Redigerer Ferdinand Schörner

{{referanseløs}}
{{Infoboks militær person
| navn = Ferdinand Schörner
| bilde = Bundesarchiv Bild 183-L29176, Ferdinand Schörner.jpg
| bildestørrelse = 250px
| bildetekst = Ferdinand Schörner på [[Akropolis]] i 1941
| kallenavn = ''Blodige Ferdinand'' eller ''Blodige Schörner''
| troskap = {{Flagg|Keiserriket Tyskland}} [[Tysklands historie (1871–1918)|Tyske keiserriket]]<br /> {{Flagg|Tyskland}} [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimarrepublikken]]<br />{{Flagg|Tyskland|1945}} [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]]
| tjenestetid = 1911&ndash;1945
| rang = [[Generalfeltmarskalk]]
| enhet = [[Fil:Kaiserliche Kriegsflagge.png|22px|Kaiserliche Armee]] [[Deutsches Heer#Den keiserlige hæren|Kaiserliche Armee]]<br />[[Fil:Flag of Weimar Republic (war).svg|22px|Reichswehr]] [[Reichswehr]]<br />[[Fil:Balkenkreuz.svg|22px|Wehrmacht Heer]] [[Wehrmacht]]
| kommandoer = [[Armégruppe Sør]]<br />[[Armégruppe Nord]]<br />[[Armégruppe Senter]]<br />[[Oberkommando des Heeres]]
| slag = [[Første verdenskrig]]<br />[[Andre verdenskrig]]
| utmerkelser = [[Pour le Mérite]]<br />[[Jernkorsets ridderkors]]
| senere = 
}}
'''Ferdinand Schörner''' (født [[5. desember]] [[1892]] i [[München]] i [[Bayern]], død [[7. februar]] [[1973]] samme sted) var tysk [[general]] og senere [[generalfeltmarskalk]] i [[andre verdenskrig]]. Han deltok også i [[første verdenskrig]].

Etter andre verdenskrig dømte [[Sovjetunionen|sovjetiske]] myndigheter ham til 25 års fengsel for [[krigsforbrytelser]]. I [[Vest-Tyskland]] ble han dømt til 4,5 års fengsel for å ha beordret [[henrettelse]] av egne [[soldat]]er under krigen.

«Blodige Ferdinand» ble regnet som «''den mest brutale av [[Adolf Hitler|Hitlers]] feltmarskalker''».<ref>[[Mark Mazower]]: ''Militärische Gewalt und nationalsozialistische Werte – Die Wehrmacht in Griechenland 1941 bis 1944.'' [[Hannes Heer]], Klaus Naumann: ''Vernichtungskrieg. Verbrechen der Wehrmacht 1941 bis 1944.'' Hamburg 1995 (s. 172)</ref> Han ble gravlagt i [[Mittenwald]]. Soldater fra ''[[Bundeswehr]]'' fikk forbud mot å delta i [[uniform]], og deltakelse i sivilt antrekk var erklært uønsket av ''Bundeswehr''.<ref>[http://www.faz.net/aktuell/feuilleton/politik/grossvater-gruesst-grossadmiral-11057403.html?printPagedArticle=true#pageIndex_2 Rainer Blasius: ''Großvater grüßt Großadmiral'', faz.net, 17. februar 2016]</ref>
[[Fil:LeutnantFerdinandSchoerner.jpg|mini|left|175px|Løytnant Schörner med ''[[Pour le Mérite]]'' i 1918.]]
== Første verdenskrig ==
Schörner startet sin militære løpebane da han meldte seg som ett-årig frivillig til et bayersk infanteriregiment etter at han hadde avlagt [[abitur]]. Deretter forlot han hæren og studerte blant annet [[filosofi]] og språk ved [[universitet]]ene i [[Université de Lausanne|Lausanne]] og [[Grenoble]].

Da [[første verdenskrig]] brøt ut i 1914 vendte han tilbake til det militære som ''[[Feldwebel|Unterfeldwebel]]'' og reserveoffisersaspirant ved sitt tidligere bayerske infanteriregiment. I november 1914 ble han utnevnt til [[løytnant]] og kompanisjef. Han tjenestegjorde deretter med sin enhet i Frankrike, Tirol, Serbia, Romania og ved [[Den italienske fronten under første verdenskrig|den italienske fronten]].
 
Ved sistnevnte deltok han i likhet med [[Erwin Rommel]] i [[Caporetto-offensiven]] i 1917, også kjent som slaget ved Karfreit. Begge ble tildelt ''[[Pour le Mérite]]'' for sin innsats.<ref>[https://www.researchgate.net/publication/325182985_Wustenfuchs_und_Bluthund_in_den_Alpen_Erwin_Rommel_und_Ferdinand_Schorner_in_der_Schlacht_von_Karfreit_1917 Peter Lieb: «Ørkenreven og Blodhunden i Alpene», ''»Wüstenfuchs« und »Bluthund« in den Alpen. Erwin Rommel und Ferdinand Schörner in der Schlacht von Karfreit 1917]</ref> Schörner ble under krigen alvorlig såret tre ganger, og i 1918 forlot han aktiv militærtjeneste til fordel for reserven hvor han fikk graden ''[[Oberleutnant]].

== Mellomkrigstiden ==
Etter våpenhvileavtalen som avsluttet første verdenskrig, var han en periode aktiv i [[frikorps]]et under kommando av [[Franz Ritter von Epp]]. I 1920 gikk han inn i [[Reichswehr]] som kompanisjef og tjenestegjorde etter hvert som instruktør ved befalsutdanningen, annen instruktørvirksomhet og i stabstjeneste. Han var blant annet i staben til sjefen for landstridskreftene i Bayern, generalløytnant [[Otto von Lossow]] da denne slo ned [[ølkjellerkuppet]].

1. juli 1926 ble han utnevnt til [[hauptmann]] etter å ha gjennomført en generalstabsutdannelse. Han hadde deretter to kompanikommandoer og arbeidet deretter som [[tolk]] hos det italienske alpejegerenheten ''alpini''. Fra 1931 var Schörner lærer i taktikk ved krigsskolen i [[Dresden]].

Etter [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]] i 1933 ble han forfremmet til [[major]] og tjenestegjorde ved [[Tysklands generalstab|den tyske generalstabens]] avdeling for kontakt med utenlandske hærer. Som instruktør var han med på å omdanne [[Waffen-SS]] fra en paramilitær styrke til militære eliteenheter som var i stand til å kjempe på lik linje med ''[[Wehrmacht]].

Han ble sjef for 98. Bergregiment i  oktober 1937 og utnevnt til [[oberstløytnant]] og deltok her i [[Anschluss|innmarsjen i Østerrike]] i 1938. Umiddelbart før utbruddet av andre verdenskrig ble han 27. august 1939 utnevnt til [[oberst]].

== Andre verdenskrig ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-2007-0313-500, Rumänien, Schörner bei Lagebesprechung.jpg|mini|255px|Schörner (til høyre) i [[Romania]] 11. april 1944 sammen med general Otto Wöhler.{{Byline|Deutches Bundesarchiv}}]]
Schörner var svært fremgangsrik som kommandant under det tyske [[Felttoget i Polen i 1939|angrepet på Polen]] og senere angrepet på [[Balkan]]. Han kommanderte det 98. Bergregiment og senere det ''XIX Bergkorps'' i [[Finland]]. Senere kommanderte han det ''XXXX Panzerkorps'' på [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] fra 16. november 1943 til 31. januar 1944.

I mars 1944 ble han øverstkommanderende for [[armégruppe A]] og i mai for styrkene i Sør-Ukraina. Han fikk overtalt Hitler til å tillate en retrett fra [[Svartehavet|svartehavshavnen]] [[Sevastopol]] for å stabilisere frontlinjen en stund. I juli ble han kommandant for [[armégruppe nord]] og ble der til januar 1945, da han ble kommandant for [[armégruppe sentrum]]. Til slutt, den 30. april 1945, ble Schörner utnevnt til sjef for ''[[Oberkommando des Heeres]]'' (øverstkommanderende for den tyske hær) i Hitlers testamente, en uke før han overga seg til amerikanerne.

