Redigerer Farnabazos II av Frygia

{{Infoboks monark |
 navn= Farnabazos|
 tittel= Satrap|
 land= Frygia|
 bilde= Pharnabazus silver stater as Satrap of Cilicia 379 374 BC.jpg|
 bildetekst = Sølvstater av Farnabazos. [[British Museum]].|
 navn2= Dārayawuš |
 født= Ca. 435 f.Kr.?|
 fsted=  |
 død= Etter 374 f.Kr.|
 dsted= |
 regjerte= 413-387 f.Kr.|
 ektefelle= Apame<br /> og andre|
 barn= [[Ariobarzanes av Frygia|Ariobarzanes]]<br>[[Artabazos II av Frygia|Artabazos II]]|
 foreldre= [[Farnakes II av Frygia|Farnakes II]]|
}}
'''Farnabazos II''' (født i tiden rundt 435 f.Kr. og død en gang etter 374 f.Kr.) <ref name="livius">Lendering, Jona: [http://www.livius.org/articles/person/pharnabazus-2/ Pharnabazus (2)], Livius.org''</ref> var i tiden mellom 413 og 387 f.Kr. [[Perserriket|persisk]] guvernør av [[satrap]]iet Frygia ved Hellespont nordvest i Anatolia under de persiske kongene [[Dareios II av Persia|Dareios II]] og [[Artaxerxes II av Persia|Artaxerxes II]].<ref name="livius"/> Sammen med sin kollega [[Tissafernes]], satrap i [[Lydia]] og [[Karia]], bidro de til forsterke persisk innflytelse i den greske verden ved alternativt å støtte enten [[Sparta]] eller [[Athen]] i [[Peloponneskrigen]]. Hans siste oppgave, antagelig rundt 60 år, var å gjenerobre [[Oldtidens Egypt|Egypt]] for å gjenopprette persisk overherredømme, men mislyktes med flere invasjoner.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Farnabazos var sønn av [[Farnakes II av Frygia|Farnakes II]] og sønnesønn av [[Farnabazos I av Frygia|Farnabazos I]], og barnebarns barn av [[Artabazos II av Frygia|Artabazos II]]. Han selv og hans mannlige forfedre hadde styrt satrapiet [[Frygia]] ved [[Hellespont]] fra hovedstaden Daskúleion (gresk: Δασκύλιον),<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/Δασκύλιον Δασκύλιον], ''Wiktionary''</ref> en by rundt 30&nbsp;km i innlandet fra kysten av Propontis ([[Marmarahavet]]).<ref>Dagens sted er tyrkiske by Ergili, men fortidens Daskúleion ble gjenoppdaget i 1952 og arkeologisk undersøkt siden. Se Lendering, Jona: [http://www.livius.org/articles/place/dascylium-ergili/ Dascylium (Ergili)], Livius.org</ref><ref>[http://www.iranicaonline.org/articles/dascylium Dascylium], ''Encyclopædia Iranica''</ref> Også hans sønn [[Artabazos II av Frygia|Artabazos II]] ble satrap av Frygia. Familien tilhørte det øverste nivå av persisk aristokrati. Familiens grunnlegger var Farnakes, som var i slekt med den persiske kongefamilie.<ref>Lendering, Jona: [http://www.livius.org/articles/person/pharnaces-1/ Pharnaces (1)], ''Livius.org''</ref> Farnabazos selv giftet seg med Apame, en datter av kong [[Artaxerxes II av Persia|Artaxerxes II]].<ref name="livius"/>

=== Striden med grekerne ===
Farnabazos etterfulgte antagelig sin far en gang i løpet av vinteren 413/412 f.Kr. og i samme periode var han sammen med [[Tissafernes]] involvert i forhandlingene mellom Perserriket og Sparta. Han var kollega med Tissafernes, men også hans rival. Den som hadde framgang med Sparta styrket seg hos kong [[Dareios II av Persia|Dareios II]]. I den sammenhengen var Tissafernes mer vellykket ved å tilby Sparta støtte fra den persisk-fønikiske marinen, noe som fikk Sparta til å inngå avtale og angripe Athen. Imidlertid sendte Tissafernes aldri krigsskip, og Farnabazos deltok i nye forhandlinger med Sparta hvor de mottok persisk penger. Det forsuret forholdet mellom Tissafernes og Farnabazos, og Dareios sendte sin yngre sønn [[Kyros den yngre]] for å bestemme. Tissafernes tapte satrapiet Lydia, med behold Karia. Den spartanske admiral [[Lysandros]] bygget opp en egen flåte som beseiret athenerne, og i 404 f.Kr. ble Athen tvunget til å kapitulere.<ref name="livius"/>

Spartas seier gjorde det mulig for perserne å okkupere de greske byene langs kysten av Anatolia. Samtidig døde Dareios og hans eldste sønn [[Artaxerxes II av Persia|Artaxerxes II]] ble ny konge. Hans yngre bror Kyros besluttet å gjøre opprør. Med en hær støttet av rundt 14 000 greske leiesoldater marsjerte han inn i [[Syria]] og [[Babylonia]]. Umiddelbart ga Tissafernes sin støtte til Artaxerxes, men Farnabazos lot seg enten ikke involvere eller ventet på utfallet. I [[slaget ved Kunaksa]] i 401 f.Kr. vant Kyros' delvis greske hær en seier, men da Kyros selv ble drept i kampen var det fånyttes. De gjenværende greske leiesoldatene måtte kjempe seg gjennom fiendtlige områder, marsjere over fjellene i [[Anatolia]] til nådde fra til [[Svartehavet]] i 400 f.Kr. Derfra kom de seg til [[Bysants]]. I Frygia ble Farnabazos nervøs for at de ville reise gjennom hans land på vei til det greske fastlandet og sendte den spartanske admiralen Anaxibios til Bysants for å bønnfalle dem om reise sjøveien, hvilket skjedde.<ref>Xenodon: ''[[Anabasis]]'', [https://en.wikisource.org/wiki/Anabasis/Book_7/Chapter_1 bok 7, kapittel 1], ''WikiSource''</ref> [[Xenofon]] var den som ledet grekerne hjem, og skrev en bok om strabasene, ''[[Anabasis]]''.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Anabasis ''Anabasis''], engelsk utgave i ''Wikisource''</ref>

