Redigerer Feminisme

{{Nøyaktighet|Artikkelen skiller ikke tilstrekkelig mellom [[likestilling]], [[kvinnesak]] og den idéretningen som feminisme er.}}
[[Fil:Suffragettes demonstrating outside the Police Court.jpg|miniatyr|Britiske [[suffragett]]er som demonstrerer for [[Kvinnelig stemmerett|stemmerett for kvinner]]]] 
'''Feminisme''' er et bredt samlebegrep for ulike sosiale og politiske bevegelser, tankeretninger og ideologier som arbeider for sosial, økonomisk og politisk likeverd mellom kjønnene<ref>{{kilde www|url=https://www.britannica.com/topic/feminism|tittel=What is feminism?|verk=britannica.com|besøksdato=2021-03-04}}</ref><ref name="Hawkesworth">{{Cite book|last=Hawkesworth|first=Mary E.|title=Globalization and Feminist Activism|url=https://archive.org/details/globalizationfem0000hawk|year=2006|publisher=Rowman & Littlefield|pages=[https://archive.org/details/globalizationfem0000hawk/page/25 25]–27|isbn=9780742537835}}</ref><ref name="Beasley">{{Cite book|last=Beasley|first=Chris|title=What is Feminism?|url=https://archive.org/details/whatisfeminismin0000beas|year=1999|publisher=Sage|location=New York|pages=[https://archive.org/details/whatisfeminismin0000beas/page/3 3]–11|isbn=9780761963356}}</ref>. Ofte deles feminismen i tre brede tradisjoner kjent som [[liberal feminisme]], [[sosialistisk feminisme]] og [[radikalfeminisme]], gjerne kalt feminismens «tre store» idétradisjoner.<ref name=Maynard /> Fra 1990-årene har [[interseksjonell feminisme]] blitt et utbredt perspektiv og analytisk rammeverk i nyere feminisme og likestillingspolitikk.<ref>[https://www.unwomen.org/en/news/stories/2020/6/explainer-intersectional-feminism-what-it-means-and-why-it-matters Intersectional feminism: what it means and why it matters right now], [[UN Women]]</ref>

Begrepet feminisme kom i bruk fra rundt 1970 og erstattet på norsk i løpet av 1970- og 1980-årene delvis det eldre begrepet [[kvinnesak]], som i Norge imidlertid utelukkende var knyttet til den borgerlig-liberale kvinnesaksbevegelsen.<ref>{{ Kilde bok |forfatter=Bodil Chr. Erichsen| utgivelsesår = 2018 | tittel = Norske kvinners liv og kamp | isbn = 9788282260640 | forlag = Res publica | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020041748098 | side =13|sitat=fram til rundt 1960 refererer ''kvinnesakskvinne'' hovedsakelig til medlemmer i [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF) og brukes utelukkende om borgerlige kvinner. Fra tiden etter viser uttrykket kvinnesakskvinne eksplisitt til medlemskap i NKF }}</ref> Selve ordet feminisme kommer opprinnelig av det [[latin]]ske ordet ''femina'', som betyr kvinne. Begrepet feminisme forstås ulikt av ulike feministiske tradisjoner. I en liberalfeministisk tradisjon, f.eks. innen [[Norsk Kvinnesaksforening]] og tilsvarende organisasjoner, forstås feminisme, i likhet med kvinnesak, primært som kampen for et likestilt samfunn, og ikke som noen kamp mot menn.<ref>Se f.eks. [[Elisabeth Lønnå]] (1996). ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073000077 Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913]'' (s. 250), [[Gyldendal Norsk Forlag]], ISBN 8205244952</ref> I en radikalfeministisk tradisjon er feminismebegrepet heller knyttet til en kamp mot det som forstås som [[patriarkat]]et eller mannssamfunnet. I sosialistisk kontekst inngår begrepet i en analyse som bygger på teori om [[klassekamp]].

I moderne tid brukes feminismebegrepet ofte om kampen for kvinners rettigheter og likestilling også i fortiden, også om bevegelser som ikke selv brukte feminismebegrepet.<ref>Walters, Margaret (2005). ''Feminism: A very short introduction''. Oxford University Press. s. 1–176. ISBN 978-0-19-280510-2.</ref> I tråd med dette er det vanlig å dele feminismens historie inn i tre eller fire bølger.

==Fellestrekk==
Feministiske ideologier har som felles utgangspunkt at samfunn prioriterer det mannlige synspunktet, og at kvinnen er behandlet urettferdig i samfunn hvor dette er tilfellet. Forsøk på å endre dette innebærer å bekjempe kjønnsstereotypier og å etablere muligheter og resultater som er like for kvinner og menn.

Feministiske bevegelser har kjempet for stemmerett for kvinner, retten til å holde politiske stillinger, arbeide, [[likelønn]], eie eiendom, utdannelse, inngå kontrakter, like rettigheter i ekteskap, og permisjon under svangerskap. Feminister har også arbeidet for å sikre tilgang til abort og sosial integrering, beskyttelse mot voldtekt, seksuell trakkasering og vold i hjemmet. Endringer i kvinners kleskoder og akseptable fysiske aktiviteter for kvinner har og vært en del av feministiske bevegelser.

Noen akademikere hevder feministiske bevegelser har bidratt til store samfunnsendringer for kvinners rettigheter, spesielt i vesten, hvor feminister har blitt kreditert med stemmerett for kvinner, kjønnsnøytralt språk, kvinners reproduktive rettigheter (inkludert tilgang til prevensjon og abort), og retten til å inngå kontrakter og eie eiendom. Til tross for at feminister i hovedsak har hatt kvinners rettigheter som kampsaker, argumenterer enkelte feminister for menns frigjøring innen samme målsetning, da de mener at tradisjonelle kjønnsroller også er skadelige for menn. Feministisk teori, som springer ut av feministiske bevegelser, ønsker å forstå ulikhet mellom kjønnene ved å undersøke sosiale roller og erfaring. Feministisk teori har utviklet teorier i flere disipliner for å svare på tema som omhandler kjønn.

==Hovedretninger==
[[Fil:Sunflower sky backdrop.jpg|thumb|[[Liberal feminisme#Symboler|Solsikken]] ble et utbredt symbol på den [[liberal feminisme|liberale kvinnesaksbevegelsen]] fra 1860-årene, først i USA og fra 1890-årene også i Norge, der den ble tatt som logo av bl.a. [[Norsk Kvinnesaksforening]], [[Kvindestemmeretsforeningen]] og tidsskriftet ''[[Nylænde]]'' etter forbilde av bl.a. [[National American Woman Suffrage Association]] med forløpere]]

Feminisme omfatter mange ulike bevegelser og ideologier med forskjellige perspektiver og mål. En bred idétradisjon som i moderne tid blir kalt [[liberal feminisme]], med røtter i den første [[kvinnesak]]sbølgen fra 1800-tallet, arbeider for politisk og juridisk [[likestilling]] gjennom [[reform]]er forankret i det [[liberalt demokrati|liberale demokratiet]] og informert av en menneskerettstenkning som kan spores tilbake til [[opplysningstiden]]s idealer om frihet og likhet. I Norge er det først og fremst [[Norsk Kvinnesaksforening]] som står i denne politiske tradisjonen. [[Cathrine Holst]] har uttalt at
{{sitat|Den borgerlige kvinnesaksbevegelsen var (…) liberal eller liberalfeministisk. De borgerlige kvinnesakskvinnene kjempet for at kvinner skulle få statsborgerlige friheter og rettigheter: ytringsfrihet, bevegelsesfrihet, stemmerett, organisasjonsfrihet, arverett, eiendomsrett og næringsfrihet – og for kvinners adgang til utdanning og yrkesliv. Kvinner burde kort sagt få de samme frihetene og rettighetene som menn.|[[Cathrine Holst]]<ref>{{ Kilde bok |forfatter=[[Cathrine Holst]]| utgivelsesår = 2017 | tittel = Hva er feminisme | isbn = 9788215029832 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020112548607 | side = 42 }}</ref>}}

Tradisjonelt stod den liberale og borgerlige kvinnesaksbevegelsen først og fremst i motsetning til arbeiderbevegelsens kvinnebevegelse. Mens den borgerlige kvinnesaksbevegelsen var opptatt av formelle og juridiske rettigheter som rett til utdanning, rett til arbeid og stemmerett, la arbeiderkvinnebevegelsen vekten på andre spørsmål som hadde større betydning for arbeiderklassen på den tiden. Arbeiderkvinnebevegelsen gav etterhvert støtet til [[sosialistisk feminisme|sosialistisk]] og [[marxistisk feminisme]] basert på teorier om [[klassekamp]].

Siden 1960-årene fikk disse to brede tradisjonene følge av en tredje hovedstrømning, [[radikalfeminisme]]n, som sprang ut av den radikale fløyen av feminismens andre bølge. Radikalfeminisme er kritisk til både liberal og sosialistisk feminisme, og skiller seg fra disse feministiske retningene gjennom sin oppfatning av samfunnet som et patriarkat, sin vekt på kvinner som en «kjønnsklasse» og sitt mål om en radikal omveltning av samfunnets kjønnsorden. ''[[Nationalencyklopedin]]'' omtalte forskjellene på liberal og radikal feminisme slik:

{{sitat|Liberal feminisme sies ofte å være feminismens urmor; dens lange historie strekker seg helt tilbake til opplysningstiden. Mens liberal feminisme fokuserer på den offentlige sfæren, som politikk og arbeidsliv, har radikalfeminisme sitt fokus på det private, som kropp, seksualitet og husarbeid. Liberal feminisme hevder at kvinner historisk har blitt ekskludert fra politiske og juridiske prosesser og ikke har kunnet delta i arbeidslivet fordi de har blitt henvist til hjemmet|''[[Nationalencyklopedin]]''<ref>{{Kilde www  |url = https://www.ne.se/info/aktuellt/feminism-flera-rorelser-med-samma-mal/|tittel =Feminism: flera rörelser med samma mål |besøksdato = 2022-11-22 |utgiver =NE|arkivurl=https://web.archive.org/web/20220516213613/https://www.ne.se/info/aktuellt/feminism-flera-rorelser-med-samma-mal/|arkivdato=2022-05-16|sitat=Liberal feminisme sies ofte å være feminismens urmor; dens lange historie strekker seg helt tilbake til opplysningstiden. Mens liberal feminisme fokuserer på den offentlige sfæren, som politikk og arbeidsliv, har radikalfeminisme sitt fokus på det private, som kropp, seksualitet og husarbeid. Liberal feminisme hevder at kvinner historisk har blitt ekskludert fra politiske og juridiske prosesser og ikke har kunnet delta i arbeidslivet fordi de har blitt henvist til hjemmet.}}</ref>}}

Sammen er liberal-, sosialistisk- og radikal feminisme kalt «de tre store» idétradisjonene innen feminismen.<ref name=Maynard>Maynard, Mary (1995). «Beyond the 'big three': the development of feminist theory into the 1990s». ''Women's History Review''. 4 (3): 259–281. doi:10.1080/09612029500200089.</ref> Siden utgangen av 1900-tallet har flere nye former for feminisme oppstått. Enkelte typer av feminisme har blitt kritisert for å fokusere på hvites, middelklassens, universitetsutdannedes, heterofiles, eller ciskjønnedes perspektiver. Denne kritikken har ført til dannelsen av etnisk spesifikke, eller multikulturelle former for feminisme. [[Svart feminisme]] og interseksjonell feminisme er eksempler på dette.

==Lik representasjon==
Arbeidet for like ''muligheter'' som menn var en kampsak de tidlige feministene, mens mange i dag retter søkelyset på ''utfallet'' – at kvinner og menn skal være likt representert på alle felt.

