Redigerer Fegth

[[Fil:Feghtgården (tilhørte Jacob Feght) på Tangen i Drammen.jpeg|thumb|Feghtgården i Havnegaten 10 på [[Tangen (Drammen)|Tangen]], bygget for trelasthandler og skipsreder Jacob Feght i 1806 i strikt symmetrisk [[klassisistisk arkitektur|klassisistisk]] stil. Tegning av arkitekten [[Christian Staalberg]] (f. 1759) fra 1807. Bygningen har flere likheter med lystgården [[Gulskogen gård|Gulskogen]] som også ble tegnet av Staalberg, og ble revet i 1973.<ref>[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2750&Category.ID=1511 «Staalberg, Christian – arkitekt for sin tid»] {{Wayback|url=http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2750&Category.ID=1511 |date=20131103092614 }}, ''Historieboka.no''</ref>]]
[[Fil:Sara Martine Juel født Fegth.jpeg|thumb|Sara Martine Juel født Fegth (1791–1862), datter av Jacob Fegth og gift med proprietær, skipsreder mm. [[Anders Juel]] (1787–1852).]]

'''Fegth''' (også skrevet '''Feght''') er en [[Norge|norsk]] [[slekt]] som stammer fra Nikolai ''Fecht'' (eller ''Vecht''), som trolig kom fra [[Nederland]]. Slektsnavnet kan muligens være en oppkalling etter elven [[Utrechtse Vecht|Vecht]] mellom [[Utrecht]] og [[Amsterdam]]. Noen forbindelse til en nederlandsk slekt med navnet ''van der Vecht'' er hittil ikke kjent. Nikolai Fecht var [[parykk]]maker, et da tilnærmet ukjent yrke i Norge, og bosatt i [[Frederikshald]] i 1715. 

[[File:Fegth.jpg|thumb|left|Et medlem av Fegth-familien]]
Hans sønn Christian Nicolay Feght (1722–1766) var parykkmaker på [[Tangen (Drammen)|Tangen]] ved Drammen,<ref>«[http://www.nb.no/nbsok/nb/b1a62ae38ff20f85adcb72cc086b182d?index=1#171 Fegth]», ''[[Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon]]'', bd. 4, s. 164, [[Kunnskapsforlaget]], 1979</ref> og var far til [[Jacob Fegth]] (1761–1834), som var den mest velstående [[trelast]]handler og [[skipsreder]] på Tangen i de første år av 1800-tallet og etterhvert Drammens tredje største trelasteksportør.<ref>Per Otto Borgen (2004). «Jacob Fegth», i: ''[[Drammen byleksikon]]'' (2. utg.), red. Per Otto Borgen, [[Forlaget for by- og bygdehistorie]], ISBN 82-91649-08-1</ref> Jacob Fegth var gift første gang med Karen Sophie Mathisdatter Westbye (1761–1796), datter av den velstående kjøpmannen Mathias Westbye (f. 1725) i Drammen. Han var andre gang gift med Kristine Maria Iversdatter (død 1804) og tredje gang med Anna Christina Goen (født 1789, død før 1818), datter av Sandefjords fremste skipsreder Wilhelm Olsen Goen.<ref>Hougen, Knut, ''Sandefjords historie : fra 1845 til 1930'', bd. 2 Kjøpstaden fra 1845 til 1930, s. 507, 1932</ref> Jacob Fegth har en rekke etterkommere bl.a. med slektsnavn Fegth, [[Juel (slekt fra Lolland)|Juel]], [[Salvesen (slekt fra Hesnes)|Salvesen]], [[Holst (slekt fra Grimstad)|Holst]], [[Paus]], [[Høeg (slekt fra Drammen)|Høeg]], [[Prytz]], Browne, [[Løvenskiold]], [[Wessel]] og andre navn. Han var svigerfar til blant andre proprietær og skipsreder [[Anders Juel]] (1787–1852), til den vidgjetne skips- og [[kaperfart|kaperkapteinen]] [[Bent Salvesen]] (1787–1820) og til skipsfører og skipsreder Mathias Andreas [[Holst (slekt fra Grimstad)|Holst]] (1793–1849). 

Jacob Feghts sønn Hans Feght var gift med Maria Fegth, som i 1839 opprettet det første barneasylet i Drammen i sin gård på Tangen og som utøvet en stor sosial virksomhet på Tangen. Maria Fegths gate i Drammen er oppkalt etter henne. Hans Fegth bygget også en ridesti for sin ektefelle i nærheten av Maria Fegths gate, ''Fruestien'', som fortsatt eksisterer. Jacob Feghts sønn fra tredje ekteskap, Wilhelm Anton Fegth (1810–1877), var sogneprest i [[Alstahaug]] og gift med Thrine Karine [[Sommerfeldt]].

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske slekter]]