Redigerer Fårikål

[[Fil:Får i kål.jpg|thumb|Fårikål servert med kokte poteter]]
'''Fårikål''' er en [[mat]]rett av [[sau]]ekjøtt (får) eller lammekjøtt, [[hodekål]] og hel sort [[pepper]] som er kokt sammen i en gryte. Noen ganger brukes det [[hvetemel]] for å jevne kraften litt.<ref name=":0" /> Retten serveres vanligvis med [[kokte poteter]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Olsson, Brita | utgivelsesår = 1988 | tittel =Den store kjøttboken | isbn = 8252709761 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Mortensen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091838101 | side = }}</ref> Vanligvis brukes nakke/bryststykker og [[bog]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Smårutete kokeboken | isbn = 8205173605 | isbn = 8259800365 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907718 | forfatter=Ingrid Espelid Hovig }}</ref>

Totalforbruket av lam var i [[2009]] 5,7 kilo per person i [[Norge]], hvorav en del går til fårikål.{{tr}}

Fårikål er tradisjonelt knyttet til slaktetiden om høsten fordi fårikål ble laget av ferskt kjøtt.<ref name=":1" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjørgo, Bjørg Gullbekk | utgivelsesår = 1999 | tittel = Mattradisjonar i Valdres | isbn = 8291347034 | forlag = [Valdres folkemuseum] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008100804024 | side = }}</ref> Saueholdet i Norge er basert på at lam fødes om våren og slaktes om høsten etter å ha gått på utmarksbeite. Vinterfor var en knapp faktor og færrest mulig dyr ble holdt i fjøset gjennom vinteren.<ref name=":2">{{Kilde oppslagsverk|tittel=fårikål|url=https://snl.no/f%C3%A5rik%C3%A5l|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-26|besøksdato=2023-12-11|språk=no|fornavn=Eva Narten|etternavn=Høberg}}</ref> Noen kilder argumenterer for at lammekjøtt ikke egner seg til fårikål fordi det vil koke bort sammen med kålen.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1958 | tittel = Norsk mat fra mange gryter | utgivelsessted = no# | forlag = Husmorforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051304084 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Birkeland, Liv | utgivelsesår = 2007 | tittel = Måltid, årstid, nåtid! | isbn = 9788282020015 | utgivelsessted = no# | forlag = Bioforsk økologisk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018092507054 | side = }}</ref>

Lyttere til radioprogrammet ''[[Nitimen]]'' kåret 1972-tallet fårikål til nasjonalrett.<ref name=":2" /> 

For å [[promotor|promotere]] fårikal innstiftet [[Opplysningskontoret for kjøtt]] fårikålens dag i 1997.<ref name=PM/> Kontorets reklame- og informasjonsvirksomhet omfatter også den fiktive foreningen «Fårikålens venner».

== Historie ==
Ordet ''får'' er dansk, mens norske dialekter bruker ''sau'' eller ''smale''. [[Arne Garborg]] ville kalle retten for «lam-i-kål» for å unngå det danske ordet. [[Henry Notaker]] skriver at i Bergen fantes den fårikål-lignende retten ''[[puspas]]'' som sjøfolk bragte med seg fra Nederland.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Notaker, Henry | utgivelsesår = 1995 | tittel = Ganens makt | isbn = 8203261175 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021703001 | side = }}</ref> Det danske navnet tyder på at retten har opphav i Danmark.<ref name=":2" /> Selv om det å koke kjøtt sammen med grønnsaker kan sees som en gammel norsk skikk var det først mot slutten av 1800-tallet «faar i kaal» ble innskrevet i kokebøkene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Osa, Harald | utgivelsesår = 1993 | tittel = Norsk mat gjennom tidene | isbn = 8251204224 | utgivelsessted = no# | forlag = Teknologisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062707173 | side = }}</ref> Kokebokhistorikeren [[Henry Notaker]] mener at fårikålen oppstod i bymiljøer der både språk og skikker var sterkt påvirket av dansk.{{tr}} ''Fuldstændig Norsk Kogebog'' av [[Karen Dorothea Bang]] fra 1835 har oppskrift på «nedlagt gås i hvitkål» som tilberedes på samme måte som fårikål og oppskriften antyder får (sauekjøtt) som alternativ til [[gås]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Fuldstændig norsk kogebog til brug såvel i større som mindre husholdninger | isbn = 8276270018 | utgivelsessted = no | forlag = Kilden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111504007 | forfatter= Karen Dorothea Bang med kommentarer av Henry Notaker}}</ref>

==Referanser==
<references>
<ref name=PM>{{Kilde www|url=http://www.kommunikasjonsforlaget.no/wip4/?cat=10550&id=141726|utgiver=Kommunikasjonsforlaget|tittel=Fårikålens festdag for femte gang|besøksdato=2011-09-30|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20071102102821/http://kommunikasjonsforlaget.no/wip4/?cat=10550&id=141726|arkivdato=2007-11-02}}</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20090923025413/http://www.farikal.no/forside.aspx farikal.no]
* Artikkel om fårikål fra [http://matprat.no/Article.aspx?artid=11110 MatPrat]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* Artikkel om fårikål fra [https://web.archive.org/web/20080924052424/http://www.dinmat.no/Temasider/Artikler/Tradisjonsmat/Norsk-tradisjonsmat/Flesk-til-med-f%C3%A5rik%C3%A5l dinmat.no]
{{wikibooksoppskrift|Fårikål}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske kjøttretter]]
[[Kategori:Fåre- og lammekjøttretter]]
[[Kategori:Norsk tradisjonsmat]]
[[Kategori:Stuinger]]