I mellomtiden hadde Spartas holdning Perserriket endret seg. De ønsket å frigjøre de greske byene i Anatolia under det persiske åket. Spartanerne angrep også Frygia hvor Farnabazos var klar til å slåss. Han overkom sin motsetninger med Tissafernes, og trusselen av deres felles hær førte til at det ble inngått våpenhvile i 397. Avtalen etablerte de politiske forholdene fra før 404 f.Kr.: Sparta skulle trekke seg ut av Anatolia, og Perserriket skulle anerkjenne uavhengigheten til de greske byene i [[Jonia]]. Samtidig bygde Tissafernes opp en ny flåte i [[Fønikia]], og da Sparta fikk vite det erklærte de at perserne ikke var til å stole på og angrep Anatolia på nytt i 396 f.Kr. Tissaphernes ble beseiret i nærheten av [[Sardis]], men overlevde slaget. Han ble siden henrettet av den persiske kongen og erstattet av Tithraustes.<ref name="livius"/>

I mellomtiden hadde Farnabazos forsøkt å oppildne til splid og motstand mot Sparta på den greske fastlandet, men bygd også opp en ny hær og en ny marine. I tillegg hadde han funnet en dyktig admiral, atheneren [[Konon]]. Hans anstrengelser var vellykte. De andre greske byene gjorde opprør mot Sparta i 395 f.Kr. i hva som kalles [[Korintkrigen]]. Sparta ble nødt til å tilbakekalle hæren i Anatolia og Farnabazos hadde da ingen fryktet fiende i sitt nærområde lenger, og sammen med Konon kunne han erobre de greske øyene [[Milos]] og [[Kythira]] i 393 f.Kr.<ref name="livius"/> Korintkrigen varte fra [[395 f.Kr.|395]] til [[387 f.Kr.]]. [[Sparta]] kjempet mot en koalisjon av fire allierte bystater, [[Theben, Hellas|Theben]], [[Athen]], [[Korint]] og [[Argos]]. Farnabazos støttet innledningsvis koalisjon økonomisk, men da Sparta igjen var villig til å inngå en avtale endret han allianse. Fredsavtalen ga Perserriket alle greske byer i Anatolia mens Sparta ble den mektigste statsmakten i Hellas.<ref>{{Kilde www |url=http://ancienthistory.about.com/od/peloponnesianwar/g/081209CorinthianWar.htm |tittel=Corinthian War (395-386 B.C.) |besøksdato=2015-10-29 |arkiv-dato=2015-09-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150906053459/http://ancienthistory.about.com/od/peloponnesianwar/g/081209CorinthianWar.htm |url-status=yes }}</ref> I begynnelsen respekterte Farnabazos de greske byenes selvstyre, men ble selv gitt nye funksjoner. Hans sønn og etterfølger [[Ariobarzanes av Frygia|Ariobarzanes]] hadde en annen politikk.

=== Invasjon av Egypt ===
Farnabazos ble belønnet av den persiske kongen. Han fikk gifte seg med Artaxerxes' datter Apame, som ble mor til hans yngste sønn Artabazos II, og han fikk en ny oppgave: sammen med Tithraustes skulle han gjenerobre Egypt som hadde klart å holde seg uavhengig av persisk dominans i rundt tjue år.

Han var med på to angrep, et i 385 og i 383 f.Kr., men de var ikke vellykte, blant annet for farao i Egypt, Hakor, benyttet greske leiesoldater, ledet av den erfarne athenske kommandanten Khabrias. I 373 f.Kr. hadde Farnabazos kommandoen alene for en ny invasjon. Denne gangen var Egypt svekket da Khabrias var blitt tilbakekalt til hjemlandet. Farnabazos hadde samlet en stor flåte ved [[Akko]] i sørlige Fønikia og forsterket hæren med greske leiesoldater. Hæren marsjerte gjennom ørkenen til egyptiske Pelusiom (dagens [[Port Said]]), men greide ikke å trenge gjennom byens festningsverker. De forsøkte marsjere mot hovedstaden [[Memfis (Egypt)|Memfis]] isteden, men det brøt ut uenigheter med grekerne, og med regntiden ble Nildeltaet en stor myr. I juli 373 f.Kr. hadde Farnabazos ikke noe annet valg enn å bryte av invasjonen. Det er ukjent hva som siden skjedde med ham.<ref name="livius"/>

Hans sønn og etterfølger i Frygia, Ariobarzanes, valgte av ukjente grunner å gjøre opprør mot kong Artaxerxes II noen år senere. Det kan kun spekuleres om bruddet med kongen var et resultat av farens skjebne, om faren hadde fått lignende avslutning på livet som Tissaphernes. Om så var tilfelle, fikk han ikke den samme lojalitet av sin egen sønn. Vinteren 363/362 f.Kr. ble han forrådt av sin sønn Mithradates, og [[Korsfestelse|korsfestet]]. Satrapiet Frygia ble etterfulgt av Farnabazos' yngste sønn, Artabazus II.<ref>Lendering, Jona: [http://www.livius.org/articles/person/ariobarzanes/ «Ariobarzanes (1)»], ''Livius.org''</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Persere]]