»)
*''Neart ár n-géag'' («Styrke i våre lemmer»)
*''Beart de réir ár m-briathar'' («Handling som motsvarer vår tale»)

== Kjente fénnid==

*[[Fionn mac Cumhaill]]: den siste leder av fianna
*[[Cumhall]]: Fionns far, tidligere leder
*[[Goll mac Morna]]
*[[Caílte mac Rónáin]]
*[[Conán mac Morna]]
*[[Diarmuid Ua Duibhne]]: en kriger av fianna som rømte med Fionns påtenkte brud [[Grainne]] og som ble drept av et veldig stor villsvin på heden av Benn Gulbain. Fostersønn av [[Aengus]].
*Lughaid Stronghand: trollmann, kriger, nevø av Fionn mac Cumhaill, en av fire som hadde løsnet på knutene som Diarmuid hadde bundet sjøkongene, men nektet å gjøre så. Elskeren til [[Aife]], datter av guden [[Manannan]]
*[[Oisín]], sønn av Fionn mac Cumhaill: ([[James Macpherson]]s ''[[Ossians sanger]]'')
*[[Oscar (irsk mytologi)|Oscar]], sønn av Oisín

I [[James Stephens]]' bok ''Irish Fairy Tales'' (''Irske eventyr'') fra [[1920]] er det mange fortellinger som handler om fianna.

== Senere bruk av begrepet fianna ==
I nyere historie har navnet Fianna Éireann blitt benyttet av et antall irske republikanske terroristorganisjoner ([[IRA]]). Fianna Fáil («Fianna av Irland»; tidvis også gjengitt som «skjebnens soldater») har blitt benyttet som et oppnavn til [[Irish Volunteers|irske frivillige]]; på lua til IRA; i åpningslinja til den irskspråklige versjonen av [[Amhrán na bhFiann|Irlands nasjonalsang]]; og som navnet på det politiske partiet [[Fianna Fáil]], det største i [[Irland]].<ref>[[Frank Pakenham, 7. jarl av Longford|Lord Longford]]; Thomas P. O’Neill (1970): ''Éamon de Valera''. Dublin. kapittel 21. ISBN 978-0-09-104660-6.</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Portal|Historie}}
[[Kategori:Irsk litteratur]]
[[Kategori:Irlands historie]]