Redigerer Fengsel

[[Fil:Eastern State Penitentiary aerial crop.jpg|thumb|Litografi av «State Penitentiary for the Eastern District of Pennsylvania», 1855.]]
[[Fil:Oslo fengsel1.JPG|thumb|[[Oslo fengsel]], oppført 1844-1851 etter arkitekt [[Heinrich Schirmer]]s tegninger]]
[[Fil:Larvik fengsel.jpg|thumb|[[Larvik fengsel]], bygget 1863 etter typetegninger av arkitektene [[Heinrich Schirmer]] og [[Wilhelm von Hanno]].]]
Et '''fengsel''' er en bygning der en soner [[ubetinget fengsel]]sstraff eller utholder [[varetektsfengsling]]. En som sitter i fengsel kalles fange eller i moderne tid innsatt.

Den grunnleggende fysiske avgrensingen av bevegelsesfriheten kan forekomme i kombinasjon med frarøvelsen en rekke ulike [[frihet]]er og [[rettighet]]er som sosial kontakt og tilgang på informasjon. 

Fengslinger kan ha ulike funksjoner som [[straff]] og [[tortur]] eller brukes for å hindre bevegelse og kontakt med omverdenen av praktiske, administrative årsaker. I Norge brukes i dag de formelle begrepene ''[[varetektsfengsling|varetekt]]'' og ''[[politiarrest|arrest]]'' om administrativ frihetsberøvelse i forbindelse med politiets etterforskning av [[kriminalitet]], ''fengsels[[dom]]'' og ''soning'' om straffeformen. Dom til [[fengselsstraff]] kan være [[Betinget fengsel|betinget]] eller [[Ubetinget fengsel|ubetinget]], eventuelt en kombinasjon av de to formene. I tillegg kan man sone ''[[bøtesoning]]'' for ubetalte bøter og fengsles etter dom på ''sikring''/''[[forvaring]]''.

Det første moderne fengselet, med adskilte rom for hver fange, ble oppført i [[USA]] i 1829 og det første norske rundt 1850. USA er på starten av 2000-tallet også det landet i verden med flest folk i fengsel; over 2 millioner fengslede totalt og over 700 per 100&nbsp;000 innbyggere. I 2007 satt det i snitt 3 400 personer i norske fengsler, altså 91 fanger per 100&nbsp;000 innbygger. Det er omtrent en dobling siden 1960, og en økning på ca. 50 % medregnet befolkningsøkningen.<ref>[http://www.ssb.no/0305/a_krim_tab/tab/tab-2009-02-26-52.html Statistisk sentralbyrå] {{Wayback|url=http://www.ssb.no/0305/a_krim_tab/tab/tab-2009-02-26-52.html |date=20110401120604 }}</ref> Mens disse tallene omfatter både straffede og varetektsfengslede, kommer personer internert og innesperret av andre grunner i tillegg.

==Historie==
I middelalderen var fengsel eller straffarbeid ikke en del av samfunnsjustisen. Mest vanlig var pengebøter. Grovere forbrytelser ble avstraffet korporlig som eksempelvis med slag, brennmerking eller avhugging av hender. Alvorligere forbrytelser som mord, voldtekt, grovt tyveri, eller forbrytelser mot kongen kunne resultere i henrettelse. For øvrig kunne også drap i mange tilfeller bli gjort opp med pengebøter. Da [[Magnus Lagabøtes landslov]] ble vedtatt på lagtingene 1274–76 ble det innført fengselsstraff ([[myrkvastofa]]) for visse lovbrudd. Soningen ble gjort ved en av kongens borger som på denne tiden var [[Ragnhildarholm]] ved [[Konghelle]], [[Valdisholm borg|Valdinsholm]] i [[Eidsberg]], Valkaberg (Åkeberg) i [[Oslo]], borgen på [[Slottsfjellet]] i [[Tunsberg]] og [[Mjøskastellet]] utenfor [[Ringsaker]].

===Arbeid i jern og arresthus===
På 1500-tallet økte Europas jordbruksproduksjon og man opplevde en sterk befolkningsvekst. Mange mennesker var overflødige på hjemstedet sitt og ble fattige løsgjengere. En måte å løse dette problemet på var å etablere [[arbeidshus]]. En annen måte å kontrollere de fattige på var å sperre dem inne og sette dem i produktivt arbeid. De første [[tukthus]]ene ble opprettet i [[England]] og [[Nederland]].

I [[Danmark-Norge]] ble det i 1566 opprettet en straffarbeidsanstalt, ''slaveriet'', på Kongens verft [[Bremerholm]] i [[København]]. [[Christian V av Danmark og Norge|Christian 5]]s [[Norske Lov]] av 1687 beskriver ulike former for frihetsstraff: fengsel på vann og brød eller på egen kost, forvaring og straffarbeid.

Fengsel eller [[arresthus]] ble benyttet til forvaring av personer som hadde begått mindre lovbrudd eller personer som satt i varetekt fram til en rettsavgjørelse. Maksimal straff med fengsel på vann og brød var 4 uker.  Straffarbeidet skulle utholdes i «fiskerleiene nordenfjells»,  i «bergverkene sønnenfjells» eller på Bremerholm. [[Slaveriet]] ved Bremerholm ble nedlagt i 1741 etter at Kongen i 1739 hadde bestemte at hver [[festning]] skulle opprette egne slaverier. I Norge ble det opprettet slaverier tilknyttet festningene ved [[Fredriksten festning|Fredriksten]], [[Fredrikstad festning|Fredrikstad]], [[Kongsvinger festning|Kongsvinger]], [[Akershus festning|Akershus]], Christiansholm, [[Bergenhus festning|Bergenhus]], [[Kristiansten festning|Trondheim]] og [[Vardøhus festning|Vardøhus]]. Mange av festningene fikk også egne fangebygninger. Slavene utførte arbeid på festningene eller ble utleid som arbeidsfolk i byen.

===Tvangsarbeidshus===
Det første tukthus i Norge ble opprettet i Trondheim i 1639. Dette var et «barnehus», et for gutter og et for kvinner og piker. I Bergen ble det opprettet et barnehus i 1646 som i 1744 ble gjort om til [[Tukt- og Manufakturhuset|tukthus]]. I forbindelse med en omorganisering av fattigvesenet ble det i 1733 bygd et nytt [[Tukthuset i Trondheim|tukt- og forbedringshus i Trondheim]]. Tukthusene var opprinnelig ikke straffanstalter, men [[fattighus]] og tvangsarbeidshus. Fra 1789 ble tukthusarbeid innført som straff og etter 1814 kunne ingen settes i tukthus uten dom.

===Philadelphiasystemet===
Mennesker som hadde opplevd frihetsberøvelse i tukthus og festningsslaveriene ble ofte gjengangere. Mange var derfor av den oppfatning at straffeanstaltene fungerte som «forbryterskoler». Løsningen på problemet fant man i [[USA]], hvor man i 1829 hadde opprettet et moderne fengsel med eneceller, [[Eastern State Penitentiary]] (Cherry Hill) i [[Philadelphia]]. Straffen gikk ut på at fangene både skulle isoleres fra hverandre og fangevokterne. Sentralt var også ideen om at fangene skulle gjøre [[bot]] ved stille refleksjon. De innsatte var isolert 24 timer i døgnet. På cellen ble det sovet, arbeidet og spist. Fangene hadde individuell luftegård, egne vannklosetter og dusjer. Sentralvarme ble brukt til oppvarming. Felles for denne typen fengsel var at de hadde flere fengselsfløyer som gikk ut som stråler fra en sentralhall. Fra sentralhallen kunne fangevoktere overvåke fløyene, det panoptiske (altseende) prinsipp. Slikte fengsel var kostbare å bygge, men krevde færre fangevoktere.

===Auburnsystemet===

Auburnsystemet har navn etter [[Auburn fengsel]] i [[New York]], og dette systemet bygget på tanken om at de innsatte skulle arbeide sammen om dagen i grupper, men ble holdt total isolasjon om natten, og med absolutt stillhet mellom fangene, slik at de fikk anledning til å reflektere over den situasjonen de var i. Også [[Sing Sing]], som ble bygget 12 år etter Auburn ble bygget etter dette systemet.

==Norge==
===Fengsel med eneceller===
I Norge ble det planlagt å bygge syv [[botsfengsel|botsfengsler]] rundt om i landet.{{når}} [[Oslo fengsel|Christiania botsfengsel]] var det eneste som ble oppført (1844–1851). I 1857 vedtok [[Stortinget]] en ny lov om fengselsvesenet. På oppdrag fra staten utarbeidet arkitektene [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[Friedrich Wilhelm von Hanno]] en serie med typetegninger for fengsler med ulik størrelse, fra 8 til 40 fanger plassert i eneceller.  Det var kort vei fra dom til fengsel ettersom loven også krevde at alle byggene skulle inneholde de tre funksjonene cellefengsel, rettslokale og familiebolig for justisvaktmester. Formålet var at fangene skulle integreres i samfunnet etter oppholdet. Botsfengslene var ment å være langt mer humane enn [[tukthus]]ene, fordi fangene sonet alene på eneceller og det ikke ble praktisert fysisk avstraffelse. Isolasjonen ble imidlertid minst like vanskelig for fangene som den fysiske avstraffelsen i tukthusene. I starten ble det daglig meldt om [[selvmordsforsøk]] blant fangene i botsfengselet.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Mona Ringvej]]: [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/artikler/1418-tukthus-og-botsfengse-fra-asken-til-ilden.html «Tukthus og botsfengsel – fra asken til ilden»]. Hentet 19. des. 2016.</ref>

I perioden 1862-68 ble det bygget 56 nye distriktsfengsler og nesten like mange rettsbygninger i Norge. I tillegg til distriktsfengslene ble det også opprettet 162 mindre varetektsfengsler, «hjelpefengsler» i byene og «tinglagsarrester» på landet.

I 2010 er tolv av de gamle distriktsfengslene fra 1860-tallet fremdeles i bruk.

== Befolkningsstatistikk ==
[[Fil:Prisoner population rate world map.svg|thumb|right|350px| Verdenskart som viser antall fengslede personer per 100&nbsp;000 innbygger i hvert land.]]

Det totale antallet fengslede personer i verden har blitt estimert til å omfatte over ni millioner mennesker i 2006.<ref name=Walmsley>{{cite web|title=World Prison Population List (Seventh Edition)|url=http://www.kcl.ac.uk/depsta/law/research/icps/downloads/world-prison-pop-seventh.pdf|author=Walmsley, Roy|month=October|year=2006|accessdate=2007-12-15|format=PDF|archive-date=2011-08-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20110812112840/http://www.kcl.ac.uk/depsta/law/research/icps/downloads/world-prison-pop-seventh.pdf|url-status=yes}}</ref> Det reelle tallet kan antas å være langt høyere, i lys av en generell underrapportering og mangel på data fra en rekke land, spesielt [[autoritære]] regimer. 

I absolutte tall er [[USA]] landet i verden med størst fengselsbefolkning, med mer enn to millioner personer i fengsel i 2005,<ref>{{cite web |url=http://www.ojp.usdoj.gov/bjs/abstract/pjim05.htm |title=Prison and Jail Inmates at Midyear 2005 |publisher=Bureau of Justice Statistics |month=June |year=2006 |author=Harrison, Paige M., Allen J. Beck |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20091211215100/http://www.ojp.usdoj.gov/bjs/abstract/pjim05.htm |archivedate=2009-12-11 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-12-09 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20091211215100/http://www.ojp.usdoj.gov/bjs/abstract/pjim05.htm |arkivdato=2009-12-11 |url-status=død }}</ref> omtrent en fjerdedel av den totale fangebefolkningen i verden. I 2002 hadde både [[Russland]] og [[Kina]] fangebolkninger på over en million.<ref>{{cite web |title=Prison population statistics |url=http://inhisserviceweb.com/prison_statistics.htm |accessdate=2007-10-04 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071013134855/http://inhisserviceweb.com/prison_statistics.htm |archivedate=2007-10-13 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-10-04 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071013134855/http://inhisserviceweb.com/prison_statistics.htm |arkivdato=2007-10-13 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://inhisserviceweb.com/prison_statistics.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-04-11 |arkiv-dato=2007-10-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071013134855/http://inhisserviceweb.com/prison_statistics.htm |url-status=yes }}</ref> 

Som andel av den totale befolkningen har USA også det høyeste nivået innesperrede, med 740 innsatte per 100&nbsp;000 innbyggere. Med andre ord sitter nærmere en prosent av den totale befolkningen i USA i fengsel, og det har blitt beregnet at en av elleve us-amerikanske menn vil bli satt i fengsel i løpet av livet, og en av fem svarte menn. Som nummer to på listen hadde Russland i 2006 over 600 innsatte per 100&nbsp;000 innbyggere. Land med spesielt lave fangetall i forhold til befolkingen omfatter [[India]] og flere sentral- og vest[[afrika]]nske land.