Det ble sagt at han var misunnelig på Rommels suksess og popularitet. Selv var Schörner beryktet for sin ''Fliegende Standgericht'' («flygende [[standrett]]»). Hitler hadde forbudt alt som kunne tolkes som [[defaitisme]], [[ordrenekt]] eller slurv. Dette skulle straffes med dødsdom uten ankemulighet. Spesielt utpekte dommere reiste rundt med en [[eksekusjonspelotong]], så dommen kunne eksekveres uten en gang å orientere den tiltaltes sjef eller undersøkelser av hva som faktisk var hendt. Pansersjefen [[Hans von Luck]] sendte en av sine dyktigste og høyt dekorerte [[sersjant]]er for å hente pansrede trekkvogner fra et verksted. Bare sjåføren kom tilbake og forklarte skjelvende og gråtende at verkstedet hadde forsikret at reparasjon ville bli foretatt utover natten. I ventetiden satte de seg på et [[vertshus]] for å få mat. Plutselig kom [[militærpoliti]] stormende inn. Siden sersjanten ikke hadde fått med seg noen skriftlig ordre fra Luck, ble han dradd utenfor i hagen bak vertshuset og skutt. Skrekkslagne mennesker måtte begrave ham på stedet; de fikk ikke engang lov å markere graven fordi han var skutt som «[[desertør]]». Luck som da stod midt i en militær operasjon, dro likevel til divisjonens hovedkvarter for å informere om galskapen og innlevere klage. Offiserene forklarte at det neppe nyttet, siden Schörner ble støttet av general Werner Marcks. Luck informerte den dreptes foreldre om at deres sønn falt «mens han utførte sine soldatplikter».<ref>[[Hans von Luck]]: ''Rommels pansersjef'' (s. 267), Vega forlag, Oslo 2008, ISBN 978-82-8211-027-3</ref>

Schörner var kjent for å slite ordenstegn av offiserer som trakk sine menn tilbake. I mars 1945 ville han henrette sin kollega generalmajor Hanns von Rohr (1895-1988) fordi denne nektet å skyte soldater som flyktet for sovjetiske [[stridsvogn]]er. I stedet ble von Rohr etter førerforordning degradert til oberst. 26. mars 1945 ble von Rohr avskjediget fra den tyske hær, men innkalt igjen samme dag og sendt tilbake til østfronten.<ref>[https://www.lexikon-der-wehrmacht.de/Personenregister/R/RohrHannsvon.htm Hanns von Rohr]</ref> 

Etter å ha henrettet 22 unge soldater som «desertører» under kampene i [[Tsjekkoslovakia]] helt mot slutten av krigen, deserterte Schörner selv, etter å ha stjålet det han kunne fra sin enhets pengeskrin<ref>[https://the-past.com/review/books/boy-soldiers-a-personal-story-of-nazi-elite-schooling-and-its-legacy-of-trauma/ Helene Munson: ''Boy Soldiers'', januar 2022]</ref> da han i mai 1945 stakk av fra troppene sine, og dermed lot i stikken både dem og alle tyskere som befant seg på [[Tsjekkia|tsjekkisk]] område.<ref>[https://web.archive.org/web/20130607010507/http://www.ku.de/forschungseinr/zimos/publikationen/forum/dokumente/das-lubjanka-dossier-von-generalfeldmarschall-schoerner/ Ljubljanka-dossieret om generalfeltmarskalk Schörner]</ref>

