Redigerer Fattighus

Et '''fattighus''', også omtalt som en '''fattigstue''' og en '''fattiggård''', var en institusjon opprettet for å gi bolig til syke og fattige eldre uten familietilknytninger, til foreldreløse barn og til mentalt syke.<ref name=MB58>[[#MB|M. Borgen: ''Fra fattighus til trygdebolig '']], s.58 </ref>

Fattighus ble opprettet av det offentlige, men også av private, i det siste tilfelle ofte som [[legat]] eller [[stiftelse]]. 
Fram til 1800-tallet var det primært byer som hadde fattighus, men senere fikk også mange landdistrikt slike institusjoner. 
Fattighusene fungerte hovedsaklig som «oppbevaringssted» for mennesker som ble sett på som avvikere. Betegnelsene gikk ut av språket på 1900-tallet, da sosialomsorg ble mer utviklet.  

== Bakgrunn for fattighusene ==
[[Fil:Fattighuset sørveggen.jpg |thumb|Fattighuset i Holmestrand]]
Etter [[reformasjonen]] i 1537 var det lite og ingenting igjen av fattigpleien som kirken hadde drevet. Kongemakten var ikke interessert i å overta driften av denne hjelpen. Store tiggerflokker tvang fram et forbud mot tigging: De som ikke ville ha arbeide skulle heller ikke ha brød.  Det ble imidlertid gjort unntak for gamle og små barn i byer. Disse kunne få et tiggermerke (betlertegn) festet på klærne, for å vise at de hadde rett til å tigge.

[[Legd]]sordningen var en form for fattigpleie som ble drevet helt siden innføringen av [[Magnus Lagabøtes landslov]]. Bøndene hadde da plikt til å ta i mot en eller flere fattige for en viss tidsperiode. Når perioden var slutt, ble de innlosjerte sendt videre til neste gård.<ref name=MB58/>

På 16-1700 tallet var tiggerproblemet likevel så stort at det ble følt behov for å opprette en form for fattigomsorg. De første bestemmelsene om offentlig hjelp kom i [[Christian Vs Norske Lov]] i 1687, men disse lovbestemmelsene fikk liten praktisk betydning.  Viktigere var lover som ble innført av styret i København gjeldede lokalt for et [[stift]], kalt ''stiftsanordninger''.  Akershus stift fikk en slik anordning i 1741, Bergen stift i 1755, Kristiansand stift i 1786 og Trondhjem stift i 1790.  Anordningene varierte fra stift til stift, men innførte alle et [[fattigvesenet|fattigvesen]] med fattigkretser (fattigkommuner) som skulle forsørge de fattige.  En fattigkommisjon i hver krets skulle være ansvarlig for hjelpen. Bestemmelser om ''hjemstavnsrett'' regulerte hvilken kommune de fattige kunne søke hjelp i.  En fattigskatt skulle skaffe midler til å dekke utgifter til fattighjelp.<ref name=HL>{{Kilde bok | forfatter=Høires landstyre | utgivelsesår=1952 |tittel=Sosialpolitikken i Norge | | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017082409513 | side =10 }}</ref>

Mange steder besto fattighjelpen i utdeling av mat eller pengestøtte, men etablering av egne fattighus ble etter hvert vanlig i de største byene. Fattighusene kunne bli etablert både av det offentlige, av kirken og av private. Når det offentlige etablerte fattighus, så var motivasjonen ofte at en ønsket å spare penger til fattighjelp.

== Generell beskrivelse ==   

I fattighusene kunne trengende få soveplass, varme og kokemuligheter. Om beboerne fikk noe mat eller måtte skaffe alt selv, varierte mye fra sted til sted. 

Beboerne ble kalt fattiglemmer, i kortform «lemmer». Disse skulle være «rette» fattige, det vil si ikke i stand til å forsørge seg selv.  Dette omfattet vanføre, syke og eldre uten egen familie som kunne hjelpe samt foreldreløse og forsømte barn. Fattige som var arbeidsføre, kunne bli satt i [[tukthus]] og i tvangsarbeidshus. På landet var fattiggårder gjerne drevet som bondegårder, der beboerne som var i stand til det, måtte delta i arbeidet. I [[arbeidshus]] ble beboerne pålagt et arbeide, også som straff. Et «spinnehus» var en arbeidsanstalt for kvinner, ofte en tvangsarbeidsanstalt.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Harriet Clayhills | utgivelsesår=1984 | tittel=Det store lappeteppet - også ei kvinnehistorie | isbn=8252121799 |forlag=Samlaget | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071104064 | side =94 }}</ref>

Grensen mellom hospital, arbeidshus og fattighus var ofte flytende. Også fattighus kunne mange steder ha elementer av tvang. Noen fattighus var kombinert med arrest eller tukthus. Personer med mentale lidelser kunne bli plassert i fattighus, men også i egne [[dollhus]].

Fattighusene hadde vanligvis bestemte regler for opptak av lemmer, for levevis til beboerne, for drift og for ettersyn av institusjonen. I byene fantes ofte fattighus spesielt myntet på barn («barnehus»), og [[waisenhus]] var en type barnehjem som ble innført med [[pietisme]]n.<ref name=ALS47>[[#ALS|A.L. Seip: ''Sosialhjelpstaten blir til'']], s.47 </ref> Det første waisenhuset ble opprettet i 1637 i Trondheim. Fattighus for eldre kvinner kunne omtales som «enkehus».  Reglene for lemmene kunne for eksempel omfatte tidspunkt for når lemmene måtte være til sengs.<ref name=HH/> Fra en fattigstue i Christiania er det omtalt rundt 1780 en stilling som «leser paa fattigstue», en person som fikk betalt for å holde bønn og sang hver dag for beboerne.<ref>{{Kilde bok |forfatter=Andr. Bechholm | utgivelsesår=1920 |tittel = Kristiania folkeskoler før 1860 |forlag=I hovedkommisjon hos Olaf Norli |url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060906030 |side =41 }}</ref>

En forstander hadde ansvaret for huset, og for de offentlige husene
skulle forstanderen oppnevnes av kongen. Kirken hadde generelt et overoppsyn med hjelp til de fattige og skulle ofte skrive under regnskapet til fattighusene.
Uklare ansvarsforhold gjorde at forstanderen gjerne måtte rapportere både til magistraten og til kirken.<ref name=GOH34>[[#GOH|G.O. Helland: ''Byen og de fattige'']], s.34ff</ref>

Boforholdene i fattighusene var nok som regel kummerlige.  Etter en visitas til to fattighus i [[Strømsø]] i Drammen skriver biskopen at husene til sammen hadde 23 senger, men 39 fattige.<ref name=OK64/>

Penger til å etablere og drifte fattighus kom ofte fra gaver og [[almisse]]r. Gaver kunne være både i form av kapital og naturalia, men også i form av inntekter fra jordegods. Private kunne etablere fattighuset som et legat eller en «mild stiftelse», det vil si en stiftelse med et sosialt formål. Enkelte beboere kunne betale litt ved innflytting eller etterlate seg litt midler. Det var ikke uvanlig at beboerne måtte tigge. Fattighuset i Holmestrand opplyste i 1815 at kvinnelige lemmer kunne utføre spinne-arbeid mot betaling.

== Fattighusene på 1800- og 1900-tallet ==
 
I 1814 var det etablert fattighus i alle [[kjøpstad|kjøpstedene]], med unntak av Lillehammer, Porsgrunn, Grimstad, Molde og byene i Finnmark. Også mange [[ladested]]er hadde fattighus.<ref name=OK64>[[#OK|O. Kristiansen: ''De fattige i Norge...'']], s.64f</ref>
Noen år senere, i 1887, fantes det også fattighus i 30 [[fogderi]]er på landet.<ref name=ALS152>[[#ALS|A.L. Seip: ''Sosialhjelpstaten blir til'']], s.152 </ref>         

