Redigerer Farmakologi

[[Fil:Apotek.1.jpg|thumb|Fra utstillingen ''Extractum'' [[1995]] [http://farmasihistorie.com/utstilling.php Farmasihistorie.com]
]]
'''Farmakologi'''{{efn|gresk: ''pharmacon'' – legemiddel, ''logos'' – vitenskap}} er læren om effektene av kjemiske substanser i levende systemer. Fagfeltet omfatter legemidlers sammensetning, egenskaper, [[Interaksjon (legemiddel)|interaksjoner]], toksikologi og ønskede effekter som kan forebygge, lege eller lindre [[sykdom]], symptomer, skade eller smerte hos mennesker og dyr.

Farmakogenetikk er studien av genetisk respons fra legemidler, dvs genetisk betinget legemiddeleffekt. Opprinnelig fokuserte farmakogenetikk på idiosynkratisk respons, hvor påvirkede individer viste abnormal respons av en gruppe legemidler. Den om handler nå bredere responser på grunn av større [[gen]]etisk basis.<ref>[http://www.helse-bergen.no/avd/medgen/tema/farmagen/farma1.htm Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin, Farmakogenetikk] {{Wayback|url=http://www.helse-bergen.no/avd/medgen/tema/farmagen/farma1.htm |date=20070929141543 }}</ref>Farmakogenomikk slekter på farmakogenetikk og omhandler hvordan genetisk informasjon kan brukes av valg av legemiddel på individuelt plan.<ref>[http://radium.no/hovig/?aid=209&k=hovig%2FPress&mid= Radium.no - Bioinformatikk] {{Wayback|url=http://radium.no/hovig/?aid=209&k=hovig%2FPress&mid= |date=20070929025359 }}</ref>

Man skiller mellom hvordan kroppen tar opp og hvordan legemidlet påvirker kroppen. Farmakokinetikk er læren om «''hva gjør kroppen med legemidlet''» og farmakodynamikk er «''hva gjør legemidlet med kroppen''».

Legemidler må godkjennes av et myndighetsorgan i det enkelte land, som det [[USA|amerikanske]] ''Food and Drug Administration'' eller det norske [[Statens legemiddelverk]], før de kan få markedsføringstillatelse.  

== Historie ==
Som [[vitenskap]] ble farmakologi til i midten av det 19ende århundre på grunn av nye [[biokjemi]]ske metoder som baserte seg på eksperimenter, og ikke på [[dogme]] som var gjeldende før. Fra tidenes morgen ble urteekstrakter brukt og [[farmakope]]er blitt skrevet, men ingen vitenskapelige prinsipper ble forbundet med den terapeutiske effekten. Tilskyndelsen av å forbedre farmakologien kom av nye terapeutiske inngrep av leger, som på den tiden var erfaren i klinisk observasjon og diagnose, men utførlig dårlig til å behandle.

{{Sitat2|...firmly believe that if the whole materia medica, as now used, could be sunk to the bottom of the sea, it would be all the better for mankind - and the worse for the fishes. |Oliver Wendell Holmes, 1860|}}
  
Inntil sent på 1800-tallet var kunnskapene om en frisk og syk kropp for dårlige til at man kunne forstå effektene av legemidler. På samme tid var sykdom og død forbundet med religion. Dødsfall ble behandlet av autoritære metoder, i stedet for vitenskapelige behandlinger. Klinisk behandling var ofte lydig for autoritær behandling og åpenbare verifiserbar fakta ble ignorert. For eksempel ble ''cinchona officinalis'' oppdaget som en effektiv behandling for [[malaria]] og en protokoll for dens bruk ble skrevet av [[James Lind]] i 1765. Men i 1804 erklærte Johnson at dens bruk var farlig ved [[feber]] og anbefalte i stedet å bruke høye doser av calomel i første fase av malaria. Dette var en morderisk anbefaling og ble benyttet i de neste 40 årene. 

Motivasjonen til farmakologi kom fra klinisk behandling, men vitenskapen kunne bare bli bygd på fundamenter på [[fysiologi]], [[patalogi]] og kjemi. Ikke før i 1858 da Virchow kom med sin celleteori og første kjemiske formel kom i 1868. I 1878 ble [[Bakterie|bakterier]] oppdaget i forbindelse med sykdom av Pasteur. Før dette hadde ikke farmakologien noen ben å stå på. Vi kan bare undre på målet til [[Rudolf Bucheim]] som startet verdens første farmakologiske institutt (i sitt eget hjem) i Estland i 1847.

