Redigerer Falsk nyhet

[[Fil:Oppdag_falske_nyheter_(How_To_Spot_Fake_News).jpg|thumb|[[Falsk]]e [[nyheter]] er bevisst feilaktige og villedende opplysninger som spres i [[etablerte medier|tradisjonelle]] og [[alternative nyhetskanaler|alternative]] [[massemedier|nyhetskanaler]] og i [[sosiale medier]]. Det kan være villet [[desinformasjon]], politisk [[propaganda]] og nyhetsliknende informasjon med uriktig innhold eller avsender. I 2017 delte 23 prosent av norske menn og kvinner nyhetssaker i sosiale medier som de senere fant ut var falske.<ref name="Medie"/>{{byline|type= Plakat|[[IFLA]] (Den internasjonale bibliotekføderasjonen)}}]]
'''Falsk nyhet''' ([[engelsk]]: ''fake news'') er et omstridt begrep som etter den opprinnelige definisjonen retter seg mot [[nyhet]]sliknende opplysninger med uriktig, mangelfullt eller villedende innhold eller med [[falsk]] avsender som noen med vilje lager og sprer gjennom ulike [[Massemedier|nyhetskanaler]] og [[sosiale medier]].<ref name="nrk">{{Kilde avis|tittel=Slik definerer norske politikere «falske nyheter»|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/virkelighetskrigen/slik-definerer-norske-politikere-_falske-nyheter_-1.13415491|besøksdato=2018-05-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO}}</ref><ref name="snl">{{Kilde oppslagsverk|tittel=falske nyheter|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/falske_nyheter|besøksdato=2018-05-01|etternavn=Orgeret|fornavn=Kristin Skare|dato=2018-03-20|språk=no}}</ref> Det kan omfatte [[den gule presse|sensasjonsjournalistikk]], politisk [[propaganda]] og andre typer [[desinformasjon]], men gjelder særlig artikler og innlegg som utgir seg for å være nøytralt nyhetsstoff, men som egentlig er knyttet til skjulte påvirkningskampanjer.

Falske [[nyheter]] kan deles opp i [[skandale|sensasjon]]er og liknende som blir diktet opp for å tjene penger, og falske nyheter som blir spredt for å påvirke holdninger og handlinger.<ref name="nrk" /> Den første gruppen har mye til felles med [[klikkagn]] og bruker iøynefallende overskrifter for å få lesere til å trykke på internettlenker, lese og dele innholdet videre. Informasjon som er laget for å påvirke, kan ha oppdiktet innhold, bruke sant innhold i feil sammenheng, utgi noe for å være noe annet enn det er, eller tilpasse, forandre og begrense et korrekt innhold, for eksempel et foto, slik at det villeder.<ref>{{Kilde www|url=https://firstdraftnews.com/fake-news-complicated/|tittel=Fake news. It's complicated.|besøksdato=2018-05-01|språk=en-US|verk=firstdraftnews.com|arkiv-dato=2018-01-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180123193839/https://firstdraftnews.com/fake-news-complicated/|url-status=yes}}</ref> Falske nyheter bidrar til å undergrave [[troverdighet]]en til [[etablerte medier]].<ref>{{Kilde www|url=http://videnskab.dk/kultur-samfund/saadan-undergraver-fake-news-og-konspirationer-demokratiet|tittel=Sådan undergraver fake news og konspirationer demokratiet|besøksdato=2018-05-01|språk=da|verk=videnskab.dk}}</ref>

Falske nyheter, som har som mål å villede, skiller seg fra [[satire]] og [[parodi]], som er ment humoristisk og til ettertanke. Noen forklarer falske nyheter som enhver «nyhet som ikke kan bekreftes av fakta», også selv om det ikke dreier seg om tilsiktet lureri.<ref>{{Kilde www|url=https://www.naob.no/ordbok/falsk_2?elementRefid=60406113#60406113|tittel=falsk - Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2018-05-01|språk=nb-NO|verk=www.naob.no}}</ref>

Begrepet «fake news» handler i utgangspunktet om spredning av nyheter som avsenderen vet er faktisk feil, særlig som ledd i autoritære staters forsøk på å forstyrre demokratiske prosesser i andre land. I økende grad brukes begrepet også som et politisk motivert skjellsord og retorisk knep for å prøve å så tvil om nyheter man er uenig med og politiske meningsmotstanderes synspunkter, en taktikk kjent som «løgnpresse» (''lying press, [[Lügenpresse]]'').<ref>{{Cite journal|last=Mihailidis|first=Paul|last2=Viotty|first2=Samantha|date=2017-03-27|title=Spreadable Spectacle in Digital Culture: Civic Expression, Fake News, and the Role of Media Literacies in "Post-Fact" Society|url=https://journals.sagepub.com/action/captchaChallenge?redirectUri=%2Fdoi%2F10.1177%2F0002764217701217|journal=American Behavioral Scientist|language=en|volume=61|issue=4|pages=441–454|doi=10.1177/0002764217701217|issn=0002-7642}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Habgood-Coote|first=Joshua|date=2018-08-11|title=Stop talking about fake news!|url=https://www.tandfonline.com/action/captchaChallenge?redirectUri=%2Fdoi%2Ffull%2F10.1080%2F0020174X.2018.1508363|journal=Inquiry|language=en|pages=1–33|doi=10.1080/0020174x.2018.1508363|issn=0020-174X}}</ref> [[Donald Trump]], USAs president fra 2017 til 2021, populariserte begrepet ''fake news'' i denne betydningen i sine valgkampanjer og presidentperiode.<ref name="Lind_5/9/2018">{{cite web|last=Lind|first=Dara|title=Trump finally admits that "fake news" just means news he doesn't like|website=[[Vox (website)|Vox]]|date=2018-05-09|url=https://www.vox.com/policy-and-politics/2018/5/9/17335306/trump-tweet-twitter-latest-fake-news-credentials|access-date=2018-05-10}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://libraryguides.vu.edu.au/c.php?g=460840&p=5330649|title=Library Guides: Evaluating Information: Fake news in the 2016 US Elections|last=Murphy|first=Jennifer|website=libraryguides.vu.edu.au|language=en|access-date=2018-08-12}}</ref> 

Ifølge professor Jeff Hemsley har Trump brukt begrepet om alle nyheter og massemedier som han personlig er uenig med.<ref name="Gendreau_2/25/2017">{{cite web|last=Gendreau|first=Henri|date=2017-02-25|title=The Internet Made 'Fake News' a Thing—Then Made It Nothing|website=[[Wired (magazine)|Wired]]|url=https://www.wired.com/2017/02/internet-made-fake-news-thing-made-nothing/|accessdate=2018-05-09}}</ref> Begrepet slik Trump anvender det, er også knyttet til uttrykket «[[alternative fakta]]», det vil si nyheter som Trump-regjeringen var enige i eller opplysninger som han og staben bestemte passet inn i sin politiske fortelling om virkeligheten. 

Etter at Trump og hans meningsfeller fra 2016 tok i bruk  begrepet som et politisk motivert skjellsord om alle nyheter og vurderinger de er uenige i, har  seriøse journalister og andre kritisert betegnelsen «fake news» som forvirrende.<ref name="Gendreau_2/25/2017" /> Storbritannias regjering bestemte i 2018 at britiske myndigheter ikke skal bruke uttrykket fordi det er «et dårlig definert og misvisende begrep som sammenblander ulike typer uriktig informasjon, fra menneskelige feil til utenlandsk innblanding i demokratiske prosesser».<ref name="telegraphoct18">{{cite web|url=https://www.telegraph.co.uk/technology/2018/10/22/government-bans-phrase-fake-news/|title=Government bans phrase 'fake news'|first=Margi|last=Murphy|date=2018-10-23|publisher=|via=www.telegraph.co.uk}}</ref>

== Typer falske nyheter ==
Claire Wardle fra ''First Draft News'', deler falske nyheter inn i syv grupper:<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://firstdraftnews.org/articles/fake-news-complicated/|tittel=Fake news. It's complicated.|besøksdato=2023-10-12|dato=2017-02-16|fornavn=Aimee|etternavn=Rinehart|språk=en-US|verk=First Draft}}</ref>

# satire eller parodi ("ingen intensjon om å skade, men kan lure")
# falsk forbindelse ("når overskrifter, bilder eller uthevinger ikke støtter innholdet")
# villedende innhold ("villedende bruk av informasjon for å sverte en sak eller person")
# falsk kontekst ("når ekte informasjon presenteres i uriktig kontekst")
# bedragersk innhold ("når ekte kilder etterlignes" med falske eller oppdiktede kilder)
# manipulert innhold ("når ekte informasjon eller bilder manipuleres til å villede")
# fabrikkert innhold ("nytt innhold som er 100 % uriktig og laget for å villede eller skade")

Dårlig journalistikk kan føre til 2, 3 og 4. Propaganda kan falle inn under alle kategoriene unntatt 1 og kanskje 2. Politisk påvirkning kan komme under 3, 4, 6 og 7. Selv om intensjonen er god kan falske nyheter spres, og parodier kan falle inn under både 1, 5 og 7. Uttrykk for støtte til en sak kan føre til 3 og 4.<ref name=":0" />

Claire Wardle mener "fake news" er for unyansert, og heller bør omtales som informasjons-forurensing.<ref>{{Kilde www|url=https://money.cnn.com/2017/11/03/media/claire-wardle-fake-news-reliable-sources-podcast/index.html|tittel='F*** News' should be replaced by these words, Claire Wardle says|besøksdato=2023-10-12|dato=2017-11-03|fornavn=Francesca|etternavn=Giuliani-Hoffman|verk=CNNMoney}}</ref> 

Canadiske myndigheter deler falske nyheter inn i: Utilsiktet feilinformasjon, som ikke har onde hensikter. Villet feilinformasjon, som har som mål å villede, og "malinformation" som har basis i sannhet men overdriver eller feiltolker slik at det gjør skade. <ref>{{Kilde www|url=https://www.cyber.gc.ca/en/guidance/how-identify-misinformation-disinformation-and-malinformation-itsap00300|tittel=How to identify misinformation, disinformation, and malinformation (ITSAP.00.300)|besøksdato=2023-10-12|dato=2022-02-23|fornavn=Canadian Centre for Cyber|etternavn=Security|språk=en|verk=Canadian Centre for Cyber Security}}</ref>

== Feilaktig bruk av betegnelsen «falske nyheter» ==
Nyheter som man er uenig i, eller som formidler utilsiktede faktafeil, er ikke falske nyheter.<ref>{{Kilde avis|tittel=Propaganda og vås er ikke «falske nyheter». Det er propaganda og vås|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/dxOr1/Propaganda-og-vas-er-ikke-falske-nyheter-Det-er-propaganda-og-vas--Kristoffer-Egeberg-og-Kjersti-Loken-Stavrum|besøksdato=2018-05-01|språk=nb-NO}}</ref>

Politikere brukt begrepet om informasjon de ikke liker.<ref name="snl"/> Adolf Hitler og tyske nazister brukte betegnelsen ''[[Lügenpresse]]'' om den vanlige pressen når den formidlet nyheter nazistene ikke likte. For nazistene var Lügenpresse et nedsettende uttrykk og var et tabu-ord i Tyskland inntil høyreorientere [[PEGIDA|Pegida]] og [[Alternative für Deutschland]] tok det i bruk rundt 2015. Lügenpresse ble i Tyskland brukt på samme måte som skjellsordet ''fake news'' in USA, men er i Tyskland et politisk mer betent uttrykk på grunn av historien. I Tyskland ble pressen på 2010-tallet beskyldt for å stå i ledtog med myndighetene særlig i forbindelse med flyktningekrisen under borgerkrigen i Syria. Tyske linguister stemte frem betegnelsen til årets ikke-ord (u-ord) i 2015.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://time.com/4544562/donald-trump-supporters-lugenpresse/|tittel=Donald Trump Supporters Are Using a Nazi Word to Attack Journalists|besøksdato=2023-12-10|dato=2016-10-25|språk=en|verk=Time}}</ref><ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=The ugly history of ‘Lügenpresse,’ a Nazi slur shouted at a Trump rally|url=https://www.washingtonpost.com/news/worldviews/wp/2016/10/24/the-ugly-history-of-luegenpresse-a-nazi-slur-shouted-at-a-trump-rally/|avis=Washington Post|dato=2021-12-01|besøksdato=2023-12-10|issn=0190-8286|språk=en-US|fornavn=Rick|etternavn=Noack}}</ref><ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=Lügenpresse: The lying press and German journalists’ responses to a stigma|publikasjon=Journalism|doi=10.1177/1464884919894088|url=http://journals.sagepub.com/doi/10.1177/1464884919894088|dato=2021|fornavn=Michael|etternavn=Koliska|etternavn2=Assmann|fornavn2=Karin|serie=|språk=en|bind=22|hefte=11|sider=2729–2746|issn=1464-8849|besøksdato=2023-12-10|sitat=German politicians smeared the foreign media as lying press during the First World War, and in the decades following Germany’s defeat, National Socialists reactivated the term Lügenpresse to take aim at the domestic news media in Germany (Seidler, 2016). Today, it is increasingly being used by right-wing individuals and groups to criticize coverage and to attack news media}}</ref>

Tilhengere av presidentkandidat Donald Trump i 2016 tok i bruk betegnelsen som skjellsord. Tilhengerne brukte den tyskspråklige betegnelsen.<ref name=":1" /><ref name=":2" /><ref name=":3" /> Dette gjelder blant annet den amerikanske presidenten [[Donald Trump]] som har vært svært negativ til «[[Amerikansk liberalisme|liberal]]e» journalister, hatefull mot [[etablerte medier]] og skjelt ut kritiske nyheter som «fake news».<ref>{{Kilde avis|tittel=Professor: Derfor går Trump til krig mot media|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/donald-trump/professor-derfor-gaar-trump-til-krig-mot-media/a/24090467/|besøksdato=2018-05-01|språk=no}}</ref> Han har samtidig selv blitt tatt i tallrike løgner og feilaktige påstander.<ref name="Trump’s Lies">[https://www.nytimes.com/interactive/2017/06/23/opinion/trumps-lies.html Trump’s Lies], David Leonhardt, Stuart A. Thompson</ref> Trump har dermed skapt forvirring om begrepet og [[Polarisering (politikk og samfunn)|polarisert]] amerikanerne i synet på hvilke medier som er til å stole på. På samme måte har mange [[nettroll|debattanter]] i [[sosiale medier]], også i Norge, tatt i bruk «fake news» som skjellsord for «[[politisk korrekthet]]» i «[[mainstream media]]».<ref>{{Kilde avis|tittel=Opprinnelsen til fake news|avis=Document|url=https://www.document.no/2018/02/17/opprinnelsen-til-fake-news/|besøksdato=2018-05-01|etternavn=Rustad|fornavn=Hans|dato=2018-02-17|språk=nb-NO}}</ref>

«Fake news», og begrepet «[[alternative fakta]]», forbindes derfor ofte med «[[postfaktuell]]» debatt, det vil si diskusjoner der følelser og [[retorikk]] er viktigere enn saklige argumenter, og der [[fakta]] kan brukes uavhengig av om de er [[sannhet|sanne]] eller ikke.

Ifølge [[BuzzFeed]], og deres verktøy BuzzSumo, ble de 20 mest delte falske sakene fra [[Presidentvalget i USA 2016|2016-valgkampen i USA]] mer delt og omtalt på [[Facebook]] enn de 20 mest delte nyhetene fra etablerte nyhetskanaler.<ref>{{Kilde avis|tittel=This Analysis Shows How Viral Fake Election News Stories Outperformed Real News On Facebook|avis=BuzzFeed|url=https://www.buzzfeed.com/craigsilverman/viral-fake-election-news-outperformed-real-news-on-facebook?utm_term=.wrLWP4R4l#.lfZAGLNL9|besøksdato=2018-05-01|språk=en}}</ref>

På grunn av måten Trump og hans meningsfeller har overtatt begrepet etter 2016 har begrepet blitt utsatt for økende kritikk. ''[[Washington Post]]''-spaltisten Margaret Sullivan uttalte at «det er på tide å slutte å bruke begrepet 'fake news'. Selv om begrepet ikke har vært her særlig lenge er betydningen allerede tapt.»<ref name="Gendreau_2/25/2017"/> I 2018 bestemte den britiske regjeringen at britiske myndigheter ikke skal bruke begrepet fordi det er «et dårlig definert og misvisende begrep som sammenblander ulike typer uriktig informasjon, fra menneskelige feil til utenlandsk innblanding i demokratiske prosesser». Dette var basert på en anbefaling fra Kultur- og mediekomiteen i det britiske Underhuset om å ikke bruke begrepet.<ref name="telegraphoct18" />

I [[Russland]] har [[Vladimir Putin]]s regime regelmessig stemplet all kritikk av Putin som «fake news», og i 2019 vedtok Russland et forbud mot kritikk av Putin under henvisning til at dette angivelig er «fake news».<ref>[https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/A26EMM/naa-blir-det-forbudt-aa-fornaerme-president-putin Nå blir det forbudt å fornærme president Putin]</ref>

=== Fake News Awards ===
En «utmerkelse» for falske nyheter, ''Fake News Awards'', har blitt opprettet av Donald Trump. Vinnerne ble publisert første gang 17. januar 2018 på nettsidene til [[Det republikanske partiet i USA]]. Partiet hevder at 90 prosent av medienes omtale av president Trump er negative, og at 2017 var et år med spesielt partiske og urettferdige medier.<ref name="GOP">{{Kilde www|url=https://gop.com/the-highly-anticipated-2017-fake-news-awards/|tittel=The Highly Anticipated 2017 Fake News Awards|besøksdato=2018-05-01|språk=en|verk=GOP}}</ref> Blant de ti prisvinnerne var det en politisk kommentator som den dagen Trump ble valgt, hevdet at den amerikanske økonomien aldri ville komme seg igjen, tre [[Twitter|Twitter-meldinger]], en reportasje som hevdet at Trump gav for mye mat til japanske fisker, og flere nyheter som ble trukket tilbake så fort det ble oppdaget at de var uriktige.

''[[The Washington Post]]'' skrev at syv «vinnere» førte til rettelser, hvorav to førte til at journalistene ble [[suspensjon|suspendert]] eller sa opp. Én vinner var en Twitter-melding som ble så raskt korrigert at den aldri kom på trykk, og én var en meningsytring som forfatteren senere trakk tilbake.<ref>{{Kilde avis|tittel=Analysis {{!}} Fact-checking President Trump's 'Fake News Awards'|avis=Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/news/fact-checker/wp/2018/01/17/fact-checking-president-trumps-fake-news-awards/|besøksdato=2018-05-01|etternavn=Kessler|fornavn=Glenn|dato=2018-01-17|språk=en-US|issn=0190-8286}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Her er vinnerne av Trumps «Fake News»-kåring|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/urix/her-er-vinnerne-av-trumps-_fake-news_-karing-1.13872305|besøksdato=2018-05-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO}}</ref>

Påstanden om at 90 prosent av omtalen var kritisk, antas å bygge på en studie utført av [[MRC]],<ref>{{Kilde avis|tittel=Media bias continues: 90% of Trump coverage in last three months has been negative: Study|avis=The Washington Times|url=https://www.washingtontimes.com/news/2017/dec/12/media-bias-continues-90-of-trump-coverage-in-last-/|besøksdato=2018-05-01|etternavn=http://www.washingtontimes.com|fornavn=The Washington Times|språk=en-US}}</ref> som har som mål å avsløre «liberal partiskhet», og baserte seg på tre TV-stasjoner: [[American Broadcasting Company|ABC]], [[CBS]] og [[NBC]].<ref>{{Kilde avis|tittel=2017: The Year the News Media Went to War Against a President|avis=NewsBusters|url=https://www.newsbusters.org/blogs/nb/rich-noyes/2018/01/16/2017-year-news-media-went-war-against-president|besøksdato=2018-05-01|språk=en}}</ref> De første hundre dagene av Trumps regjeringstid var ifølge [[Harvard Shorenstein Center]], 80 prosent av medieoppslagene negative, mens tidligere president [[Bill Clinton]] hadde 60 prosent negativ omtale og [[Barack Obama]] 41 prosent.<ref>{{Kilde avis|tittel=News Coverage of Donald Trump’s First 100 Days - Shorenstein Center|avis=Shorenstein Center|url=https://shorensteincenter.org/news-coverage-donald-trumps-first-100-days/|besøksdato=2018-05-01|dato=2017-05-18|språk=en-US}}</ref>

== Historiske eksempler ==
[[Fil:The fin de siècle newspaper proprietor (cropped).jpg|thumb|Utsnitt av en større [[satirisk]] [[avistegning]] av [[Frederick Burr Opper]] gjengitt i det amerikanske vittighetsmagasinet ''[[Puck (magasin)|Puck]]'' 1894 som viser [[journalist]]er som bidrar med ''humbug news'' («lure-nyheter»), ''fake news'' («falske nyheter»),  og ''cheap sensations'' («billige sensasjoner») for at aviskongene skal tjene penger. Begrepet «[[den gule presse]]n» oppstod i USA på 1890-tallet og beskriver løssalgsaviser som spekulerer kommersielt i store overskrifter, sensasjon]er, [[skandale]]r og useriøst stoff.]]
[[Fil:Enemy Activities - Propaganda - GERMAN PROPAGANDA DROPPED over American lines in Sept. 1918. Page 1. - NARA - 55249807.jpg|thumb|Falske nyheter kan spre [[løgn]]er og rykter (publisere udokumenterte påstander), holde tilbake opplysninger og vinkle nyhetssaker for å oppnå økonomiske eller ideologiske mål og påvirke politiske meninger. [[Svart propaganda]] er [[propaganda]] der avsenderen for budskapet er falsk, for eksempel «informasjon» rettet mot en fremmed befolkning i en fiendemakt utformet som om opplysningene kom fra fiendemakten selv. Eksemplet over viser en tysk propgandaavis på engelsk fra [[første verdenskrig]] der utgiveren er nokså uklar. Innholdet retter seg direkte mot [[USA under første verdenskrig|amerikanske soldater i krigen]] og kan gi inntrykk av å være fra amerikanske [[pasifist]]er og krigsmotstandere, ikke fra militærstrategene i [[Det tyske keiserrike]]. Siden 1900-tallet har det vært en rekke «nyhetskanaler» som retter seg mot ulike grupper i «fiendeland» gjennom papirutgivelser, radiosendinger og internettvideoer. Avsenderne kan ha vært åpne, men også mer eller mindre skjulte eller falske.{{byline|}}]]

Rundt 1200 år [[før Kristus]] spredte [[Ramses II]] bilder av sin store seier over [[hettittene]] i [[slaget ved Kadesj]], en seier som er høyst tvilsom. Octavian, som senere ble keiser [[Augustus]], fremstilte sin rival [[Marcus Antonius]] som om han var i [[Kleopatra]]s makt, og satte folket opp mot Antonius.<ref>{{Kilde avis|tittel=The fake news that sealed the fate of Antony and Cleopatra|avis=The Conversation|url=http://theconversation.com/the-fake-news-that-sealed-the-fate-of-antony-and-cleopatra-71287|besøksdato=2018-05-01|etternavn=MacDonald|fornavn=Eve|språk=en}}</ref>

I Italia i 1475 ble jøder anklaget for å ha bortført og drukket blodet til en kristen gutt kalt Simonino. Før historien ble tilbakevist, var 15 jøder drept.<ref name="politico">[http://www.politico.com/magazine/story/2016/12/fake-news-history-long-violent-214535 The Long and Brutal History of Fake News], Jacob Soll</ref>

Opplysningstiden klarte ikke å stoppe strømmen av falske nyheter. I 1761 ble Marc-Antoine Calas funnet død, og katolske aktivister spredte historien om at han var drept av sin far for å ha konvertert til katolisismen. Faren [[Jean Calas]] ble dømt og offentlig torturert. [[Voltaire]] brukte saken for å vise hvor absurd det var å anklage faren for å ha drept ham, og økte motstanden mot falske nyheter, tortur og dødsstraff.<ref name="politico" />

I 1835 publiserte ''[[The Sun (New York)|New York Sun]]'' seks artikler om at det fantes en sivilisasjon på månen, basert på påståtte observasjoner av [[John Herschel]]. Nyhetsserien ble svært populær og gjorde avisen lønnsom. Historien regnes i dag som tidlig [[science fiction]].<ref>{{Kilde avis|tittel=The Great Moon Hoax Was Simply a Sign of Its Time|avis=Smithsonian|url=https://www.smithsonianmag.com/smithsonian-institution/great-moon-hoax-was-simply-sign-its-time-180955761/|besøksdato=2018-05-01|etternavn=Zielinski|fornavn=Sarah|språk=en}}</ref>

Under første verdenskrig ble det spredt propaganda om at tyskerne laget såpe av likene til falne soldater, en myte som har overlevd i noen miljøer frem til i dag.<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/romania-vil-smelte-dem-til-sape/60219471 Romania vil smelte dem til såpe], Eiliv Frich Flydal</ref>