Nye fattiglover kom i 1845, i 1863 og i 1900. Lovene ga bestemmelser om hvem som hadde rett til hjelp og om organisering av denne hjelpen.  
Lov om Sindsyges Behandling og Forpleining (Sinnsykeloven) fra august 1848 ga regler for å skille sinnsyke fra andre typer trengende.<ref>{{Kilde bok |forfatter=Julius August Schmidt |utgivelsesår=1850 |tittel = Love, Anordninger, Tractater, Resolutioner, Kundgjørelser, Departementsskrivelser, Circulærer m.m. for Kongeriget Norge |forlag=Chr. Tønsbergs Forlag |url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112001028 | side =1126f }}</ref> Fattigloven fra 1863 opprettholdt bruken av tvangsarbeidshus for tiggere, dagdrivere og drankere.<ref name=HL/>  Denne loven ga også anvisning for å innrede fattighus i tilknytning til fengsler.<ref>{{Kilde bok |forfatter=Trygve Mohr | utgivelsesår=1955 |tittel=Norges forsorgsforbunds 25 års jubileum 1955 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017112948082 | side=3 }}</ref>

Maleren [[Lars Hertervig]] døde på det kommunale fattighuset i Stavanger i januar 1902.<ref>{{Kilde bok |forfatter = Ole Henrik Moe |utgivelsesår=1989 |tittel=Lars Hertervig |isbn=8788978206 |forlag=Bløndal |url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041805121 | side = 7}}</ref>
  
I begynnelsen av 1900-tallet forsvant «fattighus» ut av de fleste institusjonsnavnene, preget av et endret tankesett rundt sosialhjelp.<ref name=ALS154>[[#ALS|A.L. Seip: ''Sosialhjelpstaten blir til'']], s.154 </ref>  I 1948 endret lovverket den generelle ordbruken, ved at «fattig-» ble erstattet av «forsorg-», som i «forsorgsstyre» og «forsorgshjelp».<ref name=HL/>

== Fattighus i Bergen ==

Bergen fikk tidlig etablert en rekke fattighus.  Tabellen under viser antall lemmer i Bergens fattighus i perioden 1600-1755.<ref name=GOH76>[[#GOH|G.O. Helland: ''Byen og de fattige'']], s.76 </ref>

{| class="wikitable" border="1"
|-
! År
! Lemmer
! År
! Lemmer
! År
! Lemmer
|-
| 1600
| 85
| 1650
| 125
| 1710
| 275
|-
| 1610
| 95
| 1660
| 125
| 1720
| 185
|-
| 1620
| 95
| 1670
| 155
| 1730
| 199
|-
| 1630
| 95
| 1680
| 155
| 1740
| 205
|-
| 1640
| 125
| 1690
| 295
| 1750
| 295
|-
| 1648
| 195
| 1702
| 305
| 1755
| 325
|-
|}

Tre av kirkene i Bergen hadde knyttet til seg hospital, som også tjente som fattighus: St. Katarinas fattighus i Kong Oscars gate (St. Katarinahuset), St. Jørgens hospital og St. Martins hospital.<ref name=BBL176>[[#BBL|G.H. Hardtvedt: ''Bergen byleksikon'']], s.176 </ref> Disse var opprettet før 1571 etter initativ fra kongen. St. Martins hospital ble ødelagt ved brann i 1640, og lemmene ble overført til St. Katarinahuset.<ref name=GOH32>[[#GOH|G.O. Helland: ''Byen og de fattige'']], s.32</ref> St. Katarinas fattighus ble drevet av tyskerne på Bryggen og gikk også under tilnavnet «det tyske fattighus».<ref name=GOH57>[[#GOH|G.O. Helland: ''Byen og de fattige'']], s.57</ref> Dette ble nedlagt i 1771.<ref name=BBL237>[[#BBL|G.H. Hardtvedt: ''Bergen byleksikon'']], s.237</ref>

[[De sjøfarendes fattighus|De Søfarendes Fattiges Hus]] (Armehuset) ble opprettet i 1571 på initiativ fra [[magistrat]]en, nær domkirken i Bergen.  
Navnet var først ''Det Almindelige Hospital'', men navnet ble endret i 1599.<ref name=GOH32/>
I 1660 ga huset rom til omkring 40 beboere. De trengende kunne i begynnelsen være av tre kategorier: 1) Fremmede sjøfolk som var forlist og trengte husly; 2) syke sjømenn som var blitt etterlatt i byen; og 3) eldre fattige sjømenn.
Med tiden ble dette utvidet til også å omfatte enker etter sjømenn.
Omkring 1930 hadde huset skiftet navn til ''Sjøfarendes Aldershjem'' og hadde da 110 ett-roms leiligheter.<ref name=MB69>[[#MB|M. Borgen: ''Fra fattighus til trygdebolig '']], s.69 </ref>