== Utvikling og klinisk utprøving av legemidler ==
Hvis den kjemiske strukturen til et legemiddel blir forandret marginalt kan det resultere i effekten blir forandret mer eller mindre. Når grunnsubstansen forandres kalles de kjemiske forandringene for analoger, og de framstilles for å finne den substansen som har maksimal effekt. Dette heter i legemiddelutviklingen for pre-klinisk og tar mange år og er ressurskrevende. Disse nye analogene må bli utviklet for å bestemme hvor trygg medisinen er for mennesker, dens stabilitet og hvordan det skal administreres. 

Etter at analogene har blitt fremstilt må de sikkerhetstestes på [[dyr]] og senere i kliniske utprøvinger på [[menneske]]r. Denne fasen kan ta opp til seks år. På grunn av den lange utviklingstiden for legemidler kommer kun ett av 5000 potensielle legemidler på markedet.

== Godkjenning og sikkerhet ==
I [[EU]] er [[EMA]] ansvarlig for retningslinjer for godkjenning av legemidler, hvilket som gjelder i alle EU-land. Et legemiddel som blir godkjent av EMA blir automatisk godkjent for salg i samtlige EU-land. Dette gjelder også for Norge og Statens legemiddelverk er ansvarlig for godkjenning. Alternativt et legemiddel som får markedsføring i et EU-land, av den aktuelle legemiddelmyndigheten, blir automatisk godkjent i alle andre EU-land.

Potensielle legemidler må ha gjennomgått en omfattende sikkerhetstudier på dyr og frivillige forsøkspersoner innen legemiddelet kan få godkjenning. En søknad kan ta opp til flere år om det finnes brister i de studiene som er gjort.

== Farmakokinetikk ==
:Se hovedartikkel [[farmakokinetikk]]
[[Fil:CreaCl-ArznMenge.png|thumb|250px|Sammenheng av kreatin-clearnance og mengden av virkestoff i kroppen]]
Farmakokinetikk er den delen av farmakologien som omhandler tidsforløpet av en forbindelse i et system. I praksis dreier det seg som regel om  [[legemiddel|legemidler]] i hele eller deler av menneskekroppen, men farmakokinetiske prinsipper gjelder alle slags forbindelser i en organisme, som for eksempel næringsstoffer, [[metabolitt]]er, endogene [[hormon]]er og [[toksin]]er.

Genetiske og ervervede faktorer påvirker absorpsjon, distribusjon, metabolisme og ekskresjon. For eksempel vil det være farmakokinetiske forskjeller mellom menn og kvinner, hos pasienter med enkelte sykdommer, mellom ulike etniske grupper og mellom ulike aldersgrupper. Dette kan ha avgjørende betydning for hvilken effekt et legemiddel vil ha, og bør tas hensyn til ved dosering. 

Farmakokinetikk er spesielt viktig ved medisinsk behandling av eldre personer. Dette fordi leverens og nyrenes kapasitet til omsetning av legemidler avtar med alderen. Det finnes flere måter å beregne nyrekapasiteten (nyre-[[clearance]]). Eliminasjonen av et legemiddel gjennom nyren er oftest proporsjonal med clearance av kreatinin som kan beregnes ved å måle [[Blodplasma|blodserum]]-konsentrasjonen av [[kreatinin]] som dannes ved nedbrytning av kreatinfosfat.

== Farmakodynamikk ==
:Se hovedartikkel [[farmakodynamikk]]
[[Fil:Inverseagonist.gif|thumb|250px|Omvendt agonist]]
Farmakodynamikk er læren om legemidlenes effekter og virkningsmekanismer. Et [[legemiddel]]s virkninger eller effekter omfatter både de ''farmakologiske virkninger'' som det er hensikten å utnytte i behandlingen, de ''terapeutiske'' ''effekter'', og de uønskede som kalles ''[[bivirkning]]er''. På generelt grunnlag kan man si at legemidler aktiverer eller demper en fysiologisk prosess.<ref>[http://www.legemiddelhandboka.no/xml/index.php?frid=Gk-01-dynam-1&ID=&stord=77344 Norsk legemiddelhåndbok Farmakodynamikk] {{Wayback|url=http://www.legemiddelhandboka.no/xml/index.php?frid=Gk-01-dynam-1&ID=&stord=77344 |date=20070928131423 }}</ref>

=== Ønskede effekt ===
Den ønskede effekten av et legemiddel er i hovedsak av en av følgende:
* [[Cellemembran]] nedbrytning
* [[Kjemisk reaksjon]]
* Samspill med [[enzym]] [[proteiner]]
* Samspill med bygningsproteiner
* Samspill med signalproteiner
* Samspill med [[ione-kanal]]er
* Ligand binding til [[reseptor]]er
** [[Hormon]] reseptorer
** [[Neuromodulator]] reseptorer
** [[Neurotransmitter]] reseptorer

=== Uønsket effekt ===
Uønskede effekter av et legemiddel:
* Økt sjanse for [[mutasjon|cellemutasjoner]]
* Vrimmel av samtidig assortert handlinger som kan være skadelig
* Vekselvirkning (additiv, multiplikasjon, eller metabolisk)
* Indusert psykologisk skade eller abnormal kroniske skader

== Se også ==
* [[Homeopati]]
* [[Farmakognosi]]
* [[Farmasøyt]]
* [[Legemiddel]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />
<!--
Kortform siteringsmaler til bruk i denne artikkelen
{{sfn | Rang | 2012 | p=}}
{{sfn | Rang | 2003 | p=}}
{{sfn | Simonsen | 2012 | p=}}
{{sfn | Simonsen | 2010 | p=}}
{{sfn | Aronsen | 2011 | p=}}
{{sfn | Taraldsen | 2014 | p=}}
-->

== Litteratur ==

* {{cite book|ref=harv|first1=H. P.|last1=Rang|first2= M. M.|last2=Dale|first3= J. M.|last3= Ritter|first4= P. K.|last4=Moore|title= Pharmacology|edition=5|publisher= Elsevier Limited| location=Edinburgh New York |date= 2003|isbn= 0-443-07145-4}}
* {{cite book|ref=harv|first1=H. P.|last1=Rang|first2= M. M.|last2=Dale|first3= J. M.|last3= Ritter|first4= R. J.|last4=Flower|first5=G.|last5=Henderson|title= Rang and Dale's pharmacology|url=https://archive.org/details/rangdalespharmac0000rang|edition=7|publisher= Elsevier/Churchill Livingstone| location=Edinburgh New York|date= 2012|isbn= 978-0-7020-3471-8}}
* {{cite book|ref=harv|first1=Terje|last1=Simonsen|first2=Jarle|last2=Aarbakke|first3= Roy|last3= Lysaa|title= Illustrert farmakologi|edition=3|volume=Bind 2|publisher= Fagbokforlaget|date= 2012|isbn= 978-82-450-1305-4}}
* {{cite book|ref=harv|first1=Terje|last1=Simonsen|first2=Jarle|last2=Aarbakke|first3= Roy|last3= Lysaa|title= Illustrert farmakologi|edition=3|volume=Bind 1|publisher= Fagbokforlaget|date= 2010|isbn= 978-82-450-1010-7}}
* {{cite book|ref=harv|first1=Jan Magnus|last1=Aronsen|first2=Jon Arne|last2=Birkeland|first3=Morten|last3=Munkvik|first4=Ivar|last4=Sjaastad|title=Repeter! Farmakologi|edition=3|publisher= Gyldendal Akademisk|date= 2011|isbn= 978-82-054-0130-3}}
* {{cite book|ref=harv|first1=Tore|last1=Taraldsen|first2=Lars Kristian|last2=Myhre|title=Farmakologi|publisher=Pixmed Medical Communication|date= 2014|isbn= 9788299852159}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.lovdata.no/all/nl-19921204-132.html Legemiddelloven]
* [http://www.legemiddelverket.no/ Legemiddelverket]
* [http://www.legemiddelhandboka.no/ Legemiddelhåndboken]
* [http://www.interaksjoner.no/ DRUID-legemiddelinteraksjonsdatabase]
* [http://www.relis.no/ RELIS-produsentuavhengig legemiddelinformasjon]
* [http://www.lovdata.no/for/sf/sf-20000602-039.html Sentrale forskrifter]
* [http://odin.dep.no/hod/norsk/dok/regpubl/stmeld/048001-040002/dok-bn.html Stortingsmeldng nr 18 2004-05 Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk]
* [http://www.apotek.no/ Norges Apotekerforening]
* [http://www.nfs.no/ Norsk Farmaceutisk Selskap]
* [http://www.pharmj.com/ The Pharmaceutical Journal]
* [http://www.ub.uio.no/nora/noaister/result.html?VDP=728&PAGESIZE=50&SEARCHMODE=TOPIC&DOCUMENTTYPES=Doctoral+thesis& Norske doktoravhandlinger om farmakologi, i fulltekst]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Farmakologi| ]]