Redigerer Faust

{{Se også|Faust (Goethe)|Faust (andre betydninger)}}
[[Fil:DBP 1979 1030 Doctor Johannes Faust.jpg|thumb|Tysk [[frimerke]] fra 1979.]]
[[Fil:Rembrandt, Faust.jpg|thumb|Faust, fremstilt i en etsning av [[Rembrandt van Rijn]] fra omkring 1650]]
[[Fil:Moritz Daniel Oppenheim Portrait Heinrich Heine.jpeg|thumb|[[Heinrich Heine]]: «Vår doktor Faustus er en så grunnærlig, sannferdig, dypsindig naiv og tørstende etter tingenes vesen og selv i sanseligheten en så lærd natur at han bare kunne være en [[fabel]] eller en tysker.»<ref>Sitert etter Sverre Dahls innledning til 1998-utgaven</ref>]]
'''Faust''' ([[tysk]] for «neve») eller '''Faustus''' ([[latin]] for «den lykkelige», eventuelt avledet av ''fustis'' for «stokk, kølle»<ref name="SD" />) er en tysk sagnskikkelse kjent fra [[reformasjonstiden]]. Den lærde herr '''Johann Faust''' inngår en [[djevelpakt|pakt med djevelen]]s sendebud [[Mefistofeles]] og tilbyr djevelen sin [[sjel]] i bytte mot djevelens tjenester. En [[kontrakt]] underskrives med [[blod]]. I den eldste versjonen hentes Johann Faust av ukjente krefter ved paktstidens utløp. I andre versjoner får Faust sin sjel tilbake, etter at hans tjenestetid for djevelen er utløpt. 

Blant flere litterære versjoner av Faust-myten er [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethes]] [[skuespill]] ''[[Faust (Goethe)|Faust]]'' i to deler (1808 og 1832) mest kjent. 

== En faktisk Faust ==
Den eldste registrerte bruk av ''navnet'' Faust knyttes til en person som opptrådte flere steder i Tyskland i årene 1505-25. Han var en bekjent av [[Melanchthon]] og omtales som «en lærd [[sjarlatan]] som utgav seg for å være kyndig i [[magi]]».<ref name=snl>{{SNL}}</ref> Han flakket om fra [[universitet]] til universitet og skal være død under eventyrlige omstendigheter ca. 1540. 

Mannen het Johann (eller Georg) Faust (eller Faustus), var trolig født i Knittlingen i [[Württemberg]] ca. 1480, og opptrådte angivelig som lærer og magiker i [[Würzburg]] (1506), Kreuznach (1507), Erfurt (1513), [[Bamberg]] (1520), Rebdorf og [[Ingolstadt]] (1528), [[Nürnberg]] (1532) før han døde i Staufen i [[Schwarzwald]] i 1540.<ref name="SD" /> De eneste sikre kilder til hans eksistens er imidlertid tre dokumenter: betaling for et [[horoskop]] for [[biskop]]en av Bamberg i 1520, [[utvisning]] fra Ingolstadt 1528 og nektet innreise i Nürnberg 1532.<ref name="SD" />  

Den første kjente omtalen av Faust finnes i et brev fra august 1507 fra [[abbed]] Trithemius i [[Würzburg]] til hans venn professor Virdung ved [[universitetet i Heidelberg]].<ref>[https://www.jstor.org/stable/1260129 Karl P. Wentersdorf: ''Some observations on the historical Faust]</ref>

== En litterær Faust ==
Den eldste [[tekst]]en om den legendariske Faust er den tyske folkeboken fra 1587. Det kom flere versjoner av sagnene fra 1593 til {{Ikkerød|Christlich Meynendens}} utgave i 1725, som også [[Goethe]] kjente og brukte. Bokens handling «er enkel nok: Doktor Faust er en lærd som overskrider grensene for sin viten og kunnskap ved hjelp av en pakt med djevelen.»<ref name="SD" /> I den eldste kjente versjonen av fortellingen, den tyske folkeboken om Faust, benyttes folkeminne om denne personen, og han fremstilles som en eventyrlig og [[karneval]]saktig [[trollmann]] med underholdende magiske evner, før han hentes av døden eller den onde.<ref>[[Alf Henrikson]]: ''Hexikon som lexikon''. Stockholm, 1981/1990 ISBN 91-7160-987-3</ref> 

Denne første Faustfortellingen utspilles mot et bakteppe av 1500-tallets begivenheter: «Faustboken er utenkelig uten [[Luther]] og hans [[reformasjonen|reformasjon]].»<ref name="SD" /> 

Etter folkeboken og Marlowe (1589) har Faust-skikkelsen blitt gjentatt mange ganger i litteraturen, som en «symbolfigur for driftig og nysgjerrig, fri og ubegrenset, men også farlig erkjennelsestrang.»<ref name="SD">[[Sverre Dahl]] i innledningen til den norske utgaven av ''Historien om doktor Johann Faust'', 1998</ref> «Og kanskje er fascinasjonen allerede i folkeboken knyttet til Faust som en tvetydig figur: halvt vitenskapsmann, halvt [[sjarlatan]]?»<ref name="SD" />

Virkelighetens Faust (ca 1480–1540) praktiserte [[alkymi]] og [[nekromantiker|dødemaning]], og inspirerte [[Christopher Marlowe]]s skuespill ''[[Doktor Faustus|The Tragical History of the Life and Death of Doctor Faustus]]'' (1589), skrevet på bakgrunn av en [[oversettelse]] kalt ''The English Faust Book''. Hos Marlowe er Faust «et kraftfullt [[renessanse]]mennesker med sterk trang til å skaffe seg viten.»<ref name="SD" /> Marlowes skuespill ble første gang oppført i [[London]] rundt 1592. På samme tid ble sagnet om ''pan'' (= herr) Twardowski en del av [[Polen|polsk]] [[folklore]], en trollmann som solgte sin sjel til djevelen<ref>[https://www.bbc.com/culture/article/20170907-what-the-myth-of-faust-can-teach-us Benjamin Ramm: ''What the myth of Faust can teach us'', 26. september 2017]</ref> og til gjengjeld ble den første polakk på [[månen]].<ref>[https://culture.pl/en/article/pan-twardowski-the-first-pole-on-the-moon Polens Faust, herr Twardowski; første polakk på månen]</ref>

I 1635 diskuterte [[professor]]ene ved [[Københavns universitet]] om ikke historien om Faust burde forbys av [[sensur]]en, i tilfelle en leser kunne forledes til å inngå en tilsvarende djevlepakt.<ref>[[Atle Næss]]: ''Det glemte århundre'' (s. 335), Gyldendal, Oslo 2022, ISBN 978-82-05-57306-2</ref>

I Goethes [[drama]] ''[[Faust (Goethe)|Faust]]'' (1808 og 1832) er Fausts ustabile kjærlighetsforhold til Gretchen en viktig del, samtidig som Gud overprøver djevlepakten; menneskene er mer enn støv, og streber mot himmelen. 

Andre som har brukt Faust i litterære verk, er<ref name="SD" /> [[Thomas Mann]] (''[[Doktor Faustus (Thomas Mann)|Doktor Faustus]]'', 1947), Nikolaus Lenau, [[Oscar Wilde]], [[Aleksandr Pusjkin]] og et fragment er også kjent fra [[Gotthold Ephraim Lessing]]s hånd. To av Goethes venner skrev hver sin versjon av Faust: Friedrich Müller (1776) og Friedrich M. von Klinger (1791). 

I Klingers roman ''Fausts Leben, Thaten und -Höllenfahrt'' (= «Fausts liv, gjerninger og helvetesferd») er Faust forvekslet med Johann Fust som en stund fikk æren for [[Johann Gutenberg]]s oppfinnelse, boktrykkerkunsten.<ref>[https://scholarship.rice.edu/bitstream/handle/1911/89905/RICE0939.pdf?sequence=1&isAllowed=y John S. Broekhuizen: ''Faust and Fust: A case of mistaken identeties]</ref> 

[[Opera]]er om Faust er skrevet av [[Hector Berlioz]] (1846), [[Louis Spohr]] (1819), og [[Charles Gounod]] (''[[Faust (opera)]]'', 1859). I Thomas Manns kjente romanversjon heter hovedpersonen Adrian Leverkühn, og han lykkes med å skape et musikalsk kunstverk, men «gjør det på bekostning av sin menneskelighet.»<ref name="SD" /> 

Filmregissøren [[Friedrich Wilhelm Murnau]] [[stumfilm]] fra 1926 med [[Gösta Ekman]] som Faust, [[Emil Jannings]] som Mefisto og Camilla Horn som Gretchen,<ref>[http://www.filmhistoriker.de/films/faust.htm «Faust», tysk stumfilm fra 1926]</ref> er kalt «et av den tyske filmekspresjonismens sentrale verker».<ref name=snl/>
== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* ''Historien om doktor Johann Faust : den vidt beryktede trollmann og svartekunstner''. Oversatt og med innledning av [[Sverre Dahl]]. Bokvennen, 1998. På omslaget: ''Den tyske folkeboken fra 1587''. ISBN 82-7488-084-6
* [[André Bjerke]]: ''Djevelens omgangsfelle''. Aschehoug, 1974. ISBN 82-03-06377-2
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Fiktive personer]]
[[Kategori:Tysk litteratur]]