[[Stranges stiftelse|Stranges Fattighus]] ble etablert i 1609 av en privatmann, kjøpmannen og tidligere rådmann Strange-Jørgensen. Senere ble dette omgjort til en stiftelse, og omkring 1660 hadde stiftelsen rom for ti lemmer.  Huset brant i 1792, men ble bygget opp igjen.  Et nytt og større hus i 1750 ga rom for rundt 30 lemmer.  De fleste lemmene var kvinner, og disse var blant de fattigste i byen.<ref name=GOH67>[[#GOH|G.O. Helland: ''Byen og de fattige'']], s.67 </ref>

''De fattige Enkers Hus'' (Enkefattighuset) ble opprettet som en stiftelse i 1663, etter initiativ fra Hans Olsen, en av byens leger. Huset hadde plass til 30 eldre enker «som Skiebnen har berøvet Mand, Levebrød og Huuslye».<ref>{{Kilde bok |forfatter=Rolf Tofte |utgivelsesår=1963 |tittel=Enkers aldershjem 1663-1963 |forlag= John Grieg |url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022848099 | side = }}</ref> I 1913 skiftet stiftelsen navn til Enkers Aldershjem.

''Barnehuset'' ble opprettet i 1646, spesielt rettet mot foreldreløse barn.  Lensherren på Bergenhus, [[Jens Bjelke]], fikk i 1637 ordre fra kongen om å bygge «et Børnehus, hvorudi fattige, faderløse og moderløse Børn, som sommesteds i Bergen i stor Mængde skal findes, kunde have deres nødtørftige Underholdning».
Barna måtte være over tolv år for å få plass, og de skulle få opplæring i et håndverk. I starten var det 30 barn i huset.<ref name=GOH71>[[#GOH|G.O. Helland: ''Byen og de fattige'']], s.71f </ref>  Barnehuset ble senere omgjort til [[Manufakturhuset]].

Andre fattighus i Bergen:<ref name=BBL176/>

* Enkefru Elsse Nagels fattighus på Nordnes, ødelagt av brann i 1660.
* [[Zander Kaaes stiftelse]] i Kong Oscars gate, drevet fra 1760. 
* Danckert Krohns Stiftelse, drevet fra 1785.
* Wallemskjelleren, drevet av Nykirkens menighet i fra 1825.
* Sandvikens fattighus, drevet fra 1839.
* Domkirkens fattighus.

== Fattighus i Christiania ==

''Saugbankes fattighus'', også skrevet Sagbankens fattighus, ble oppført i 1705 og lå opprinnelig i Bjørviken. Saugbanken var navnet på en av byens forsteder, nå en del av [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]].
Kommunen overtok bygningen i 1853, for å kunne gjennomføre en byregulering, og lemmene ble i 1861 overført til et nytt fattighus i Storgaten.<ref name=AC>{{ Kilde bok |forfatter = Alf Collett | utgivelsesår = 1902 |tittel = Gamle Christiania-billeder |forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091507080 | side = 395}}</ref> Navnet ble videreført som Sagbanken Stuer.<ref name=OBL370>[[#OBL|K.A. Tvedt: ''Oslo byleksikon'']], s.370 </ref>

Omkring 1740 var det fire fattighus i Christiania, i tillegg til ett hospital. Alle fire fattighus var opprettet og drevet av private.<ref name=EAK>{{Kilde bok |forfatter=Erling A. Kjekstad |utgivelsesår=1978 |tittel=Christiania Opfostringshus 1778-1978 |isbn=8271320009 | forlag = Opfostringshuset | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013053008080 | side =15 }}</ref> I 1824 var antallet fattighus øket til sju.<ref name=PH/>

I 1812 ble det i Akersgaten 13 etablert et fattighus for eldre kvinner, alminnelig kjent som ''Det gamle fattighus''. Her bodde i 1856 22 lemmer.  Fattigstiftelsen som drev huset, er kjent tilbake fra 1629. Huset ble drevet til 1927.<ref>{{ Kilde bok |forfatter=Ludvig Faye |utgivelsesår=1882 |tittel=Hospitaler og milde Stiftelser i Norge i Middelalderen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015012708319 | side =76 }}</ref><ref name=OBL36>[[#OBL|K.A. Tvedt: ''Oslo byleksikon'']], s.36 </ref>

Andre fattighus i Christiania:
* Peder Michelsens Enkestue, opprettet 1734.<ref name=AC/><ref>{{Kilde bok |forfatter=Anders Bjarne Fossen |utgivelsesår=1975 |tittel = Norge under eneveldet 1720-1814|forlag=Universitetet i Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016070108044}}</ref>
* Fjerdingens fattighus, opprettet 1754.<ref name=EAK/>
* Det Ankerske Waisenhus, opprettet 11. april 1778 av [[Bernt Anker]] og hustru.<ref name=PH>.{{Kilde bok |forfatter=Paul Holmsen |utgivelsesår=1884 |tittel=Kristiania politis historie 1624-1884 |forlag=Fabritius | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006111600017 }}</ref>
* Christiania Opfostringshus, opprettet 1778 for barn mellom seks år og konfirmasjonsalderen.<ref name=EAK/>
* Oslo fattigstue i St. Hallvardsgate ble overført fra Aker til Christiania ved byutvidelsen i 1859.<ref>{{Kilde bok |utgivelsesår=1892 |tittel=Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886 |forlag= Christiania Magistrat |url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006111701034 |side=368 }}</ref>
* Voldens fattighus.<ref name=OBL423>[[#OBL|K.A. Tvedt: ''Oslo byleksikon'']], s.423 </ref>

== Fattighus i Trondheim ==

* [[St. Jørgens hus]] ble drevet som fattighus fra 1616.
* Det gamle fattighus ble bygget på [[Kalvskinnet]] i 1721.<ref name=LF>{{Kilde bok |utgivelsesår=1977 |forfatter=Lars Fasting |tittel=Trondheims bybilde |forlag=Trondheim kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017020648029}}</ref>
* Angellstuene var et fattighus finansiert av [[Thomas Angells Stiftelser]].<ref>{{Kilde bok |utgivelsesår=1883 |tittel = Throndhjem og Omegn |forlag= A. Bruns Boghandels Forlag |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015062408186 |side=16 }}</ref>
* Det nye fattighus lå i Erling Skakkesgate 70.<ref name=LF/>

== Fattighus i andre deler av landet ==

=== Fattighus i norske byer ===
Det følgende er et lite utvalg fattighus fra norske byer:

* Claus Trondsens stiftelse drev Drammens første fattighus, bygget i 1730.<ref>{{Kilde bok |forfatter=Arnt Ruud |utgivelsesår=1979 |tittel=Drammen byleksikon | forlag=Buskerudbanken | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018040448165 |side=48 }}</ref>
* [[Fattighuset i Holmestrand]], bygget i 1762.
* Bakkegården fattigstue ble drevet i Moss fra 1788.<ref>{{Kilde bok |forfatter=Nils Johan Ringdal  |utgivelsesår=1989 |tittel=Moss bys historie 1700-1880 |isbn = 8299121914 |forlag=Moss kommune |url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072407094 |side=203 }}</ref>
* I Kristiansand ble et hus i Tordenskjoldsgate kjøpt inn som fattighus i 1803, med plass til 32 kvinner.<ref>{{Kilde bok |forfatter=Jan Henrik Munksgaard|utgivelsesår=1993 |tittel=Kristiansand omkring 1800 | forlag=Vest-Agder fylkesmuseum | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014091006035 |side=43 }}</ref>
* Spindhuset, del at [[Den kombinerte innretning]], var fattighus i Stavanger fra omkring 1840, med plass til 12 kvinner.
* Fattigården Kolstad ble drevet i Sarpsborg fra 1887.<ref name=HH>{{ Kilde bok | forfatter = Harald Hultengreen |utgivelsesår=1998 |tittel=Sarpsborg som forsvant |isbn=8299196876 |forlag=Hugin forlag | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082700063 | side =13-16 }}</ref>
* Steen Steenerses hus i Lillesand ble kjøpt i 1899 for å være fattiggård.  I 1917 ble huset kjøpt av fylket og er nå [[Møglestu husmorskole]].
*[[Torbjørnsbu gård]], fattighus i Arendal fra 1903 

