Redigerer
FGM-148 Javelin
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks skytevåpen | navn = FGM-148 Javelin | bilde = | bildetekst = | land = | type = [[Panservern]] | designer = Texas Instruments & Martin Marietta (nå Raytheon Technologies & [[Lockheed Martin]]) | produsent = | innført = 1996 | utfaset = | brukere = | kamring = 127 mm | mekanisme = | skuddtakt = | vekt = 22,3 kg | laddvekt = | lengde = 1.1 m | pipelengde = | magasinkapasitet = | siktemidler = Optisk og termisk sikte }} '''FGM-148 Javelin''' er et amerikansk [[panservernmissil]] som erstattet den tidligere M47 Dragon i [[USAs forsvar]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.army-technology.com/projects/javelin/|tittel=Javelin Portable Anti-Tank Missile|besøksdato=2016-04-02|verk=Army Technology}}</ref> Javelin består av en utskytningsenhet med et termisk sikte og avfyrer et [[missil]] som bruker infrarød målsøking. Det er et såkalt «fire and forget»-missil, hvilket betyr at når målet er låst og missilet er avfyrt, kan skytteren trekke seg tilbake. Selv om målet beveger seg, vil missilet fortsette å følge det. Javelin kan avfyres i to moduser: lav modus, som følger en relativt flat bane, eller høy modus, hvor missilet stiger opp til 150 meter før det treffer målet ovenfra. Denne taktikken er spesielt effektiv mot [[Stridsvogn|stridsvogner]], som har svakere [[Panser|pansring]] på toppen. Våpenet kan være klart til bruk på 30 sekunder og lades om på 20 sekunder.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Javelin – panservernmissil|url=https://snl.no/Javelin_-_panservernmissil#:~:text=Javelin%20er%20et%20amerikansk%20b%C3%A6rbart,av%20Panserbataljonen%20og%20Telemark%20bataljon.|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-09-19|språk=no|fornavn=Yngve|etternavn=Jarslett}}</ref> Javelin er utviklet og produsert av Javelin Joint Venture, eid av [[Raytheon]] og [[Lockheed Martin]]. == Operativ historie == Per 2019, ifølge påstander fra produsenten, hadde Javelin blitt brukt i rundt fem tusen vellykkede angrep.<ref>{{Kilde www|url=https://news.lockheedmartin.com/2019-01-30-Raytheon-Lockheed-Martin-Javelin-Joint-Venture-Awarded-Contract-for-2-100-F-Model-Missiles-Marking-Initial-Full-Rate-Production|tittel=Raytheon/Lockheed Martin Javelin Joint Venture Awarded Contract for 2,100 F-Model Missiles, Marking Initial Full-Rate Production|besøksdato=2024-09-19|verk=Media - Lockheed Martin}}</ref> Innen august 2021 var femti tusen missiler levert til kunder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.lockheedmartin.com/en-us/news/features/2021/javelin-takes-the-weight-off-of-soldiers-shoulders.html|tittel=Javelin Takes the Weight Off of Soldiers’ Shoulders|besøksdato=2024-09-19|språk=en|verk=Lockheed Martin}}</ref> Våpenet gjorde sin kamptdebut i [[Irak-krigen|Irak i 2003]]<ref name="army-technology.com">{{cite web|title=Javelin Portable Anti-Tank Missile|url=http://www.army-technology.com/projects/javelin/|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20150907235520/http://www.army-technology.com/projects/javelin/|archive-date=7. september 2015|access-date=25. desember 2014|website=www.army-technology.com|publisher=Army Technology}}</ref> og ble kjent under [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|krigen mellom Russland og Ukraina]], hvor det ble brukt omfattende av [[Ukrainas forsvar|ukrainske styrker]] i de tidlige stadiene av den russiske invasjonen i 2022.<ref>{{cite web|last=|first=|date=17. mars 2022|title=Ukraine Has Become a Graveyard for Russian Tanks|url=https://www.wsj.com/articles/ukraine-has-become-a-graveyard-for-russian-tanks-11647521721|access-date=18. mars 2022|website=WSJ.com|publisher=Wall Street Journal}}</ref> == Norge == Javelin ble levert fra 2006 og har vært benyttet av [[Hæren (Norge)|Hæren]] siden 2009. Det kjøpt inn 100 utskytningsenheter og 526 missiler<ref name="WD Almanac 20102">{{cite book|title=The World Defence Almanac 2010|publisher=Monch Publishing Group|year=2010|isbn=9781612000565|location=Palm Beach Gardens, Florida, US|pages=136, 174, 184, 286, 298, 418, 423|issn=0722-3226|oclc=751805929}}</ref> I 2017 startet norske myndigheter prosessen med å finne et erstatningsvåpen, for å motvirke nye typer stridsvogner utstyrt med [[Aktivt beskyttelsessystem|aktive beskyttelsessystemer]] som er i stand til å bekjempe missiler som Javelin.<ref>{{cite news|last=Marcus|first=Jonathan|title=Should Russia's new Armata T-14 tanks worry Nato?|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-40083641|work=[[BBC News]]|dato=30. mai 2017|access-dato=30. mai 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170530152617/http://www.bbc.com/news/world-europe-40083641|archive-dato=30. mai 2017|url-status=live}}</ref> === Galleri === <gallery mode="packed" caption="Norske soldater fra [[Telemark bataljon]] utfører skarpskyting med Javelin ved Al Asad Air Base, Irak, 17. June 2020 under [[Combined Joint Task Force – Operation Inherent Resolve |Operation Inherent Resolve]]"> 200617-A-DS044-1093 - FGM-148 Javelin Norwegian live-fire (Image 9 of 9).jpg 200617-A-DS044-1184 - FGM-148 Javelin Norwegian live-fire (Image 8 of 9).jpg 200617-A-DS044-1218 - FGM-148 Javelin Norwegian Live Fire (Image 2 of 9).jpg 200617-A-DS044-1013 - FGM-148 Javelin Norwegian Live Fire (Image 3 of 9).jpg 200617-A-DS044-1123 - FGM-148 Javelin Norwegian live-fire (Image 6 of 9).jpg 200617-A-DS044-1150 - FGM-148 Javelin Norwegian live-fire (Image 7 of 9).jpg </gallery> == Referanser == <references /> {{Missiler-USA}} [[Kategori:Panservernmissiler]] [[Kategori:Raytheon]] [[Kategori:missiler fra USA]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite news
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks skytevåpen
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde oppslagsverk
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Missiler-USA
(
rediger
)
Mal:Navbox
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbar/styles.css
(
rediger
)
Modul:Navbox
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:TableTools
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon