Redigerer Fólkakirkjan

{{Infoboks kirkesamfunn
 | sakramenter = Dåp og nattverd
 | bekjennelseskrifter = De lutherske bekjennelseskrifter
}}
[[Fil:Jógvan Fríðriksson 2010.jpg|thumb|right|150px|Jógvan Fríðriksson, den selvstendige Fólkakirkjans første biskop. {{byline|Eileen Sanda (2010)}}]]
'''Fólkakirkjan''' (dansk: '''Færøernes folkekirke''') er [[statskirke]]n på [[Færøyene]]. Siden kirken ble selvstendig under [[Ólavsøka]] den 29. juli 2007, har den vært verdens minste statskirke. Før dette var den, i ulike former, underlagt [[København bispedømme]] i [[Folkekirken|Den danske folkekirke]]. [[Færøysk]] har vært offisielt kirkespråk siden 1939, etter årelang språkstrid mellom embedsverk og den færøyske nasjonale bevegelsen.

Fólkakirkjan er en [[Den evangelisk-lutherske kirke|evangelisk-luthersk]] kirke, og har svært stor tilslutning på Færøyene med omtrent 82 % av befolkningen som medlemmer. Fólkakirkjan ledes av biskop [[Jógvan Fríðriksson]] i [[Tórshavn domkirke]]. Fríðriksson ble biskop samtidig med at kirken ble helt selvstendig, da forgjengeren [[Hans Jacob Joensen]] ble løst fra embedet, etter eget ønske. Kirkens formelle overhode er imidlertid [[liste over Færøyenes statsministre|statsministeren]]. Fólkakirkjan er inndelt i seks regioner, 14 [[prestegjeld]] og 58 [[menighet]]er. Ettersom kirken har 22 prester, må en del [[gudstjeneste]]r forrettes av [[lekmann|lekmenn]].

== Kirkelige markeringer ==
{{se også|Færøysk kirkehistorie}}

Det er tre ganger så mange kirker som prester, men allikevel holdes det gudstjeneste hver søndag i samtlige av kirkene. I kirkene hvor det ikke er en prest til stede holdes en lekmannsgudstjeneste. Gudstjenesten ledes av en mann eller kvinne fra menigheten, som leser en trykt preken. Det holdes ikke [[dåp]] eller [[nattverd]] under lekmannsgudstjenester.<ref>{{Kilde www|url=http://www.denstoredanske.dk/Kunst_og_kultur/Religion_og_mystik/Danske_folkekirke/F%c3%a6r%c3%b8erne_(Kirkelige_forhold)|tittel=Færøerne - kirkelige forhold|verk=Den Store Danske Encyklopædi|besøksdato=21. mai 2013}}</ref>

Tidligere var det vanlig at folk fra ulike bygder møttes under ulike kirkelige markeringer, da det ble arrangert dans og lignende i etterkant av selve gudstjenesten. Dette gjorde at det oppstod ''nýggjársbygdir'' (1. januar), ''jólabygdir'' (25. desember), ''trettandabygdir'' (6. februar) og ''kyndilsmessubygdir'' (2. februar), som fikk ansvar for sammenkomstene. For eksempel var fordelingen på [[Kunoy]] slik at [[Skarð]] var ''trettandabygd'', [[Kunoy]] var ''nýggjársbygd'', [[Haraldssund]] var ''kyndilsmessubygd'', mens [[Blankskáli]] på naboøya [[Kalsoy]] var ''jólabygd''. Mange unge mennesker traff hverandre for første gang under disse høytidene, og førte til svært mange ekteskap.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Joensen, Jóan Pauli|utgivelsesår=2003|tittel=I ærlige brudefolk. Bryllup på Færøerne|forlag=Museum Tusculanum Press|isbn=87-7289-808-9|side=27}}</ref>

=== Dåp ===
Alle fødsler varsles som regel til sognepresten eller kirkekontoret i kirkesognet hvor barnets mor er bosatt. Barnet skal gis et navn senest 6 måneder etter fødselen. Barnet får navn i selve [[dåp]]en, ''dópurin'', eller eventuelt ved henvendelse til kirkebokens ansvarlige. Dåpen anses som innmeldelsen i Fólkakirkjan om den er foretatt i denne, og kan ikke utføres i en lekmannsgudstjeneste. Tidligere ble navneendringer foretatt ved henvendelse til kirken, men er i dag regulert i Lagtingets navnelov og således en statlig oppgave.

=== Konfirmasjon ===
Dåpen er et ufravikelig krav for en [[konfirmasjon]], ''konfirmatión'', da sistnevnte er selve bekreftelsen på medlemskapet i Fólkakirkjan samt konfirmantens tro på den kristne lære. Vanlig konfirmasjonsalder er 14–15 år. Om konfirmanten ikke er døpt i Fólkakirkjan, kan dette løses ved at konfirmanten først døpes og deretter konfirmeres. Det er forøvrig prestens oppgave å bedømme om konfirmanten virkelig er skikket til å konfirmeres. I etterkant av gudstjenesten holdes det oftest familieselskaper.

=== Begravelse ===
[[Begravelse]], ''jarðarferð'', har opprinnelig en tydelig, religiøs betydning, men også på Færøyene representerer begravelsen i dag mer en siste avskjed mellom den avdøde og dens pårørende. De aller fleste kirker på Færøyene har en tilknyttet kirkegård som er vigd av en prest, slik at den er godkjent som gravsted. Enkelte gravsteder har svært lange tradisjoner, eksempelvis på [[Skúvoy]] der hvor [[Sigmundur Brestisson]] (død 1005) fortsatt ligger begravet inne på kirkegården. Det har ikke vært vanlig å flytte graver, heller ikke ved utskillelse av nye kirkesogn.

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|forfatter=Joensen, Jóan Pauli|utgivelsesår=2003|tittel=I ærlige brudefolk. Bryllup på Færøerne|forlag=Museum Tusculanum Press|isbn=87-7289-808-9|side=27}}

== Se også ==
*[[Liste over kirker på Færøyene]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Kirker på Færøyene}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Folkakirkjan}}
[[Kategori:Kristendom på Færøyene]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]