Redigerer Fascie

{{Infoboks anatomi
 | Navn = Fascie
 | Latin = ''fascia''
 | GrayEmne = 104
 | GraySide = 376
 | Bilde = Gray395.png
 | Bildetekst = [[Rectus sheath]] (lat. ''Vagina musculi recti abdominis'') , ett eksempel på en fascie. 
 | Bilde2 = 
 | Bildetekst2 = 
 | Bredde = 
 | System = 
 | MeshNavn = Fascia
 | MeshNummer = D005205
 }}
En '''fascie''' (av [[latin]]: ''fascia'' eller ''fascis'', flertall: ''fasciae''; oversatt: «bånd» eller «bunt») er et tynt lag av [[Vev (biologi)|bindevev]]<ref>[http://www.merckengage.com/common/ms_transition.aspx?WT.mc_id=MESOURCE "fascia"] {{Wayback|url=http://www.merckengage.com/common/ms_transition.aspx?WT.mc_id=MESOURCE |date=20110817192931 }} i Dorlands medisinske oppslagsverk</ref> som omgir menneskekroppen. En fascie er en hinne av mer eller mindre fast [[bindevev]] som finnes rundt muskler, grupper av muskler, blodårer og nerver, og som binder disse strukturene sammen.<ref name="Marieb-133">{{cite book
 |title=Human anatomy & physiology
 |author=Marieb, Elaine Nicpon; Hoehn, Katja
 |publisher=Pearson Education
 |url=http://books.google.com/books?id=x1uEB68iitwC&pg=PA133
 |page=133
 |year=2007
 |isbn=9780321372949
}}</ref> Den består av flere lag: en overfladisk fascie, en dyp fascie og en visceral fascie, og strekker seg uavbrutt fra hodet til tuppen av tærne.<ref name="sport-fitness-advisor">{{cite web
 |title=Self Myofascial Release
 |url=http://www.sport-fitness-advisor.com/self-myofascial-release.html
 |accessdate=17. august 2010
}}</ref> Unntaksvis brukes betegnelsen på bindevev som omgir andre organstrukturer i kroppen.

Fasciae er i likhet med [[ligament]]er, [[aponeurose]]r og [[sene]]r tette regelmessige bindevev som inneholder tettpakkede bunter av [[kollagen]]fibre organisert i et bølgemønster parallelt med dragretningen. Fasciae er følgelig fleksible strukturer som er i stand til å motstå store enveis spenningskrefter (eng. ''unidirectional tension forces'') inntil bølgemønsteret har blitt rettet ut av trekkraften. Disse kollagenfibrene syntetiseres av [[fibroblast]]er som finnes inne i fascien.<ref name="Marieb-133" />

== Definisjon ==
Det eksisterer noe uenighet om hvilke strukturer som skal betraktes som fascie og hvordan fascie skal klassifiseres.<ref>{{Cite book  | last1 = Committee on Anatomical Termi | first1 = Federative | title = Terminologia Anatomica: International Anatomical Terminology | date =  | publisher = Thieme Stuttgart | location =  | isbn = 3-13-114361-4 | pages = 33 }}</ref> De to vanligste systemene er:
* det som er angitt i 1983-utgaven av [[Nomina Anatomica]] (NA 1983)
* det som er angitt i 1997-utgaven av [[Terminologia Anatomica]] (TA 1997)

{| class="wikitable"
|-
! NA 1983
! TA 1997
! Beskrivelse
! Eksempel
|-
| [[Overfladisk fascie]]
| (ikke tatt med i dette systemet)
| Denne finnes i [[underhud]]en i de fleste delene av kroppen, blandet med det retikulære laget i [[dermis|lærhuden]].<ref>{{cite book | last = Skandalakis |first = John E. | coauthors = Skandalakis, P.N.; Skandalakis, L.J.; Skandalakis, J. |  title = Surgical Anatomy and Technique, 2nd Ed. | url = https://archive.org/details/surgicalanatomyt02edskan | publisher = Springer | year = 2002 | location = Atlanta, GA | pages = [https://archive.org/details/surgicalanatomyt02edskan/page/1 1]–2 | isbn = 0-38798-752-5 }}</ref> 
| [[Scarpa-fascien]]
|-
| [[Dyp fascie]]
| [[Muskelfascien]]
| Dette er det [[Tett bindevev|tette fibrøse bindevevet]] som omgir musklene, knoklene, nervene og blodkarene i kroppen. 
| [[Fascia transversalis]]
|-
| [[Fascia visceralis]]
| Fascia visceralis, fascia parietalis
| Denne fascien omgir organene innenfor deres hulrom og pakker dem i [[Biologisk membran|membraner]] bestående av flere lag med bindevev. 
| [[Hjertepose|Pericardium]]
|}

== Funksjon == 
Muskelfascien er forholdsvis glatt, slik at den tillater muskelen å gli nesten friksjonsfritt i forhold til omgivelsene (underhud, kar, nerver, knokler osv.). Den bidrar dessuten til at muskelen stort sett beholder sin form når den trekker seg sammen. Muskelfasciene forbinder seg som oftest til hverandre, slik at de enkelte musklene holdes på plass innbyrdes. De fasciene som avgrenser muskler med helt forskjellig funksjon (for eksempel armens bøyemuskler og strekkemuskler) er gjerne spesielt kraftige. De er ofte festet til benhinnen, og blir dermed svært stabile og solide. I spaltene mellom fasciene går det nerver og blodkar. Også betennelsesprosesser kan spre seg gjennom disse spaltene.

Fasciae betraktes vanligvis som passive strukturer som overfører mekanisk spenning skapt av muskelaktivitet eller eksterne krefter gjennom kroppen. Noe forskning tyder på at fasciae kan være i stand til å trekke seg sammen uavhengig og dermed på en aktiv måte påvirke muskeldynamikken.<ref>{{cite journal |last1=Schleip |first1=R |last2=Klingler |first2=W |last3=Horn |first3=F |year=2005 |title=Active fascial contractility: Fascia may be able to contract in a smooth muscle-like manner and thereby influence musculoskeletal dynamics |journal=Medical Hypotheses |publisher= |volume=65 |issue=2 |pages=273–7 |doi=10.1016/j.mehy.2005.03.005 |pmid=15922099}}</ref> Hovedfunksjonen til fasciae er likevel å redusere friksjon for å minimere reduksjonen av muskelkraft. Ved å gjøre det får fasciae musklene til å gli over hverandre.<ref>Faller, A; Schuenke, M (2004) ''The Human Body'', Thieme, p 127</ref> 

== Se også ==
*[[Fasciotomi]]
*[[Myofascial frigjøring]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://snl.no/.sml_artikkel/fascie Fascie – SNL]
* [http://www.magicalrobot.org/BeingHuman/2010/03/fascia-bones-and-muscles Fascia, Bones, and Muscles – BeingHuman]
* [http://www.fasciaresearch.com/ Fascia Research]
* [http://home.comcast.net/~wnor/lesson1layersofbody.htm ''lesson1layersofbody''] på [http://home.comcast.net/~wnor/homepage.htm The Anatomy Lesson] av Wesley Norman ([[Georgetown University]])
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Anatomi]]
[[Kategori:Biologisk vev]]
[[Kategori:Muskelsystemet]]