Redigerer Fagerjordgluntans klage til Kongen 1792

{{opprydning|dato=2020-12}}
{{kildeløs}}
Godseier Coldevin hadde kjøpt rettighetene for Rana etter det såkalte [[Petter Dass]]-[[skjøte]]t på auksjonen etter [[Petter Dass d.y.]] søm døde uten livsarvinger og i [[1987]] skrev han skjøte til sin sønn på alle Ranagårdene som etter [[matrikkelutkastet av 1723]] var oppført med Kongen som eier samt de gårdene som [[Petter Dass d.y.]] hadde tatt initiativet til [[matrikulering]] av i 1736.  [[Skjøte]]t ble tinglyst, noe som ble diskutert livlig på tinget.  På Fagerjorden i Grønfjelldalen bodde [[ætling]]ene etter en av Morten i Vadmelsrullens sønner som i 1705 ble tatt til Kongens hoff og fikk opplæring der, men som mistrivdes og returnerte til Rana.  Faren førte klagen i pennen og samlet [[underskrift]]er og [[stempel]] fra de berørte og de tre sønnene hans gikk til [[Bodø]] for å få [[amtmann]]ens påtegning.  De ville ikke gjøre samme [[feil]] som bøndene hadde gjort i [[1731]].

Amtmannen beslagla klagen og sendte den til [[godseier]], [[justisråd]] og [[fogd]] til uttalelse, men fagerjordgluntan tvang frem en avgjørelse ved å gå til fots til Kristiania og derfra med båt til [[København]] og etterlyse klagen.  Men kongens [[kanselli]] avgjorde at saken måtte avgjøres lokalt.

Klagen og uttalelsene er transkribert av [[Synnøve Fjellbakk Taftø]] og er offentliggjort i utredninger for [[Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms]] (Rana-feltet).

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ranas historie]]
[[Kategori:Nordlands historie]]