Redigerer Ferdinand I av Bulgaria

{{Infoboks politiker
| navn = Ferdinand
| bilde = Ferdinando I of Bulgaria.jpg
| bildetekst = 
| byline = 
| født = 26. februar 1861
| fsted = [[Wien]], [[Østerrikes historie (1804–1867)|keiserdømmet Østerrike]]
| død = {{Dødsdato og alder|1948|9|10| 1861| 2| 26 }}
| dsted = [[Coburg]], [[Tyskland]]
| ektefelle = [[Marie Louise av Bourbon-Parma]]<br />[[Eleonore, Prinsesse Reuss-Köstritz|Eleonore av Reuss-Köstritz]]
| beskjeftigelse = 
| parti = 
| url = 

| nummer = 
| verv =  [[Tsar av Bulgaria]]
| flertall = 
| valgkrets = 
| regjering = 
| periode = 7. juli 1887 – 3. oktober 1918 ({{Age in years and days|1887|7|7|1918|10|3}})
| vara = 
| varanavn = 
| varaperiode = 
| forgjenger = [[Alexander av Bulgaria|Alexander]]
| etterfølger = [[Boris III av Bulgaria|Boris III]]

| nummer2 = 
| verv2 =  
| flertall2 = 
| valgkrets2 = 
| regjering2 = 
| periode2 = 
| vara2 = 
| varanavn2 = 
| varaperiode2 = 
| forgjenger2 = 
| etterfølger2 = 

| comcat = 
| signatur = 
| signaturstørrelse = 
| signaturtekst = 
}}
'''Ferdinand''' (født '''Ferdinand Maximilian Karl Leopold Maria av Sachsen-Coburg og Gotha-Koháry''' [[26. februar]] [[1861]] i [[Wien]], død [[10. september]] 1948),<ref name="LoudaT149">[[#Louda1981|Louda, 1981, ''Lines of Succession'']], Table 149</ref> var hersker av [[Bulgaria]] fra 1887 til 1918, først som ''knyaz'' ([[fyrste]], 1887–1908) og senere som [[tsar]] (1908–1918). Han var også forfatter, [[botanikk|botaniker]], [[Entomologi|entomolog]] og [[Filateli|filatelist]].

== Familiebakgrunn ==
Ferdinand ble født i Wien som en prins av [[Koháry]]-grenen av familien [[Sachsen-Coburg-Gotha]]. Han vokste opp i det kosmopolitiske miljø i [[Østerrike-Ungarn]]s øvre adel samt i slektslandeområder i [[Slovakia]] og i [[Tyskland]]. Koháryene kommer fra en relativt rik øvre ungarsk (nå slovakisk) adelsfamilie, som hadde det fyrstelige området [[Čabraď slott|Čabraď]] og [[Sitno slott|Sitno]] i [[Slovakia]], blant annet. 

Ferdinand var sønn av [[August av Sachsen-Coburg og Gotha|prins August av Sachsen-Coburg]] og hans kone [[Clémentine av Orléans]], datter av kong [[Ludvig Filip av Frankrike]]. Ferdinand var slektning av [[Ernst I av Sachsen-Coburg-Gotha|Ernst I]], hertug av [[Sachsen-Coburg-Gotha]] og [[Leopold I av Belgia|Leopold I]], belgiernes første konge. Hans far Augustus var bror av [[Ferdinand II av Portugal]], samt også tremenning til [[Victoria av Storbritannia|dronning Victoria]], hennes ektemann [[Albert av Sachsen-Coburg-Gotha|prins Albert]], [[Charlotte av Belgia|keiserinne Carlota av Mexico]] og hennes bror [[Leopold II av Belgia]]. De to siste, Leopold og Carlota, var også tremenninger til Ferdinand I via hans mor, en prinsesse av Orléans. Dette gjorde de belgiske søsknene til tremenninger, i tillegg til at han var sin fars firmenning. Faktisk hadde hertugfamilien [[Sachsen-Coburg-Gotha]] klart å okkupere, enten ved ekteskap eller ved direkte valg, flere europeiske troner i løpet av det 19. århundre. Etter familiens tradisjon, etablerte Ferdinand selv det [[Dynasti|kongelige dynasti]] av [[Bulgaria]].

== Fyrste av Bulgaria ==
[[Fil:Ferdinand of Bulgaria 2.jpg|left|thumb|Ferdinand av Bulgaria]]
Den første ''knyaz'' ([[prinsregent]]) av [[Bulgarias historie(1878–1946)|Den tredje bulgarske stat]], [[Alexander av Battenberg]] abdiserte i 1886, kun syv år etter at han ble valgt.<ref name="Finestone227">[[#Finestone1981|Finestone, 1981, ''The Last Courts of Europe'']], p 227</ref> Ferdinand ble valgt til ''knyaz'' av det selvstyrte [[Bulgaria]]s Stornasjonalforsamling den 7. juli 1887 (ifølge [[gregoriansk kalender]]).<ref name="Finestone227" /> I desperate forsøk på å hindre den russiske okkupasjonen av Bulgaria, hadde tronen tidligere blitt tilbudt, før Ferdinands aksept, fyrster fra Danmark til Kaukasus og til og med kongen av Romania.<ref name="Louda297">[[#Louda1981|Louda, 1981, ''Lines of Succession'']], p 297</ref> Hans opphøyelse på tronen ble mottatt med vanntro i mange kongehus i Europa. [[Victoria av Storbritannia]], hans fars tremenning, uttalte til sin statsminister, «Han er totalt uegnet&nbsp;... delikat, eksentrisk og feminin&nbsp;... Bør stoppes med en gang.»<ref name="Aronson83">[[#Aronson1986|Aronson, 1986, ''Crowns In Conflict'']], p 83</ref> Til stor overraskelse for hans tidligere baktalere, klarte Ferdinand i hovedtrekk å gjøre suksess i løpet av de to første tiårene av sin regjeringstid.<ref name="Aronson83" />

Bulgarias innenlandske politiske liv var dominert under de tidlige årene av Ferdinands regjeringstid av liberal partiets leder [[Stefan Stambolov]], hvis utenrikspolitikk førte til en så markert kjøling i forhold til [[Russland]], tidligere sett på som Bulgaria beskytter.

== Personlige liv ==
Ferdinand ble antatt å være [[bifili]] gjennom hele livet, men inntil han var middelaldrende, begjærte han hovedsakelig kvinner.<ref name="Constant96">[[#Constant1986|Constant, 1986, ''Foxy Ferdinand'']], p 96</ref>

Ferdinand inngikk et [[fornuftsekteskap]]<ref name="Constant143">[[#Constant1986|Constant, 1986, ''Foxy Ferdinand'']], p 143</ref> med prinsesse [[Marie Louise av Bourbon-Parma]], datter av [[Robert I av Parma|Roberto I av Parma]] og [[Maria Pia av Borbone di Napoli (1849–1882)|prinsesse Maria Pia av Borbone di Napoli]], den 20. april 1893 i Villa Pianore i [[Lucca]] i Italia, som resulterte i følgende barn:
* [[Boris III av Bulgaria|Boris III]] (1894–1943)
* [[Kyril av Bulgaria|Kyril]] (1895–1945)
* [[Eudoxia av Bulgaria|Eudoxia]] (1898–1985)
* [[Nadezhda av Bulgaria|Nadezhda]] (1899–1958). Gift med hertug [[Albrecht Eugen av Württemberg]].

Marie Louise døde den 31. januar 1899 etter å ha født sin yngste datter. Ferdinand vurderte ikke å gifte seg igjen inntil hans mor, prinsesse Clémentine døde i 1907. For å tilfredsstille dynastiske forpliktelser og for å gi sine barn en morsfigur, giftet Ferdinand seg med [[Eleonore Reuss av Köstritz|Eleonore Caroline Gasparine Louise]], prinsesse [[Reuss linea cadetta|Reuss-Köstritz]], den 28. februar 1908.<ref name="Aronson85">[[#Aronson1986|Aronson, 1986, ''Crowns In Conflict'']], p 85</ref>

Ferdinands regelmessige ferier på [[Capri]], på den tiden et kjent tilholdssted for velstående homofile menn, var allmennkunnskap i kongelige kretser i hele Europa.<ref name="Constant266">[[#Constant1986|Constant, 1986, ''Foxy Ferdinand'']], p 266</ref>

Stambolovs avsettelse (mai 1894) og etterfølgende henrettelse (juli 1895) banet vei for en forsoning mellom Bulgaria og Russland, gjennomført i februar 1896 med konvertering av barnet prins Boris fra [[Den katolske kirke|katolisismen]] til [[Den ortodokse kirke|Den østlige ortodokse kirkes]] kristendom. Dette førte til fiendskap mot ham fra hans katolske østerrikske slektninger, særlig fra hans onkel, keiser [[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn]].

