Redigerer Fant-Sonja

'''«Fant-Sonja»''' er en [[skillingsvise]].

Det er to versjoner om hva som er visas opphav. [[Per Johan Skjærstad]] skriver i boken «[[Viser på vandring]]» at den er fra [[Rendalen]], og at det var en dame som selv ikke var [[tater]], men som kjente Sonja godt, som etter hennes død skrev visa om taterjenta.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091905080|tittel=Viser på vandring: frem fra glemselen|etternavn=Skjærstad|fornavn=Per Johan|dato=|utgiver=Aschehoug|år=1978|isbn=8203097480|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=125-127|kapittel=|sitat=}}</ref>

[[Elin Prøysen]] mener i boken «Sangene i våre hjerter», at den har sin opprinnelse i [[Telemark]], at Sonja ble gravid med en bondesønn fra bygda, og dermed utsatt for såvel prestens som bygdefolkets trakassering. Hun skal ha flyktet opp i fjellet og blitt funnet ihjelfrosset flere måneder senere. 

«Fant-Sonja» synges til to ulike melodier, og én versjon er innspilt på [[musikkalbum|albumet]] ''[[Frem fra Glemselen kap. 1]]'' med [[Rita Engebretsen]] samt på ''[[Frem fra Glemselen kap.21]]'' med [[Rune Johnsrud]].

Visa er spilt inn på albumet «Horta» (2022) av  [[Elias Akselsen]], Ola [[Ola Kvernberg|Kvernberg]] og [[Stian Carstensen]], med Anita Kleppe på vokal.<ref>https://www.platekompaniet.no/musikk/cd/folkemusikk/elias-akselsen-horta-cd</ref> 

==Teksten==
#Hun fødtes en høstkveld i skogen<br /> i skjær av et flammende bål.<br />Velsignet av fantefolks eder<br />i lyset av blinkende stål. 
#Hun svøptes i fattige pjalter<br /> og sovnet inn hos sin mor<br /> mens leiet var redet av mose<br /> og regn på den høstkolde jord. 
#Da solen forsvant gjennom baret<br /> var Fant-Sonjas mor sovnet av.<br /> En svarthåret mann og en unge<br /> var følget til fantkvinnens grav. 
#Så vandret de to mot sin skjebne:<br /> Han dreptes i slagsmål en vår,<br /> men Sonja fikk lov til å leve<br /> og så fikk hun bygdfolkets kår. 
#Årene gikk hun ble voksen<br /> og Kristus hun lærte og tro.<br />Av husbondens sønn ble hun elsket,<br /> mot livet hun lekte og lo. 
#Men jaget ble hun uten skånsel<br /> fra lykken i husbondens hus.<br /> Til glede for presten og folket<br /> falt Fant-Sonjas gleder i grus. 
#Hun døde forslått av den lykke<br /> som bygdfolkets kår henne ga.<br /> Og barnet hun bar under hjertet<br /> fikk hvile i Fant-Sonjas grav.

== Alternativ tekst ==
I visesamlingen ''[[De gamle visene 2|De gamle visene : med Alf Prøysen. 2. samling]]'', utgitt i 1973 på Forlaget For Alle med forord av [[Nils Johan Rud]], er teksten til visa gjengitt slik:<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022008025|tittel=De Gamle visene: med Alf Prøysen|etternavn=Rud|fornavn=Nils Johan|etternavn2=Prøysen|fornavn2=Alf|dato=|utgiver=For alle|år=1973|isbn=8206002057|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=21-22|kapittel=|sitat=}}</ref>
# Hun fødtes en høstnatt i skogen,<br />i skjæret fra det blenkende bål.<br />Velsignet av fantefars eder, <br />i lyset av blenkende stål.
# Hun svøptes i fattige bolster, <br />hun sovnede inn hos sin mor, <br />thi leiet var redet av mose <br />i regn på den høstkalde jord.
# Før høstsolen brant gjennom baret <br />var Fant-Sonjas mor sovnet av. <br />En svarthåret mann og en unge <br />var følget ved fantkvinnens grav.
# Så vandret de to mot sin skjebne, <br />han døde i slagsmål en vår. <br />Men Sonja var nødt til å leve, <br />og så fikk hun fattigfolks kår.
# Årene gikk, hun ble voksen, <br />blev kristnet og lærte å tro. <br />Av husbondens sønn blev hun elsket, <br />mot livet hun jublet og lo.
# Men jaget hun blev uten skånsel, <br />fra lykken i husbondens hus. <br />Til glede for presten og folket <br />falt Fant-Sonjas drømmer i grus.
# Hun døde forslått av den lykke <br />som bygdefolks kår henne gav. <br />Og det barn som hun bar under hjertet <br />fikk hvile i Fant-Sonjas grav.

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skillingsviser]]