Redigerer
Første fransk-dahomeiske krig
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Dahomey amazon2.jpg|miniatyr|[[Amasonene i Dahomey]], med kongen i midten, ca. 1890. Amasonene utgjorde en del av Dahomeys militærstyrke, og besto utelukkende av kvinnelige krigere.]] '''Første fransk-dahomeiske krig''' var en konflikt mellom [[Frankrike|franske]] og [[Kongedømmet Dahomey|dahomeiske]] styrker, i 1890, i området hvor dagens [[Benin]] ligger. Krigen oppsto som følge av to større konflikter. Den ene gjaldt rettighetene til flere landsbyer i [[Ouémé-dalen]], som både Dahomey og [[Kongedømmet Porto-Novo|Porto-Novo]] (under Frankrike) mente hørte til deres rike. Den andre gjaldt en uenighet om hvorvidt Frankrike skulle få kontroll over kystbyen [[Cotonou]], eller om de kun hadde tillatelse til å drive handel der. Krigen varte i to måneder, og hadde to større trefninger: Slaget om Cotonou og slaget om Atchoupa.<ref>Alpern (1998), s. 192–198</ref> Frankrike vant begge slagene. Dette førte til fredsforhandlinger, der Kongedømmet Dahomey overlot Cotonou til franskmennene mot at de betalte en årlig toll for videre handel. De dahomeiske styrkene var imidlertid langt ifra slått, og etter en opprustning, der de blant annet skaffet seg våpen fra tyske handelspartnere, startet de den [[andre fransk-dahomeiske krig]] to år senere. Sammen førte disse to krigene til oppløsningen av [[Kongedømmet Dahomey]], og området ble isteden underlagt Frankrike som [[Fransk Dahomey]]. == Forløp == Kongedømmet Dahomey hadde vært det dominerende maktsentrum i denne delen av Afrika fra tidlig 1700-tall av,<ref>Law 1988, s. 431</ref> og hadde aktivt deltatt i [[Den atlantiske slavehandelen|den transatlantiske slavehandelen]] ved å selge slaver til europeiske handelspartnere.<ref>Law (1986), s. 240</ref> Etterhvert ble imidlertid slavehandelen avviklet fra europeisk side, der stadig flere land innførte restriksjoner og lover mot slavehandel.<ref name=":72">Monroe (2016)</ref> Isteden ble [[palmeolje]] en viktig handelsvare.<ref name=":72" /> Franskmennene ønsket kontroll over kystbyen [[Cotonou]], for å sikre adgangen til områdene for den største palmeoljeproduksjonen. Cotonou var opprinnelig en liten fiskerlandsby, men [[kong Gezo]] skal ha grunnlagt en større by her, som oppsamlingssted for slaver som skulle skipes ut fra området. I juli 1863 inngikk den franske visekonsulen en muntlig avtale med Dahomeys representant i byen. Franskmennene mente avtalen betydde at Dahomey avsto Cotonou til Frankrike, noe kong Glele bestemt avviste. Han hadde bare ment at avtalen ga dem tillatelse til å drive handel der, og fortsatte å kreve inn toll fra byen.<ref name=":13">Alpern (1998), s. 192–193</ref> I november 1889 sendte Frankrike en delegasjon til Abomey for å sikre sitt krav til Cotonou, og tilby å betale en årlig leie til [[kong Glele]]. Han var døende, og sønnen, kronprinsen som senere ble [[kong Behanzin]], tok imot dem, men ville ikke inngå noen avtale. Franskmennene hadde allerede forberedt seg på en væpnet konflikt med Dahomey. De hadde satt opp en høy [[palisade]] i Cotonou, og tidlig i 1890 hadde de bygd opp en styrke på rundt 360 mann, de fleste (299) var afrikanske skyttere, fra [[Ghana]] og [[Senegal]], opplært av franske militære.<ref name=":13" /> == De to slagene == 4. mars 1890 ble Cotonou angrepet av en dahomeisk hær med flere tusen menn og kvinner. Kampene raste i fire timer, men de franske våpnene, inkludert kuler fra en fransk kanonbåt, ble for mye for dahomeerne. De trakk seg tilbake, og etterlot flere hundre døde og sårede innenfor og utenfor de franske barrikadene.<ref>Alpern (1998), s. 195</ref> 10. april utkjempet Frankrike og Dahomey et slag i Atchoupa. Franskmennene hadde fått forsterkninger, blant annet soldater i franske straffekompanier, men afrikanerne utgjorde fortsatt størstedelen av den franske styrken. Atchoupa lå omtrent 6,5 km nord for Porto-Novo, et kongedømme som både Dahomey og Frankrike hevdet var deres [[vasallstat]]. Franskmennene ville stoppe de dahomeiske krigerne før de kom så langt, men dahomeerne åpnet ild, og et nytt slag var i gang. Ifølge franskmennenes senere rapporter ble de angrepet av 6000 menn og 2000 kvinner. Franskmennene var færre, men hadde nok en gang bedre våpen, og dahomeerne måtte gi seg.<ref name=":14" /> == Ettervirkninger == Etter slaget om Atchoupa fulgte fredsforhandlinger mellom de stridende partene, og en avtale ble signert 3. oktober 1890. Dahomey anerkjente kongedømmet Porto-Novo som et fransk protektorat, og ga fra seg Cotonou til franskmennene, mot å skulle få 20 000 francs årlig for å si fra seg tollrettighetene. Krigen var en stor seier for Frankrike, og en fornedrende, men øyeåpnende erfaring for Dahomey. Kong Behanzin skjønte at hans hær ikke kunne motstå franskmennene uten moderne våpen, så han begynte å kjøpe våpen og ammunisjon fra tyske handelsfolk i Whydah. Våpnene ble til dels betalt med slaver, som nå ble kalt kontraktarbeidere, for å omgå forbudet mot slavehandel.<ref name=":14">Alpern (1998), s. 196–197</ref> Til tross for fredsavtalen mente begge parter at de nå gikk inn i en periode som var mer en våpenhvile enn en varig fred. Fiendskapet eskalerte frem mot den [[andre fransk-dahomeiske krig]]en to år senere.<ref name=":14" /> == Referanser == <references /> == Kilder == * {{Kilde bok|url=http://archive.org/details/amazonsofblacksp0000alpe|tittel=Amazons of black Sparta : the women warriors of Dahomey|etternavn=Alpern|fornavn=Stanley B.|dato=1998|utgiver=New York : New York University Press|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|språk=engelsk|kapittel=|sitat=}} *{{Kilde artikkel|tittel=Dahomey and the slave trade : reflections on the historiography of the rise of Dahomey|publikasjon=Journal of African history|url=|dato=1986|forfattere=Law, Robin|via=Jstor|bind=17|hefte=2|sider=237–267|sitat=}} * {{Kilde artikkel|tittel=In the Belly of Dan : space, history, and power in precolonial Dahomey|publikasjon=Current Anthropology|url=https://www.jstor.org/stable/pdf/10.1086/662678.pdf|dato=2011|forfattere=Monroe, J. Cameron|via=jstor.org|bind=52|hefte=6|sider=769–798|sitat=}} [[Kategori:Benins historie]] [[Kategori:Kriger med deltagelse av Frankrike]] [[Kategori:Kriger i Afrika]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon