Redigerer Familie

{{andre betydninger}}
En '''familie''' er en [[institusjon]] eller et [[hushold]] som består av en gruppe [[individ]]er som er knyttet sammen gjennom [[Arv (biologi)|arv]] (demonstrert eller stipulert) fra felles [[ane]]r, [[ekteskap]], [[registrert partnerskap|partnerskap]] eller [[adopsjon]].

I vestlig [[kultur]] refererer familien spesielt til en gruppe [[menneske]]r i samband med [[blodsbånd]] eller legale former som ekteskap, partnerskap eller adopsjon. Mange [[antropologi|antropologer]] argumenterer for at termen «blodsbånd» må forstås [[metafor]]isk; noen{{hvem?}} argumenterer for at det er mange ikke-vestlige samfunn hvor andre konsepter enn «blodsbånd» er de sentrale for synet på familien.

==Etymologi==
[[Fil:Ehepaar mit Kind.JPG|thumb|300px|Romerne er opphav til ordet «familie».]]
Ordet «familie» kommer fra [[latin]] ''familia'', som igjen kom av ordet ''famulus'' med betydningen «tjener, [[slave]]», av ukjent opprinnelse. ''Familia'' kan ikke oversettes direkte til vårt ord "familie", men viste til en [[Romerriket|romersk]] husholdning med den mannen som var familiens overhode (''pater familias''), hans [[hustru]], hans barn, slaver og [[husdyr]].<ref>"...the household, including relatives and servants, from ''famulus'' "servant, slave," which is of unknown origin." Gjengitt fra: http://www.etymonline.com/index.php?term=family</ref> «Familie» fra det latinske ''familia'' ble tatt opp i [[engelsk]] på 1400-tallet, i [[tysk]] på 1500-tallet, og kom muligvis til [[Norden]] på samme tid. På moderne [[islandsk]] brukes termen ''fjölskylda'', som i [[høymiddelalder]]en betød «''hvad der paaligger nogen som en forpligtelse, der skal opfyldes; en gerning, der ikke maa forsømmes''».<ref>Jón Vidar Sigurdsson: ''Den vennlige vikingen'' (s. 143), forlaget Pax, Oslo 2010, ISBN 978-82-530-3359-4</ref>

På [[gammelnorsk]] ble husstanden omtalt som ''heimamenn'' med den ordrette betydningen «hjemmemennesker». Ordet forekommer ofte i de [[islandske sagaer]], der det ikke er noe eget ord for «familie». Som [[synonym]] til ''heimamenn'' hadde man ordet ''hyski'' av samme roten som ''hibyli'', som betød «hus, bolig»,<ref>''Den nordiske verden'' bind 2 (s. 179), ISBN 87-01-79040-4</ref> og er gått inn i moderne språkbruk som «hybel» (leid værelse). Ordet er også beslektet med ''hjon/hju'', som ble brukt om [[ektefelle]]r,<ref>http://ordnet.dk/ods/ordbog?aselect=Hjon&query=hjonelag</ref> og er bevart i moderne norsk og svensk i ordet «hjonelag» om [[ekteskap]].

Den mest omfattende betydningen av ''hju'' finnes i ordet ''skuldahju'', som viser til «de som en husbond er forpliktet til å forsørge, og de som må arbeide med dette formålet for øye». ''Hju'' var forbundet med husholdningen på en gård (''bu''), både som økonomisk enhet og sosial gruppe.<ref>''Den nordiske verden'' bind 2 (s. 179)</ref>

==Familiens funksjoner==
Familien er den viktigste [[primærgruppe|primærgruppa]] i de fleste samfunn, og står for [[sosialisering|primærsosialiseringa]]. Dette er noen av familiens funksjoner:
* ''[[Reproduksjon]]:'' Å [[avl]]e fram [[etterkommer]]e.
* ''[[Produksjon]]:'' Tradisjonelt har familien vært en arbeidsplass som har gitt inntekter, som bondegårder. Dessuten kvinnens hjemmearbeid.
* ''[[Sosialisering]]:'' Avkommet blir samfunnsmedlemmer, lærer normer og regler, særlig ''primærsosialisering'': Innlæring av grunnleggende normer for samhandling, rett, galt, sant, falskt osv. i nærmiljøet.
* ''[[Politikk]]:'' Ikke alltid slik i [[Vesten]], men i mange samfunn sammenfaller skiller mellom familier med politiske skiller.
* ''[[Arena]] for intimitet og særegne personlige relasjoner''.

== Se også ==
* [[Kjernefamilie]]
* [[Bror]]
* [[Far]]
* [[Mor]]
* [[Besteforeldre]]
* [[Søsken]]
* [[Søster]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Familie| ]]
[[Kategori:Antropologi]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]