[[Orson Welles]]' radiodramatisering av ''[[The War of the Worlds]]'' i 1938 skapte store overskrifter i avisene, og stykket ble sagt å ha spredt panikk og frykt, hva som i realiteten ikke var tilfelle. Avisredaktører anklaget radio for å være et umodent medium, og den uriktige myten om masse-frykt ble forsterket.<ref>{{Kilde avis|tittel=The myth of the War of the Worlds panic|avis=BBC News|url=http://www.bbc.com/news/magazine-15470903|besøksdato=2018-05-01|etternavn=Campbell|fornavn=Professor W. Joseph|dato=2011-10-30|språk=en-GB}}</ref> Ikke desto mindre gjenga [[Dagbladet]]s medarbeider Jan Ingar Thon i 2017 historien om massepanikk som om den var faktisk, og betegnet Welles' oppsetning – ikke den feilaktige omtalen – som «fake news».<ref>{{kilde www
| url=https://www.dagbladet.no/tema/han-skremte-vettet-av-usa-med-tidenes-storste-halloween-spok/68828434
| tittel=Han skremte vettet av USA med tidenes største Halloween-spøk
| dato=29. oktober 2017
| besøksdato=29. oktober 2017
| forfatter=Jan Ingar Thon
| utgiver=[[Dagbladet]]
}}</ref>

== Internettalderen ==
[[Fil:Colin Powell anthrax vial. 5 Feb 2003 at the UN.jpg|thumb|«Falske nyheter» og fabrikkerte «sannheter» kan også lages og brukes av [[statlig]]e myndigheter for å oppnå politiske mål, for eksempel i [[propaganda]] fra [[diktatur]]er. Et kjent eksempel fra [[Vesten]] er USAs utenriksminister [[Colin Powell]]s presentasjon i [[FNs sikkerhetsråd]] av angivelige bevis for at [[Saddam Hussein]]s regime i Irak produserte [[masseødeleggelsesvåpen]]. Trusselen fra disse ble brukt som begrunnelse for at soldater fra USA  og andre land i 2003 måtte angripe landet og felle styret.<ref>[https://www.nrk.no/ytring/krig-pa-falskt-grunnlag-1.10955707 NRK.no 2013: ''Krig på falsk grunnlag'']</ref> Da [[Irak-krigen]] ble avsluttet i 2010, uttalte USAs forsvarsminister [[Robert Gates]] at «forutsetningen som rettferdiggjorde krigen, viste seg å være ugyldig».]]

[[Fil:10_Shocking_Facts_You_Never_Knew_About_Wikipedia_and_Jimmy_Wales.webm|thumb|Et eksempel på falske nyheter er påstanden om at [[Wikipedia]] og grunnleggeren [[Jimmy Wales]] skal ha spredd [[barneporno]], slik blant annet konspirasjonsteori-nettstedet [[NaturalNews|NaturalNews.com]] hevdet i 2015.<ref>{{Kilde www|url=https://www.naturalnews.com/051060_wikipedia_jimmy_wales_extortion_racket.html|tittel=10 shocking facts you never knew about Wikipedia and Jimmy Wales|besøksdato=2018-05-01|språk=en-US|verk=NaturalNews}}</ref>]]

I nyere tid har sosiale medier økt spredningen av falske nyheter på [[internett]]. ''Denver Guardian'' og ''Disinformedia'' hadde en periode 20–25 forfattere som tjente på [[reklame]]inntekter ved å dikte opp falske nyheter. En historie om at en agent var drept i forbindelse med presidentkandidaten [[Hillary Clinton]]s angivelige e-postskandale, ble delt over en halv million ganger på [[Facebook]], og ifølge ''CrowdTangle'' kommentert over 15 millioner ganger.<ref>{{Kilde avis|tittel=We Tracked Down A Fake-News Creator In The Suburbs. Here's What We Learned|avis=NPR.org|url=http://www.npr.org/sections/alltechconsidered/2016/11/23/503146770/npr-finds-the-head-of-a-covert-fake-news-operation-in-the-suburbs|besøksdato=2018-05-01|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Frykter falske nyheter også i Norge|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/kultur/frykter-falske-nyheter-ogsa-i-norge-1.13230546|besøksdato=2018-05-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO}}</ref>

Paul Horner skrev i 2016 tre historier om at han var gatekunstneren [[Banksy]], om at et ran ble stoppet av et sitat fra filmen ''[[Pulp Fiction]]'', og om sin innflytelse på [[presidentvalget i USA i 2016]]. Disse ble delt av medlemmer i staben til presidentkandidaten Donald Trump, og Horner sa i ettertid at målet var å få Trumps valgkampstab til å dumme seg ut. Horner sa i desember 2016 at den amerikanske nyhetskanalen [[CNN]] sprer feilinformasjon, en påstand Trump selv gjentok flere ganger i tiden som fulgte. «Nyhetene er falske fordi så mye av nyhetene er falske», sa Trump om CNN i februar 2017.<ref>{{Kilde avis|tittel=An amazing moment in history: Donald Trump's press conference|avis=CNN|url=http://edition.cnn.com/2017/02/16/politics/donald-trump-press-conference-amazing-day-in-history/|besøksdato=2018-05-01|etternavn=CNN|fornavn=Stephen Collinson,}}</ref>

[[Nettside]]r som er opprettet for å spre falske nyheter, finnes over hele verden. Russiske myndigheter har blitt anklaget for å «kanalisere propaganda som har som mål å bryte ned demokratiske verdier i Europa».<ref>{{Kilde www|url=http://www.dw.com/en/divide-europe-european-lawmakers-warn-of-russian-propaganda/a-36016836|tittel='Divide Europe': European lawmakers warn of Russian propaganda {{!}} DW {{!}} 11.10.2016|besøksdato=2018-05-01|fornavn=Deutsche Welle|etternavn=(www.dw.com)|språk=en|verk=DW.COM}}</ref> ''Internet Research Agency'', kalt «[[Nettroll|Trollene]] fra Olgino», har opprettet falske kontoer på [[Twitter]] og [[Facebook]] for aktivt å påvirke sosiale medier i favør av Russlands politiske interesser.<ref>[https://share.america.gov/trolls-everything-you-wanted-to-know/ Everything you wanted to know about trolls but were afraid to ask]</ref><ref>[https://www.nytimes.com/2015/06/07/magazine/the-agency.html The Agency], Adrian Chen</ref>

[[Fil:Twitter_protest_projection_SF_Feb_2017_-_fake_news.jpg|thumb|Demonstranter projiserte teksten ''[[Donald Trump|Trump]] is fake news'' på fasaden av [[Twitter]]s hovedkvarter i [[San Francisco]] 11. februar 2017.]]

I [[USA]] har ''ABSnews.com.co'' utgitt seg for å være [[ABC News]] og ''Denver Guardian'' påstod å være en ekte avis. Bruken av begrepet økte drastisk etter innsettelsen av Donald Trump som USAs president 20. januar 2017.<ref name="snl" /> I november 2016 kom ''Pizzagate'', en [[konspirasjonsteori]] om at restauranten Comet Ping Pong og [[det demokratiske partiet i USA]] drev organisert misbruk av barn med kodenavn «Pizza». Restauranten opplevde at kunder med barn ble fotografert, og at bildene ble distribuert på nettet. Restauranten måtte derfor øke sikkerheten.<ref>[http://dcist.com/2016/12/comet_ping_pong_ups_security_as_bri.php Comet Ping Pong Increases Concert Security In Response To Pizzagate] {{Wayback|url=http://dcist.com/2016/12/comet_ping_pong_ups_security_as_bri.php |date=20161204131843 }}</ref>

Flere falske nyheter som dukket opp i det amerikanske presidentvalget i 2016, kom fra [[Nord-Makedonia]], der unge arbeidsledige tenåringer tjente penger på ivrige Trump-tilhengere som klikket på alle nyheter om sin kandidat. Nyheter om motkandidaten [[Hillary Clinton]] var bare innbringende om de var negative.<ref>{{Kilde avis|tittel=How Macedonian teens earn — and spend — thousands from fake news|avis=NBC News|url=https://www.nbcnews.com/news/world/fake-news-how-partying-macedonian-teen-earns-thousands-publishing-lies-n692451|besøksdato=2018-05-01|språk=en-US}}</ref>

Flere land har fått sin politiske debatt påvirket av falske nyheter. I [[Tyskland]] har det vært spredt rykter om at forbundskansler [[Angela Merkel]] var med i det østtyske statspolitiet [[Stasi]], og en fabrikert historie om en 13-åring som ble voldtatt av flyktninger fra Midtøsten, ble i 2016 spredt via i tyske og russiske medier.<ref name="global">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/media/2016/dec/02/fake-news-facebook-us-election-around-the-world|tittel=Fake news: an insidious trend that's fast becoming a global problem|besøksdato=2018-05-01|dato=2016-12-02|fornavn=Kate|etternavn=Connolly|fornavn2=Angelique|etternavn2=Chrisafis|fornavn3=Stephanie|etternavn3=Kirchgaessner|fornavn4=Benjamin|etternavn4=Haas|fornavn5=Elle|etternavn5=Hunt|fornavn6=Michael|etternavn6=Safi|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