== Tsar av Bulgaria ==
[[Fil:ac.ferdinand.jpg|left|150px|Tsar Ferdinand av Bulgaria]]
Den 5. oktober 1908 (feiret den 22. september), proklamerte Ferdinand Bulgarias ''de jure'' uavhengighet fra Det ottomanske imperium, selv om landet hadde i utgangspunktet vært uavhengig siden 1878. Han hevet også Bulgarias status til kongedømme, og proklamerte seg selv som ''tsar'', eller konge. [[Den bulgarske uavhengighetserklæringen]] ble kunngjort av ham ved [[De hellige førti martyrers kirke (Veliko Tarnovo)|De hellige førti martyrers kirke]] i [[Turnovo]]. Den ble anerkjent av Tyrkia og de andre stormaktene i Europa.<ref name="Louda297" />

Ferdinand var kjent for å være litt av en karakter. På et besøk til den [[Liste over tysk-romerske monarker|tyske keiseren]] [[Vilhelm II av Tyskland|Vilhelm II]], hans tremenning en «gang fjernet», i 1909, lente Ferdinand seg ut av et vindu i [[Neues Palais|Det nye palasset i Potsdam]] da keiseren kom opp bak ham og slo ham på baken. Ferdinand ble krenket av den gesten og keiseren beklaget. Ferdinand hevnet seg imidlertid ved å tildele en verdifull våpenkontrakt som han opprinnelig han hadde tenkt å gi til [[Krupp]]s  fabrikk i [[Essen]] til den franske våpenprodusenten [[Schneider-Cruseot]].<ref name="Aronson8-9">[[#Aronson1986|Aronson, 1986, ''Crowns In Conflict'']], pp 8–9</ref>

En annen spesiell hendelse skjedde på reisen til begravelsen av sin tremenning, den britiske kong [[Edvard VII av Storbritannia|Edward VII]] i 1910. En krangel brøt ut over hvor hans private jernbanevogn ville være posisjonert i forhold til arving til den østerriksk-ungarske trone, [[Franz Ferdinand av Østerrike-Este|erkehertug Franz Ferdinand]]. Erkehertugen vant og hans vogn ble plassert rett bak lokomotivet. Ferdinands ble plassert rett bak denne. Da han innså at spisevognen på toget var bak sin egen vogn, fikk Ferdinand sin hevn over erkehertugen ved å nekte ham å bevege seg gjennom hans egen vogn for å komme til spisevognen.<ref name="Aronson7">[[#Aronson1986|Aronson, 1986, ''Crowns In Conflict'']], p 7</ref> Den 15. juli i det samme året, under et besøk til [[Belgia]], ble Ferdinand også det første statsoverhode til i fly i en flymaskin.<ref>{{Cite web
|title=King up in Aeroplane: Ferdinand of Bulgaria First Monarch to Do It – Sons Fly Also
|url=http://query.nytimes.com/mem/archive-free/pdf?res=9B04E1DC1239E433A25755C1A9619C946196D6CF
|work=New York Times website
|publisher=New York Times
|accessdate=2010-07-17
|page=1
|format=Adobe Acrobat
|date=16. juli 1910
|}}</ref>

== Balkankrigene ==
{{Main|Balkankrigene}}
Som så mange herskere av et ortodoks land før ham, hadde Ferdinand også «en drøm om et nytt [[Bysants]]».<ref name="Aronson86">[[#Aronson1986|Aronson, 1986, ''Crowns In Conflict'']], p 86</ref> I 1912 gikk Ferdinand sammen med andre Balkanstater i et angrep på Det osmanske rike for å frigjøre territorier. Han så på denne krigen som et nytt korstog og erklærte den «en rettferdig, god og hellig kamp av korset mot halvmånen».<ref name="Aronson87">[[#Aronson1986|Aronson, 1986, ''Crowns In Conflict'']], p 87</ref> Bulgaria bidro med mest og tapte også det største antall soldater. Stormaktene insisterte på etablering av et uavhengig [[Albania]].<ref name="Louda297" /> Kort tid etter angrep Bulgaria sine tidligere allierte [[Serbia]] og [[Hellas]] og ble selv angrepet av [[Romania]] og Det osmanske rike og ble beseiret. Likevel sikret Bulgaria seg territorier ved [[București-traktaten (1913)|freden i Bukarest i 1913]]. Et lite landområde som gav adgang til [[Egeerhavet]] ble sikret.<ref name="Louda297" /><!-- note from AusTerrapin: I am assuming that the ibid reference was to Louda p297 (immediately prior in text), not to Aronson p 87 (immediately prior in reference list), however I didn’t have access to the sources to confirm -->

== Første verdenskrig og abdikasjon ==
[[Fil:2606493.jpg|left|thumb|Keiser [[Vilhelm II av Tyskland|Vilhelm II]] og tsar Ferdinand i Sofia i 1916]]
Den 11. oktober 1915 angrep den bulgarske hæren [[Serbia]] etter å ha undertegnet en avtale med [[Østerrike-Ungarn]] og [[Tyskland]] om at Bulgaria ville få territoriet det søkte på bekostning av Serbia. Ferdinand var ikke tilhenger av den tyske keiser Vilhelm II (hans tremenning gang fjernet) eller [[Keiser av Østerrike|keiseren av Østerrike]] [[Frans Josef I av Østerrike-Ungarn|Frans Josef I]], som han beskrev som «den idioten, den gamle glemske tullingen Frans Josef».<ref name="Aronson126">[[#Aronson1986|Aronson, 1986, ''Crowns In Conflict'']], p 126</ref> Men Ferdinand ønsket territoriale utvidelser etter ydmykelsen i den balkanske krigen. Dette betydde imidlertid å danne en allianse med den tidligere fienden, [[Det osmanske rike]]t.

I begynnelsen gikk krigen bra, Serbia beseiret og Bulgaria inntok det meste av det omstridte territoriet [[Makedonia (region)|Makedonia]]. I de neste to årene, kjempet den bulgarske hæren en defensiv krig mot den allierte hæren stasjonert i Hellas. En del av den bulgarske hæren var involvert i erobringen av Romania i 1916.

Så, høsten 1918, ble den bulgarske hæren hardt slått i et angrep fra de allierte styrkene i Hellas. Med sin hær knust, [[abdikasjon|abdiserte]] tsar Ferdinand for å redde den bulgarske tronen til fordel for sin eldste sønn som ble tsar [[Boris III av Bulgaria|Boris III]] den 3. oktober 1918.<ref name="Palmer206">[[#Palmer1978|Palmer, 1978, ''The Kaiser'']], p 206</ref> Under ny ledelse, overga Bulgaria seg til de allierte og som en konsekvens, mistet de ikke bare det ekstra territorium det hadde kjempet for i den store konflikten, men også det territorium det hadde vunnet etter Balkankrigene som ga adgang til Egeerhavet.<ref name="Palmer206" />

== Eksil og dødsfall ==
[[Fil:Ferdinand I of Bulgaria.JPG|right|thumb|Krypten i Coburg. Tsar Ferdinands sarkofag foran, foreldrenes bak.]]
Etter sin abdikasjon vendte Ferdinand tilbake til [[Coburg]] i Tyskland for å bo der. Han hadde klart å berge mye av sin formue og var i stand til å leve i noe stil.<ref name="Aronson201">[[#Aronson1986|Aronson, 1986, ''Crowns In Conflict'']], p 201</ref> 
Han så på eksiltilværelsen som rett og slett som en av de farer som fantes som et resultat av å være konge.<ref name="Aronson201" /> 
{{Sitat|Konger i eksil er mer filosofisk i møte med motgang enn vanlige mennesker, men vår filosofi er primært et resultat av tradisjon og avl, og glem ikke at stolthet er et viktig element i skapelsen av en monark. Vi er disiplinerte fra den dagen vi ble født og lærte å unngå alle ytre tegn på følelser. Skjelettet sitter dog alltid med oss på festen. Det kan bety mord, kan det bety abdikasjon, men det tjener alltid å minne oss om det uventede. Derfor er vi forberedt og ingenting kommer som en katastrofe. Det viktigste i livet er å støtte enhver tilstand av legemlig eller åndelig eksil med verdighet. Hvis man er tung med sorg, trenger man ikke invitere hele verden til å se en spise.|Ferdinand I<ref name="Aronson175">[[#Aronson1986|Aronson, 1986, ''Crowns In Conflict'']], p 175</ref>}}
 
Ferdinand var glad for at tronen kunne overtas av sønnen. Han var ikke misfornøyd med eksil, og viet mesteparten av sin tid til kunstneriske utfoldelser, hagearbeid, reise og naturhistorie. Imidlertid skulle han leve så lenge at han så sammenbruddet av alt han hadde holdt for å være verdifullt i livet.<ref name="Aronson175" /> Hans eldste sønn og etterfølger, [[Boris III av Bulgaria|Boris III]], døde på mystisk vis etter å ha returnert fra et besøk hos [[Adolf Hitler|Hitler]] i Tyskland i 1943. Boris IIIs sønn, [[Simeon II av Bulgaria|Simeon II]], etterfulgte ham bare for å bli avsatt i 1946, da det ble gjort slutt på det bulgarske monarkiet. Kongedømmet Bulgaria ble etterfulgt av [[Folkerepublikken Bulgaria]], der hans eneste overlevende sønn, [[Prins Kiril av Bulgaria|Kiril]], ble henrettet. Da han hørte om sønnens død uttalte han: «Alt faller sammen rundt meg»".<ref name="Aronson202">[[#Aronson1986|Aronson, 1986, ''Crowns In Conflict'']], p 202</ref> Han døde som en nedbrutt mann i Bürglaß-Schlösschen den 10. september 1948 i [[Coburg (distrikt)|Coburg]] i [[Bayern]] i [[Tyskland]], vuggen til dynastiet Sachsen-Coburg-Gotha. Hans siste ønske var å bli begravet i Bulgaria, og på grunn av dette står hans kiste i krypten i St. Augustins katolske kirke i Coburg.<ref name="LoudaT149" />

== Aner ==
{{Ahnentafel-compact5
|style=font-size: 90%; line-height: 110%;
|border=1
|boxstyle=padding-top: 0; padding-bottom: 0;
|boxstyle_1=background-color: #fcc;
|boxstyle_2=background-color: #fb9;
|boxstyle_3=background-color: #ffc;
|boxstyle_4=background-color: #bfc;
|boxstyle_5=background-color: #9fe;
|1= 1. '''Prins Ludvik August av Sachsen-Coburg-Kohary'''
|2= 2. Prins [[August av Sachsen-Coburg-Gotha]]
|3= 3. Prinsesse [[Clémentine av Orléans]]
|4= 4. Prins [[Ferdinand av Sachsen-Coburg-Gotha]]
|5= 5. [[Maria Antonia Koháry de Csábrág]]
|6= 6. [[Ludvig Filip av Frankrike|Louis-Philippe d'Orléans, Konge av frankerne]]
|7= 7. [[Maria Amalia av De to Sicilier]]
|8= 8. [[Franz Friedrich av Sachsen-Coburg-Saalfeld|Frans Frederik, Hertug av Saxe-Coburg-Saalfeld]]
|9= 9. Grevinne [[Augusta av Reuss-Ebersdorf]]
|10= 10. [[Ferencz József Koháry de Csábrág]]
|11= 11. [[Maria Antonia of Waldstein-Wartenberg|Maria Antoinetta Josefa von Waldstein-Wartenburg]]
|12= 12. [[Ludvig Filip II av Orléans|Ludvig Filip II, Hertug av Orléans]]
|13= 13. [[Louise Marie Adélaïde de Bourbon]]
|14= 14. [[Ferdinand I av De to Sicilier]]
|15= 15. [[Maria Karolina av Østerrike]]
|16= 16. [[Ernest Frederick av Saxe-Coburg-Saalfeld|Ernest Frederick, Hertug av Saxe-Coburg-Saalfeld]]
|17= 17. Prinsesse [[Sophie Antoinette av Brunswick-Wolfenbüttel]]
|18= 18. [[Heinrich XXIV av Reuss-Ebersdorf|Heinrich XXIV, Greve av Reuss-Ebersdorf]]
|19= 19. Grevinne [[Karoline Ernestine av Erbach-Schönberg]]
|20= 20. Ignaz Koháry de Csábrág
|21= 21. Maria Anna av Cavriani
|22= 22. Georg Christian av Waldstein-Wartenberg
|23= 23. Elisabeth av Ulfeldt
|24= 24. [[Ludvig Filip I av Orléans|Louis Philippe I, Hertug av Orléans]]
|25= 25. [[Louise Henriette de Bourbon]]
|26= 26. [[Louis Jean Marie de Bourbon, Hertug Penthièvre]]
|27= 27. [[Maria Teresa d'Este]]
|28= 28. [[Karl III av Spania]]
|29= 29. [[Maria Amalia av Sachsen]]
|30= 30. [[Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike]]
|31= 31. [[Maria Teresia av Østerrike]]
}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://stara-sofia.com/dvorec.html Historical photographs of the royal palace in Sofia]

