Redigerer Eustace av Flandern

{{Infoboks biografi}}
[[File:LatinEmpire2.png|thumb| Kart over de latinske korsfarerstatene og de greske (bysantinske) rikene som oppsto etter [[Det fjerde korstog]], ca. 1210]]
'''Eustace av Flandern''' (''Eustachius av Flandern''), død  etter 1217, tilhørte den adelige Flandern-familien som hadde lange tradisjoner som grever i [[Grevskapet Flandern]] og som spilte en viktig rolle i [[Det fjerde korstog]] (1202&ndash;1204) og som ledere i de latinske rikene som oppsto etter korstoget. Eustace var en yngre bror til [[Balduin I av Flandern]] og til [[Henrik av Flandern]] som begge ble utropt til keisere i [[Det latinske riket]] etter at korsfarerne hadde erobret [[Konstantinopel]]. Eustace var regent i [[Kongeriket Thessaloniki]] fra 1209 til 1216.

== Biografi ==
Eustace var sønn av grev [[Balduin V av Hainaut]]<ref>Numreringen av grevetitlene er nokså krevende. Foruten å være grev Balduin V av Hainaut var samme mann også markgreve Balduin I av Namur og grev Balduin VIII av Flandern.</ref> og grevinne Margareta I.{{Sfn|Evergates 1999|s. 114}} Eustaces eldre brødre Balduin og Henrik var blant lederne i Det fjerde korstog som i utgangspunktet skulle «befri» det hellige land, men endte opp med å okkupere Konstatinopel og etablere et latinsk keiserrike som erstatning for [[Østromerriket]] (Det bysantinske rike). Balduin og Henrik var de to første keiserne i Det latinske rike.

[[File:Crusaders attack Constantinople.jpg|thumb| Miniatyr fra 14. århundre som fremstiller korsfarernes angrep på Konstantinopel]]
Eustace deltok selv ikke i selve korstoget, men han nevnes i 1206 som en av aristokratene fra Flandern som ble bedt av Balduin og Henrik om å komme til Konstantinopel.{{Sfn|Van Tricht 2011|s. 255-256, 458 (note 101)}} I 1208 ble han sendt til [[Rodopifjellene]] på grensen mellom det nåværende Hellas og Bulgaria hvor han støttet sin bror keiser Henriks bulgarske allierte [[Alexius Slav]] som var i opposisjon til den bulgarske tsar Boril.{{Sfn|Van Tricht 2011|s. 168}} Sommeren 1209 måtte Henrik slå ned et opprør blant den lombardiske adelen i Kongeriket Thessaloniki, og Eustace ble, sammen med den tysk-frankiske adelsmannen Berthold von Katzenelnbogen, utnevnt til regent i kongeriket som var en vasallstat under keiseren.

Etter forhandlinger mellom herskeren [[Mikael I Komnenos Dukas]] i [[Despotatet Epirus]] og keiser Henrik ble det inngått en allianse som innebar at Eustace i 1209 ble gift med en datter av Mikael I (navnet er ukjent) og fikk en stor del av hans territorium i medgift.{{Sfn|Bredenkamp 1996|s. 60-61}}{{Sfn|Van Tricht 2011|s. 170–171, 178–179, 212–213}}

Eustace blir senest nevnt i april 1217 da han var tilstede under kroningen av den nye keiseren i Det latinske riket, [[Peter II av Courtenay]] som var gift med Eustaces søster [[Yolanda av Flandern]]. Kroningen foregikk i [[Roma]] og ble utført av pave [[Honorius III]] den 9. april 1217. Eustace dro sannsynligvis sammen med Peter II mot Konstantinopel. I Epirus ble Peter II, og sannsynligvis også Eustace, tatt til fange av herskeren [[Teodoros Komnenos Dukas]] og de antas å ha dødd i fangenskap der.{{Sfn|Van Tricht 2011|s. 171 (note 58)}}

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* {{ kilde bok | ref={{SfnRef|Evergates 1999}} | forfatter=Theodore Evergates | tittel=Aristocratic Women in Medieval France | forlag=University of Pennsylvania Press |utgivelsesår=1999 }}
* {{ kilde bok | ref={{SfnRef|Van Tricht 2011}} | forfatter=Filip Van Tricht | tittel=The Latin Renovatio of Byzantium: The Empire of Constantinople (1204–1228) | utgivelsesår=2011 | forlag= Brill | isbn=978-90-04-20323-5 }}
* {{kilde bok | ref={{SfnRef|Bredenkamp 1996}} | forfatter=François Bredenkamp | tittel=The Byzantine Empire of Thessaloniki (1224–1242) | utgivelsessted=Thessaloniki | utgivelsesår=1996 | forlag=Thessaloniki History Center | isbn=9608433177 }}
{{gode nye}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer knyttet til korstogene]]
[[Kategori:Fødselsår ukjent]]