Da Brasils president [[Dilma Rousseff]] ble stilt for riksrett i 2016, var tre av de fem mest delte nyhetene på Facebook om saken falske.<ref>[http://www.bbc.com/portuguese/noticias/2016/04/160417_noticias_falsas_redes_brasil_fd In impeachment week, 3 of the 5 most shared news on Facebook are fake], (via Google translate)</ref>

I [[Kina]] har mengden falske nyheter, ifølge ''[[Global Times]]'', ført til at landet har «styrket sin internetthåndtering» for å kontrollere den politiske risikoen som internett fører med seg.<ref>{{Kilde www|url=http://www.globaltimes.cn/content/1019368.shtml#|tittel=Western media’s crusade against Facebook - Global Times|besøksdato=2018-05-01|fornavn=Global|etternavn=Times|verk=www.globaltimes.cn|arkiv-dato=2018-05-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180513101021/http://www.globaltimes.cn/content/1019368.shtml|url-status=død}}</ref> Journalisten Chen Yongzhou ble betalt over 500 000 [[yuan]] for å skrive negative historier om et aksjeselskap, noe som fikk aksjeprisen til å falle.<ref name="global" />

I Italia er har partiet [[Femstjernersbevegelsen]] blitt anklaget for å spre falske nyheter via sine nettsider.<ref>{{Kilde avis|tittel=Spread of Fake News Provokes Anxiety in Italy|avis=The New York Times|url=https://www.nytimes.com/2016/12/02/world/europe/italy-fake-news.html|besøksdato=2018-05-01|etternavn=Horowitz|fornavn=Jason|dato=2016-12-02|språk=en-US|issn=0362-4331}}</ref> [[Russia Today]] rapporterte i 2016 en demonstrasjon til fordel for statsminister Matteo Renzi som å være en demonstrasjon mot ham.<ref name="global" />

I Storbritannia ble «post-truth», [[postfaktuell]], kåret til årets ord av [[Oxford Dictionary|Oxford Dictionaries]] i 2016.<ref>{{Kilde www|url=https://en.oxforddictionaries.com/word-of-the-year/word-of-the-year-2016|tittel=Word of the Year 2016 is... {{!}} Oxford Dictionaries|besøksdato=2018-05-01|verk=Oxford Dictionaries {{!}} English|arkiv-dato=2016-11-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161116101017/https://en.oxforddictionaries.com/word-of-the-year/word-of-the-year-2016|url-status=yes}}</ref> «Fake news» ble kåret til årets ord av skotske Collins Dictionary i 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://www.collinsdictionary.com/woty|tittel=Collins - The Collins Word of the Year 2017 is...|besøksdato=2018-05-01|språk=en|verk=www.collinsdictionary.com}}</ref> Språkrådet kåret «falske nyheter» til årets nyord i desember 2017 begrunnet med at «bruken av frasen falske nyheter har eksplodert det siste året».<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt/2017/arets-ord-2017-falske-nyheter/|tittel=Årets ord 2017: falske nyheter|besøksdato=2018-05-01|språk=no|verk=Språkrådet}}</ref>

Etter valget i USA i 2020 hevdet [[Donald Trump]] at valget var manipulert, og at han skulle ha vunnet. Denne udokumenterte påstanden, som kom alt før valget, fikk en stor tilhengerskare og bidro til [[Stormingen av den amerikanske kongressen 2021|stormingen av den amerikanske kongressen i 2021]]. Etter at Trump ble kastet ut av Twitter 8. januar falt antall diskusjoner om valgjuks med 73 % i sosiale medier.<ref>{{Kilde avis|tittel=Misinformation dropped dramatically the week after Twitter banned Trump and some allies|avis=The Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/technology/2021/01/16/misinformation-trump-twitter/|etternavn=Dwoskin|fornavn=Elizabeth|dato=16.01.2022}}</ref> Løgnene om valgfusk var blant presidentens mest delte tweets, og "fake news" var Trumps mest brukte to-ords frase, like over United State(s), mens han var president. <ref>{{Kilde www|url=https://www.cnbc.com/2021/01/13/trump-tweets-legacy-of-lies-misinformation-distrust.html|tittel=Trump's election lies were among his most popular tweets|besøksdato=2022-07-21|dato=2021-01-13|fornavn=Nate|etternavn=Rattner|språk=en|verk=CNBC}}</ref>

I juni 2022 ble Pyotr Mylnikov dømt til å betale 1 million rubler for å ha spredt "falske nyheter" om den russiske "spesialoperasjonen" i Ukraina, og for å spre en negativ holdning til [[Russland]] gjennom sin blogg "I Live in Ruins". En video der han tilstod ble offentliggjort, men ingen uavhengige medier har kunnet bekrefte av tilståelsen var frivillig og ekte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.euronews.com/my-europe/2022/06/02/russia-makes-first-conviction-for-fake-news-over-ukraine-war-posts|tittel=Russia makes first conviction for 'fake news' over Ukraine posts|besøksdato=2022-07-21|dato=2022-06-02|fornavn=Rhal|etternavn=Ssan|språk=en|verk=euronews}}</ref> Innen Juni 2022 var det åpnet minst 53 saker om brudd på Russlands lov om falske nyheter, en lov som ble innført i mars 2022 etter invasjonen av Ukraina.

Etter at Hamas angrep Israel i oktober 2023 sendte EU et brev til [[Elon Musk]] der EU uttrykte bekymring for ulovlig innehold og desinformasjon på plattformen X/Twitter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/eu-advarer-musk-om-desinformasjon-pa-x_twitter-etter-hamas-angrep-1.16590596|tittel=EU advarer Musk om desinformasjon på X/Twitter etter Hamas-angrep|besøksdato=2023-10-11|dato=2023-10-10|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.eu/article/twitter-x-hamas-images-elon-musk-europe-content-police/|tittel=Hamas hate videos make Elon Musk Europe’s digital enemy No.1|besøksdato=2023-10-12|dato=2023-10-11|språk=en|verk=POLITICO}}</ref>

Under valgkampen i USA i 2024 bidro visepresidentkandidat [[J.D. Vance]] til å spre et falsk rykte om at immigranter i Springfield, Ohio spiste innbyggernes kjæledyr. [[Donald Trump]] fremstilte ryktet som fakta i sin presidentkandidatdebatt med [[Kamala Harris]]. Den uriktige påstanden førte til minst 33 bombetrusler i Springfield, flere mot skoler og offentlige bygninger. "Springfield CultureFest" måtte avlyses som følge av sikkerhetssituasjonen som fulgte av de falske påstandene. <ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/articles/cgj447j5711o|tittel=Trump's running mate Vance doubles down on false 'pet-eating' claims|besøksdato=2024-09-17|språk=en-GB|verk=www.bbc.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.usatoday.com/story/news/politics/elections/2024/09/15/jd-vance-create-stories-migrants-eating-pets/75236975007/|tittel=JD Vance says he does not regret spreading baseless rumors of migrants eating pets|besøksdato=2024-09-17|fornavn=Phillip M.|etternavn=Bailey|språk=en-US|verk=USA TODAY}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://fortune.com/2024/09/16/threats-false-trump-pet-eating-haitians-ohio-diversity-festival-canceled/|tittel=Threats tied to Trump’s false pet-eating claims force festival cancellation|besøksdato=2024-09-17|fornavn=The Associated|etternavn=Press|språk=en|verk=Fortune}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://news.sky.com/story/where-did-donald-trumps-pet-eating-claims-come-from-13212808|tittel=Where did Donald Trump's pet-eating claims come from?|besøksdato=2024-09-17|språk=en|verk=Sky News}}</ref> 

=== Norge ===
I Norge har, ifølge [[Medietilsynet]], rundt 23 prosent av befolkningen delt nyheter som de senere fant ut var falske, og 15 prosent har delt nyheter de visste eller mistenkte var usanne. 14 prosent sier at de ikke vet hvordan de gjenkjenner falske nyheter, og 37 prosent sier at de ikke sjekker mistenkelige nyheter.<ref name="Medie">[https://www.medietilsynet.no/om/aktuelt/falske_nyheter/ Ny undersøkelse om falske nyheter] {{Wayback|url=https://www.medietilsynet.no/om/aktuelt/falske_nyheter/ |date=20171027231611 }} 3. april 2017</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/undersokelse-viser-stor-usikkerhet-om-falske-nyheter/id2547876/|tittel=Undersøkelse viser stor usikkerhet om falske nyheter|besøksdato=2018-05-01|dato=2017-04-03|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Facebook betalte i august 2017 norske aviser for å trykke en annonse med teksten: «sammen kan vi begrense spredningen av falske nyheter».<ref>{{Kilde avis|tittel=Facebook betaler for norsk aviskampanje mot falske nyheter|url=https://journalisten.no/2017/08/facebook-betaler-norsk-aviskampanje-mot-falske-nyheter|besøksdato=2018-05-01|språk=no}}</ref>

