Redigerer Ferdinand de Lesseps

{{Infoboks biografi}}
'''Ferdinand Marie de Lesseps''' (1805–1894) var en fransk ingeniør som ledet byggingen av [[Suezkanalen]] og begynte byggingen av [[Panamakanalen]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
De Lesseps stammet fra en fransk diplomatfamilie. Han tilbragte sine første leveår i [[Italia]], hvor hans far Mathieu virket som diplomat, besøkte [[Lycée Henri IV]] i Paris og studerte handelsrett som forberedelse på sin egen diplomatiske løpebane. Han synes å ha foretrukket ridetimer fremfor forelesninger, men gjorde senere inntrykk i Egypt med sin ridning.{{tr}}

Hans mor Catherine var av spansk avstamning. Ferdinand var gjest hos sin kusine, comtesse de Montijo, da han ble kjent med deres datter [[Eugénie de Montijo|Eugénie]], som i 1853 ble [[Napoleon III]]s hustru og dermed Frankrikes keiserinne. Hans onkel, [[Jean Baptiste Barthélemy de Lesseps]], var også diplomat.

=== Suezkanalen ===
Ferdinand de Lesseps trådte selv inn i det franske diplomatiets tjeneste, til å begynne med som assistent for sin far, som var ambassadør.{{tr}}

I 1833, da han var 27 år, ble han sendt til [[Kairo]]. Kanskje fordi han ikke var hemmet av teknisk eller økonomisk utdannelse, fikk han idéen til Suez-kanalen.{{tr}} Tiår med studier og forhandlinger fulgte mens han arbeidet som diplomat i flere land.

Han ble minister til [[Spania]] 1848–49. Etter endt tjeneste i [[Madrid]] vendte han hele sin energi mot prosjektet. I 1854 ga Egypts visekonge (''[[khediv]]''), Said Pasha, ham de nødvendige konsesjoner for å sette i gang planlegging og bygging. I 1858 dannet han et selskap for formålet. Finansieringen tok sin tid. Halvparten av kapitalen ble betalt av franske investorer, 44 prosent av visekongen.<ref>John Train: ''Berømte finansfiaskoer'' (s. 80), forlaget Periscopus, Lysaker 1993, {{ISBN|82-7146-056-0}}</ref> Kanalen ble bygget mellom 1859 og 1869.

Som 64-åring giftet Lesseps seg med en 20-årig kvinne, og fikk tolv barn med henne.{{tr}}

=== Panamakanalen === 
I 1878 ble han president for det franske selskapet som ble dannet for å bygge [[Panamakanalen]]. Av de 138 delegatene fra 22 interesserte land, var mindre enn en tredjedel ingeniører, og ingen hadde besøkt [[Sentralamerika]]. De amerikanske delegatene foretrakk den billigste løsningen, som gikk ut på å bygge sluser og demninger langs floden San Juan, fra [[Atlanterhavet]] og opp til Nicaragua-sjøen, og deretter ned til [[Stillehavet]] med én kanal og flere sluser.

Uheldigvis hadde en fransk delegat, Napoleon Bonaparte Wyse, sikret seg tillatelse fra [[Colombia]] til å bygge en kanal på havnivå gjennom landtungen i Panama. Lesseps presset hardt på for denne løsningen, til tross for innvendinger om de tekniske problemene den ville medføre. Lesseps lot seg ikke rokke, og den franske delegasjonen – på et tidspunkt da kun halvparten av den var til stede – ga etter for press fra Lesseps og valgte Panama-løsningen. Av totalt 138 delegater stemte 78 for Panama, hvorav de fleste var franskmenn.

Imidlertid stemte ingen av de fem franske ingeniørene for forslaget. En av dem, Adolphe Godin de Lepinay, reiste seg og fremsatte en alternativ plan for en slusekanal, i stedet for en kanal på havnivå. Han ble pepet ut og måtte sette seg igjen. Hans plan ble imidlertid senere iverksatt av USA.<ref>John Train: ''Berømte finansfiaskoer'' (s. 82)</ref>

Omkostningene var satt til minst 530 milliarder franske [[franc]], og byggeplanen anslått til å ta fra åtte til tolv år. Et amerikansk selskap som drev en jernbanelinje gjennom området, måtte kjøpes ut for 125 millioner franc, med en fortjeneste på 300 prosent. Rykter verserte om de dødelige sykdommene i området. For å motbevise det, reiste Lesseps personlig til Panama, medbringende kone og tre av deres barn. De var der i en måned uten å smittes av feber. Imidlertid reiste de i den tørre årstiden.

