Redigerer
Farmakokinetikk
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Farmakokinetikk''' er den delen av [[farmakologi]]en som omhandler tidsforløpet av en forbindelse i et system. I praksis dreier det seg som regel om [[legemiddel|legemidler]] i hele eller deler av menneskekroppen, men farmakokinetiske prinsipper gjelder alle slags forbindelser i en organisme, som for eksempel næringsstoffer, [[metabolitt]]er, endogene [[hormon]]er og [[toksin]]er. Sammenlignet med [[farmakodynamikk]] som populært sagt beskriver hva et legemiddel gjør med kroppen, beskriver farmakokinetikk hva kroppen gjør med et legemiddel. ==ADME== Sentralt i farmakokinetikk står fire prosesser (ADME): *[[Absorpsjon i farmakologi|Absorpsjon]]: Opptak av legemiddelet fra tarm ([[peroral]]t) eller utenfor tarm ([[parenteral]]t) *[[Distribusjon (farmakologi)|Distribusjon]]: Fordeling av legemiddelet mellom de ulike organene *[[Metabolisme]]: Omdanning av legemiddelet til ev. inaktivt, utskillbar [[metabolitt]], vesentlig i [[lever]] *[[Ekskresjon]]: Utskillelse av legemiddelet, som regel til [[urin]] eller [[avføring]] Disse prosessene er avhengige av egenskaper ved legemiddelet ([[pH]], fettløselighet, størrelse mm) og egenskaper ved pasienten (for eksempel funksjon i [[Fordøyelsessystem|tarm]], [[lever]] og [[nyre]]) Det påvises stadig nye ensymsystemer som bryter ned forskjellige grupper av medikamenter. Andre medikamenter kan øke eller redusere aktiviteten i ensymsystemet, eller kapasiteten til systemet brukes av andre substanser. Disse mekanismene er vanlige årsaker til interaksjoner, det vil si bivirkninger som oppstår når det benyttes spesielle kombinasjoner av medikamenter. ==Noen sentrale begreper innen farmakokinetikk== [[Clearance]] er et mål på hvor raskt et legemiddel skilles ut og forsvinner fra kroppen. Dette gjelder både kjemisk omdannelse i lever (hepatisk clearance) og utskillelse av uomdannet legemiddel i nyrene (renal clearance). [[Distribusjonsvolum]] angir i hvilken grad legemiddelet distribueres utenfor den sentrale blodsirkulasjonen. Fettløselige medisiner finnes mest i kroppens fettlagre, men vannløselige medisiner finnes mest i vandige oppløsninger i kroppen. [[Proteinbinding]] angir hvilken andel av legemiddelet som er bundet til proteiner i [[blodplasma|plasma]] eller perifere vev. For de fleste legemidler er det ubundet legemiddel som gir effekt og bivirkninger, og mengden av ubundet legemiddel er vanligvis proporsjonal med klinisk effekt. Det ubundne legemiddelet er tilgjengelig for reseptorene for er de stedene medisinene binder seg og får medisineffekt /bivirkning. Dersom en større del av det aktuelle stoffet bindes til eggehvitestoffer som ikke gir virkning, vil det være vanskelig å dosere mengden som skal gi virkning på andre aktuelle reseptorer. [[Halveringstid]] er tiden det tar før konsentrasjonen av en substans, særlig et legemiddel eller et giftstoff, er halvert i blodet eller i kroppen. [[Biotilgjengelighet]] angir hvilken andel av en gitt medikamentdose som når sentral sirkulasjon. [[Steady state]]: Tilstand hvor eliminasjonen av et legemiddel er like stor som den kontinuerlige tilførselen. For noen medisiner med sterk binding til fett eller proteiner kan det være nødvendig å gi store doser til å begynne med for å fylle slike inaktive lagre og raskere oppnå steady state. ==Farmakokinetisk variasjon== Genetiske og ervervede faktorer påvirker absorpsjon, distribusjon, metabolisme og ekskresjon. For eksempel vil det være farmakokinetiske forskjeller mellom menn og kvinner, hos pasienter med enkelte sykdommer, mellom ulike etniske grupper og mellom ulike aldersgrupper. Dette kan ha avgjørende betydning for hvilken effekt et legemiddel vil ha, og bør tas hensyn til ved dosering. Farmakokinetikk er spesielt viktig ved medisinsk behandling av eldre personer. Dette fordi leverens og nyrenes kapasitet til omsetning av legemidler avtar med alderen. Det finnes flere måter å beregne nyrekapasiteten (nyre-[[clearance]]). Eliminasjonen av et legemiddel gjennom nyren er oftest proporsjonal med clearance av kreatinin som kan beregnes ved å måle [[serum]]-konsentrasjonen av [[kreatinin]] som dannes ved nedbrytning av kreatinfosfat. ==Se også== * [[Farmakodynamikk]] ==Eksterne lenker== * [https://web.archive.org/web/20070928131514/http://www.legemiddelhandboka.no/xml/index.php?frid=Gk-02-kinet-1&b_start=1&ID=Gk-02-kinet-97 Norsk legemiddelhåndbok] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Farmakologi]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon