Redigerer Eva Lundgren

{{Infoboks biografi
| utdannelse = [[Cand. philol.]]<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19810210_89_34_1 Stavanger Aftenblad], 10. februar 1981, s. 9</ref>
 religionsvitenskap (1978)<br />[[dr. art.]]  (1985)
| beskjeftigelse = [[professor]] i sosiologi
| nasjonalitet = [[Norge|norsk]] 
}}
'''Eva Lundgren''' (født [[24. november]] [[1947]]) er en norsk/svensk [[religionsvitenskap|religionsviter]], kjønns- og voldsforsker og [[professor]] [[emerita]] i [[sosiologi]] ved [[Uppsala universitet]].<ref>[http://www.dn.se/nyheter/sverige/brandes-med-glodande-kniv/ Brändes med glödande kniv], DN.se</ref> I sin forskning har hun konsentrert seg om [[feministisk teori]] og [[vold mot kvinner]] med fokus på religiøse miljøer.<ref name="snl" /> Lundgren har bl.a. utviklet teorien om «voldens normaliseringsprosess», som innebærer at den som utsettes for vold, gradvis brytes ned og finner seg i situasjonen.<ref>Eva Lundgren, ''Gendering Violence - Keynotes''</ref><ref>Eirin Bjerke, ''Kvinner i mishandlingsforhold'', 2006, s. 52</ref> Hun har skrevet flere bøker om vold, seksualitet og religion.<ref name="snl">Henriksen, Petter, red. (2007). "Eva Lundgren". ''Store norske leksikon''. Oslo: Kunnskapsforlaget.</ref> Lundgren har sin faglige bakgrunn i [[religionsvitenskap]] og var leder for Senter for humanistisk kvinneforskning ved [[Universitetet i Bergen]] 1987–1988. Hun bodde i Sverige fra 1989 til 2019 og var [[dosent]] i [[teologi]] ved [[Uppsala universitet]] 1989–1992 og professor i sosiologi samme sted 1993–2011. Hun har også vært gjesteprofessor ved [[New York University]] og andre universiteter. Fra 2017 har Lundgren vært aktiv i [[me too]]-debatten, særlig i Sverige. Lundgren flyttet tilbake til Norge i 2019.<ref>[https://www.etc.se/inrikes/jag-skriver-pa-boken-om-mitt-liv-som-folkefiende Jag skriver på boken om mitt liv som folkefiende]</ref>

== Bakgrunn og arbeid ==

Eva Lundgren vokste opp i et religiøst miljø ved [[Flekkefjord]]. Faren var anleggsarbeider, mens moren kom fra borgerlige forhold. Hun utdannet seg som lærer og arbeidet fire år som lærer i grunnskolen. Deretter studerte hun ved Religionsvitenskapelig institutt ved [[Universitetet i Bergen]] og tok hovedfag i religionsvitenskap i 1978 med oppgaven ''Mot Dags sjel og motdagistenes gud: religionsforståelsen som innfallsvinkel til forståelse av Mot Dag, gjennom en organisasjons- og en ideologianalyse''. Hun fikk deretter et femårig forskningsstipend ved universitetet. I [[1982]] publiserte hun ''Den bortkomne datter. Kvinneteologi, kvinnefrigjøring, teologikritikk'' og disputerte i [[1985]] ved Universitetet i Bergen med ''På tvers. Trekk fra avvikets historie''. Etter dette har hennes forskning primært handlet om vold, seksualitet og religion, med særlig vekt på vold mot kvinner.

I [[1986]] ble Lundgren ansatt som førsteamanuensis ved Senter for humanistisk kvinneforskning ved Universitetet i Bergen. Hun var bestyrer ved senteret fra [[1987]] til 1988 og ble bedømt som professorkompetent i 1988. I 1989 ble Lundgren ansatt som [[dosent]] i teologi ved [[Uppsala universitet]].<ref>Frode Bjerkestrand: «Eva Lundgren blir dosent i Uppsala». ''Aftenposten'',  27.10.1988, s. 18</ref>

I 1993 ble Eva Lundgren utnevnt til professor i sosiologi ved Uppsala universitet. Hennes professorat var et særlig professorat innstiftet av regjeringen som skulle studere ''«förhållandet mellan makt och kön i familj och samhälle, särskilt våld mot kvinnor»'', og hun holdt sin tiltredelsesforelesning om erotisert makt. Hun gikk av med pensjon i 2011.

Lundgren var gjesteprofessor ved [[New York University]] 1996–1997 og har også vært gjesteprofessor ved [[University of North London]], [[University of Bradford]] og [[Åbo Akademi]].<ref>[http://www.intergender.net/?q=node/124 Contextualizing Gendered Violence: Interconnections of Violence, Nation and Masculinity], intergender.net</ref>

=== Voldens normaliseringsprosess ===

Teoretisk har Lundgren fokusert på å utvikle begrepet ''voldens normaliseringsprosess'', en forklaringsmodell for hvordan mishandlede kvinner gradvis brytes ned og finner seg i sin situasjon. Personlighetsnedbrytningen kan, mener Lundgren, skje svært raskt og ender ofte med at den mishandlede kvinnen klandrer seg selv for mannens mishandling. Lundgren har også forsøkt å vise at de mennene som systematisk bruker seksualisert vold mot sine partnere, gjør dette for å befeste sin maktposisjon, snarere enn for å tilfredsstille et seksuelt behov.

Lundgren har videre hevdet at vold mot kvinner i hjemmet er beheftet med et stort kriminologisk mørketall, siden volden skjer innenfor hjemmets fire vegger i helt private sammenhenger, med et offer som er uvillig til å ødelegge det hun har igjen av trygghet i hjemmet.

''I Herrens vold''<ref>{{Kilde bok
|tittel	= I Herrens vold – dokumentasjon om vold mot kvinner i kristne miljøer
|forfatter= Eva Lundgren
|forlag= [[Cappelen]]
|utgivelsessted=[[Oslo]]
|utgivelsesår=1990
|isbn=8202130514
}}</ref> beskrives flere norske kvinners liv med voldelige menn innen [[karismatisk kristendom|karismatiske]] menigheter. Boken inneholder intervjuer med norske kvinner som lever sammen med aktivt kristne menn som mishandler kvinnene de er gift med. I en senere studie, som presenteres i boken ''Gud og hver mann,''<ref>{{Kilde bok
|tittel	= Gud og hver mann – seksualisert vold som kulturell arena for å skape kjønn
|forfatter= Eva Lundgren
|forlag= [[Cappelen]]
|utgivelsessted=[[Oslo]]
|utgivelsesår=1990
|isbn=82-02-12716-5
}}</ref> har Lundgren intervjuet ti av mennene.<!-- dette må eventuelt justeres ifht påstand om 30 evnt 10 intervjuer -->

=== Knutby-saken ===
I boken ''Knutby-koden''<ref>{{Kilde bok
|tittel	= Knutby-koden
|forfatter= Eva Lundgren
|forlag= [[Gyldendal Norsk Forlag]]
|utgivelsessted=[[Oslo]]
|utgivelsesår=2008
|isbn=978-82-05-38472-9
}}</ref> forsøker Lundgren å gi en religionskritisk analyse av [[Knutby-saken]].

==Lundgren i svensk samfunnsdebatt==

===Bergman–Lundgren-debatten===
I Sverige vakte Lundgren oppsikt innen helsesektoren da hun under en medisinsk doktordisputas i [[1987]] holdt et såkalt [[ex auditorio]]-innlegg og skarpt kritiserte psykiateren [[Bo Bergman (psykiater)|Bo Bergman]]s avhandling ''Battered wives: why are they beaten and why do they stay?'', et arbeid der han empirisk forsøker å finne et mønster hos de mishandlede kvinnenes personlige egenskaper. Bergman mente å ha funnet at et mindre antall grupper av egenskaper var typiske for de mishandlede kvinnene han hadde undersøkt. Lundgren hevdet i sitt innlegg at dersom man er interessert i vold mot kvinner, bør man primært undersøke de som utøver volden. Videre mente hun at det ikke er noen kvinne som ikke har noen av de egenskapene Bergman hadde funnet, og spurte om da alle verdens kvinner lever under konstant trussel om å bli utsatt for vold. Lundgren mente også det var uetisk å forske på «personlighet» hos mennesker som befinner seg i psykisk og fysisk sjokk, og som heller ikke kan forventes å være sitt «rette jeg» i en sterk sosial nødsituasjon.<ref name="kvinnofortryck">«Kvinnoförtryck i forskning» og «Innlegg ex auditorio ved Bo Bergmanns [sic!] disputas», Materialisten, nr. 1/2, 1988 s. 97–99 og s. 101–117</ref> Lundgrens innlegg førte til en faglig- og mediedebatt i etterkant av disputasen i 1987.<ref name="dn">''[https://tidningar.kb.se/8224221/1988-04-15/edition/0/part/1/page/5/ Dagens Nyheter]'' 15. april 1988 s. 5</ref>

=== Innflytelse på svensk likestillingspolitikk ===
Eva Lundgrens tilhengere mener at hennes forskning har påvirket mange innen det offentlige Sverige som arbeider yrkesmessig, politisk eller ideelt mot vold mot kvinner. Blant de mest kjente av Lundgrens tilhengere er tidligere likestillingsminister [[Margareta Winberg]]. Lundgren har også mange tilhengere i den svenske krisesenterbevegelsen og i helsevesen, politi, rettsvesen og sosialomsorg.<ref name="westerstrand" />

Den såkalte «Kvinnefredsloven» (''«Kvinnofridslagen»''), som sikrer kvinner ved gjentatte overgrep i hjemmet, blir ofte sagt å være basert på Lundgrens forskning.<ref name="Dagbladet-2008">{{Kilde www
|url=http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/09/19/547420.html
|forfatter=Ingvild Wedaa Tennfjord
|tittel=Evangelisten
|utgiver=[[Dagbladet]] Magasinet
|utgivelsesdato=20. september 2008
|besøksdato=24. oktober 2011
}}</ref>

=== TV-programmet «Könskriget» ===
I 2005 sendte [[Sveriges Television]] TV-programmet «[[Könskriget]]», laget av Evin Rubar, som rettet et sterkt kritisk søkelys mot svensk feminisme, særlig representert ved [[krisesenter]]bevegelsen, Eva Lundgren og tidligere likestillingsminister [[Margareta Winberg]]. Programmet inneholdt gamle klipp fra 1994 der Lundgren hadde diskutert barns fortellinger og forestillinger om seksuelle og rituelle overgrep. Programmet ble kritisert for omfattende bruk av kryssklipping slik at uttalelser ble tatt ut av sin sammenheng, og ble dømt for partiskhet i Granskningsnämnden för radio och TV, det svenske medietilsynet. I boken ''Hatet: En bok om antifeminism'' skriver Maria Sveland: «For TV-seerne fremstod det som såvel Eva Lundgren som Ireen von Wachenfeldt og Roks innbilte seg at det fantes barnelik og satanistiske pedofilinettverk overalt, til tross for at det innledende eksempelet med Södertäljeflickan som Rubar introduserte ikke hadde noe med hverken Roks eller Eva Lundgren å gjøre».<ref>Maria Sveland, ''Hatet: En bok om antifeminism'', Leopard Förlag, 2013, ISBN 9789173434850</ref>

Programmet førte til bred offentlig debatt i både Sverige og Norge; etter en epostkampanje på nettforumet Flashback bestemte universitetsrektor [[Bo Sundqvist]] å iverksette en forundersøkelse om det var grunnlag for å anklage Lundgren for uredelighet.<ref name="Westerstrand12" /> Granskningen konkluderte med en frikjennelse av Lundgren og fant at hun hadde empirisk belegg for sin forskning, men de to granskerne Jörgen Hermansson og Margareta Hallberg rettet faglig kritikk mot Lundgrens konklusjoner.<ref name="Westerstrand12" /> Granskningen ble kritisert av 14 toneangivende kjønnsforskere som statsviteren [[Maud Eduards]], sosiologen [[Johanna Esseveld]] og etnologen [[Inger Lövkrona]], som uttalte at granskningsprosessen var «høyst diskutabel», at Hermansson og Hallberg ikke var kompetente til å vurdere Lundgrens forskning og at de jobbet i en annen forskningstradisjon; forskerne skrev at i den tradisjonen Lundgren arbeider «kan man ikke nøytralt teste hypoteser, der har begreper som falsifisering ingen større mening»:<ref name="dn2">[https://www.dn.se/debatt/eva-lundgrens-granskare-saknar-kompetens-for-uppgiften/ Eva Lundgrens granskare saknar kompetens för uppgiften]</ref>
{{sitat|Det meste av Lundgrens vitenskapelige produksjon skjer innenfor en tradisjon som man kan kalle hermeneutisk. Det handler om å tolke empirisk materiale og gjennom det utarbeide teoretiske forståelser av ulike samfunnsfenomener. Forskning oppfattes som en tolkningsprosess. God forskning handler, i et slikt perspektiv, mindre om å «bevise» eller «teste» ulike hypoteser og mer om, ut fra ulike teoretiske perspektiver og med en overbevisende argumentasjon, å skape økt forståelse for ulike fenomener.|Maud Eduards et al.<ref name="dn2" /><ref>[http://kjonnsforskning.no/nb/2006/03/frikjent Frikjent]</ref>}} 
Uppsala universitets sjefsjurist Marianne Andersson uttalte at granskerne begikk formelle feil ved å sammenblande granskningsmandatet med en faglig kritikk av Lundgren.<ref>{{Kilde www |url=https://www.unt.se/312595 |tittel=Eva Lundgren åter i skottgluggen |besøksdato=2020-03-20 |arkiv-dato=2021-01-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210119210412/https://unt.se/312595 |url-status=yes }}</ref> Etter frikjennelsen uttalte Uppsala universitet at universitetet hadde full tillit til Lundgren og i 2008 inngikk universitetet en avtale om økt støtte til hennes forskning for å gjenoppbygge hennes forskningsområde. Juristen Jenny Westerstrand skrev i 2012 en lengre artikkel i tidsskriftet ''Bang'' om denne saken og følgene den fikk.<ref name="Westerstrand12">Jenny Westerstrand (2012). «[http://www.bang.se/konstig-isolerad-och-extrem/ Konstig, isolerad och extrem] {{Wayback|url=http://www.bang.se/konstig-isolerad-och-extrem/ |date=20200320102511 }}». ''Bang'' 3–4/2012</ref>

I 2019 uttalte Westerstrand, da leder for den svenske krisesenterbevegelsen, at «det Lundgren og hennes forskningsmiljø ble utsatt for i 2005 og fremover var en hatstorm der [[Trolling (Internett)|troll]] og hatere fra [[internett|nettet]] ble gitt innflytelse rett inn i universitetets beslutningsorganer», og sammenlignet det med dagens «[[incel]]s og hatere» og [[antikjønnbevegelsen]]; ifølge Westerstrand har Lundgren hatt «enorm betydning (...) for svensk feminisme, innen krisesenterbevegelsen, akademia og politikken».<ref name="westerstrand">{{Kilde www |url=https://www.roks.se/nyheter/forskaren-eva-lundgren-lamnar-sverige |tittel=Forskaren Eva Lundgren lämnar Sverige |besøksdato=2020-03-20 |arkiv-dato=2020-03-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200324174209/https://www.roks.se/nyheter/forskaren-eva-lundgren-lamnar-sverige |url-status=yes }}</ref>

===Me too-debatten===
Lundgren har deltatt i [[me too]]-debatten i Sverige siden 2017. I et innlegg i [[Svenska Dagbladet]] sammen med lederen for den svenske krisesenterbevegelsen Jenny Westerstrand skrev Lundgren at svenske medier hadde en stor del av ansvaret for problemene som me too hadde satt søkelys på, gjennom at media hadde fortiet seksuelle overgrep og krenkelser mot kvinner i mange tiår.<ref>[https://www.svd.se/journalistkaren-har-fortigit-mans-vald-mot-kvinnor Journalistkåren har förtigit mäns våld mot kvinnor] i Svenska Dagbladet</ref><ref>[https://www.medievarlden.se/2018/01/kvinnors-valdsutsatthet-har-tystats-ned-av-journalister/ Kvinnors våldsutsatthet har tystats ned av journalister] i Medievärlden</ref> Svenska Dagbladets kommentator Ellinor Skagegård skrev i 2017 at «Eva Lundgrens forskning om menns vold mot kvinner ble for 16 år siden beskyldt for være overdrevet eller til og med fabrikkert. I dag, under pågående #metoo-debatt, ser det ut til at hun hadde rett».<ref>[https://www.svd.se/hennes-forskning-hanades--metoo-kan-ge-upprattelse Hennes forskning hånades – #metoo kan ge upprättelse] i Svenska Dagbladet</ref>

==Personlig==
Eva Lundgren var tidligere gift med SV-politiker i Holmestrand Erling Sørli, som er medforfatter på noen av hennes arbeider og som senere har deltatt i offentlig debatt om hennes forskning.<ref>[https://journalisten.no/slakter-eks-kones-forskning-i-dagbladet/251091 Slakter eks-kones forskning i Dagbladet]</ref> Hun er mor til blant andre kriminologen [[Vanja Lundgren Sørli]].<ref>[[Vanja Lundgren Sørli]] (2005): «Takk!», i ''[http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:194954/FULLTEXT01.pdf In a Man's World]'', s. VI. Kriminologiska institutionen, Stockholms Universitet</ref>

== Bibliografi (utvalg) ==

* [[2018]]: {{Kilde bok
|tittel	= Livsarven: En beretning om overgrep
|forfatter= Eva Lundgren
|forlag= [[Gyldendal Norsk Forlag]]
|utgivelsessted=[[Oslo]]
|utgivelsesår=2018
|isbn=9788205512917
}}
* [[2012]]: {{Kilde bok
|tittel	= Våldets normalisering och andra våldsförståelser
|forfatter= Eva Lundgren
|forlag= Riksorganisationen för kvinnojourer och tjejjourer i Sverige
|utgivelsessted=[[Stockholm]]
|utgivelsesår=2012
|isbn=978-91-978071-7-3
}}
* [[2008]]: {{Kilde bok
|tittel	= Knutby-koden
|forfatter= Eva Lundgren
|forlag= [[Gyldendal Norsk Forlag]]
|utgivelsessted=[[Oslo]]
|utgivelsesår=2008
|isbn=978-82-05-38472-9
}}
* [[2001]]: {{Kilde bok
|tittel	= Ekte kvinne? – identitet på kryss og tvers
|forfatter= Eva Lundgren
|forlag= [[Pax Forlag]]
|utgivelsessted=[[Oslo]]
|utgivelsesår=2001
|isbn=82-530-2269-7
}}
* [[2001]]: ''Slagen dam. Mäns våld mot kvinnor i jämställda Sverige''. Stockholm. (Medforfatter)
* [[1994]]: ''La de små barn komme til meg. Barns erfaringer med seksuelle og rituelle overgrep''. Oslo. (Medforfatter)
* [[1993]]: {{Kilde bok
|tittel	= Det får da være grenser for kjønn – Voldelig empiri og feministisk teori
|forfatter= Eva Lundgren
|forlag= [[Universitetsforlaget]]
|utgivelsessted=[[Oslo]]
|utgivelsesår=1992
|isbn=82-00-21576-8
}}
* [[1992]]: {{Kilde bok
|tittel	= Gud og hver mann – seksualisert vold som kulturell arena for å skape kjønn
|forfatter= Eva Lundgren
|forlag= [[Cappelen]]
|utgivelsessted=[[Oslo]]
|utgivelsesår=1990
|isbn=82-02-12716-5
}} 
* [[1987]]: ''Prester i lyst og last. Om kjønn, makt og erotikk i Den norske kirkes sjelesorg''. Oslo. (Medforfatter)
* [[1985]]: {{Kilde bok
|tittel	= I Herrens vold – dokumentasjon om vold mot kvinner i kristne miljøer
|forfatter= Eva Lundgren
|forlag= [[Cappelen]]
|utgivelsessted=[[Oslo]]
|utgivelsesår=1990
|isbn=8202130514
}}
* [[1985]]: ''På tvers. Trekk fra avvikets historie''. Doktoravhandling, Bergen. 
* [[1984]]: ''Den Herren elsker, tukter han. Tre rapporter om overgrep mot kvinner''. Bergen. (Redaktør)
* [[1982]]: ''Den bortkomne datter. Kvinneteologi, kvinnefrigjöring, teologikritikk''. Oslo. (Redaktør)
* [[1981]]: ''Djevleutdriverne. Eksorsisme i Norge''. Oslo. (Medforfatter)

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
|tittel	= Könssorter(ing): forskning om kön och makt: festskrift til professor Eva Lundgren
|forfatter= 
|forlag= Sociologiska institutionen, [[Uppsala universitet]]
|utgivelsessted=[[Uppsala]]
|utgivelsesår=1997
|isbn= 9150612433
|språk=Svensk
}}
* {{Kilde bok
|tittel	= Guts and Glory – Festskrift till Eva Lundgren
|forfatter= Åsa Eldén og Jenny Westerstrand (red.)
|forlag= Sociologiska institutionen, [[Uppsala universitet]]
|utgivelsessted=[[Uppsala]]
|utgivelsesår=2007
|isbn=978-91-506-1977-5
|språk=Svensk
}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20071224172415/http://www.samgenus.uu.se/eva.html Hjemmeside på Uppsala universitet]
* [http://www.svd.se/dynamiskt/kultur/did_9834003.asp Intervju i SvD 29. mai 2005]
* [https://web.archive.org/web/20050611022911/http://www.forskning.no/Artikler/2005/juni/1117786619.65 Kjønnskrigen og Eva Lundgren], artikkel, [https://web.archive.org/web/20051013064556/http://www.forskning.no/om_forskning forskning.no], 06.jun 2005
* [https://web.archive.org/web/20051013063932/http://www.forskning.no/Artikler/2005/juni/1117804439.76 Ekstremfeminisme og konspirasjonstenkning], artikkel, [https://web.archive.org/web/20051013064556/http://www.forskning.no/om_forskning forskning.no], 06 jun 2005

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lundgren, Eva}}
[[Kategori:Norske sosiologiprofessorer]]
[[Kategori:Svenske sosiologer]]
[[Kategori:Førsteamanuenser ved Universitetet i Bergen]]
[[Kategori:Professorer ved Uppsala universitet]]
[[Kategori:Professorer ved New York University]]
[[Kategori:Norske kjønnsforskere]]