Målet om lik representasjon kom blant annet til uttrykk i en debattartikkel av kvinneforsker [[Torild Skard]]:

<blockquote>«I Norge har vi altså kvinnelig statsminister, som ett av verdens få land, og om lag 40 prosent av partilederne, stortingsrepresentantene, statsrådene og kommunestyremedlemmene er kvinner. De utgjør dermed en betydelig minoritet, men det er ikke likestilling. Iblant har vi hatt 50/50 kvinner og menn i regjeringen, men i løpet av de siste tiårene har kvinneandelen her stort sett ligget på vel 40 prosent, mens vi på Stortinget først i 2017 og kommunestyrene i 2019 kom opp på dette nivået. Høyresida har flere kvinnelige partiledere, men venstresida har bare menn, med unntak av MDG. Vi har altså et stykke igjen til kvinner og menn deltar på like fot i de politiske beslutningene, for ikke å snakke om at kvinner kunne dominere slik menn har gjort hele tida.»<ref>{{kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/2021/03/03/likestilling-pa-feil-spor/|tittel=Likestilling på feil spor|verkdagsavisen.no|dato=2021-03-03|besøksdato=2021-03-04}}</ref></blockquote>

==Likestillingsparadokset==
Ikke alle enige i at lik representasjon nødvendigvis er et mål. [[Harald Eia]] og [[Ole-Martin Ihle]] har formulert det såkalte «likestillingsparadokset» slik:

<blockquote>«Internasjonale spørreundersøkelser viser at menn over hele verden er mer interessert i å jobbe med tekniske yrker enn kvinner, mens kvinner overalt er mest interessert i å jobbe med sosiale. Og det rare er at kvinner ofte blir mindre interessert i å jobbe innen tekniske fag jo mer likestilt landet blir.»<ref>{{kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/nAKo5/likestillingsparadokset|tittel=Likestillingsparadokset|verk=aftenposten.no|dato=2010-03-01|besøksdato=2021-03-04}}</ref></blockquote>

Tanken om at ulik representasjon i ulike yrker kan skyldes egne valg basert på biologiske kjønnsforskjeller fremfor mangel på valgmuligheter, har møtt motbør, men også fått mye faglig støtte.<ref>{{kilde www|url=https://www.nupi.no/Nyheter/Likestillingsparadokset|tittel=Likestillingsparadokset|verk=nupi.no|dato=2010-03-07|besøksdato=2021-03-04}}</ref>

==Teori==
[[Feministisk teori]], som har røtter i feministiske bevegelser, forsøker å forstå kjønnet ulikhet ved å studere kvinners sosiale roller og erfaringer, og har gitt opphav til ulike teorier i mange disipliner.<ref name="Chodorow1989">{{Cite book |author=Chodorow, Nancy |title=Feminism and Psychoanalytic Theory |url=https://archive.org/details/feminisnpsychoan0000unse |year=1989 |publisher=Yale University Press |location=New Haven, Conn. |isbn=978-0-300-05116-2}}</ref><ref name="gilligan1977">{{Cite journal |last=Gilligan |first=Carol |year=1977 |title=In a Different Voice: Women's Conceptions of Self and of Morality |journal=Harvard Educational Review |volume=47 |issue=4 |pages=481–517 |url=http://hepg.org/her-home/issues/harvard-educational-review-volume-47,-issue-4/herarticle/women-s-conceptions-of-self-and-of-morality_917 |accessdate=8. juni 2008 |doi=10.17763/haer.47.4.g6167429416hg5l0 |archivedate=2021-01-09 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20210109134048/https://www.hepg.org/her-home/issues/harvard-educational-review-volume-47,-issue-4/herarticle/women-s-conceptions-of-self-and-of-morality_917 }}</ref> Charles Fourier, en utopisk sosialist og fransk filosof er kreditert med å ha oppfunnet begrepet "féminisme" i 1837. Ordene "féminisme" ("feminisme") og "féministe" ("feminist") dukket først opp i Frankrike og Nederland i 1872, og i USA i 1910. Ifølge ''Oxford English Dictionary'' oppsto ordet ''feminist'' først oppsto på engelsk i 1852, 1895 for ''feminism''.

==Retninger==
{{refforbedreavsnitt}}
Feltet feminisme er delt i mange til dels sterkt motstridende bevegelser og ideologier. Fra 1800-tallet var feminismen i grove trekk delt i en [[liberal feminisme|liberal (også kalt borgerlig) feminisme]] og i en kvinnebevegelse innen arbeiderbevegelsen. Den førstnevnte var i stor grad knyttet til datidens brede liberale partier, som opprinnelig var de store partiene på venstresiden i politikken, og hadde et uttalt «kvinnesaksståsted». Den liberale eller borgerlige kvinnebevegelsen arbeidet særlig for politiske og juridiske reformer som kvinners stemmerett og rett til utdanning, mens arbeiderkvinnebevegelsen var mer opptatt av sosiale forhold slik som arbeideres vilkår og så kvinnespørsmål som en del av [[klassekamp]]en. Internt i den borgerlige kvinnebevegelsen var det i stemmerettskampen et stort sprik i valg av arbeidsmetoder mellom en mer forsiktig og reformorientert fløy og en mer radikal fløy. Utover mot midten av 1900-tallet nærmet den borgerlige feminismen og den sosialdemokratiske arbeiderkvinnebevegelsen seg hverandre i sine prioriteringer, og de to retningene smeltet i stor grad sammen i etterkrigstiden. Kvinnesaksforkjemperne på 1800-tallet og første del av 1900-tallet omtales ofte som den ''første bølgen'' av feminisme.<ref name="Holst">Cathrine Holst, Hva er feminisme, 2. utg., Universitetsforlaget, 2017, ISBN 9788215029832</ref>

Fra 1960-årene har det oppstått et stort antall nye retninger innen feminismen. 1960-årene ble starten på en bred ''andre bølge'' av feminisme som gav støtet til nye feministiske retninger som [[radikalfeminisme]]n og (i USA) også f.eks. [[svart feminisme]]. Innen feminismen er det svært ulike syn på menn og menns rolle i feministisk arbeid. Mange menn spilte en viktig rolle i den første bølgen av feminisme og i kampen for kvinners stemmerett. 1960- og 1970-årenes radikalfeminisme hadde et langt mer kritisk syn på menn enn andre feministiske retninger, både før og senere. Fra 1990-årene oppstod en ny «tredje bølge» av feminisme med mange flere retninger, f.eks. [[queerfeminisme]].<ref name="Holst" />

Feministiske retninger deles i moderne tid ofte i tre store tradisjoner:<ref name="Holst" />
*[[Liberal feminisme]] eller «hovedstrømsfeminisme» som har likestilling som mål og som fokuserer på konkret og pragmatisk arbeid for reformer
*[[Sosialistisk feminisme]], som bygger på teorien om klassekamp
*[[Radikalfeminisme]], som bygger på teorien om [[kjønnsmakt]] (menn undertrykker kvinner) og har kvinnefrigjøring og bekjempelse av «patriarkatet» som mål, en retning som er mer opptatt av ideologi og legger større vekt på aktivisme (f.eks. demonstrasjoner)

===Fellestrekk===
Feminismen har flere ideologiske retninger, men med et felles ønske om at menn og kvinner skal ha like rettigheter, muligheter og ansvar.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=feminisme|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/feminisme|besøksdato=2018-03-06|etternavn=Aas|fornavn=Kristin Natvig|dato=2016-05-13|språk=no}}</ref>[[File:8 mars, Stockholm, Sverige.jpeg|thumb|Unge feminister av begge kjønn i [[demonstrasjonstog]] på [[den internasjonale kvinnedagen]]  i [[Stockholm]] 8. mars 2012. [[Venusspeil]] med [[hevet knyttneve]] har siden 1970-tallet vært vanlig symbol for [[kvinnekamp]] og [[radikalfeminisme]]. Aktivistene bærer også [[fredsmerket]].{{Byline|Karin Beate Nøsterud/norden.org}}]]

