Redigerer
Fantomet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Fantomet01.jpg|thumb|Fantomet til hest.]] '''''Fantomet''''' (originalt ''The Phantom'') er en [[tegneserie]] skapt av [[Lee Falk]], som en dagsstripehistorie i [[USA|amerikanske]] aviser. Den første dagsstripen kom ut [[17. februar]] [[1936]], søndagsside fra [[28. mai]] [[1939]]. Serien omhandler figuren [[Fantomet (figur)|Fantomet]], som kjemper mot urett og forbrytelser verden over. Serien er mest populær i [[Norge]], [[Sverige]], [[Finland]], [[Australia]] og [[India]], og har eget serieblad i alle disse landene. I de nordiske landene blir dette utgitt av [[Egmont]], i Australia blir serien utgitt av [[FREW]], av [[Indrajal]] i India, og av ''Moonstone Books'' i [[USA]]. Dagsstripene for aviser oversettes og distribueres i Norden av [[Bulls pressetjeneste]]. == Fantomets verden == {{Utdypende artikkel|Fantomet (figur)}} Fantomet er en forbryterbekjemper, hvis eneste «superkraft» er myten om hans udødelighet. Han vet å bruke det faktum at han er kjent som «Ånden som går» og «Mannen som ikke kan dø» over hele verden, og bruker dette, sammen med en rekke triks og rå muskelkraft, til å sette skrekk i skurkene han støter på. Fantomet var den første tegneseriehelten som bruker en tettsittende drakt. I [[Norge]], [[Sverige]], [[Danmark]] og [[Finland]] er denne drakten [[blå]], mens den [[USA|amerikanske]] originalfargen – som også brukes i [[Australia]] – er [[lilla]]. I andre land forekommer også [[rød]], [[grønn]], [[grå]] og [[gul]] drakt. Masken dekker [[øye|øynene]], og er [[svart]] og [[hvit]]. Opprinnelig hadde Lee Falk sett for seg Fantomet som den hemmelige [[identitet]]en til [[playboy]]en Jimmy Wells, Salas beundrer. Etter ca tre måneder, før denne dobbeltrollen ble avslørt for leserne og Sala, valgte imidlertid Falk å endre bakgrunnshistorien, og gi Fantomet en eksotisk, asiatisk bakgrunn.<ref>Ola Hammerlund. [http://olahammarlund.se/2016/04/12/den-vandrande-valnaden-sa-foddes-en-legend/ Den vandrande vålnaden – så föddes en legend]; olahammarlund.se, 12.4.2016</ref> Ifølge bakgrunnshistorien ble [[det første Fantomet|Christopher Walker]] skylt i land på en strand i det fiktive landet [[Bengal (land)|Bengal]] i [[1536]], etter å ha sett sin far bli drept av en [[Singh-piratene|Singh-pirat]]. Han og faren var på vei til [[Asia|Østen]], men skipet deres ble angrepet av de fryktede [[Singh-piratene]]. Christopher ble funnet av [[bandarer|bandarstammen]], som tok vare på ham og pleide skadene hans. Da han var frisk nok, gikk han tilbake til stranda, og fant der liket av sin fars morder. Han lot det ligge for gribbene, og da bare skjelettet var tilbake, tok han [[hodeskalle]]n til sin fars morder, og ved den sverget han en ed om at han og alle hans etterkommere skulle kjempe mot sjørøveri, grusomhet og urett. Da det første Fantomet døde i [[1566]], tok hans sønn over, og hans sønn etter ham. Slik har det fortsatt i 21 generasjoner, og det nåværende Fantomet er [[det tjueførste Fantomet]]. Han er gift med [[Sala Palmer-Walker]], og har med henne tvillingene Kit og Heloise. Fantomet har en hest, Hero, og en tam bengalsk fjellulv ved navnet Ulv (''Devil''). Blant seriens viktigste bipersoner kan nevnes bandarenes stammehøvding [[Guran]]; president Lamanda Luaga, dr. Torbjørn Axel, jungellege, gamle Moz, en gammel historieforteller og oberst Worubu og hans forgjenger oberst Weeks i [[Jungelpatruljen]]. == Utgiverhistorie == [[Fil:LocationPhantom.png|thumb|Kart over land som utgir ''Fantomet''. Grønne land er land med faste ''Fantomet''-utgivelser, og blå land er land trykket ''Fantomet''-striper i aviser.]] === USA === Fantomet (''The Phantom'' på originalspråket) startet opp i amerikanske aviser den [[17. februar]] [[1936]]. De første stripene ble tegnet av Lee Falk selv, men etter kort tid overlot han tegnearbeidet til [[Ray Moore]]. Moore hadde arbeidet som assistent for [[Phil Davis]], tegneren av [[Mandrake]], Falks andre store tegneserie. Moore tegnet serien frem til [[andre verdenskrig]], da han gjorde tjeneste som pilot. Moores assistent [[Wilson McCoy]] overtok, først som ''ghost artist'', men senere med egen ''[[byline]]''. I [[1962]] tok [[Sy Barry]] over som tegner. Han tegnet Fantomet frem til 1994, da [[George Olesen]] tok over. Etter at Falk døde i 1999, tok [[Tony DePaul]] over som forfatter. Idag tegnes dagsstripen av [[Paul Ryan]] og søndagssiden av [[Graham Nolan]]. I USA er ''Fantomet'' først og fremst kjent som en avisserie, men han har også en rik historie i diverse tegneseriehefter. Den første ''Fantomet''-utgivelsen i verden kommer fra USA; og var en del av serien ''Big Little Books''. Siden den gang har ''Fantomet'' vært publisert av mange ulike forlag, i både korte og lange perioder. Den mest suksessfulle versjonen av ''Fantomet'' i USA til nå som tegneseriehefte er den som kommer fra de tre forlagene Gold Key, King og Charlton, som utga 73 blader fra 1962 til 1967. Blant tegnerne her var [[Jim Aparo]], [[Pat Boyette]] og [[Bill Lignante]]. Senere havnet ''Fantomet''-lisensen hos ''[[DC Comics]]''. De ga først ut en miniserie på fire nummer av [[Peter David]] og [[Joe Orlando]] for å se om det var et marked for ''Fantomet'' i USA. Serien solgte godt, og man bestemte seg for å starte en produksjon av faste ''Fantomet''-blader. De ble gitt ut 13 nummer av ''The Phantom'' fra [[1988]] til [[1990]] skrevet av [[Mark Verheiden]] og tegnet av [[Luke McDonnell]]. Etter dette kjøpte ''[[Marvel Comics]]'' rettighetene til å lage ''Fantomet'', og utga miniserien ''The Phantom: The Ghost Who Walks'' av Dave DeVries og Glenn Lumsden i [[1995]] (utgitt på norsk under navnet ''Ånden som går'' i år [[2000]]). Deretter fulgte en serie basert på tegnefilmserien «Phantom 2040», illustrert av [[Steve Ditko]], som gikk inn etter fire nummer. I dag er det ''Moonstone Books'' som lager nytt ''Fantomet''-materiale i USA. Blant annet har de utgitt en ny versjon av ''Fantomets'' opprinnelseshistorie, kalt Legacy, samt en rekke tegneseriehefter. I tillegg har ''Moonstone'' utgitt flere illustrerte [[prosa]]fortellinger i et format de har gitt navnet Wide-Vision. ''Fantomet'' fikk innvie dette formatet med historien ''Law of the Jungle'' i [[2006]]. Flere forfattere bidrar til å skrive ''Fantomet'' for Moonstone, blant andre [[Mike Bullock]], [[Chuck Dixon]] og [[Ben Raab]]. Moonstone skal i tillegg utgi to [[novelle]]samlinger med Fantomet. === Danmark === {{Utdypende artikkel|Fantomet i Danmark}} Fantomet kom først til [[Norden]] i [[Danmark]], i første nummer av det ukentlige<!--med «ukeblad» tenker jeg på noe annet--> bladet ''[[Skipper Skræk]]'', som kom ut [[22. november]] [[1938]]. Fantomet var i bladet hver uke, og den første historien som gikk var den femte dagsstripehistorien av Lee Falk og Ray Moore, ''Fangen i [[Himalaya]]''. Serien gikk under tittelen ''Fantomet – Himalayas store Mysterium'', trolig fordi forleggerne misforsto første historie, og trodde Fantomet «hørte til» i Himalaya. Overskriften med Himalaya forble i serien i flere år, selv om Fantomet aldri vendte tilbake til Himalaya etter at historien var over. I [[1954]] ble tegneseriebladene ''Fantomet'' og '' Superman'' forbudt i Danmark, da det hersket en utbredt tro på at tegneserier gjorde barn kriminelle. I [[1955]] ble en figur av Fantomet brent på [[sankthansbål]]et i [[Enghaveparken]] i [[København]]. «Københavnerungdom gjør det hett for kulørte "helter"», stod det på et skilt på bålet, og de danske lærernes fagblad ''Folkeskolen'' skrev: «Gid det må være mer enn en tom demonstrasjon! Pene bladhus som tjener penger på søppelet, kunne passende følge eksemplet fra [[Allers-gruppen|Allers etablissement]], inntil de ansvarlige myndighetene får tatt seg sammen til å nekte [[valuta]] til denne [[import]]en.»<ref>https://skolehistorie.au.dk/temaer/livet-i-og-omkring-skolen/farlige-tegneserier/</ref> === Norge === [[18. november]] [[1939]] kom Fantomet til [[Norge]], i ''[[A-magasinet]]'', som var ''[[Aftenposten]]s'' lørdagsbilag. Det var søndagsstripehistoriene som gikk i ''A-magasinet''; dagsstripehistoriene kom først i [[1945]], i ukebladet [[Allers]]. ''A-magasinet'' trykket Fantomet fram til [[1942]], da magasinet gikk inn på grunn av [[Den andre verdenskrig|krigens]] papir[[rasjonering]]. Under krigen forbød den [[den tyske okkupasjonen|tyske okkupasjonsmakten]] at man innførte nye serier fra [[USA]], for at ikke fienden skulle støttes økonomisk. Det var imidlertid lov å trykke lagrede striper, og ved å bearbeide stripene som ble [[smugling|smuglet]] inn i landet, for at de skulle se gamle ut (ved å erstatte snakkebobler med tekst under bildene), kunne ''Aftenposten'' som eneste avis trykke nyproduserte historier. Da krigen var slutt ble serien distribuert, og den kunne leses i over tretti aviser over hele landet. Oversetteren, som var ansatt i ''Aftenposten'', fortsatte imidlertid å retusjere serien i flere tiår, slik at teksten kom under bildene;og [[Bulls pressetjeneste]], som er rettighetshaver til serien, distribuerte ''Aftenpostens'' retusjerte versjon til resten av Norge. Denne praksisen sluttet først [[29. januar]] [[1981]], midt i eventyret ''Slottet i jungelen'', i forbindelse med at en ny oversetter, [[Velle Espeland]], overtok serien. Fantomet ble også utgitt som blad i årene 1952-54 med 21 nummere. Bladet het ''Fantomet'', men inneholdt ikke alltid Fantom-historier. Bladene hadde også med seriene ''[[Prins Valiant]], [[Mandrake]], [[Rip Kirby]], King, [[Blondie (tegneserie)|Blondie]]'' og ''[[Lyn Gordon]]''. Heftene var på 32 sider og trykt i farger.<ref>{{kilde www |url=http://www.serienett.no/article/799/egmont-samler-fantom-heftet |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-08-29 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110719121207/http://www.serienett.no/article/799/egmont-samler-fantom-heftet |arkivdato=2011-07-19 }}</ref> ====''Fantomet''-bladet==== I [[1964]] startet det første virkelige Fantomet-bladet opp, og oppskriften var den samme som i dag: en eller to ''Fantomet''-historier og noen tilleggserier. Bladet kom ulike antall numre hvert år frem til 1970 da den nåværende skikken ble etablert; 26 numre i året (i senere år har dette blitt noe justert, det er fremdeles 26 nummer, men på grunn av flere doble utgivelser er det totale antall nå bare 20). Siden 1964 har det pr. okt. 2011 kommet 1.112 utgaver av det regulære Fantomet-bladet. Serien var opprinnelig i sort/hvitt, men skiftet til farger i [[1991]].<ref>http://www.annonseinfo.com/?s=fantomet{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Bladet ble nedlagt høsten [[2018]].<ref>{{Kilde www |url = https://www.dagbladet.no/kultur/fantomet-legges-ned/70448440 |tittel = Fantomet legges ned |besøksdato = 2018-11-12 |utgiver = Dagbladet |dato = 12. november 2018 }}</ref> === Sverige === {{Utdypende artikkel|Fantomet i Sverige}} [[Sverige]]s første utgivelse med Fantomet kom i ''[[Vecko-revyn]]'' [[26. mai]] [[1940]]. Her var det dagsstripehistoriene som gikk, og de begynte sent i eventyret «Eventyr i Algerie», for så å gå over til ''Mysteriet med pilringen''. [[8. juni]] [[1942]] begynte en serie kalt ''Dragos – den mystiske mannen'' i ''[[Svenska Dagbladet]]''. Denne serien var ingen ringere enn Fantomet, og på denne måten hadde Fantomet to navn i Sverige – «Fantomen» i ''Vecko-revyn'', og «Dragos» i Svenska Dagbladet. Svenska Dagbladet beholdt navnet Dragos fram til [[1980-årene|80-tallet]], da de skiftet til Fantomen. Sverige var det andre landet i verden – kun slått av [[Australia|australske]] [[FREW]]s ''The Phantom'' – til å få et eget ''Fantomet-blad'', i [[1950]]. [[Fil:The Phantom, Australian Woman's Mirror.jpg|thumb|Den første ''Fantomet''-utgivelsen i [[Australia]], fra [[1938]].]] === Australia === {{Utdypende artikkel|Fantomet i Australia}} Selskapet [[FREW]] ble dannet i [[1948]] av [[Ron Forsyth]], [[Jim Richardson]], [[Jack Eisen]] og [[Peter Watson]] – forbokstavene i etternavnene deres dannet firmanavnet. Eisen og Watson forlot firmaet før den første tegneserien var trykket, men firmaet fortsatte, og [[9. september]] 1948 kom den første FREW-tegneserien ut – ''The Phantom'', med historien ''The Slave Traders'' (''Slavehandlerne''). De to første tegneseriene de trykket var i landskapsformat (à la [[julehefte]]r i Norge), med stiftene på venstre side. Nummer tre–seks hadde vanlig portrettformat, som er vanlig i dag, men nummer sju var igjen i portrettformat, denne gangen med stiftene i bunnen. Rundt tiden da det sjuende nummer ble utgitt, fikk forlaget salgsstatistikken, som overraskende nok viste at de hadde solgt mye mer enn forventet, og FREW kunne ekspandere. == Film og tv == Fantomet har blitt filmatisert flere ganger. Den første filmen var en såkalt seriefilm fra [[1943]], med [[Tom Tyler]] i tittelrollen og [[Jeanne Bates]] som Diana Palmer.<ref>{{Imdb tittel referanse|0036262|The Phantom}}</ref> Lee Falk selv var misfornøyd med filmen, men det hindret den ikke i å bli en suksess. En oppfølger ble filmet i [[1955]] med [[John Hart]] i hovedrollen, men på grunn av problemer med rettighetene til skikkelsen valgte man å filme den på nytt. Filmen ble sluppet som ''The Adventures of Captain Africa'', og framstår som et dårlig kamuflert plagiat av Fantomet. I [[1961]] ble det gjort et forsøk på å lage en TV-serie om Fantomet, med stuntmannen [[Roger Creed]] i hovedrollen. En pilot ble filmet, men kom aldri på lufta noe sted i verden. Det ble også skrevet manus til tre andre episoder, men ingen av disse ble filmet. TV-piloten hadde også folk som [[Lon Chaney Jr]], [[Paulette Goddard]], og [[Richard Kiel]] på rollelisten. Det er kjent{{Av hvem}} at det eksisterer flere uautoriserte filmer om Fantomet, blant andre tre fra [[Tyrkia]] og en fra [[Italia]]. I [[1996]] ble filmen ''The Phantom'' sluppet, med [[Billy Zane]] i tittelrollen. Filmen var løst basert på Lee Falks to første historier, ''Singh-piratene'' og ''Luftpiratene''. [[Kristy Swanson]] spilte Diana Palmer, [[Treat Williams]] var erkeskurken Xander Drax, og [[Catherine Zeta-Jones]] bekledde rollen som luftpiraten Sala. Per i dag er det filmselskapene ''Baldwin Entertainment Group'' og ''Hyde Park Entertainment'' som eier filmrettighetene til Fantomet. I tillegg har det blitt laget en animert TV-serie om Fantomet, ''Phantom 2040''. Den omhandler det 24. Fantomet og hans kamp mot ondskapen i byen Metropia i år 2040. Deler av serien er utgitt på VHS og DVD. Fantomet var også en del av serien ''Defenders of the Earth'', hvor han bekjempet ondskap sammen med [[Lyn Gordon]] og [[Mandrake]]. Hele serien finnes på VHS og DVD. == Se også == * [[Fantom]] * [[Fantonald]] == Referanser == <references /> == Kilder == * «Fantomet i Norden» i ''Fantomet'' 4/2003, skrevet av Kjell Steen * «Fantomet i Danmark» i ''Fantomet'' 20/2003, skrevet av Simon Treschow * «Da Ånden som går kom til Norge» i ''Det tjueførste Fantomet, årgang 1964–1966'', skrevet av Hege Høiby * «[http://www.deepwoods.org/frew.html The Phantom: A Publishing History in Australia]», skrevet av Bryan Shedden == Eksterne lenker == * {{Offisielt nettsted}} * [http://www.deepwoods.org The Deep Woods], australsk fanside med komplett historieindeks, nyhetsseksjon, Lee Falk biografi, og mye mer * [http://www.fantomet.no Den offisielle norske Fantomet-siden] * [http://www.fantomen.com Den offisielle svenske Fantomen-siden] * [https://web.archive.org/web/20051220231130/http://www.moonstonebooks.com/phantom.asp Moonstone Books – utgiver av egenproduserte Fantomet-historier i USA] * [http://www.chroniclechamber.com The Chronicle Chamber – Australsk fanside] * [https://web.archive.org/web/20110128173717/http://www.ringeriksporten.no/lokalavisa/index.php/fantomet Norske digitale dagsstriper på RingeriksAvisa ] {{Portal|Tegneserier}} {{Autoritetsdata}} {{kursiv tittel}} [[Kategori:Fantomet| ]] [[Kategori:Tegneserier fra USA]] [[Kategori:Publikasjoner etablert i 1936]] [[Kategori:Introduksjoner i 1936]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Av hvem
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Imdb tittel referanse
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Kursiv tittel
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Offisielt nettsted
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Film
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Italic title
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon