Redigerer Ferskvaremarked

[[Fil:Fisketorget3.jpg|miniatyr|[[Torget (Bergen)|Fisketorget i Bergen]] er et velfungerende ferskvaremarked i [[Norge]]]]
'''Ferskvaremarked''', eller '''våtvaremarked''', er en markedplass for omsetning av ferskvarer, som nyslaktet ferskt [[kjøtt]], [[fisk]], [[skalldyr]], [[krypdyr]] og andre [[matvarer]] som ellers skiller seg fra tørrvarer. Både [[Oslo Fiskehall|Fiskehallen i Oslo]] ([[engros]]) og [[Torget (Bergen)|Fisketorget i Bergen]] et gode eksempler på velfungerende ferskvaremarkeder i [[Norge]], men noen sånne ferskvaremarkeder omsetter også levende og truede [[ville dyr]], som typisk [[slakting|slaktes]] da kunden kjøper og brukes til ukonvensjonell [[mat]] og [[tradisjonell østlig medisin]].<ref name="Woo et al. (2006)"/><ref name="Bøckman (2020)"/> Et eksempel er den ulovlige omsetningen av [[skjelldyr]] (Pholidota), der kjøttet regnes som en kostbar [[delikatesse]] og [[skjell (anatomi)|skjellene]] brukes i tradisjonell østlig medisin.<ref name="Reuters (2019-4-10)"/><ref name="Yu (2020-3-5)"/>

Ferskvaremarkeder er egentlig en samling av små salgsenheter som på en fast [[markedsplass]] tilbyr sine ferske grønnsaker og kjøttprodukter direkte til sluttbruker. Kjøttproduktene er ofte levende, for å unngå kontaminasjon, og slaktes der og da, når noen kjøper. Betegnelsen «våt» har imidlertid oppstått fordi vann er nødvendig, både under og etter slakting og når frukt og grønnsaker skal vaskes, for å holde det noenlunde rent på gulvene.<ref name="Westcott & Wang (2020)"/> 

Hva disse markedene tilbyr av varer og tjenester er avhengig av [[kulturarv]]en der de finnes. I noen land handler det om omsetning av dyr, både livdyr og ville dyr, herunder også levende dyr. I Norge og [[Japan]] finnes det for eksempel mange hundre år med tradisjoner rundt fiske. Vi har fortsatt et par større fiskemarkeder i Norge (Oslo og Bergen), men i Japan er de mange og i noen tilfeller også gigantiske. Fiskemarkedet i [[Tsukiji]] i [[Tokyo]] regnes i så måte som verdens viktigste.<ref name="Utheim (2018)"/> Det lå opprinnelig i [[Nihinbashi]], som imidlertid ble totalrassert under det store [[jordskjelv]]et i 1923. Markedet ble relokalisert til Tsukiji i 1935, der deler av det fortsatt ligger. På en normaldag omsettes det mer enn {{nowrap|1 600 [[metriske tonn|tonn]]}} med fisk- og sjømat fra dette markedet, som for en stor del er [[grossist]]orientert (som Fiskehallen i Oslo). Omsetningen er bygget opp som tre ringer, der den innerste ringen består bare av noen få profesjonelle industritradere, som har tilgang på de aller fineste råvarene – og som kan selge disse videre i store kvanta til neste ring (de vanlige grossistene som selger til restauranter og butikker/boder), som igjen har rett på å selge videre til neste ring igjen – sluttbrukerne.<ref name="Utheim (2018)"/>

== Ulovlige ferskvaremarkeder ==
[[Fil:WetmarketHK.jpg|miniatyr|Ferskvaremarked i [[Hong Kong]], [[Kina]]]]
[[Fil:OutapiMarket.JPG|miniatyr|Ferskvaremarked i [[Outapi]], [[Namibia]]]]
Ferskvaremarkeder som omsetter levende ville dyr og slakter ved kjøp er stort sett forbudt rundt om i verden, men i noen land, spesielt i den [[fjerne østen]] og i [[Afrika]], lar myndighetene omsetningen få pågå.<ref name="Woo et al. (2006)"/> Denne typen ferskvaremarkeder regnes ofte som uhygieniske [[arnested]]er for spredning av nye [[virus]] og [[sykdom]]mer. I så måte er et av ferskvaremarkedene i [[Wuhan]] i [[Kina]] mistenkt for å stå sentralt da [[koronavirus]]et [[SARS-CoV-2]] ble spredd til hele verden, noe som raskt førte til [[koronaviruspandemien i 2019–2020]]. Tidligere har også spredningen av både [[H5N1]] og [[SARS-CoV]] blitt koblet til ferskvaremarkeder i det fjerne østen,<ref name="Webster (2004)"/> som flere derfor også har tatt til orde for å stenge ned.<ref name="Webster (2004)"/> Likeledes er ''[[Salmonella]]'' er gjennomgående problem ved ferskvaremarkeder, spesielt i omsetningen av [[hønsefugler]].<ref name="Nidaullah et al. (2017)"/> 

Etter utbruddet av Covid-19 har Kina midlertidig forbudt all omsetning av ville dyr til ernæringsformål, men det er svært kontroversielt blant befolkningen.<ref name="Samuel (2020-04-15)"/> Eksperter rundt om i verden ønsker imidlertid et permanent forbud mot ferskvaremarkeder og alle typer salg levende dyr til ernæringsformål.<ref name="Samuel (2020-04-15)"/> Å stenge ned alle ferskvaremarkeder vil imidlertid kunne få dramatiske konsekvenser for mange flere enn de et eventuelt forbud er ment å ramme,<ref name="Samuel (2020-04-15)"/> som Fisketorget i Bergen.

== Alternative markeder ==
Motsetningen til ferskvaremarkeder er [[tørrmarked]]er, som typisk omsetter tørrvarer, som [[tekstil]]er og [[elektronikk]] med videre. I større sammenhenger kan også tørrmarkeder som arrangeres mer sjelden kalles [[varemesse]]r. Et alternativ til disse markedene er såkalte [[ferskmarked]]er, der det i tillegg til ferskt kjøtt og fisk også omsettes andre matvarer, som for eksempel fersk [[bakst]], friske [[egg]], [[grønnsaker]], [[urt]]er og [[frukt]] med mer, men ikke levende dyr som slaktes når kunden kjøper. Ferskvaremarkeder er vanlig over det meste av verden, inkludert i Norge. I så måte skapte det overskrifter i pressen da familien Tvenge i 2010 annonserte planer om å bygge et {{nowrap|20 000 m<sup>2</sup>}} stort ferskvaremarked på [[Skøyen]] i [[Oslo]].<ref name="Berge (2020)"/><ref name="E24 (2010)"/> Det nye ferskvaremarkedet ble senere realisert under navnet [[Maschmanns Matmarked]]. Et annet eksempel er [[Mathallen Oslo]], som riktignok kaller seg mathall, men en mathall er kun et annet begrep for et ferskvaremarked, om enn under ett og samme tak.

I seg selv beskrives et [[marked]] som et sted for [[næringsvirksomhet]] under små forhold, eksempelvis et årlig, månedlig, ukentlig eller daglig kjøpstevne der ulike varer blir omsatt av flere aktører, ofte bønder og andre små- eller enkeltaktører. Markedesplassen utgjorde typisk et naturlig samlingssted, som eksempelvis et torg eller lignende, der bønder og andre mennesker samlet seg for bytte, selge eller kjøpe alle typer varer. I den grad markedet handlet om kjøp og salg av dyr, ble det gjerne kalt [[dyrskue]] eller [[fesjå]]. I så måte er [[Dyrsku'n]] i [[Seljord]] fortsatt en tre dager lang årlig begivenhet, som årlig besøkes av omkring {{nowrap|200 000}}.<ref name="Dyrsku'n (2020)"/>

== Se også ==
* [[Marked]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Berge (2020)">Inge Berge (2020) [https://www.nettavisen.no/na24/tvenge-med-ferskvaremarked/2813624.html Tvenge med ferskvaremarked]. *Nettavisen* Økonomi, 27.01.10. Besøkt 2020-05-16</ref>

<ref name="Bøckman (2020)">Harald Bøckman (2020) [https://www.sum.uio.no/forskning/aktuelt/i-media/2020/harald-bockman-vatmarkedene-er-del-av-kinesernes-tradisjonell-matkultur-og-medisin.html Våtmarkedene er del av matkultur og tradisjonell kinesisk medisin]{{Død lenke}}. Senter for utvikling og miljø, UiO, 14. apr. 2020. Besøkt 2020-05-16</ref>

<ref name="Dyrsku'n (2020)">Dyrsku'n (2020) [https://www.dyrskun.no/omoss/dyrsku-historia Dyrsku-historia] {{Wayback|url=https://www.dyrskun.no/omoss/dyrsku-historia |date=20180123190723 }}. Dyrsku'n Arrangement. Besøkt 2020-05-16</ref>

<ref name="E24 (2010)">E24 (2010) [https://e24.no/boers-og-finans/i/RRaOnd/bygger-ferskvaremarked-for-280-millioner Bygger ferskvaremarked for 280 millioner]. E24, 27. januar 2010. Besøk 2020-5-16</ref>

<ref name="Nidaullah et al. (2017)">Nidaullah, H., Abirami, N., Shamila-Syuhada, A. K., Chuah, L. O., Nurul, H., Tan, T. P., ... & Rusul, G. (2017). Prevalence of Salmonella in poultry processing environments in wet markets in Penang and Perlis, ''Malaysia. Veterinary world'', '''10'''(3), 286. doi: https://dx.doi.org/10.14202%2Fvetworld.2017.286-292</ref>

<ref name="Reuters (2019-4-10)">Reuters (2019-4-10) {{Kilde www|url=http://www.asahi.com/ajw/articles/AJ201904100068.html|tittel=Singapore makes 2nd huge seizure of pangolin scales in days|besøksdato=2019-04-10|språk=en|verk=The Asahi Shimbun|arkiv-dato=2019-04-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190410230245/http://www.asahi.com/ajw/articles/AJ201904100068.html|url-status=død}}</ref>

<ref name="Samuel (2020-04-15)">Sigal Samuel (2020-04-15) [https://www.vox.com/future-perfect/2020/4/15/21219222/coronavirus-china-ban-wet-markets-reopening The coronavirus likely came from China’s wet markets. They’re reopening anyway]. Vox, Apr 15, 2020. Besøkt 2020-05-16</ref>

<ref name="Utheim (2018)">Eric B. Utheim (2018) [https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/AdxPWE/protester-til-tross-i-dag-flytter-verdens-viktigste-fiskemarked Protester til tross - i dag flytter verdens viktigste fiskemarked]. E24, 6. oktober 2018. Besøkt 2020-05-16</ref>

<ref name="Webster (2004)">Webster, R. G. (2004). Wet markets—a continuing source of severe acute respiratory syndrome and influenza?. ''The Lancet'', '''363'''(9404), 234-236. doi: https://doi.org/10.1016/S0140-6736(03)15329-9</ref>

<ref name="Westcott & Wang (2020)">Ben Westcott and Serenitie Wang (2020) [https://edition.cnn.com/2020/04/14/asia/china-wet-market-coronavirus-intl-hnk/index.html China's wet markets are not what some people think they are]. CNN, April 23, 2020. Besøkt 2020-05-16</ref>

<ref name="Woo et al. (2006)">Woo, Patrick CY; Lau, Susanna KP; Yuen, Kwok-yung (2006). Infectious diseases emerging from Chinese wet-markets: zoonotic origins of severe respiratory viral infections. ''Current Opinion in Infectious Diseases''. '''19'''(5):401–407. doi: https://doi.org/10.1097%2F01.qco.0000244043.08264.fc</ref>

<ref name="Yu (2020-3-5)">Wufei Yu (2020-3-5) [https://www.nytimes.com/2020/03/05/opinion/coronavirus-china-pangolins.html Coronavirus: Revenge of the Pangolins?] New York Times, March 5, 2020. Besøkt 2020-05-16</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}


[[Kategori:Markeder]]
[[Kategori:Mat]]
[[Kategori:Tradisjonell kinesisk medisin]]