Redigerer Feiring jernverk

{{Infoboks museum}}
'''Feiring jernverk''' lå i bygda [[Feiring]] som i dag er en del av [[Eidsvoll]] kommune. Feirng jernverk var i drift fra 1806 fram til 1819. 

I [[1799]] startet [[Carsten Anker]] byggingen av Feiring Jernverk, som ble anlagt ved Torgunrudelva, høyt oppe i åsen, like på oversiden av Kastfossen.  Anker hadde i [[1794]] kjøpt [[Eidsvoll Verk]] av daværende verkseier [[Iver Elieson]].  Jernverket på Eidsvoll hadde vært i drift siden 1600-tallet. Eidsvold Verk hadde i all tid hentet sin [[jernmalm]] fra [[gruve]]r i Feiring, blant annet Pålsgruva og Flesvikgruva. Anker ønsket å forenkle produksjonen ved Eidsvold verk ved å la det nye, lokale verket smelte [[råjern]] fra gruvemalmen og så transportere dette råjernet til Eidsvoll Verk for foredling. Det nye verket trengte en elv til å drive blåsebelgen til [[masovn]]en samt verkets pukkverk. Anker anla det nye verket ved Torgunrudelva, som allerede var delvis regulert til [[mølle]]r og [[sagbruk]]. Anker fikk bygget to nye dammer. Den ene, Atthaldsdammen ligger mellom verket og Bladtjern og er i behold (selv om steinkiste-demningen er borte). Den andre dammen, rett nord for verket, kan man bare se sporene av. Feirng jernverk var i drift fra [[1806]] til [[1819]]. Råjernet ble transportert nedover åsen på Verkensvegen, ned til Sotodden ved Torgunrud, der råjernet ble lastet opp i føringsbåter ([[Føringsbåt (Mjøsa)]] se også [[Torgunrudbåten]]) og ført videre sørover. Forvalteren ved Feiring Jernverk var tysk og het Klouman. Carsten Anker flyttet i [[1811]] inn i [[Eidsvollsbygningen]], men lot oppføre et lysthus ved Feiring Jernverk, på en topp nord for [[Stefferudkollen]]. Denne toppen heter i dag ''Lysthuskampen''. 

I forbindelse med prins [[Christian Frederik]]s ferd gjennom Norge før [[stormannsmøtet på Eidsvoll]] i 1814, besøkte Carsten Anker og den danske arveprinsen Feirng Jernverk 8. juni [[1813]]. De krysset Mjøsa med båt, tok båten fra gården [[Skrårud]] på [[Morskogen]] til Sotodden ved [[Torgunrud]]. Det ble i anledningen støpt en minneplate med følgende inskripsjon: ''Christian Frederik/Prins til Dannem. Og Norge/bivaanede et utslag/af Fejrings marsovn/den 8. juni 1813./ Dette verk nød saadan hæder/skiønne dag dit minde glæder/''. 

I brevvekslingen mellom Klouman og Anker kommer det fram at [[Torgunrud]] gård under krigen mot Sverige i [[1814]], huset to svenske soldater som forvalter Kloumann satte i arrest på jernverket. 

[[Napoleonskrigene]] med britisk blokade av norske havner, gikk hardt utover Ankers eksportinntekter på [[trelast]] og [[jern]]. Samtidig satt han i svært høy gjeld, særlig skattegjeld. Etter den store brannen i [[Bjørvika]] i [[1819]], gikk store mengder uforsikret trelast tapt. Men Anker var lenge optimist og ventet til [[1821]] med å si opp forvalter Klouman. I [[1822]] krevde Finansdepartementet innbetalt skyldig skatt. Dette kravet klarte han ikke å dekke. Carsten Anker ble da slått [[konkurs]]. Bygningene ved Feiring Jernverk ble solgt på [[auksjon]]. Fortsatt er deler av masovnpipa og hustuftene bevart.

==I dag==
Feiring jernverk er et av de best bevarte jernverksområder i Norge fra tiden etter [[den industrielle revolusjon]]. Hustuftene har stått nesten helt urørte fram til i dag. Jernverkstuftene og restene etter masovnen er blitt restaurert, og Eidsvoll historielag har satt opp informasjonstavler på verksområdet. 

Sammen med [[Eidsvoll bygdetun]] og [[Eidsvoll okkupasjonsmuseum|Okkupasjonsmuseet]] utgjør disse tre [[Eidsvoll museum]].

Feirng Jernverks historie blir i dag holdt levende gjennom spelet som årlig blir vist i ''Jernverkshelga'' i den første helga i august, der mange fra lokalbefolkningen spiller i skuespillet. Både voksne og barn er med og bidrar som skuespillere. Det arrangeres også kulturhistoriske aktiviteter, blant annet omvisning i St. Pauls gruve like under [[Skreikampen]]. 

== Litteratur ==
*Risåsen, Geir Thomas: ''Eidsvollsbygningen, Carsten Anker og Grunnlovens hus'', NW Damm & sønn, Oslo 2005 
*Thuesen, Gunnar: «Feiring Jernverk», artikkel i ''Volund, årbok for selskapet Norsk Teknisk museum'', Oslo 1953
*Bull Edvard: ''Eidsvoll Bygds historie, Carsten Anker og arbeidsfolkene på verket'', Oslo 1961

== Eksterne lenker ==
* [http://www.jernverket.info/about/ Jernverket.info]
<gallery>
St. Pauls - gruve i Feiring - skadet mann.JPG|Rollespill under jernverkshelga.
St. Pauls - gruve i Feiring - opening.JPG|Inngangen ved St. Pauls gruve.
St. Pauls - gruve i Feiring - 4.JPG|Guidet tur i St. Pauls gruve under jernverkshelga.
St. Pauls - gruve i Feiring - opening from inside.JPG|St. Pauls gruve.
St. Pauls - gruve i Feiring - jernmalm i gruvetaket.JPG|St. Pauls gruve inneholder 60 prosent jernmalm, men også mye problematisk svovel.
St. Pauls - gruve i Feiring - iron stone.JPG|Steinbit fra St. Pauls gruve fester til magnet.
St. Pauls - gruve i Feiring - jernstein.JPG|Stein utenfor St. Pauls gruve.
St. Pauls - gruve i Feiring - 9.JPG|Inne i dypet av St. Pauls gruve.
</gallery>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kulturhistoriske museer]]
[[Kategori:Akershus’ historie]]
[[Kategori:Museer i Akershus]]
[[Kategori:Eidsvolls historie]]
[[Kategori:Byggverk i Eidsvoll]]
[[Kategori:Jernverk i Norge]]