Redigerer Fernand Léger

{{Infoboks biografi}}
'''Joseph Fernand Henri Léger''' (født [[4. februar]] [[1881]], død [[17. august]] [[1955]]) var en [[Frankrike|fransk]] [[maler]], [[skulptør]] og [[film]]skaper. 

Hans verker var først [[impresjonisme|impesjonistisk]] inspirert, mens [[kubisme]] og [[abstrakt kunst|abstraksjon]] er tydelige i hans senere verk. Han åpnet egen malerskole og utøvde en betydelig innflytelse på blant annet [[skandinavisk]]e kunstnere både før og etter [[annen verdenskrig]].

== Biografisk ==

Léger var av gårdbrukerslekt, født i [[Argentan]], [[Orne]], [[Normandie]]. Han var lærling hos en arkitekt fra [[1897]]&ndash;[[1899|99]] før han dro til [[Paris]] i [[1900]] og jobbet som teknisk tegner. Ferdig med militærtjenesten søkte han opptak på [[École des Beaux-Arts]], parallelt til at han hadde plass på dekorasjonsskole. Han fikk likevel gå som uregistrert student ved ''Beaux-Arts'', noe han gjorde i, sa han senere, «tre tomme og unyttige år». Han var også innom [[Académie Julian]].<ref>Néret, 1993, p. 35.</ref>

Kunstmaling tok han opp for alvor i en alder av 25 år. Hans første bilder viste tydelig impresjonistisk påvirkning, og han lot dem senere bli destruert som «kunstneriske blindveier».

Høsten [[1907]] var det en retrospektiv utstilling av [[Paul Cézanne|Cézanne]] i [[Salon d'automne]] (den offentlige høstutstillingen i Paris). Denne synes å ha inspirert Léger til å legge mer vekt på tegning og geometriske former.<ref>Néret, 1993, pp. 35-38.</ref>

I 1909 flyttet han til [[Montparnasse]], og møtte [[avant-garde]]-kunstnere som [[Alexander Archipenko]], [[Jacques Lipchitz|Lipchitz]], [[Marc Chagall]] og [[Robert Delaunay]]. Hans hovedarbeide fra denne perioden er ''Nues en la Forét'' (1909–10), der han viste sin egen form for [[kubisme]] (som kritikerne kalte «tubisme» («rør-isme»).<ref>Néret, 1993, pp. 102 og 242.</ref>
Han gjorde ikke bruk av [[collage]]teknikken som [[George Braque|Braque]] og [[Picasso]] brukte på den tid.

I 1910 var han med på å danne ''Puteaux-gruppen'' også kjent som ''[[Section d'Or]]'' (det gylne snitt) sammen med  Delaunay, [[Jacques Villon]], [[Henri Le Fauconnier]], [[Albert Gleizes]], [[Francis Picabia]] og [[Marie Laurencin]]. Léger hadde også blitt kjent med den italienske [[futurisme]]n, og lagde mer abstrakte bilder fram til 1914. Fargene var primærfargene, samt grønt, svart og hvitt.

Under første verdenskrig ble han innkalt, og tilbragte to år ved fronten i [[Argonnerskogen|Argonne]]. Han klarte å lage mange skisser av menn og krigsutstyr. I september 1916 ble han forgiftet av [[sennepsgass]] ved Verdun. Han kom over det, og malte ''Kortspillerne'' (1917) som viser robotlignende figurer med spillkort. {{Sitat|Jeg ble lamslått over synet av en 75-millimeter i sollyset. Det var magi i lyset på det hvite metallet. Det var alt som skulle til for å få meg til å glemme abstraksjonene i 1912 og 1913. Variasjonen, grovhetene, humoren og - ja - perfektheten hos enkelte av mennene rundt meg, deres sans for nytteverdier og bruken av dem midt i det liv-og-død-dramaet vi var midt oppe i - - - fikk meg til å ønske å male i slang, med all dens farge og spennvidde.|<ref>Néret, 1993, p. 66.</ref>}}

''Kortspillerne'' markerte en endring i malestil og tankene rundt den, og innledet det som kalles hans mekanistiske periode. I desember 1919 giftet han seg med Jeanne-Augustine Lohy, og i 1920 begynte han et livslangt vennskap med [[arkitekt]]en og [[Stilhistorie|stil]]skaperen [[Le Corbusier]].

Utover i 1920-årene laget han bilder som nok var moderne, men samtidig sto i en tradisjon som gikk tilbake til [[Poussin]] og [[Jean-Baptiste Camille Corot|Corot]].<ref>Cowling and Mundy, 1990, pp. 136-138.</ref>
I mangt synes han også å ha vært inspirert av [[Henri Rousseau]], som han hadde møtt i 1909, og var beundrer av.

Som modernist var han tiltrukket av film som medium, og overveide å gi opp malingen for å bli filmskaper.<ref>Néret, 1993, p. 119.</ref>
I 1923-24 designet han oppsettet for ''Marcel L'Herbier''s film ''L'Inhumaine'' (den umenneskelige). Samme år var han sammen med ''Dudley Murphy'', ''George Antheil'' og [[Man Ray]] om å lage en [[futurisme]]-inspirert film:''Ballet Mécanique''. Filmen er ikke abstrakt, men har heller ingen historie å fortelle. Den er en serie nærbilder av en kvinnemunn og av hverdagsting, maskiner som går, med stempler i rytmisk bevegelse.<ref>Eliel, 2001, p. 44.</ref>

I samarbeid med andre etablerte han en gratis skole, hvor han underviste fra 1924, blant annet sammen med [[Alexandra Exter]].