De to mest kjente falske nyhetene i Norge kommer fra NRK som er dømt i «romkvinne saken» en sak som har blitt beskrevet som historie forfalskning <ref>{{kilde avis|avis=journalisten.no|url=https://journalisten.no/dagsrevyen-pressens-faglige-utvalg-oivind-brigg/knusende-nrk-fellelse/141121}}</ref>  og Dagbladet som er dømt i «ambulansesaken» hvor de valgte å henge ut privatpersoner som rasister uten at de først fikk en rettferdig rettssak.<ref>{{kilde avis|avis=Helsetilsynet.no|url=https://www.helsetilsynet.no/historisk-arkiv/avgjoerelser-i-tilsynssaker-og-rapporter-etter-alvorlige-hendelser/sofienbergparksaken/}}</ref>

Daværende justisminister [[Per Willy Amundsen]] anklaget i januar 2017 avisa ''[[Nordlys]]'' for å spre falske nyheter da de skrev: «Vil ikke love ny [[Europavei 8|E8]] til Tromsø – ser et stort problem med prosjektet» som overskrift på et intervju med statssekretær i Samferdselsdepartementet, [[Tom Cato Karlsen]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Frp-politikere mener avisa Nordlys skriver «fake news»|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/kultur/frp-politikere-mener-avisa-nordlys-skriver-_fake-news_-1.13348450|besøksdato=2018-05-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO}}</ref>

[[Hege Storhaug]] fra [[Human Rights Service]] har anklaget faktasjekknettstedet [[faktisk.no]] for «å være på kontinuerlig HRS-jakt» og å fare med «vrøvl».<ref>{{Kilde avis|tittel=Faktisk.no med faktisk vrøvl|avis=Human Rights Service|url=https://www.rights.no/2017/09/faktisk-no-med-faktisk-vrovl/|besøksdato=2018-05-01|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.faktisk.no/faktasjekk/nei-ny-rapport-viser-ikke-at-unge-ikke-vil-ha-hijab-og-nikab-i-gatene/114838|tittel=Nei, ny rapport viser ikke at unge ikke vil ha hijab og nikab i gatene|besøksdato=|dato=2017-09-13|fornavn=Mina Liavik|etternavn=Karlsen|språk=nb-NO|verk=www.faktisk.no}}</ref> Uttalelsene kom etter at ''faktisk.no'' flere ganger har hevdet at hun mangler dekning for sine påstander. Å ta i bruk faktasjekkere skaper ikke nødvendigvis større troverdighet blant de som anser politisk debatt som en informasjonskrig.<ref name="nrk"/>

Daværende justisminister [[Sylvi Listhaug]] postet 9. mars 2018 et bilde av opprørsgruppen al-Shabaab med teksten «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet – Lik og del» på sin facebookside, etter at opposisjonen stoppet regjeringens forslag om at justisdepartementet kunne frata mistenkte terrorister statsborgerskapet uten dom.<ref>{{Kilde avis|tittel=Regjeringen får ikke la Justisdepartementet frata fremmedkrigere statsborgerskapet|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/regjeringen-far-ikke-la-justisdepartementet-frata-fremmedkrigere-statsborgerskapet-1.13951789|besøksdato=2018-05-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO}}</ref> Innlegget vakte sterke reaksjoner, og førte til at ministeren måtte beklage, samt at det ble flertall for et [[daddelvedtak]] mot ministeren i Stortinget.<ref>{{Kilde avis|tittel=Sylvi Listhaug ba om unnskyldning åtte ganger for Facebook-innlegg|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/sylvi-listhaug-ba-om-unnskyldning-atte-ganger-for-facebook-innlegg-1.13962981|besøksdato=2018-05-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO}}</ref> 20. mars trakk Listhaug seg som justisminister som følge av bråket etter facebookinnlegget.<ref>{{Kilde avis|tittel=Sylvi Listhaug (Frp) går av som justisminister|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/sylvi-listhaug-_frp_-gar-av-som-justisminister-1.13970656|besøksdato=2018-05-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO}}</ref>

Sommeren 2019 var [[Innovasjon Norge]] med på å bevisst spre falske nyheter om at [[Sommarøy]] skulle bli tidssonefri.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/troms/oysamfunn-vil-kvitte-seg-med-tiden_-_-klokken-skaper-bare-stress-1.14579299|tittel=Øysamfunn vil kvitte seg med tiden: – Klokken skaper bare stress|etternavn=Larsen|fornavn=Martin Hall|dato=2019-06-06|nettsted=NRK|språk=nb|besøksdato=2019-06-26}}</ref> Den falske nyhetssaken ble gjengitt over hele verden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/troms/klokkelose-sommaroy-lurte-_hele_-verden-1.14599767|tittel=Klokkeløse Sommarøy lurte «hele» verden|etternavn=Larsen|fornavn=Martin Hall|dato=2019-06-25|nettsted=NRK|språk=nb|besøksdato=2019-06-26}}</ref>

Boken «Falske nyheter» ble utgitt sommeren 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cappelendammundervisning.no/_falske-nyheter-bente-kalsnes-9788202581176|tittel=Falske nyheter|besøksdato=2019-11-24|dato=2019|fornavn=Cappelen Damm {{!}} Postadresse: Postboks 1900|etternavn=Sentrum|fornavn2=0055 Oslo {{!}} Besøksadresse:|etternavn2=Akersgata 47/49|fornavn3=0180 Oslo {{!}} Sentralbord: 21616500 © Cappelen Damm AS {{!}} Org nr NO 948061937 MVA {{!}} Rettigheter og lover {{!}}|etternavn3=Informasjonskapsler|språk=no|verk=Cappelendamm undervisning}}</ref> Undertittelen er «Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten» og forfatter [[Bente Kalsnes]], førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon, [[Høyskolen Kristiania]], skriver at nyord som falske nyheter, post-sannhet eller alternative fakta representerer et gammelt fenomen. Det nye ligger i måten dette produseres, distribueres og ikke minst konsumeres via sosiale medier-plattformer som Facebook og Twitter.

Kalsnes mener dette informasjonskaoset gjør det vanskeligere for folk å skille ekte fra falsk, sant fra løgn og informasjon fra propaganda, og at dette igjen representerer en alvorlig trussel mot demokratiet. Kalsnes forklarer i boka hva falske nyheter og desinformasjon er, hvordan dette skapes og deles og til sist hvordan dette kan korrigeres og bekjempes – både på mikro- og makronivå.<ref>{{Kilde www|url=https://kunnskap.kristiania.no/2019/11/06/farene-ved-falske-nyheter/|tittel=Farene ved falske nyheter|besøksdato=2019-11-24|dato=2019-11-06|språk=nb-NO|verk=Kunnskapsmagasinet}}</ref>

=== Manipulasjon av skolevalget 2019 ===
Gjennom å kopiere metodene russerne brukte i det siste presidentvalget i USA ville [[NRK]]s [[Andreas Wahl]] forsøke å påvirke skolevalget på [[Lillestrøm videregående skole]] i «Folkeopplysningen». I episoden «Make Lillestrøm Great Again» viser NRK hvordan de prøver å manipulere dem til å stemme Senterpartiet (partiet med lavest oppslutning forrige skolevalg) ved å infiltrere elevenes sosiale nettverk.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV – Folkeopplysningen|url=https://tv.nrk.no/serie/folkeopplysningen/2019/KMTE50000119|språk=nb-NO|besøksdato=2019-11-24}}</ref> 

Wahl og hans team ville undersøke hvor utsatt demokratiet vårt er for påvirkning, hvor lett vi lar oss påvirke, hvorfor vi tror på de mest usannsynlige ting og hvor sårbare vi er for å bli manipulert. Wahl intervjuer [[Høyskolen Kristiania]]s ekspert på falske nyheter, [[Bente Kalsnes]], om det som er blitt kalt for løgnfabrikker, eller virale nettsteder. Kalsnes sier i programmet at vi utsettes for falske nyheter også i Norge, og at ifølge undersøkelser fra  Medietilsynet så har halvparten av befolkningen kommet over en falsk nyhet de siste 12 månedene.