==Organisasjoner==
Feminismen er nært knyttet til [[kvinnebevegelsen]], som er en politisk og kulturell bevegelse for å endre en skjev [[makt]]fordeling mellom kjønnene.<ref>{{SNL}} «Feminisme er en kritisk [[ideologi]] som kan legges til grunn for politisk handling, hvor målet er å endre skjev maktfordeling mellom kjønnene.»</ref> [[Nancy Cott]] definerer feminisme som troen på at [[likeverd]] mellom kjønnene er viktig og at ideen om et kjønnshierarki som sosialt konsept er feilslått.<ref name="nancycott">{{Cite book|last=Cott |first=Nancy|title=The grounding of modern feminism |url=https://archive.org/details/groundingofmoder0000cott |publisher=Yale University Press|year=1987 |ISBN=9780300042283 |pages=[https://archive.org/details/groundingofmoder0000cott/page/4 4]-5}}</ref>

Dagens feminister kjemper blant annet for retten til selvbestemt abort og retten til å bestemme over sin egen kropp, mot vold og overgrep (deriblant [[voldtekt]]) mot kvinner. Universelle kampsaker for feminismen er blant annet kampen mot tvangsekteskap og [[kjønnslemlestelse]]. Tradisjonelt har kampen for [[lik lønn]] for likt arbeid vært viktig.

== Likestilling og menneskerettigheter ==
{{refforbedreavsnitt}}
Feminismen kan konkretiseres i arbeid{{klargjør}} for å styrke kvinners muligheter og rettigheter, samt å skape bedre kjønnsbalanse i mannsdominerte samfunnssektorer. Dette gjelder både innenfor politikk og samfunn, men også i fag som språk, [[teologi]] og [[sosiologi]]. I arbeidslivet er [[likelønn]] og ulike former for [[kvotering]] diskutert.

== Historikk ==

=== Opplysningstiden ===
{{refforbedreavsnitt}}
I [[opplysningstiden]] i siste halvdel av [[1700-tallet]] oppsto de første spirene av kvinnesaken. Den generelle folkeopplysningen førte også til at kvinner ble mer bevisst over sin egen situasjon. I [[1776]] erklærte [[USA]] seg uavhengig, og i [[USAs uavhengighetserklæring|uavhengighetserklæringen]] heter det at alle «er skapt like, og er gitt visse ukrenkelige rettigheter av sin skaper, herunder liv, frihet og streben etter lykke». Få år etter, i [[1789]], skrev franske revolusjonære{{hvem}} sin ''[[Erklæring om menneskers rettigheter]]''. Dette var et steg framover for demokratiet, men rettighetene i disse dokumentene omfattet ikke kvinner. Ved begynnelsen av 1800-tallet hadde kvinner få, om ingen juridiske, økonomiske eller sosiale rettigheter.

=== 1800-tallet ===
Den engelske forfatterinnen [[Mary Wollstonecraft]] skrev et av de første feministiske kampskriftene med ''[[Et forsvar for kvinnens rettigheter]]'' ([[1792]]).{{tr}} I denne boken skrev hun blant annet at de nye rettighetene som ble gitt i den franske grunnloven også skulle gjelde kvinner. En fransk skribent, [[Olympe de Gouges]], skrev om ''Erklæring om menneskers rettigheter'', til en versjon som også skulle gjelde kvinner. Den nye tittelen ble ''[[Erklæring om kvinners rettigheter]]''.{{tr}}

Selv om Mary Wollstonecraft og Olympe de Gouges hadde skrevet om kvinnens rettigheter, fikk kampen for å bedre kvinnens stilling lite oppslutning i første del av [[1800-tallet]].{{tr}} Den [[industrielle revolusjon]] og [[frihandelen]] skapte dårlige kår og forferdelige arbeidsforhold.{{tr}}

I andre halvdel av 1800-tallet ble en rekke sosiale reformer gjennomført, og kvinner og menn generelt fikk bedre levekår.{{tr}} I [[1895]] fikk  kvinnesaksforkjempere for første gang betegnelsen «feminister».{{tr}}

