Redigerer Fasilitert kommunikasjon

'''Fasilitert kommunikasjon''' er en [[pseudovitenskap]]elig form for kommunikasjon som anvendes for personer som av forskjellige årsaker ikke klarer å kommunisere verbalt eller med kroppsspråk.<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2009/november/234804 Behandling basert på kunnskap?] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2009/november/234804 |date=20140812080144 |df=iso }} forskning.no</ref>

Metoden oppstod i 1977 etter at den australske læreren Rosemary Crossley ved St. Nicholas Hospital hevdet å ha utviklet en kommunikasjonsmetode for 12 barn med [[cerebral parese]] og andre funksjonshemninger. Hennes hypotese var at disse barna hadde normal [[intelligens]], men at de ikke klarte å kommunisere med vanlig språk. Ved å fysisk veilede deres fingre til å trykke på taster på et tastatur mente hun at de funksjonshemmede valgte hvilke taster de ville trykke på og dermed uttrykke seg med ord. Hypotesen forutsetter at personen som uttrykker seg har lært seg å lese og skrive uten hjelp. Ofte skriver pasienten uten å se på staveplaten, noe som ville være svært vanskelig selv for mennesker med normal motorikk. I noen tilfeller anvendes metoden ved av pasienten skriver på et papir.<ref>''Sigrid fortel - etter 21 tause år'', Fontene, 25. april 2017</ref>

[[Vitenskap]]elige tester av fasilitert kommunikasjon anerkjenner ikke metoden som en måte å kommunisere på, og alt tyder på at det som kommuniseres styres av assistenten og ikke av pasienten.<ref>''Uheldig av Fontene'', Fontene, 26. september 2017 </ref><ref>[http://www.socialstyrelsen.se/publikationer2014/2014-1-21 Tillförlitlighet i faciliterad kommunikation vid autism – en systematisk kartläggning]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Socialstyrelsen</ref> I tester der man har vist bilder til pasient og assistent og disse har vært forskjellige, er det assistentens bilde som har blitt kommunisert.<ref>[http://nfu-asker.org/view.cgi?&link_id=0.13731&session_id=0&utskrift=1 Valg av system for alternativ kommunikasjon]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Norsk Forbund for Utviklingshemmede</ref><ref>[http://www.autism.se/content1.asp?nodeid=86872 Avråder från FC] {{Wayback|url=http://www.autism.se/content1.asp?nodeid=86872 |date=20141017023250 }} Autism & Aspergers Förbundet</ref> Det finnes likevel tilfeller hvor fagfolk har latt seg lure av de tilsynelatende oppsiktsvekkende resultatene av fasilitert kommunikasjon.<ref>[http://www.dagbladet.no/2010/02/22/nyheter/utenriks/helse/aktiv_dodshjelp/10538809/ Mirakelhistorien om Rom Houben var bløff] Dagbladet</ref> I de fleste tilfeller vil fasilitatoren ikke selv forstå at det ikke er pasientens budskap som formidles.<ref>{{Kilde www |url=http://www.dart-gbg.org/aktuellt/faciliterad_kommunikation |tittel=DART - Kommunikation- och dataresurscenter |besøksdato=2014-07-25 |arkiv-dato=2014-07-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140730042601/http://www.dart-gbg.org/aktuellt/faciliterad_kommunikation |url-status=død }}</ref><ref>[http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/17489539.2012.674680?journalCode=tebc20#.U9Ipje89LX4 Facilitated Communication—what harm it can do: Confessions of a former facilitator] Taylor & Francis</ref> Dette skyldes fenomenet [[ideomotorisk effekt]], der ønsket om å tolke pasientens bevegelser ubevisst styrer fasilitatorens bevegelser.<ref>[http://www.quackwatch.com/01QuackeryRelatedTopics/ideomotor.html How People Are Fooled by Ideomotor Action] Quackwatch</ref>

Til tross for at metoden er kontroversiell og savner faglig anerkjennelse er den fortsatt utbredt.<ref>[http://www.vikebladet.no/nyhende/article193034.ece Seminar med sterke historier] {{Wayback|url=http://www.vikebladet.no/nyhende/article193034.ece |date=20180308042421 }} Vikebladet Vestposten</ref><ref>[http://www.tv2.no/a/2967229 Magne gir aldri opp] TV2</ref><ref>[http://www.dn.se/nyheter/sverige/skolor-anvander-omstridd-metod-for-autistiska-barn/ Skolor använder omstridd metod för autistiska barn] Dagens Nyheter</ref> Det foreligger også etiske betenkeligheter i forhold til at metoden kan være med på å gi pårørende falske håp og at det kan formidles beretninger som ikke har rot i virkeligheten.<ref>[http://www.dn.se/nyheter/sverige/larare-blev-anklagad-for-sexuella-overgrepp/ Lärare blev anklagad för sexuella övergrepp] Dagens Nyheter</ref><ref>[http://www.walesonline.co.uk/news/wales-news/autistic-woman-wrongly-removed-parents-2017044 Autistic woman wrongly removed from parents after doctor's advice, misconduct hearing is told] WalesOnline</ref><ref>[http://www.telegraph.co.uk/news/uknews/1348201/Discredited-device-led-to-abuse-claim.html Discredited device led to abuse claim] The Telegraph</ref><ref>[http://healthland.time.com/2011/06/24/a-controversial-autism-therapy-unravels-a-family/ A Controversial Autism Therapy Unravels a Family] Time</ref> På den annen side finnes det enkelttilfeller der metoden har ført til at pasienten har begynt å kommunisere selvstendig. I tillegg kan forestillingen om at pasienten innerst inne er et intelligent vesen påvirke hvordan andre mennesker forholder seg til pasienten, noe som kan ha en indirekte positiv effekt på pasientens utvikling.

I 2012 ble [[Syracuse University|universitetet i Syracuse]] tildelt anti-utmerkelsen ''Pigasus Award'' av James Randi Educational Foundation for sin anerkjennelse av fasilitert kommunikasjon.<ref>[http://doubtfulnews.com/2012/04/jref-announces-pigasus-awards/ JREF announces Pigasus awards] Doubtful News</ref> I 2014 gikk svenske myndigheter ut med et forbud mot å anvende fasilitert kommunikasjon i offentlige skoler.<ref>[https://www.svd.se/kritiserad-pekmetod-forbjuds-i-skola Kritiserad pekmetod förbjuds i skola] Svenska Dagbladet</ref>

== Litteratur ==
* Elbro, Carsten; Nielsen, Ina; Petersen, Dorthe Klint: ''[http://inss.ku.dk/ansatte/?pure=da%2Fpublications%2Fsprogligt-fingeraftryk(6586c6c0-74d1-11db-bee9-02004c4f4f50).html Sprogligt fingeraftryk]'', Københavns Amt, 1991
* Green, G. og Shane, H. C.: ''Facilitated communication: The claims vs. the evidence'', Harvard Mental Health Letter, 1993

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pseudovitenskap]]
[[Kategori:Språk]]