Redigerer Færøyene under andre verdenskrig

{{Infoboks slag 
| navn = Operasjon Valentin
| bilde= Faroe_islands_map_with_island_names.png
| underskrift= Kart over Færøyene.
| konflikt = [[Andre verdenskrig]]
| dato = [[12. april]] [[1940]]–[[5. mai]] [[1945]]
| sted = [[Færøyene]] 
| resultat = Britisk okkupasjon forhindret tysk invasjon. Ingen kamp mellom Danmark og Storbritannia.
| part1 = {{flagg|Færøyene|lenke}}<br />{{flagg|Danmark|lenke}}<br />{{flagg|Storbritannia|lenke}}
| part2 = {{flagg|Det tredje riket}} [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]]
}}
[[Fil:Faroe stamp 536 world war 2.jpg|thumb|Britiske soldater og færøyske barn på færøysk frimerke]]
[[Fil:British gun, skansin (Faroe Islands).jpg|thumb|Britisk kanon på den gamle festningen [[Skansin]] i Tórshavn]]
[[Fil:Fischerdenkmal Torshavn.jpg|thumb|Minnesmerke over de 132 omkomne færøyske sjøfolkene og fiskerne, oppstilt i [[Viðarlundin]], [[Tórshavn]]s bypark]]

'''[[Andre verdenskrig]]''' nådde '''[[Færøyene]]''' den [[12. april]] [[1940]], da to britiske [[Jager|destroyere]] anløp [[Tórshavn]] og krevde at [[færøyinger|færøyingene]] omgående måtte forberede seg på å motta britiske [[soldat]]er. Den britiske okkupasjonen ble kjent under kodenavnet '''Operation Valentine''' ('''Operasjon Valentin'''). [[Storbritannia]] overtok de områdene hvor [[Danmark]] før hadde ytet støtte, og øyene ble dermed helt avhengige av Storbritannia, som forsynte øyene med de viktigste varene i bytte mot fisk. Britene befestet stillinger på strategisk viktige steder. Sund og fjorder ble minelagt, og på [[Vágar]] bygde britiske ingeniørsoldater en militær flybase. Opp mot 8 000 britiske soldater var stasjonert på Færøyene, som den gangen hadde 30 000 innbyggere.
 
Da forbindelsen til Danmark ble avskåret, ble styreformen et samarbeid mellom den danske [[amt]]mannen og partiene [[Sambandsflokkurin]], [[Javnaðarflokkurin]] og [[Sjálvstýrisflokkurin]]. [[Fólkaflokkurin]] valgte å stå utenfor, da partiet ikke kunne anerkjenne amtmannens fortsatte virke. Ved valget til [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] i 1943 hadde Fólkaflokkurin stor fremgang, men ikke nok til å kunne gjennomføre sitt forslag om selvstyre. Britenes holdning var at de ikke kunne akseptere en endring av øyenes status før [[Danmark]] var fritt igjen.

Færøyene ble flere ganger angrepet av tyske fly, men med minimale skader. Til gjengjeld led den færøyske skipsflåten store tap. 25 skip gikk tapt, og 132 sjøfolk omkom, tilsvarende ca. 0,5 % av den færøyske befolkningen på den tiden.

== Danmark avskjæres fra Færøyene ==
{{se også|Angrepet på Danmark i 1940}}

Den [[9. april]] 1940 merket man på Færøyene ikke så mye til krigen, bortsett fra at [[telegraf]]forbindelsen med Danmark ble brutt, og at 3 000 landsmenn var strandet i Danmark. Den 10. april uttalte den danske amtmannen, [[Carl Aage Hilbert]], på Tórshavns radio at Færøyene ikke hadde kapitulert, og at han med tillatelse fra Lagtinget ville danne en [[Færøyenes regjering|færøysk regjering]].

På vei til [[Aberdeen]] ble [[slupp]]en «Eysturoy», under kaptein Hans Mikkelsen, samme dag stoppet av et britisk [[krigsskip]] ved [[Orknøyene]]. Det krevde at [[Dannebrog]] skulle fires, og spurte Mikkelsen om han ikke hadde noe annet flagg. Det behøvde de ikke å si to ganger til ham – han heiste like gjerne ''[[Merkið]]'' (som til da var blitt sett på som et færøysk opprørsflagg av danske myndigheter), og kunne fortsette sin tur. «Eysturoy» nådde Aberdeen havn, hvor det lå mange færøyske slupper, og da besetningene så Færøyenes flagg heist lovlig under beskyttelse av Storbritannia, heiste alle færøyske skip i havnen like gjerne Merkið i stedet for Dannebrog. Dessuten skiftet man ut de store bokstavene «''DANMARK''» med «''FØROYAR – FAROES''» på skipssidene.

Den 11. april sa [[Winston Churchill]] på [[BBC]] at britene var på vei for å gjennomføre en fredelig besettelse av Færøyene, og at færøyingene hadde signalisert at britene var velkomne. Den 12. april kom de første britiske krigsskipene til Tórshavn, og amtmann Hilbert ble oppfordret til å gjøre klart for landgang av [[marineinfanteri]]et i [[Skálafjørður]] på [[Eysturoy]]. Britene ville etablere sitt hovedkvarter på Skansin i Tórshavn. Den 13. april kom de første soldatene, og allerede den 14. april kunne de flytte til Skálafjørður.

Den 21. april kom de første skipene tilbake fra Aberdeen – med det færøyske flagget heist, noe som fremdeles var forbudt. Hilbert forsøkte å gjennomføre at Merkið skulle erstattes med et grønt signalflag, men det førte fort til en stor demonstrasjon i Tórshavn. Den 25. april kunne [[BBC]] fortelle at Merkið var godkjent av Storbritannia, og at Merkið måtte føres til sjøs. Denne dagen har siden vært en arbeidsfri helligdag på Færøyene, og folk minnes fremdeles britenes beslutning med takknemlighet.

Dette var til gjengjeld den eneste sak under hele krigen hvor britene blandet seg inn i færøyske forhold, og det var litt tilfeldig, ettersom den innenrikspolitiske striden på Færøyene om flagget var ukjent i England. Færøyene kan også takke engelskmennene for bl.a. [[Vágar lufthavn|lufthavnen på Vágar]], og for en stor økonomisk vekst, da Færøyene sto som leverandør av ca. 20 % av hele Storbritannias fiskekonsum under krigen. Disse kjærkomne leveransene takker engelskmennene også i dag de små Færøyene for.

== Færøyenes fiskeeksport ==
Det var ikke bare fangsten fra Færøyenes egne fiskerier, men også fisk fra [[Island]], som færøyingene transporterte til, og lastet av, i Aberdeen. De islandske fiskerne nektet nemlig å seile uten beskyttelse fra luften, men [[Royal Air Force]] hadde ikke nok fly til en slik oppgave. I stedet overtok færøyingene transporten. Men det kostet ofre ved forlis ved minesprenging, angrep fra tyske [[undervannsbåt]]er eller ved luftangrep. Heldigvis forble det relativt fredelig til lands, da en krigføring her ville blitt svært krevende for alle parter.

{| class="wikitable sortable"
|+ Fiskeeksport 1940–45
|-
! År !! Danske kroner
|-
| 1940 || {{sorterbar|13207000}}
|-
| 1941 || {{sorterbar|38367000}}
|-
| 1942 || {{sorterbar|44123000}}
|-
| 1943 || {{sorterbar|41123000}}
|-
| 1944 || {{sorterbar|49294000}}
|-
| 1945 || {{sorterbar|30174000}}
|}

Politisk sett var krigstiden en ytterst interessant periode i Færøyenes historie, fordi det for første gang siden [[vikingtiden]] var en selvstendig regjering, som trykte egne pengesedler i [[London]] osv. Etter befrielsen av Danmark feiret man den [[5. mai]] [[1945]] overalt på Færøyene med takkegudstjeneste, og Lagtinget telegraferte til [[Christian X av Danmark|Christian X]] og uttrykte sin lojalitet. Den 7. mai var telegrafforbindelsen med Danmark fullstendig gjenopprettet, og nå takket kongen til gjengjeld færøyingene for deres selvregjering, og telegraferte samtidig at Færøyene nå skulle beholde selvstyret. Hjemmestyreloven trådte i kraft fra og med [[1948]].