=== Begynnelsen på 1900-tallet ===

Ved århundreskiftet kom den første store bølgen av feministisk aktivitet.{{tr}} Mange kvinner, spesielt i England deltok i massedemonstrasjoner for å bedre kvinnenes situasjon, blant annet ved å gi dem [[stemmerett]].{{tr}} I [[1903]] dannet Emmeline og Christabel Prankhurst og tilhengerne en gruppe som ble kalt [[suffragett]]ene. Dette var en forholdsvis radikal gruppe som noen ganger tydde til voldelige metoder for å fremme kvinners rettigheter. De avbrøt valgmøter, sprengte postkasser, og lenket seg fast foran [[Det britiske parlamentet|parlamentet]]. Noen gikk også til [[sultestreik]] og ble tvangsforet av fengselsmyndighetene.{{tr}} Motstanderne hevdet på sin side at det å gi kvinner stemmerett ville være både farlig og unaturlig.{{tr}}

[[New Zealand]] og [[Australia]] hadde kvinner fått stemmerett i henholdsvis [[1893]] og [[1902]].{{tr}} I England fikk ikke kvinner stemmerett før 1928.{{tr}}

Da [[første verdenskrig]] brøt ut i [[1914]] reiste mange menn til fronten, og det ble mangel på arbeidskraft. Kvinnene ble igjen hjemme og tok seg av arbeid som tidligere hadde tilhørt menn. De fikk stillinger i offentlig administrasjon, i fabrikker og infrastruktur.{{tr}} I de fire krigsårene ble spørsmålet om kvinners stemmerett mer akseptert.{{tr}} Dette førte til{{tr}} at mange land innførte stemmerett under, og etter første verdenskrig.{{tr}}

=== Mellomkrigstiden ===
Feministiske ideer var ikke fullt så synlige i tiden fra [[første verdenskrig]] og frem til [[1960-tallet]].{{tr}}

I Europa fikk [[fascisme]]n feste delvis på grunn av mellomkrigstidens økonomiske problemer og frykten for kommunistisk revolusjon. Da fascistene tok makten i [[Italia]], og det nasjonalsosialistiske partiet [[NSDAP]] samtidig tok makten i [[Tyskland]], ble feministbevegelsen motarbeidet kraftig i disse landene.{{tr}}

==Annen verdenskrig==
I [[1939]] brøt det ut en ny [[verdenskrig]], og som i den første verdenskrigen noen tiår tidligere, trådte kvinner også nå inn i mennenes arbeid. Kvinner jobbet i tungindustrien, landbruket og i ammunisjonsfabrikker.{{tr}} «[[Rosie the Riveter]]» var en populær betegnelse i USA på de seks millioner kvinner som arbeidet i rustningsindustrien under andre verdenskrig.{{tr}}

==1960-årene==
{{refforbedreavsnitt}}
I løpet av 1960-tallet dukket det opp nye kampsaker. I [[USA]] var [[borgerretts-bevegelsen]] aktiv i bekjempelsen av diskriminering og fattigdom som gikk ut over mange fargede amerikanere. Mange kjempet også mot at USA var med i [[Vietnamkrigen]]. [[Hippiebevegelsen]] oppstod også på 1960-tallet.

I boka ''[[Myten om kvinnen]]'' tok [[Betty Friedan]] opp spørsmålet om hvor langt likestillingen egentlig hadde kommet når kvinnene ikke hadde tid til noe annet enn husarbeid. Mange kvinner følte seg maktesløse, som fanger i sitt eget hjem med de samme rutinene hver dag.

==1970-årene==
{{refforbedreavsnitt}}
Kvinnefrigjøringen på 1970-tallet kjempet for kvinners rett til å bestemme over seg selv og sin egen kropp. Med dette mente kvinnesaksforkjempere retten til å kontrollere sex, graviditet og fødsler selv. Det var på 1970-tallet fortsatt vanskelig å få lovlig abort, slik at uønskede svangerskap ofte ble avsluttet med utrygge aborter.

En del av kvinnefrigjøringen gjaldt også rettigheter i arbeidslivet.

== Liste over feministisk litteratur ==
=== På norsk ===
* Toril Moi: ''Hva er en kvinne? Kjønn og kropp i feministisk teori''. Gyldendal Oslo 1998.

=== På engelsk ===
* Antrobus, Peggy. ''The global women's movement – Origins, issues and strategies'', London: Zed Books 2004
* [[Simone de Beauvoir|de Beauvoir, Simone]]. ''Det annet kjønn'', Paris: 1949
* Berk, Sarah Fenstermaker, ed. ''Women and Household Labor'', Sage 1980.
* [[Judith Butler|Butler, Judith]] (1994). ''Feminism in Any Other Name, differences'' 6:2-3: 44-45.
* [[Kate Chopin|Chopin, Kate]]. ''The Awakening''. 1899.
* Code, Lorraine, ed., ''Encyclopedia of feminist theories'', Routledge 2000 
* Patricia Hill Collins, ''Black Feminist Thought. Knowledge, Consciousness and the Politics of Empowerment'', Second Edition, Routledge 2000
* Echols, Alice. ''Daring to Be Bad: Radical Feminism in America, 1967-1975'', University of Minnesota Press 1990
* Faludi, Susan. "Backlash: The Undeclared War Against American Women". 1992 (ISBN 0-385-42507-4)
* French, Marilyn. ''Beyond Power''; ''War Against Women''; ''From Eve to Dawn'', a 3-volume history of women
* Hochschild, Arlie Russell. ''The Second Shift''. 1990 (ISBN 0-380-71157-5)
* Hochschild, Arlie Russell. ''The Time Bind: When Work Becomes Home and Home Becomes Work'' 1997 (ISBN 0-8050-4470-1)
* Jacobson, Joyce P. ''The Economics of Gender''. 1998. (ISBN 0-631-20726-0)
* Kaminer, Wendy. ''A Fearful Freedom: Women's Flight from Equality'', Addison Wesley 1990 (ISBN 0-201-09234-4)
* Lerner, Gerda. ''The Creation of Feminist Consciousness: From the Middle Ages to Eighteen-Seventy'', Oxford University Press 1994
* Luker, Kristin. ''Dubious Conceptions: The Politics of the Teenage Pregnancy Crisis''. (Harvard University Press, 1996) (ISBN 0-674-21703-9)
* [[Camille Paglia|Paglia, Camille]].  ''Sexual Personae: Art And  Decadence from Nefertiti to Emily Dickinson''<ref>[http://www.dagsavisen.no/kultur/provokator-feminist-til-oslo/ Provokatør-feminist til Oslo] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/kultur/provokator-feminist-til-oslo/ |date=20121226220116 }}</ref> (1990)
* Schneir, Miriam. ''Feminism : The Essential Historical Writings '', New York: Vintage 1994
* Sommers, Christina Hoff. ''Who Stole Feminism? – How women have betrayed women'' (1996)
* Tavris, Carol. ''The Mismeasure of Woman: Why Women Are Not the Better Sex, the Opposite Sex, or the Inferior Sex''. Simon and Schuster, 1992. ISBN 0-671-66274-0
* Wertheim, Margaret. ''Pythagoras' Trousers – God, Physics, and the Gender Wars'', W.W. Norton & Co. (1995, 1997)

== Sentrale historiske feminister ==
* [[Simone de Beauvoir]]
* [[Camille Paglia]]
* [[Virginia Woolf]]
* [[Mary Wollstonecraft]]
* [[Charles Fourier]]

== Se også ==
* [[Antifeminisme]]
* [[Kjønnslikestilling]]
* [[Kjønnsdiskriminering]]
* [[Rødstrømper]], [[radikalfeminisme]]
* [[Kvinnegruppa Ottar]]
* [[Norsk Kvinnesaksforening]]
* [[Kvinnefronten]]
* [[Kvinneforskning]]
* [[Transfeminisme]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://religionsoraklene.no/ religionsoraklene.no] (Marianne Bøe: [http://religionsoraklene.no/hva-er-feminisme-i-islam/ Hva er feminisme i islam?])
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/feministisk_litteraturteori.pdf Feministisk litteraturteori]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Feminisme| ]]
[[Kategori:Filosofi]]
[[Kategori:Identitetspolitikk]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]