=== Fattiggårder på landet ===

Det følgende er et lite utvalg fattiggårder i landkommuner:

* Høiland fattiggård kom i drift på Soma i [[Høyland (Sandnes)|Høyland kommune]] i 1873.<ref>{{ Kilde bok | forfatter=Knut Aukrust |utgivelsesår =1990 | tittel = "Prest, prost, enkemann, fattigmann - " | forlag=Universitetet i Oslo | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110120011 | side =324 }}</ref>
* Dønski gård ble kjøpt for å være fattiggård for [[Bærum|Bærum kommune]] i 1878.<ref>{{Kilde bok |forfatter = Bodil Riisberg | utgivelsesår=1978 | tittel=Glimt fra Bærums historie | forlag=Skolestyret | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017082948264 | side=63 }}</ref>
* Askehaug fattiggård ble etablert i [[Sem (kommune)|Sem kommune]] i 1885.<ref>{{Kilde bok |utgivelsesår=1960 | forfatter=Sem kommune |tittel=Sem - din kommune |url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112448003 |side=53}}</ref>
* Øksnevad fattiggård ble opprettet i [[Klepp|Klepp kommune]] i 1891.<ref>{{ Kilde bok |forfatter=Georges Midré | utgivelsesår=1988 | tittel = Omsorg på vilkår | forlag = Universitetet i Tromsø | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022008019 | side =6 }}</ref>
* Nord-Forkerud gård ble innkjøpt for å være fattiggård for [[Grue|Grue kommune]] i 1891.<ref>{{ Kilde bok |forfatter = John Peter Collett |utgivelsesår=1987 | tittel=Kommunalt selvstyre i Grue 1837-1987 |forlag=Grue kommune | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102006087 | side =22 }}</ref>
* [[Billerud|Billerud gård]] ble innkjøpt som fattiggård av [[Østre Toten|Østre Toten kommune]] i 1901.<ref>{{Kilde bok |forfatter=Torunn Eriksen |utgivelsesår=1992 | tittel = Oppland |isbn=8290439598 |forlag = Thorsrud, Lokalhistorisk forlag |url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091800030 |side=120 }}</ref>
== Se også ==

* [[Fattighuset i Oslo]], organisasjon opprettet i 1994

== Referanser ==

<references/>

== Litteratur ==

* {{Kilde bok 
| ref=MB
| forfatter=Marianne Borgen 
| utgivelsesår=1979 
| tittel=Fra fattighus til trygdebolig 
| forlag=Universitetet i Oslo
| url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014012209030  }}
*{{Kilde bok 
| ref=GOH
| forfatter = Gust Olav Helland 
| utgivelsesår=1976 
| tittel = Byen og de fattige 
| forlag=Universitetet i Bergen
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017010648011 }}
* {{Kilde bok 
| ref=OK
| forfatter=Oskar Kristiansen 
| utgivelsesår=1934 
| tittel= De fattige i Norge 1814-1845 
| forlag=Cammermeyer 
| url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041004005}}
* {{ Kilde bok 
| ref=OBL
| utgivelsesår=2000 
| redaktør=Knut Are Tvedt
| tittel=Oslo byleksikon 
| isbn=8257308153 
| forlag=Kunnskapsforlaget 
| url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011300087 }}
* {{ Kilde bok 
| ref=BBL
| forfatter= Gunnar Hagen Hartvedt
| utgivelsesår=1994 
| tittel=Bergen byleksikon 
| isbn=8257304859  
| forlag=Kunnskapsforlaget 
| url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031306105}}
* {{Kilde bok 
| ref=ALS
| forfatter=Anne-Lise Seip
| utgivelsesår = 1994 
| tittel = Sosialhjelpstaten blir til 
| isbn = 8205221863 
| forlag = Gyldendal 
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009101204068 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Fattigdom]]
[[Kategori:Helse- og omsorgsinstitusjoner]]