== Etter andre verdenskrig ==
Schörner sørget for å ødelegge uniformen sin før han overga seg til amerikanerne i [[Østerrike]] den 8. mai 1945 i sivile klær. I august 1951 ble han arrestert av [[Sovjetunionen|sovjetmyndighetene]], anklaget for krigsforbrytelser. I februar 1952 ble han dømt til 25 år i fengsel, to måneder senere halvert til 12,5 år. I desember 1954 ble han utlevert til [[DDR]]. Da østtyskerne slapp ham ut, dro han til [[Vest-Tyskland]], der pressen opplevde ham som en «[[massemord]]er» og «[[blodhund]]», og den vesttyske forsvarsministeren [[Franz Josef Strauß]] kalte ham et «''et uhyre i uniform''». ''Berliner Telegraf'' oppfordret 2. februar 1955 til innsamling av materiale mot ham.<ref>[https://books.google.no/books?id=1SO9lhMpODQC&pg=PA203&lpg=PA203&dq=festung+neisse+arndt+spappe+j%C3%BCngling&source=bl&ots=RZEFw_oZp-&sig=ACfU3U11-uY9UMyl2inulZVcF8YFeDwFNQ&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjHjaaNko6AAxWZSPEDHXE2DpsQ6AF6BAgOEAM#v=onepage&q=festung%20neisse%20arndt%20spappe%20j%C3%BCngling&f=false Nikolaus Lobkowicz: ''Der Abschied vom Sowjetimperium'' (s. 203)]</ref> 

Schörner felte 22. mars 1945 dødsdom over kommandanten over [[Oder-Neisse|Neiße-festningen]], oberst Georg Sparre, og dennes stedfortreder, major Jüngling, fordi de oppga festningen til [[den røde hær]] nesten uten kamp. Det var kjent at Sparre lå på sykehus med et alvorlig [[hjerteinfarkt]]. Schörner stod likevel på sitt, men generalene Sigfried Henrici (1889-1964) og Friedrich Schulz (1897-1976) unnlot å utføre ordre.<ref>[https://www.alamy.com/stock-photo-schulz-friedrich-15101897-30111976-german-general-with-siegfried-henrici-48712821.html?imageid=EB31AA56-9298-4A4A-B807-81D3441E6049&p=58868&pn=1&searchId=dde5e29a8a7e85a1c681cef4b2c7cd26&searchtype=0 Foto av generalene Henrici og Schulz som vitner i rettssaken mot Schörner i 1957]</ref> 24. mars 1945 ble ''[[Obergefreiter]]'' Walter Arndt henrettet uten lov og dom da han ble funnet beruset bak rattet på en bil.<ref>[https://forum.axishistory.com/viewtopic.php?t=94182 «Ferdinand Schörner»]</ref> 15. oktober 1957 ble Schörner idømt 4,5 års fengselsstraff; men alt i 1960 slapp han ut av helsemessige årsaker. I 1963 innvilget forbundspresidenten [[Heinrich Lübke]] ham deler av hans opptjente [[alderstrygd]]. Han bosatte seg i hjembyen München som historiens siste tyske feltmarskalk.<ref>[https://books.google.no/books?id=1SO9lhMpODQC&pg=PA203&lpg=PA203&dq=festung+neisse+arndt+spappe+j%C3%BCngling&source=bl&ots=RZEFw_oZp-&sig=ACfU3U11-uY9UMyl2inulZVcF8YFeDwFNQ&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjHjaaNko6AAxWZSPEDHXE2DpsQ6AF6BAgOEAM#v=onepage&q=festung%20neisse%20arndt%20spappe%20j%C3%BCngling&f=false Nikolaus Lobkowicz: ''Der Abschied vom Sowjetimperium'' (s. 203)]</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.lexikon-der-wehrmacht.de/Personenregister/SchoernerF.htm Omtale i Lexikon der Wehrmacht]{{Wayback|url=http://www.lexikon-der-wehrmacht.de/Personenregister/SchoernerF.htm |date=20121006041112 }} {{Språkikon|de|Tysk}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Schørner, Ferdinand}}
[[Kategori:Personer fra München]]
[[Kategori:Tyske generaler]]
[[Kategori:Tyske generalfeltmarskalker]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Pour le Mérite]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors]]
[[Kategori:Medlemmer av frikorps]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)]]
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for krigsforbrytelser]]