Panamakanalen ble påbegynt i 1881, og med [[regntid]]en kom skyer av [[insekt]]er. De enorme kraterne som byggeaktiviteten medførte, var ideelle til utklekkingen av [[mygg]], som utbredte [[gul feber]] og [[malaria]]. Antall døde har vært satt så høyt som 50.000, tilsvarende to tredjedeler av alle franskmenn som hadde satt sin fot i Panama.<ref>John Train: ''Berømte finansfiaskoer'' (s. 83-4)</ref>

I 1885 skrinla man omsider planen om en kanal på havnivå, og bygde sluser. Lesseps reiste til Panama igjen, men han levde stadig i sin drømmeverden og nektet å innse at prosjektet var nær ved å gå tapt.{{tr}} Hans sønn Charles ledet anlegget fra dag til dag, og skjermet sin far for driftsrapportene. Man prøvde å finansiere byggingen ved en kombinasjon av obligasjoner og lotteri, men det franske senatet skulle gi sin tillatelse, og var ikke glad for de resultatene byggingen av Panamakanalen hittil hadde frembragt.{{tr}} To svindlere, Cornelius Herz og baron Jacques de Reinach, gikk imidlertid inn for saken. I [[1889]] kunne franske aviser ikke lenger bestikkes til taushet. Etter ti år og 400 millioner franc falt ''Compagnie Internationale et Universelle du Canal de Panama'' sammen. Men så mange prominente personer og innflytelsesrike journalister var involvert, at sannheten ble fortiet.{{tr}}

Ettersom Herz og Reinach begge var [[jøder]], var det den [[Antisemitisme|antisemittiske]] avisen ''La Libre Parole,'' som avslørte det hele. Reinach tok sitt liv etter utpressing av Herz, og [[skandale]]n var nå av et slikt omfang at myndighetene måtte ta affære.<ref>John Train: ''Berømte finansfiaskoer'' (s. 84-5)</ref>

=== Rettssaken ===
Manglende midler var skyld i at Panamakanal-foretagendet gikk [[bankerott]], og etterforskningen avslørte at minst 150 senatorer og representanter, samt nesten alle større franske aviser, hadde mottatt betydelige bestikkelser.{{tr}} Kun en tredjedel av de økonomiske midlene var benyttet til gravearbeider. En tredjedel var gått til bestikkelser, og den siste tredjedelen var sløst vekk.

Over hundre parlamentarikere stod anklaget; kun én innrømmet skyld og ble dømt. Selskapets styremedlemmer, deriblant den da [[Demens|demente]] Lesseps og hans sønn Charles, ble dømt for økonomisk utroskap. På grunn av en juridisk formalitet ble dommene opphevet av en høyere domstol. Dermed kom alle fra det; bortsett fra aksjonærene. Deres penger gikk tapt.<ref>John Train: ''Berømte finansfiaskoer'' (s. 85)</ref> Granskere både den gang og senere har delt den oppfatningen at Lesseps kun var skyld i forsømmelser, ikke i korrupsjon.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Louis Bridier: ''Une famille française. Les de Lesseps''. Fontemoing, Paris 1900.
* Ghislain de Diersbach: ''Ferdinand de Lesseps''. Perrin, Paris 1998, {{ISBN|2-262-01234-2}}.
* Daniele Masse (Hrsg.): ''Lesseps. Le rêve de pharaons''. Édition Magellan, Paris 2007, {{ISBN|978-2-35074-004-1}}.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* Ferdinand de Lesseps (1887). ''Recollections of forty years''. [https://archive.org/details/recollectionsoff01lessiala Volume 1]. [https://archive.org/details/recollectionsoff02lessiala Volume 2]. From [[Internet Archive]].
* [[André Gill]] (1867). [http://greatcaricatures.com/articles_galleries/gill/galleries/html/1867_0929_delesseps.html "Ferdinand de Lesseps"], caricature painting of Ferdinand de Lesseps.
* [http://histclo.com/Bio/a/co-frandel.html The Delesseps Family] {{Wayback|url=http://histclo.com/Bio/a/co-frandel.html |date=20101123171130 }}:  This page focuses on Viscount de Lesseps' family
* [http://contentdm.lindahall.org/cdm4/browse.php?CISOROOT=%2Fpanama The A.B. Nichols archival collection] {{Wayback|url=http://contentdm.lindahall.org/cdm4/browse.php?CISOROOT=%2Fpanama |date=20110727033600 }} of documents and materials related to the Panama Canal includes a number of references to the French project, including photographs of de Lesseps and his house in Panama.
* http://www.avclesseps.cat Associació de Veïns i Comerciants de la Plaça Lesseps, Gràcia, Barcelona, Catalonia.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lesseps, Ferdinand de}}
[[Kategori:Franske ingeniører]]
[[Kategori:Medlemmer av Det franske vitenskapsakademiet]]
[[Kategori:Personer fra Versailles]]