== Litteratur ==
* {{Cite book
  | last = Aronson
  | first = Theo
  | authorlink = Theo Aronson
  | coauthors =
  | title = Crowns In Conflict: The Triumph And The Tragedy Of European Monarchy, 1910–1918
  | publisher = [[J.Murray]]
  | year= 1986
  | location = London
  | pages =
  | url =https://archive.org/details/crownsinconflict0000aron_x8d7
  | doi =
  | isbn = 0719542790
  | ref=Aronson1986}}
* {{Cite book
  | last = Finestone
  | first = Jeffrey
  | authorlink = Jeffrey Finestone
  | coauthors =
  | title = The Last Courts of Europe
  | publisher = [[J.M.Dent & Sons Ltd]]
  | year= 1981
  | location = London
  | pages =
  | url =https://archive.org/details/lastcourtsofeuro0000fine
  | doi =
  | isbn = 0460045199
  | ref=Finestone1981}}
* {{Cite book
  | last = Louda
  | first = Jiri
  | authorlink = Jiri Louda
  | coauthors = Michael Maclagan
  | title = Lines of Succession
  | publisher = [[Orbis Publishing Ltd]]
  | year= 1981
  | location = London
  | pages =
  | url =https://archive.org/details/lastcourtsofeuro0000fine
  | doi =
  | isbn = 0460045199
  | ref=Louda1981}}
* {{Cite book
  | last = Constant
  | first = Stephen
  | authorlink = Stephen Constant
  | coauthors =
  | title = Foxy Ferdinand, 1861–1948, Tsar of Bulgaria
  | publisher = [[Sidgwick and Jackson]]
  | year= 1986
  | location = London
  | pages =
  | url =
  | doi =
  | isbn = 0283985151
  | ref=Constant1986}}
* {{Cite book
  | last = Palmer
  | first = Alan
  | authorlink = Alan Palmer
  | coauthors =
  | title = The Kaiser: Warlord Of The Second Reich
  | publisher = [[Weidenfeld and Nicolson]]
  | year= 1978
  | location = London
  | pages =
  | url =https://archive.org/details/kaiserwarlordofs0000palm
  | doi =
  | isbn = 0297773933
  | ref=Palmer1978}}

{{S-start}}
{{S-hou|[[Sachsen-Coburg-Gotha|Huset Sachsen-Coburg-Gotha]]|26. februar|1861|10. september|1948|[[huset Wettin]]}}
{{S-reg}}
{{S-bef|before=[[Aleksander av Bulgaria|Aleksander I]]}}
{{S-ttl|title=[[Liste over bulgarske monarker|Prins av Bulgaria]]|years=7. juli 1887 – 5. oktober 1908}}
{{S-non|reason=[[Kongedømmet Bulgaria|Proklamert tsar]]|reason2=Bulgarsk uavhengighet<br />fra [[Det osmanske rike]]}}
{{S-end}}
{{S-start}}
{{S-new|reason=[[Fyrstedømmet Bulgaria|Fyrstedømmet]] opphøyd<br />til [[Kongedømmet Bulgaria|kongedømme]]}}
{{S-ttl|title=[[Liste over bulgarske monarker|Tsar av Bulgaria]]|years=5. oktober 1908 – 3. oktober 1918}}
{{S-aft|after=[[Boris III av Bulgaria|Boris III]]}}
{{S-end}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Personer fra Wien]]
[[Kategori:Bulgarske herskere]]
[[Kategori:Bulgarske tsarer]]
[[Kategori:Bulgarske forfattere]]
[[Kategori:Balkankrigene]]
[[Kategori:Personer fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Generalfeltmarskalker]]