Redigerer Faste

[[Fil:FastingBuddhaParis.jpg|mini|Statue som viser en fastende [[buddha]].]]
'''Faste''' (norrønt: ''fasta'') er vanlig innen ulike [[religion]]er som en tid av refleksjon, bønn, åndelig fornyelse, rensende prosess, botgjøring med mer. Fasten skjer på ulike måter, men vanligvis avstår man fra mat og eventuelt drikke fra soloppgang til solnedgang. Fasten har ulik lengde, innhold og ritualer.

== Jødedom ==
*[[Jom kippúr]]. Man faster og angrer, forsones med [[Gud]].

== Kristendom ==
Fra [[oldkirken]]s tid ble kristne oppfordret til å faste, og ukedagene [[onsdag]] og [[fredag]] ble valgt for å skape avstand til [[jøder|jødenes]] faste på [[mandag]]er og [[torsdag]]er. Senere begrunnet man valget med at [[Jesus]] ble forrådt av [[Judas Iskariot]] på en onsdag, mens [[Tertullian]] anførte at [[korsfestelse]]n fant sted på en fredag. Snart ble fasteoppfordringene utvidet til å omfatte uken frem mot [[påske]], dagene før [[dåp]]en, og etter hvert som [[bot]]svesenet ble satt i system, fikk fasten en fremtredende rolle. I ''[[Hermas' hyrde]]'', skrevet i [[Roma]] mellom år 120 og 140, oppfordres det med tanke på den kommende [[dommedag]] sterkt til å gjøre bot. På 200-tallet satte man opp en gradering av syndige handlinger. Mindre [[synd]]er ble bøtet med faste, anger, [[bønn]] og [[almisse]].<ref>[[Martin Schwarz Lausten]]: ''Kirkehistorie'' (s. 47-49), forlaget ANIS, Frederiksberg 1997, ISBN 87-7457-202-4</ref> 

Før kristendommen ble [[statsreligion]] i 380, fant dåpen normalt sted på [[påskenatt]]en. I ukene forut viste man seg verdig til opptak i [[menighet]]en gjennom bønn, faste og nattevåk. I de følgende århundrer ble [[barnedåp]] gradvis det vanligste.<ref>Martin Schwarz Lausten: ''Kirkehistorie'' (s. 63)</ref>

*Kristen faste innebærer vanligvis perioder med [[bønn]] og stillhet. De troende holder seg unna underholdning, nytelse og fest. I stedet bestreber de seg på å leve enkelt og gi av sitt overskudd til de som trenger det. Noen ganger kan fasten være preget av bot, men langt viktigere er det at fasten er en åndelig forberedelse og [[meditasjon]]. Fasten er også [[Askese|asketisk]] – man forsøker å disiplinere seg selv.
*[[Katolisisme|Katolsk]] faste innebærer at den troende avstår fra animalsk kost (kjøtt, egg og melk), og i perioder med streng faste kan man også avstå fra fisk, [[alkohol]] og matolje. [[Langfredag]] spiser man mange steder ingenting.     
*[[Den ortodokse kirke|De ortodokse kirkene]] legger stor vekt på de tradisjonelle fastedagene. Onsdag og fredag er normalt fastedager. I tillegg har hver årstid en fasteperiode: [[advent]]sfasten før [[jul]], [[fastetid|den store fasten]] før [[påske]], apostelfasten før [[persok]] [[29. juni]] og hensovnelsesfasten før Maria hensovnelsesdag [[15. august]].
*[[Protestantisme|Protestantiske]] kirker legger normalt mindre vekt på faste.

== Islam ==
30 dagers faste (''[[sawm]]'') i fastemåneden ''[[ramadan]]'' er en av [[islams fem søyler]]. I løpet av fastemåneden skal man ikke spise eller drikke. Etter solnedgang gjelder fastebestemmelsene ikke. Det anbefales å spise og drikke før daggry, og å «bryte fasten» ved solnedgang med [[dadler]] og vann før man spiser et kveldsmåltid. De fleste [[muslim]]ske samfunn har også utviklet spesielle mattradisjoner knyttet til fasten. Åpning av fasten er gjerne et samlingspunkt for hele familien.  Ramadanmåneden handler blant annet om takknemlighet og samtidig en påminnelse om medfølelse for de som er fattige. Mange gir den årlig almissen på denne tiden slik at fattige får mat og ting de trenger. En muslim skal i fastemåneden bestrebe å be om tilgivelse, å be til Gud (Allah), samt være ekstra påpasselig på sine handlinger.  I tillegg er det flere som oppholder seg i lengre intervaller i moskeen. [[Koranen]] resiteres i løpet av måneden, og fasten avsluttes med den store festen [[Id al-fitr]].<ref>Olberg, Tor S. (1999): [http://www.pacem.no/1999/2/02religion/05olberg/ «Ramadanproblematikken i Forsvaret»] {{Wayback|url=http://www.pacem.no/1999/2/02religion/05olberg/ |date=20110728042207 }}, ''Pacem'', '''2'''.</ref>

== Bahai ==
*19 dagers faste fra [[2. mars]] til [[21. mars]] i den siste og nittende måneden ''alá''.
*Påbudet gjelder troende fra 15 års alder til 70 år.
*Man spiser og drikker ikke fra soloppgang til solnedgang (i Norge kan man velge å følge klokken, fra 06:00 til 18:00).
*Ikke bindende for barn, syke, gravide, ammende, reisende, svake personer eller personer i hardt arbeid.

== Medisin ==
Forskere i [[Russland]] har lenge drevet forskning på faste som behandling til diverse sykdommer og kroniske lidelser.<ref>[http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/863682/ «Schrödingers katt: Sult som medisin»], NRK (video)</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Religion]]
[[Kategori:Fastetiden]]
[[Kategori:Askese]]
[[Kategori:Ritualer]]
[[Kategori:Religiøse handlinger]]