{| class="sortable wikitable" border=1 cellspacing=0
! Land
! data-sort-type="number" |Fengselsbefolkning per<br />{{formatnum:100000}} innbyggere
|-
|style="text-align:left" |{{flagg|USA|lenke}}
|756<ref>This value includes 501 prisoners per 100,000 in prisons ({{cite web |title=US Bureau of Justice Statistics, Prisons |url=http://www.ojp.usdoj.gov/bjs/prisons.htm |year=2005 |accessdate=2007-12-15 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071002081754/http://www.ojp.usdoj.gov/bjs/prisons.htm |archivedate=2007-10-02 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-12-15 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071002081754/http://www.ojp.usdoj.gov/bjs/prisons.htm |arkivdato=2007-10-02 |url-status=død }}) and 256 prisoners per 100,000 in jails ({{cite web |title=US Bureau of Justice Statistics, Jails |url=http://www.ojp.usdoj.gov/bjs/jails.htm |year=2006 |month=June |accessdate=2007-12-15 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071214201255/http://www.ojp.usdoj.gov/bjs///jails.htm |archivedate=2007-12-14 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-12-15 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071214201255/http://www.ojp.usdoj.gov/bjs///jails.htm |arkivdato=2007-12-14 |url-status=død }}).</ref>
|-
|style="text-align:left" |{{flagg|Russland|lenke}}
|611
|-
|style="text-align:left" |{{flagg|New Zealand|lenke}}
|186
|-
|style="text-align:left" |{{flagg|Australia|lenke}}
|157
|-
|style="text-align:left" |{{flagg|Storbritannia|lenke}}
| 148
|-
|style="text-align:left" |{{flagg|Nederland|lenke}}
|128
|-
|style="text-align:left" |{{flagg|Canada|lenke}}
|107
|-
|style="text-align:left" |{{flagg|Italia|lenke}}
|104
|-
|style="text-align:left" |{{flagg|Sør-Korea|lenke}}
|104
|-
|style="text-align:left" |{{flagg|Tyskland|lenke}}
|95
|-
|style="text-align:left" |{{flagg|Norge|lenke}}
|94
|-
|style="text-align:left" |{{flagg|Tyrkia|lenke}}
|91
|-
|style="text-align:left" |{{flagg|Danmark|lenke}}
|87
|-
|style="text-align:left" |{{flagg|Frankrike|lenke}}
|85
|-
|style="text-align:left" |{{flagg|Japan|lenke}}
|62
|-
|style="text-align:left" |{{flagg|Sverige|lenke}}
|53
|-
|style="text-align:left" |{{flagg|Island|lenke}}
|40
|-
|style="text-align:left" |{{flagg|India|lenke}}
|22
|}

== Fengselslignende institusjoner ==

* [[Trandum utlendingsinternat|Utlendingsinternat]] ([[fengsling forvaring]] etter [[utlendingsloven]])
* [[Tvangsinnleggelse]] (tvungen psykisk helsevern)
* [[Konsentrasjonsleir]], [[Gulag]] 
* [[Fangehull]]
* [[Politiarrest]] (kasjott, [[glattcelle]])
* [[Kakebu]] (militær vaktarrest)
* [[Sikring (jus)|Sikring]]
* [[Dårekiste]]

== Se også ==

*[[Liste over fengsler i Norge]]
*[[Gjeldsfengsel]]
*[[Isolasjonsfengsling|Isolasjon]], [[dårekiste]] og [[glattcelle]]
*[[Samvittighetsfange]]
*[[Black site]]
*[[Guantánamobukten fangeleir]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker == 
* [http://www.snl.no/fengsel Fengsel(straff)], temaside i [[Store norske leksikon]].
* [http://www.kriminalomsorgen.no/ Kriminalomsorgen.no], offisiell informasjonside for det norske [[fengselsvesenet]].
* [http://ssb.no/fengsling/ Fengslinger], statistikk fra [[Statistisk sentralbyrå]].
* [http://www.prisonstudies.org/world-prison-brief World Prison Brief] International Centre for Prison Studies (ICPS)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk etter funksjon]]
[[Kategori:Kriminalomsorg]]
[[Kategori:Frihetsberøvelse]]