Redigerer Eustace Chapuys

{{infoboks biografi}}
'''Eustace Chapuys''' (ca. [[1490]]–[[1556]]) tjenestegjorde som keiserlig [[ambassadør]] i [[England]] fra 1529 og til 1545, mest kjent for sin omfattende og detaljerte korrespondanse.

== Bakgrunn ==
Han var sønn nr 2 av Louis og Guigone Dupuys og født i [[Annecy]] i [[Savoie|Savoia]]. I november [[1507]] begynte han på [[universitetet i Torino]] og ble doktor i [[sivilrett|sivil-]] og [[kirkerett]]. I juli [[1517]] ble han ansatt hos Jean de Savoie, [[biskop]] i [[Genève]], som hans representant i bystyret. I [[1525]] ble han ambassadør for grev Charles 3. av [[Bourbon]] til dennes død - angivelig skutt av [[Benvenuto Cellini]] utenfor [[Roma]]s [[bymur]] i mai [[1527]].<ref>{{Kilde www |url=http://community.vcoins.com/sacco-di-roma-may-6-1527/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-08-25 |arkiv-dato=2020-08-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200805100832/https://community.vcoins.com/sacco-di-roma-may-6-1527/ |url-status=yes }}</ref> Chapuys gikk deretter i tjeneste hos [[Karl V av det tysk-romerske rike|keiser Karl]].<ref name="spartacus-educational.com">https://spartacus-educational.com/Eustace_Chapuys.htm</ref>
[[Fil:Château_d'Annecy.jpg|thumb|Slottet i [[Annecy]], i dag museum der det henger et [[portrett]] av Chapuys.]]

== Ambassadør i England ==
I september [[1529]] kom han til England og overtok som fastboende ambassadør. Chapuys’ juridiske bakgrunn gjorde ham ideell til å forsvare [[Henrik VIII av England]]s hustru [[Katarina av Aragón]]s rettigheder da kong Henrik søkte om å få [[annullering|annullert]] sitt [[ekteskap]]. Dronning Katarina var søster til keiser Karls mor, og hadde dermed skapt en [[allianse]] mellom England og den mektige keiser Karl. Nå satte kong Henrik alliansen på spill for å kunne gifte seg med [[Anne Boleyn]]. Dette er kjent som «skilsmissekrisen» og førte til at England avviste [[Den hellige stol|pavens]] [[autoritet]] og åpnet for [[reformasjonen]]. Chapuys rapporterte til keiseren i desember [[1533]] at «respektable og velstående» personer hadde fortalt ham at alt som trengtes for å starte en oppstand, var at keiser Karl sendte et skip som signal til start. Chapuys anbefalte også handels[[sanksjon]]er. Han fryktet at kong Henrik ville ta livet av dronning Katarina og deres datter [[Maria I av England|Maria]], og la en plan for iallfall å redde datteren. Dette satte keiser Karl seg imot.<ref name="spartacus-educational.com"/>

Keiseren hadde ikke anerkjent Anne Boleyn som truet hans tantes og kusines posisjoner, og dermed kunne Chapuys som keiserens representant ved [[Tudor]]-hoffet heller ikke anerkjenne henne. Men han deltok i [[kroning]]en hennes, da [[Themsen]] var full av pyntede fartøyer. Chapuys var da gjest ved en storslått bankett på den tyske ambassadørens båt i sentrum av feiringen. Han var omgangsvenn med Annes far [[Thomas Boleyn, 1. jarl av Wiltshire|Thomas Boleyn]] og hennes bror [[George Boleyn, vicomte Rochford|George]], som siden ble henrettet, beskyldt for å ha stått i forhold til søsteren. Selv om Chapuys bare hilste på Anne en eneste gang, observerte han henne nøye. I sine rapporter gjengir han hennes innfall, usikkerhet og voksende utålmodighet, og til slutt hennes triumf. [[Påske]]n [[1536]], da de to hilste på hverandre for første og eneste gang, var hun uomtvistelig Englands dronning etter at Katarina var død i januar samme år. [[Ironi]]sk nok var Anne likevel mer sårbar enn noen gang, for kong Henrik var blitt sterkt betatt av hennes [[hoffdame]] [[Jane Seymour]]; og politisk var Anne bare en byrde, der dronning Katarina i det minste hadde sørget for en viktig, vennskapelig forbindelse med keiser Karl som var hennes søstersønn. Anne søkte derimot en fransk allianse etter sitt mangeårige opphold ved det franske [[hoff]]; men Frankrike var en upålitelig alliert.<ref name="historyextra.com">https://www.historyextra.com/period/tudor/did-eustace-chapuys-really-despise-anne-boleyn/</ref> 

[[24. februar]] [[1535]] rapporterte Chapuys at kong Henrik hadde en ny elskerinne, Anne Boleyns egen kusine Mary Shelton. Det gikk rykter ved hoffet om at dronning Katarina og hennes og kongens datter skulle henrettes. Den engelske ambassadøren til [[Spania]] rapporterte at «folk ventet hva dag som helst å få høre at dronningen var henrettet, og at prinsesse Maria snart ville følge etter». Men i desember 1535 ble dronningen alvorlig syk, og planene for hennes henrettelse ble utsatt.<ref name="spartacus-educational.com"/> Dronning Katarina døde i [[7. januar]] 1536. [[Lege]]n hennes hevdet at hun døde av «langsom [[forgiftning]]», og Chapuys rapporterte at dette skjedde ved en italiensk gift og på oppfordring av Anne Boleyn. Da Katarina ble gravlagt [[29. januar]], beretter Chapuys hvordan kong Henrik feiret sin kones død ved å kle seg i gult og feste ved hoffet og vise frem sin og Annes datter, [[Elizabeth I|den senere dronning Elisabeth]].<ref>https://www.theanneboleynfiles.com/8-january-1536-henry-viii-celebrates-news-catherine-aragons-death/</ref> Kongen lot deretter Anne Boleyn henrette [[19. mai]] samme år, og ble dermed enkemann to ganger på mindre enn et halvt år. Kort tid etter giftet han seg med Jane Seymour.

Vel var Chapuys dronning Katarinas venn og Annes motstander, men han la aldri skjul på sin beundring for Annes [[intelligens]] og evner, og da hennes allierte sviktet henne etter at hun falt i unåde hos kongen, var Chapuys en av svært få som stod frem og offentlig erklærte at hun var et uskyldig offer for et politisk [[kupp]]. [[Henrettelse]]n av henne naget og plaget ham. Til keiseren skrev han: «Måtte [[Gud]] sørge for at dette ble hans [kong Henriks] siste dumhet.»<ref name="historyextra.com"/>

Chapuys hadde samarbeidet tett med kong Henrik for å få ham til å la sin og Katarinas datter Maria gifte seg med en katolsk prins på kontinentet. Dette mistet kong Henrik interessen for da Jane Seymour fødte en sønn og [[tronarving]]. Chapuys og den franske ambassadøren Charles de Marillac hadde naturlig nok motstridende interesser, siden begge forsøkte å vinne kong Henrik for sin oppdragsgiver. Chapuys høstet stor fordel av å ha Marillacs sekretær, Jean de Hons, på lønningslisten sin fra juli [[1541]] og frem til Marillac forlot England året etter. Chapuys fikk dermed kopier av instruksjonene Marillac mottok fra [[Paris]].<ref name="spartacus-educational.com"/>

== Siste år ==
Chapuys trakk seg tilbake på grunn av helseproblemer i mai 1545 og forlot England. Han bosatte seg i [[Louvain]] som en velstående mann, blant annet etter lønnsomme investeringer i [[Antwerpen]]. Han bekostet flere skoler, blant annet et kollegium i Louvain for studenter fra hjemtrakten hans, Savoia. Bare porten står i dag tilbake, og er innarbeidet i bymuseet. Han stiftet også et [[gymnas]] i hjembyen Annecy i desember [[1551]]. Chapuys fortsatte som rådgiver for keiser Karl som ønsket en utredning om sin kusine, Katarinas datter Maria i England, og muligheten for å finne en ektefelle til henne. Chapuys mente at Maria svært gjerne ville gifte seg. Han hadde selv en sønn, Césare, som han anerkjente i [[1545]], men sønnen døde fire år senere.<ref>https://peoplepill.com/people/eustace-chapuys/</ref>

I [[1555]] besluttet han at hans [[pensjon]] fra England skulle gå til en [[stipend]]ordning for engelske studenter i Louvain. Chapuys er begravd i kollegiets [[kapell]] i Louvain. Han avskydde Frankrike og alt fransk, og truet til og med med å gjøre sin niese arveløs hvis hun giftet seg med en franskmann.<ref>https://www.theanneboleynfiles.com/eustace-chapuys-imperial-ambassador/</ref>

Et [[portrett]] av ham, som kanskje er malt i samtiden, kan ses i ''musée-château d'Annecy''<ref>{{Kilde www |url=http://musees.annecy.fr/Musee-Chateau |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-08-24 |arkiv-dato=2020-08-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200810171125/http://musees.annecy.fr/Musee-Chateau |url-status=yes }}</ref> i Annecy.

Chapuys opptrer i [[Shakespeare]]s [[skuespill]] ''Henrik VIII'' under navnet Capucius. Han er en betydelig figur i Robert Bolts skuespill ''A Man for All Seasons'', men rollen er fjernet fra filmversjonen.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Lunitz, Martin (1988): ''Diplomatie und Diplomaten im 16. Jahrhundert'' (Hartung-Gorre Verlag, Konstanz)

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Chapuys, Eustace}}
[[Kategori:Personer fra Annecy]]
[[Kategori:Spanske diplomater]]
[[Kategori:Franske ambassadører]]
[[Kategori:Ambassadører til England]]