Redigerer Fairchild PT-19

{{Infoboks fly
|navn=Fairchild PT-19
|bilde=PT-19 FFS.jpg
|bildetekst=PT-19
|type= treningsfly
|produsentnavn=Fairchild Aircraft
|designetav=Armand Thiebolt
|første-flyvning=1939
|introdusert=1940
|utfaset=
|status=Pensjonert
|hovedbrukere=United States Army Air Corps
|flerebrukere=[[United States Army Air Forces]]
|produsert-mellomår=
|antall-produsert=7 700
|enhetspris=
|forrigemodell=
|nestemodell=}}
'''Fairchild PT-19''' (utviklet fra Fairchild M-62) var et enmotors [[treningsfly]] for grunnopplæring av flyelever. Det var utviklet av [[Fairchild Aircraft]], men ble bygget på lisens av flere produsenter.

==Utvikling==
I 1939 forventet [[United States Army Air Corps|US Army Air Corps]] et storinnrykk av nye flyelever, og var på utkikk etter et [[skolefly]]. Fairchild Aircraft hadde utviklet et lavvinget [[monoplan]] med fast understell og halehjul med produksjonsbetegnelsen M-62.

Skroget var en sveiset stålramme dekket av seilduk. Resten av flyet var i  kryssfinér. Det var plass til to, en elev og en instruktør, plassert i tandem. Flyet hadde i utgangspunktet åpen [[førerkabin]], men senere varianter fikk førerkabin-deksel. Det ble etter hvert også levert førerkabin-deksler til de flyene som var levert åpne.

Dette flyet fløy første gang i mai 1939, og deltok snart i en anbudsrunde med 17 andre treningsfly. Fairchild vant anbudet, og allerede i september ble kontrakt undertegnet med hæren. Flyet fikk betegnelsen PT-19 (Primary Trainer). Det første produksjonspartiet besto av 275 fly. Motoren var en 175-hesters Ranger L-440-1. Innen 1941 hadde man kommet i gang med masseproduksjon, og produksjonenslinjen ble utvidet til [[Aeronca]] og [[St. Louis Aircraft Corporation]]. Senere ble flytypen produsert også ved Howard Aircraft Corporation i USA og Fleet Aircraft Corporation i Canada. Det ble også bygget fly på lisens i Brasil.

En variant, PT-19B, var utstyrt for instrumenttrening i form av et sammenleggbart deksel i den fremre førerkabin.

Da det oppsto mangel på motorer, ble PT-23 introdusert. Den var identisk med PT-19 unntatt motoren; den var utstyrt med en 220-hesters Continental R-670. 869 fly av denne typen ble produsert. Også her kom det en instrumenttreningsversjon, hvorav 256 fly ble levert.

Den siste versjonen av M-62 var PT-26. Den benyttet en L-440-7-motor.

Navnet Cornell oppsto da PT-26 ble valgt som primærtreningsfly i Commonwealth Joint Air Training Plan. Det var tre Cornellvarianter:
*Cornell I betegnet en PT-26
*Cornell II PT-26A
*Cornell III PT-26B
[[Fil:Pt-26 FFS.jpg|thumb|PT-26]]
==I tjeneste==
Sammenlignet med de tidligere biplan-treningsflyene, var PT-19 et avansert fly. Det hadde høyere hastighet, og en vingebelastning som lignet de kampfly elevene trente for å kunne bruke, og dermed flykarakteristikk som krevde mer presisjon. Det var billig, enkelt å vedlikeholde og praktisk talt lytefritt.

Likevel begynte det i 1943 å oppstå holdbarhetsproblemer med finérvingene på  PT-19 og PT-23. Når vingene ble utsatt for vær og vind, oppsto det  treråte, samt at lagene i finérplatene i vingene skilte seg. Det ble  innført at alle fremtidige treningsfly skulle ha vinger i helmetall. 
[[Fil:Airmen Toronto 1940.jpg|thumb|Elev og instruktør i en Cornell, Little Norway]]
Tusenvis av fly i M-62-serien ble tatt i bruk i USAs og Storbritannias treningsprogram, og tjente sine land både under krigen og lenge etter. Et stort antall er fortsatt i bruk på verdensbasis.

==Norske forhold==
I juni 1940 var løytnant [[Birger Fredrik Motzfeldt]] i [[Hærens flyvåpen]] i USA for å skaffe fly. Selv om Norge hadde kapitulert, trengtes fly til den flyskole Motzfeldt hadde vært med på å planlegge i Canada, [[Little Norway]]. 25. juni var han ved Fairchild-fabrikken i Virginia, der han testfløy en M-62. I løpet av en ettermiddag var kontrakt tegnet på seks fly. I august ble det inngått kontrakt om fire fly til, og i november ytterligere fire. Leveringen til den norske flygerskolen i Toronto begynte i august. Snart var 36 PT-19 på plass ved Little Norway. De første var levert med åpen førerkabin, men tilleggsutstyr ble innkjøpt slik at alle etter hvert hadde lukket førerkabin. Også blindflygingsutstyr ble innkjøpt og montert i de fly som ikke ble levert med det.