Innblandingen i skolevalget på Lillestrøm ble avslørt av NRK den 4. september – dagen etter at elevene hadde gått til urnene – og under én uke før kommunevalget 2019. Lite visste elevene at «fremmede makter» hadde forsøkt å manipulere utfallet av valget siden februar 2019. NRKs metoder brukt i «Folkeopplysningen» er blitt kritisert fra flere hold, inkludert av Kringkastingsrådet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/folkeopplysningen-fikk-kritikk-av-kringkastingsradet-1.14706820|tittel=Folkeopplysningen fikk kritikk av Kringkastingsrådet|besøksdato=2019-11-24|dato=2019-09-17|fornavn=Helge|etternavn=Carlsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Episoden «Make Lillestrøm Great Again» ble sendt første gang 4. november 2019.


== Responser og mottiltak ==
I USA ble ''FactCheck.org'' etablert i 2003 som et politisk uavhengig forsøk på å «redusere nivået av villedelse og forvirring i amerikansk politikk».<ref>[http://www.factcheck.org/about/our-mission/ Our Mission], FactCheck.org</ref>

I [[Sverige]] startet «Viralgranskaren» undersøkelser av nyheter i valgåret 2014 med mål om «å finne feilene og kun fortelle hva som gjelder».<ref>{{Kilde www|url=https://www.facebook.com/pg/viralgranskaren/about/?ref=page_internal|tittel=Viralgranskaren|besøksdato=2018-05-01|språk=nb|verk=www.facebook.com}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Om Viralgranskaren|avis=Metro|url=https://www.metro.se/artikel/om-viralgranskaren|besøksdato=2018-05-01|dato=2017-03-23|språk=sv}}</ref> I 2016 sa halvparten av svenskene at de foretrakk sosiale medier fremfor tradisjonelle medier, og 20 prosent sa at de ikke hadde tiltro til tradisjonelle medier.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ny studie: Hälften lockas inte av traditionella medier|avis=SVT Nyheter|url=https://www.svt.se/kultur/ny-studie-halften-lockas-inte-av-traditionella-medier|besøksdato=2018-05-01|etternavn=Nyheter|fornavn=SVT|dato=2016-12-15|språk=sv}}</ref>

I [[Norge]] ble nettstedet ''[[Faktisk|faktisk.no]]'' opprettet av ''[[VG]]'', ''[[Dagbladet]]'', NRK og TV2 i 2017. Selskapet arbeider med å «avdekke og forhindre spredningen av oppdiktede meldinger som utgir seg for å være ekte nyheter».<ref>{{Kilde www|url=https://www.faktisk.no/om-oss/|tittel=Om oss|besøksdato=2018-05-01|språk=no|verk=Faktisk}}</ref> Av alle påstander som ''Faktisk.no'' hadde undersøkt per mai 2018, var 44 prosent helt gale, mens 23 prosent ble vurdert til å være helt sanne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.faktisk.no/statistikk|tittel=Statistikk|besøksdato=2018-05-01|språk=no|verk=Faktisk|arkiv-dato=2018-04-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180428191305/https://www.faktisk.no/statistikk/|url-status=yes}}</ref>

Finland har planlagt et senter for å bekjempe angrep mot IT-systemer og feilinformasjon som spres via sosial medier. Elleve land står sammen om senteret som er tenkt å samarbeide med NATO og EU.<ref>{{Kilde avis|tittel=Helsinki to host hub aimed at curbing cyber warfare threats|avis=Yle Uutiset|url=https://yle.fi/uutiset/osasto/news/helsinki_to_host_hub_aimed_at_curbing_cyber_warfare_threats/9307244|besøksdato=2018-05-01|språk=en}}</ref>

Facebook startet i 2016 en offensiv mot falske nyheter i USA, ved å merke nyheter som var tvilsomme. Tjenesten ble spredt til Tyskland i 2017.<ref>{{Kilde avis|tittel=Facebook-offensiv mot falske nyheter|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/urix/facebook-offensiv-mot-falske-nyheter-1.13323663|besøksdato=2018-05-01|etternavn=NRK|språk=nb-NO}}</ref> [[Google]] endret i april 2017 sine søkealgoritmer slik at kvalitetssikret innhold blir mer vektlagt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.blog.google/products/search/our-latest-quality-improvements-search/|tittel=Our latest quality improvements for Search|besøksdato=2018-05-01|dato=2017-04-25|språk=en|verk=Google}}</ref> I august 2017 vedtok Facebook å ikke lenger bruke termen ''fake news'' og erstatte den med ''false news'', da fordi ''fake'' betyr at man med vilje sprer usannheter, mens ''false'' bare betyr at nyhetene er usanne.<ref>{{Kilde avis|tittel=Facebook Has Stopped Saying “Fake News”|avis=Slate|url=http://www.slate.com/blogs/future_tense/2017/08/08/facebook_has_stopped_saying_fake_news_is_false_news_any_better.html|besøksdato=2018-05-01|etternavn=Oremus|fornavn=Will|dato=2017-08-08|språk=en-US|issn=1091-2339}}</ref>

== Falsk forskning ==
Falsk forskning ([[engelsk]]: ''fake science'') er alternativ forskning som ikke er bekreftet, kvalitetssikret eller etterprøvd av det profesjonelle forskermiljøet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Falsk forskning er like farlig som falske nyheter|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/kultur/falsk-forskning-er-like-farlig-som-falske-nyheter/69363595|besøksdato=2018-05-01|dato=2018-01-22|språk=no}}</ref> Den falske forskningen publiseres i en alternativ underskog av falske forskningstidsskrifter som opponerer mot den etablerte forskningsverdenen av ideologiske grunner.<ref>[http://www.forskerforum.no/fake-science-kommer-for-fullt/ «Fake science» kommer for fullt],  Petter Bae Brandtzæg (Sintef), Torkel Brekke (Prio og Civita) og Lars Wenaas ( Ceres)</ref>

Propaganda og sensasjoner kan også spres forkledd som forskning, og mer enn en halv million artikler ble publisert i jukse-tidsskrifter før 2016.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hva kan vi tro på i 2017?|avis=Klassekampen|url=http://www.klassekampen.no/article/20170527/ARTICLE/170529973|besøksdato=2018-05-01}}</ref> Polske forskere fra universitetet i [[Wroclaw]] sendte i 2015 CV-en til den fiktive forskeren Dr. Anna O. Szust til 360 tidsskrifter med søknad om å få henne inn som kvalitetssikrer. 48 journaler godtok forespørselen til tross for at «oszust» er polsk for bedrager.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Predatory journals recruit fake editor|publikasjon=Nature|doi=10.1038/543481a|url=https://www.nature.com/news/predatory-journals-recruit-fake-editor-1.21662|dato=2017-03-22|fornavn=Piotr|etternavn=Sorokowski|etternavn2=Kulczycki|fornavn2=Emanuel|etternavn3=Sorokowska|fornavn3=Agnieszka|etternavn4=Pisanski|fornavn4=Katarzyna|serie=7646|språk=en|bind=543|sider=481–483|issn=0028-0836|besøksdato=2018-05-01}}</ref>

Forskningsjuks, at forskere manipulerer data for å få forskningen til å fremstå som bedre, kan ikke alltid regnes som falsk forskning. [[Paolo Macchiarini]] ble verdensberømt for å operere inn kunstige organer på sine pasienter, men ble anklaget for å være en juksemaker i 2014 og 2016. Han publiserte i anerkjente, fagfellevurderte tidsskrifter, og avsløringen om juks fikk store konsekvenser, blant annet for nobelkomiteen ved [[Karolinska Institutet]]. I 2017 ble 43 medforfattere til 6 artikler funnet å ha opptrådt vitenskapelig uredelig, og alle artiklene ble tilbakekalt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.epn.se/centrala-etikproevningsnaemnden/anslagstavla/pressmeddelande-beslut-om-yttrande-daer-paolo-macchiarini-aer-en-av-dem-som-anklagas-foer-oredlighet-i-forskning/|tittel=Pressmeddelande: Beslut om yttrande där Paolo Macchiarini är en av dem som anklagas för oredlighet i forskning - Etikprövningsnämnderna|besøksdato=2018-05-01|språk=sv|verk=www.epn.se|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171120143311/https://www.epn.se/centrala-etikproevningsnaemnden/anslagstavla/pressmeddelande-beslut-om-yttrande-daer-paolo-macchiarini-aer-en-av-dem-som-anklagas-foer-oredlighet-i-forskning/|arkivdato=2017-11-20|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Macchiarinis 43 medforfattere funnet uredelige|avis=forskning.no|url=https://forskning.no/2017/11/macchiarinis-medforfattere-funnet-uredelige/produsert-og-finansiert-av/de-nasjonale-forskningsetiske-komiteene|besøksdato=2018-05-01|språk=nb}}</ref> I Norge ble lege og tannlege [[Jon Sudbø]] i 2006 avslørt for å ha diktet opp pasienter og mistet retten til å forske. Det var likevel uklart om hans ideer om munnhulekreft likevel var riktige, og andre forskere studerte teoriene videre.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hadde Sudbø rett?|avis=forskning.no|url=https://forskning.no/kreft-forskningssvindel/2008/02/hadde-sudbo-rett|besøksdato=2018-05-01|språk=nb}}</ref> 

Mens COVID-19-pandemien pågikk ble det skrevet mange villedende artikler om koronavirus, og flere ble publisert. I en artikkel publisert i "Journal of Biological Regulators and Homeostatic Agents" ble det påstått at coronavirus ble produsert i huden som følge av 5G millimeter bølger,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=5G Technology and induction of coronavirus in skin cells|publikasjon=Journal of Biological Regulators and Homeostatic Agents|url=https://scienceintegritydigest.files.wordpress.com/2020/07/fioranelli.pdf|dato=9. juni 2020|forfattere=M. Fioranelli|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> noe mikrobiologer avviser som "fullstendig nonsens".<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskerforum.no/forskerne-hevdet-5g-straling-forte-til-koronavirus-hittil-har-31-artikler-om-korona-blitt-trukket-tilbake/|tittel=Forskerne hevdet 5G-stråling førte til koronavirus. Hittil har 31 artikler om korona blitt trukket tilbake.|besøksdato=2020-08-20|språk=nb-NO|verk=www.forskerforum.no}}</ref> Det var et massivt fokus på forskning om COVID-19, og en rekke artikler ble publisert, for så å bli trukket tilbake.<ref>{{Kilde www|url=https://retractionwatch.com/retracted-coronavirus-covid-19-papers/|tittel=Retracted coronavirus (COVID-19) papers|besøksdato=2020-08-20|dato=2020-04-29|språk=en-US|verk=Retraction Watch}}</ref> Et fåtall av disse var falsk forskning, men flere andre baserte seg på informasjon fra slike artikler og måtte trekkes tilbake. Amerikanske helsemyndigheter trodde blant annet at testing av koronavirus gav 47 % falske positive basert på en kinesisk artikkel som ble trukket tilbake etter få dager. <ref>{{Kilde www|url=https://www.npr.org/sections/health-shots/2020/03/26/822084429/in-defense-of-coronavirus-testing-strategy-administration-cited-retracted-study|tittel=In Defense Of Coronavirus Testing Strategy, Administration Cited Retracted Study|besøksdato=2020-08-20|språk=en|verk=NPR.org}}</ref> 

== Falske leksika ==
[[Europaparlamentet]] presenterte i en rapport i januar 2018 hvor viktig det er å ha troverdige nasjonale leksikon. Fremveksten av ''[[Wikipedia]]'' som brukergenerert leksikon har «utfordret ekspertparadigmet og gjort linjene mellom forfattere og lesere uklare».<ref>[http://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/IDAN/2018/614657/EPRS_IDA(2018)614657_EN.pdf Europe's online encyclopaedias], Naja Bentzen</ref> Dalende tillit til myndigheter og medier, sammen med økt produksjon av propaganda fra mer ekstreme grupperinger, gir gode vekstvilkår for politisk motiverte nettsteder som ''[[Metapedia]]''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Frykter falske leksikon|avis=Klassekampen|url=http://www.klassekampen.no/article/20180314/ARTICLE/180319983|besøksdato=2018-05-01}}</ref>

''Metapedia'' er etablert for å presentere «egne definisjoner av begrep og egne tolkninger» som del av en «kulturell kamp», og nettstedet skriver at «begrep som xenofobi, fremmedfrykt, homofobi og lignende» er stigmatisering av naturlige oppfatninger.<ref>Metapedia:Hensiktsforklaring (blokkert adresse)</ref>

== Deepfake ==
[[File:Trump’s_arrest_(2).jpg|thumb|right|Deepfake-bilde laget av Eliot Higgins ved bruk av programmet Midjourney ifra 23. mars 2023, altså før Trump ble arrestert uten dramatikk 4. april 2023.]]
Deepfake er syntetisk fremstilt informasjon i form av video, bilder eller lyd som kan se ut som ekte personer eller lage personer som ser ekte ut men ikke finnes. <ref>{{Kilde www|url=https://mitsloan.mit.edu/ideas-made-to-matter/deepfakes-explained|tittel=Deepfakes, explained {{!}} MIT Sloan|besøksdato=2024-03-11|dato=2024-03-07|språk=en|verk=mitsloan.mit.edu}}</ref> Deepfake bruker [[maskinlæring]] og [[kunstig intelligens]] og kan brukes for å bytte ansikter på personer eller å få uttalelser til å høres ut som de kommer fra kjente personer. Deepfake kan brukes som verktøy for å spre feilinformasjon, og til å undergrave informasjonsgrunnlaget for politiske beslutninger.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Deepfakes and Democracy (Theory): How Synthetic Audio-Visual Media for Disinformation and Hate Speech Threaten Core Democratic Functions|publikasjon=Digital Society|doi=10.1007/s44206-022-00010-6|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9453721/|dato=2022|fornavn=Maria|etternavn=Pawelec|serie=2|bind=1|sider=19|issn=2731-4650|pmc=9453721|pmid=36097613|besøksdato=2024-03-11}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://theoutline.com/post/3179/deepfake-videos-are-freaking-experts-out|tittel=Experts fear face swapping tech could start an international showdown|besøksdato=2024-03-11|fornavn=Jon|etternavn=Christian|språk=en|verk=The Outline}}</ref> Fra 2018 doblet antallet skadelige deepfake-videoer seg hvert halvår, og tallet var over 85000 i desember 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://insights.sei.cmu.edu/blog/how-easy-is-it-to-make-and-detect-a-deepfake/|tittel=How Easy Is It to Make and Detect a Deepfake?|besøksdato=2024-03-11|dato=2022-03-14|språk=en|verk=insights.sei.cmu.edu}}</ref> I 2023 ble det anslått at omtrent 500000 videoer og lydopptak i sosiale medier var generert. 96% av nettsidene som brukte deepfake i 2023 hadde pornografisk innhold, men disse ble vist over 134 millioner ganger.<ref>{{Kilde www|url=https://contentdetector.ai/articles/deepfake-statistics|tittel=24 Deepfake Statistics - Current Trends, Growth, and Popularity (December 2023)|besøksdato=2024-03-11|dato=2023-12-04|språk=en-US}}</ref> Fra 2022 til 2023 økte antall ID-tyverier basert på deepfake med 3000%.  <ref>{{Kilde www|url=https://onfido.com/blog/what-is-identity-fraud/|tittel=What is identity fraud and how do you prevent it?|besøksdato=2024-03-11|dato=2023-12-01|fornavn=Charlotte|etternavn=Bowyer|språk=en-US|verk=Onfido}}</ref>

Å indentifisere deepfake innhold er vanskelig, særlig for lyd, og i 2024 var teknologien så god at falsk innhold aldri kan identifiseres med sikkerhet. <ref>{{Kilde www|url=https://www.nbcnews.com/tech/misinformation/ai-generated-audio-detect-tool-model-rcna136634|tittel=Why AI-generated audio is so hard to detect|besøksdato=2024-03-11|dato=2024-02-04|språk=en|verk=NBC News}}</ref> 

== Litteratur == 
* ''[https://github.com/PublicDataLab/fake-news-field-guide/releases/download/1.0.0/A_Field_Guide_to_Fake_News_and_other_Information_Disorders-single_pages.pdf A Field Guide to “Fake News” and Other Information Disorders]'' (pdf)

== Se også ==
* [[Alternative fakta]]
* [[Postfaktuell]], om det som har forlatt fakta og sannhet som grunnlag for diskusjoner og gått over til følelser og retorikk
* [[Desinformasjon]], bevisst feilaktig og misvisende informasjon, systematisk feilinformasjon
* [[Propaganda]], påvirkningsarbeid gjennom massemedier for å utbre ideologiske idéer
* [[Den gule presse]], [[Tabloidpresse]]
* [[Løgnfabrikk]], [[trollfabrikk]]
* [[Kunstig grasrotbevegelse]]
* [[Tankefeil]], argumentasjonsfeil
* [[Konspirasjonsteori]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Propaganda}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politisk terminologi]]
[[Kategori:Propaganda]]
[[Kategori:Internettfenomener]]
[[Kategori:Bedrag]]
[[Kategori:Konspirasjonsteorier]]