I [[1935]] arrangerte The [[Museum of Modern Art]] i [[New York]] en utstilling.

Under den [[annen verdenskrig]] var han i [[USA]]. Der fant han at haugene av utrangerte mekaniske komponenter med fugler på toppen og blomster voksende innimellom var eksempler på hva han kalte «kontrastenes lov» .<ref>Néret, 1993, pp. 210-217.</ref>

Da han dro tilbake til Frankrike i 1945, meldte han seg inn i [[Det franske kommunistparti]]et. Arbeidene ble mindre abstrakte, med mange monumentale figurkomposisjoner av scener med dykkere, med akrobater, bygningsarbeidere og mer landlige idyller. Prosjektene hans på denne tiden omfattet bokillustrasjoner, [[freskomaleri]]er, glassmalerier, mosaikker, flerfargede keramiske og betongskulpturer og teaterdetaljer ([[kostyme]]r og [[kulisse]]r).

Charlotta Kotik har minnet om at ''denne tendensen til å rette seg mot den menige mann var et resultat av [[sosialisme|sosialistisk]]e teorier som var gjengs hos [[avantgarde]]n i denne perioden. Légers sosiale engasjement var ikke en innbarket marxists, men en engasjert humanists''.<ref>Buck, 1982, p. 58.</ref>
(Kommunisme var [[McCarthyisme|lite populært i 1950-årenes USA]], og å være kommunist var på høyde med å selge seg til djevelen).

Etter at kona døde i 1950, giftet han seg to år senere med Nadia Khodossevitch. I årene som fulgte ga han forelesninger i [[Bern]], formet mosaikker og glassmalerier til universitetet i [[Caracas]], [[Venezuela]], foruten en del større malerier. Mosaikken til operahuset i [[São Paulo]] rakk han ikke å fullføre. Han døde i sitt hjem i 1955, og er gravlagt i [[Gif-sur-Yvette]], [[Essonne]].

== Hans åndelige arv ==
Léger skrev i 1945 at ''objektet i moderne maleri må utgjøre hovedsaken, og overskygge subjektet. Hvis, i sin tur, menneskekroppen blir objekt, åpner dette for nye muligheter for den moderne kunstner.'' Han forklarer i et essay fra 1949 at dette er grunnen til at hans menneskeframstilling er så lite ekspressiv.<ref>Néret, 1993, p. 98.</ref> 
 
I 1952 fikk hallen til [[FNs generalforsamling]] i [[New York]] installert to store [[Freske|murbilder]].

Musée Fernand Léger ble åpnet i [[Biot (Alpes-Maritimes)|Biot]], [[Alpes-Maritimes]],[[Frankrike]] i 1960.

Maleriet ''La femme en rouge et vert'' ble solgt for 22 407 500 [[amerikanske dollar]] i 2003, mens skulpturene har passert 8 millioner dollar.

Både Stenersen-samlingen i Bergen og [[Henie Onstad kunstsenter]] har bilder av Léger.

== Referanser ==
<references />
== Videre lesning ==
* Buck, Robert T. et al. (1982). ''Fernand Léger''. New York: Abbeville Publishers. ISBN 0-89659-254-5
* Cowling, Elizabeth; Mundy, Jennifer (1990). ''On Classic Ground: Picasso, Léger, de Chirico and the New Classicism 1910-1930''. London: Tate Gallery. ISBN 1-85437-043-X
* Derouet, Christian m.fl. (1992). ''Léger og Norden''. København: Statens Museum for Kunst. ISBN 91-7100-429-7
* Eliel, Carol S. et al. (2001). ''L'Esprit Nouveau: Purism in Paris, 1918-1925''. New York: Harry Abrams, Inc. ISBN 0-8109-6727-8
* Néret, Gilles (1993). ''F. Léger''. New York: BDD Illustrated Books. ISBN 0-7924-5848-6

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|fr}} [http://www.musee-fernandleger.fr/ Musée national Fernand Léger]
* {{språkikon|en}} [http://www.artcyclopedia.com/artists/leger_fernand.html Artcyclopedia] – Links to Léger's works
* {{språkikon|en}} [http://www.artchive.com/artchive/L/leger.html Artchive] - Biography and images of Léger's works
* {{språkikon|en}} [http://tesla.liketelevision.com/liketelevision/tuner.php?channel=1100&format=movie&theme=guide Ballet Mecanique] {{Wayback|url=http://tesla.liketelevision.com/liketelevision/tuner.php?channel=1100&format=movie&theme=guide |date=20100130120402 }} - Watch Fernand Léger's Short Film


{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Leger, Fernand}}
[[Kategori:Franske malere]]
[[Kategori:Kubisme]]
[[Kategori:Franske billedhuggere]]
[[Kategori:Mosaikkunstnere]]
[[Kategori:Personer fra departementet Orne]]