I tillegg til disse flyene, ble det mellom august 1942 og juli 1944 bestilt 50 PT-26. Disse kom fra Fairchild og Fleet.
[[File:LN-BIF.jpg|thumb|Det flyr per 2011 ett Fairchild Cornell-fly i Norge; LN-BIF fløy aldri i norsk tjeneste, men kom til Nedre Romerike Flyklubb i 2002 etter restaurering]]
Da krigen var over, var det 74 fly igjen av i alt 86 som var innkjøpt. Disse kom til Norge og ble tatt i bruk ved blant annet [[Feltflyskolen]]. Da Luftforsvaret gikk over til Saab Safir i 1956, ble de gjenværende Cornellene solgt til private brukere eller overlatt til NAK.

Det står to Fairchild Cornell utstilt på [[Forsvarets flysamling]] på Gardermoen. ''103'' er fra den første ordren inngått sommeren 1940. Det var i bruk frem til 1956. ''205'' kommer fra Fleet-fabrikken i Canada. Det var i bruk i Forsvaret frem til 1947, da det ble solgt privat. Har siden vært innom Sogn Yrkesskole, og har også stått utstilt på Forsvarsmuseet på Akershus festning.
[[Fil:Ranger L-440.jpg|thumb|En Ranger L-400-motor]]
==Varianter med spesifikasjoner==
[[Fil:Fairchild PT-23 Cornell 3-view line drawing.png|mini|Fairchild PT-23 Cornell]]
[[Fil:Fairchild PT-26 Cornell 3-view line drawing.png|mini|Fairchild PT-26 Cornell]]

{| class="wikitable" 
! Dimensjoner
! PT-19
! PT-19A
! PT-23
! PT-26
! PT-26A
! PT-26B 
|-
| Vingespenn
| 36&nbsp;ft
| 
|
|
|
|
|-
| Vingeareale
| 
| 200 sq ft
|
|
|
|
|-
| Lengde
| 
| 28&nbsp;ft
| 25&nbsp;ft 11 in
|
|
|
|-
| Høyde
| 
| 10&nbsp;ft 6 in
| 10&nbsp;ft
|
|
|
|-
! Vekt
!
!
|-
| Nettovekt
| 
| 1845&nbsp;lb
| 2045&nbsp;lb
|
|
|
|-
| Startvekt
| 
| 2545&nbsp;lb
| 2450&nbsp;lb
|
|
|
|- 
! Ytelser
!
!
|-
| Topphastighet
| 
| 132&nbsp;mph
| 128&nbsp;mph
| 126&nbsp;mph
| 122&nbsp;mph
|
|-
| Marsjhøyde
|
| 15300&nbsp;ft
| 13200&nbsp;ft
| 17300&nbsp;ft
| 13200&nbsp;ft
|
|-
| Rekkevidde
| 
| 400 st.m
| 330 st.m
| 450&nbsp;mi
|
|
|-
! Annet
!
!
|-
| Motor
| 
| Ranger L-440-1 (175 hk.)<br />6 sylindre på rekke, luftkjølt
| Continental R-670-4, -5, -11 (220 hk.)<br />7 sylindre, radial, luftkjølt
| Ranger L-440-3 (200 hk.)
| Ranger L-440-5 (200 hk.)
| Ranger L-440-7 (200 hk.)
|-
| Antall produsert
| 270
| Fairchild 3182<br />Aeronca 477<br />St. Louis 44<br />Prod. opphørte høsten -43
| Fairchild 2<br />Aeronca 375<br />Howard 199<br />St.Louis 200<br />Fleet 93<br />Prod. opphørte mai -44
| Fairchild 670<br />Prod. opphørte i mai -44
| Fleet 807
| Fleet 250
|}

I tillegg, instrumentversjonene: 
*PT-19B (774 i Fairchild, 143 ved Aeronca)
*PT-23A (Howard: 150, St.Louis: 106)

==Kilder==
*''Jane's All the World's Aircraft 1945''
*''US Military Aircraft since 1909 (Swanborough/Bowers)
*Artikler i Warbirds of Norway nr. 16-1
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Treningsfly]]
[[Kategori:Fly fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Utstyr brukt av Luftforsvaret]]
[[Kategori:Enmotors propelldrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Luftfartøy produsert i USA]]