Redigerer Fattigvesenet

[[Fil:Albert_Anker_-_Die_Armensuppe.jpg|thumb|Bespisning av fattige, malt av Albert Anker.]]
'''Fattigvesenet''' er en betegnelse på et tidligere offentlig organ i Norge, opprettet for å gi hjelp til [[fattigdom|fattige]].

== Historikk ==

=== Fra kirkelig ansvar til samfunnsansvar ===
I middelalderen var det kirkens oppgave å ta seg av de fattige i samfunnet. En fjerdedel av [[tiende]]skatten ble gitt til de fattige. I 1714 ble ''fattigkommisjonen'' i Oslo opprettet. Senere ble Fattigvesenet etablert i Akershus (1741], Bergen (1755), Kristiansand (1786) og i Trondheim (1789). Senere ble ansvaret overført til sognene og kommunene (1837).

=== Fattiglover ===
[[Gulatingsloven]] fra omkring 900-tallet påla folk å hjelpe de som ikke kunne brødfø seg selv. Lignende regler finnes i [[Frostatingsloven]] fra omkring 1100-tallet og i [[Magnus Lagabøtes landslov]] fra 1274. I 1845 kom ''Lov angaaende Fattigvæsenet i Kjøbstæderne''. Denne ble avløst av ''Lov om Fattigvæsenet i Kjøbstæderne'' i 1863 igjen av ''Lov om fattigvesenet'' i 1900. Nåværende ''lov om sosiale tjenester'' ble vedtatt i 1964.<ref>fattigkassa.no: [http://www.fattigkassa.no/default.asp?subject=Fattiglover&display=article&article_id=69 Fattiglover] {{Wayback|url=http://www.fattigkassa.no/default.asp?subject=Fattiglover&display=article&article_id=69 |date=20080916231308 }}</ref>

=== Nasjonal administrasjon ===
Den nasjonale administrasjonen av fattigvesenet lå i [[Kirke- og undervisningsdepartementet]]. Fram til 1850 ble fattigvesenet administrert i departementets sekretariat, med unntak av årene 1843–45 da det lå under Medisinalkontoret. I perioden 1851–66 lå ansvaret i Skole- og fattigkontoret, og i perioden 1866–1916 i Kontoret for fattigvesenet og offentlige stiftelser. Kontoret ble i 1916 overført til [[Sosialdepartementet (1913–1993 og 2002–2004)|Sosialdepartementet]]. I 1939 ble kontoret en del av departementets nye trygdeavdeling og fikk navnet endret til Forsorgs- og legatkontoret.<ref>arkivverket.no: [http://www.arkivverket.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/regjering1814/kirke/skole.html Skolekontoret D 1851-1897]</ref><ref>arkivverket.no: [http://www.arkivverket.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/regjering1814/kirke/fattig.html Kontor for fattigvesenet og offentlige stiftelser F 1866-1916]</ref><ref>arkivverket.no: [http://www.arkivverket.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/regjering1814/sosial/fattig.html Kontoret for fattigvesenet og offentlige stiftelser F 1916-]</ref>

På bygdene ble fattig- og skolesaker avgjort på allmuemøter på kirkebakken og i tingsamlinger; det samme gjaldt spørsmål om kirker, veibygning, [[skyss]]vesen og skatter. Det ble ikke ført møtebøker, men en viss makt har møtene hatt, for i 1828 prøvde sognepresten i [[Ullensaker]] å få organisert en lokal fattigordning, men måtte se sitt forslag vraket av allmuen «''paa en høist stormende Maade''». Det tok ti år før presten fikk gjennomslag for sitt syn.<ref>[[Tore Pryser]]: ''Norsk historie 1800-1870'' (s. 302-03), Det norske samlaget 1985, ISBN 82-521-2388-0</ref>

=== Oslo ===
Fattigkommisjonen i Oslo endret i 1948 navn til '''Forsorgsstyret''', og i 1964 til '''Sosialstyret'''. Helse- og sosialkomiteen i [[Oslo bystyre]] tok over ansvaret i 1988. 

=== Oppgaver ===
Til å begynne med støttet fattigvesenet kun fattige, men friske og arbeidsføre personer, som [[løsarbeider]]e og [[tigger]]e. Fattigloven av 1863 fastsatte at fattigvesenet skulle hjelpe flere kategorier fattige enn før. Følgende grupper fattige fikk rett på hjelp i henhold til fattigloven av 1863:

* foreldreløse barn
* [[sinnssyk]]e
* gamle
* [[syke]]
* [[uførhet|uføre]]
* [[Enke (sivilstand)|enker]] med barn
* ugifte kvinner med barn og 
* forlatte koner med barn

I tillegg skulle det gis støtte til innlagte på [[sykehus]], [[sinnssykeasyl]] og [[anstalt]]er, og til betaling av legetimer, medisiner, jordmor, fødselshjelp og gravferd. Støtte ble hovedsakelig gitt som penger, men fattige kunne også plasseres på [[fattighus|fattigstuer]], [[arbeidshus]] eller i private hjem.

== Arkivmateriale ==
Arkivmateriale etter fattigvesenet finnes blant annet hos [[Riksarkivet]]. Materiale etter de kommunale fattigstyrene kan en finne hos interkommunale arkiv og byarkiv.

Fattigstyrene skulle blant annet føre møtebok, fortegnelser over de understøttede og regnskap. Digitaliserte fattigstyrearkiver fra de kommunale depotinstitusjonene er tilgjengelige på [[Arkivverket]]<nowiki/>s nettsted ''Digitalarkivet''.

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Arkivportalen|no-a1450-01000000006614|navn=KUD, Kontoret for kirke og geistlighet A (sekretariatet)}}
* {{Arkivportalen|no-a1450-01000000006493|navn=Justisdepartementet, Medisinalkontoret M}}
* {{Arkivportalen|no-a1450-01000000007034|navn=KUD, Kontoret for fattigvesenet og offentlige stiftelser F}}
* {{Arkivportalen|no-a1450-01000000007983|navn=KUD, Skolekontoret D, Kontoret for skole- og fattigvesenet D}}
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiver/Nettutstillinger/Fattigkommisjon Fattigkommisjoner på 1700-tallet. Nettutstilling fra Arkivverket]
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiver/Nettutstillinger/Fattigvesenet-i-Bergen-stift Fattigvesenet i Bergen stift 1755-2005]
* [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/mennesker/1202-pa-siden-av-samfunnet-.html På siden av samfunnet - fattigfolk og omstreifere], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere norske statlige myndigheter]]
[[Kategori:Fattigdom]]