Ved forliset av sluppen «Aldan» i juli 1940 omkom de første seks sjøfolkene på grunn av krigen. Det største enkelttapet skjedde da [[tråler]]en «Nýggjaberg» fra [[Miðvágur]] den [[28. mars]] [[1942]] forsvant sporløst utenfor Island med sin besetning på 21 mann, antageligvis ved et tysk ubåtangrep.

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|forfatter=Arge, Niels Juel|år=1985–1990|tittel=Stríðsárini 1940–45|kommentar=6 bind|utgivelsessted=Tórshavn|språk=færøysk}}
*{{Kilde bok|forfatter=Heinesen, William|år=1951|opprinnelsesår=1949|tittel=Den sorte gryte|andre=Oversatt av Gunnar Reiss-Andersen|språk=norsk|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011705064}}
*{{Kilde bok|forfatter=Ihlen, Nils|år=1956|tittel=Amatørkonsul|utgivelsessted=Oslo|forlag=Fonna forlag|språk=norsk|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008043004006}}
*{{Kilde bok|forfatter=Jespersen, Kári og Nolsøe, Jens Pauli A.|tittel=Føroya søga 1940–1998. Tráður til keldusavn|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|utgivelsessted=Tórshavn|utgivelsesår=2000|språk=færøysk|url=http://www.fsg.fo/Filur/Foroya_Soga_1940_1998_tradur_til_keldusavn.pdf|besøksdato=2019-03-29|arkiv-dato=2007-09-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070929111619/http://www.fsg.fo/Filur/Foroya_Soga_1940_1998_tradur_til_keldusavn.pdf|url-status=yes}}
*{{Kilde bok|forfatter=Linklater, Eric|år=1941|tittel=The Northern Garrisons: The Army at War|utgivelsessted=London|språk=engelsk}}
*{{Kilde bok|forfatter=Miller, James|tittel=The North Atlantic Front: Orkney, Shetland, Faroe, and Iceland at War|forlag=Birlinn|utgivelsessted=Edinburgh|utgivelsesår=2003|isbn=1-84341-011-7|språk=engelsk}}
*{{Kilde artikkel|forfatter=Sørensen, Nils Arne|år=2000|tittel=Militære aspekter af den britiske besættelse af Færøerne 1940–45|publikasjon=Historie|nummer=1|side=45–54|språk=dansk|issn=0107-4725|url=https://tidsskrift.dk/historiejyskesamling/article/view/37972/40577}}
*{{Kilde bok|forfatter=Thorsteinsson, Jákup|år=2002|artikkel=Løgting og amtmaður 1940–1945|tittel=Løgtingið 150 – Hátíðarrit|bind=2|side=77|utgivelsessted=Tórshavn|utgiver=Løgtingið|språk=færøysk|isbn=978-99918-966-5-6|url=http://logting.elektron.fo/Ymiskt/L%C3%B8gtingss%C3%B8gan%202.pdf|besøksdato=2020-05-04|arkiv-dato=2014-01-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140104002731/http://logting.elektron.fo/Ymiskt/L%C3%B8gtingss%C3%B8gan%202.pdf|url-status=unfit}}
*{{Kilde bok|forfatter=West, John F.|år=1974|tittel=Færøerne. En nation og dens historie|andre=Oversatt av Palle Koch|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=København|språk=dansk}}

== Se også ==
*[[Krígssavnið]]
*[[Psilanderaffæren]]

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20080804041115/http://www.fiskimannafelag.fo/tidindi_2004/tidindi_2004-03-11/Sjolat.htm Liste over færøyske skip som ble senket under krigen]
* [https://web.archive.org/web/20080803205235/http://www.frikorps-danmark.dk/sverridjurhuus.htm Sverri Djurhuus] (frivillig færøying i [[Waffen-SS]]) på ''frikorps-danmark.dk''

{{Færøyske emner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Færøyenes historie]]
[[Kategori:Nasjoner under andre verdenskrig]]
[[Kategori:1940 på Færøyene]]
[[Kategori:1941 på Færøyene]]
[[Kategori:1942 på Færøyene]]
[[Kategori:1943 på Færøyene]]
[[Kategori:1944 på Færøyene]]
[[Kategori:1945 på Færøyene]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]