Redigerer Eurydike I av Makedonia

{{Infoboks monark |
 navn= Eurydike |
 tittel= Dronning |
 land= [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]]|
 bilde= Ilios Verginas1.jpg |
 navn2= Εὐρυδίκη |
 født= Ca. 407 f.Kr. |
 fsted= [[Lynkestis]] |
 død= Ukjent |
 dsted= [[Vergina]] |
 regjerte= 393-369 f.Kr.|
 ektefelle= [[Amyntas III av Makedonia]] |
 barn= 1) [[Aleksander II av Makedonia|Aleksander II]]<br/>2) [[Perdikkas III av Makedonia|Perdikkas III]]<br/>3) [[Filip II av Makedonia|Filip II]]<br/>4) Eurynoe|
 foreldre= [[Sirras]] (far)|
}}
'''Eurydike''' ([[gresk]]: Εὐρυδίκη) var en dronning av [[kongeriket Makedonia]] i oldtiden. Hun var gift med kong [[Amyntas III av Makedonia]].<ref>Sarah B. Pomeroy, Stanley M. Burstein, Walter Donlan, Jennifer Tolbert Roberts (2007): [http://books.google.com/books?ei=3y82TYPhHeWR4gbEjqnyAg&ct=book-thumbnail&id=-m0iAQAAIAAJ&dq=%E2%80%99Ancient+Greece%3A+A+Political%2C+Social%2C+and+Cultural+History&q=eurydice#search_anchor ''Ancient Greece: A Political, Social, and Cultural History'']. Oxford University Press, USA. s. 410. Sitat: «Philip II was born about 382 BC, the last son of Amyntas III and his Illyrian wife, Eurydice.»</ref><ref name="Suda">Suda On Line: Byzantine Lexicography: [http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?db=REAL&search_method=QUERY&login=guest&enlogin=guest&user_list=LIST&page_num=1&searchstr=karanos&field=any&num_per_page=100 «Karanos»] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?db=REAL&search_method=QUERY&login=guest&enlogin=guest&user_list=LIST&page_num=1&searchstr=karanos&field=any&num_per_page=100 |date=20150924121527 }}. ''Stoa.org''</ref> Hun var datter av [[Sirras]] av [[Lynkestis]], en region i Øvre Makedonia, kanskje av [[Illyrere|illyrisk]] opprinnelse. Hun hadde fire barn med Amyntas: [[Aleksander II av Makedonia|Aleksander II]], [[Perdikkas III av Makedonia|Perdikkas III]], [[Filip II av Makedonia|Filip II]] som alle sammen ble konger av Makedonia, og en datter, Eurynoe. Via sin yngste sønn Filip ble hun bestemor til [[Aleksander den store]].<ref>''Encyclopedia of World Biography'' (2004): [http://www.encyclopedia.com/topic/Alexander_the_Great.aspx#1 «Alexander the Great»]. Sitat: «Since his paternal grandmother, Eurydice, was an Illyrian, Alexander was barely Macedonian in blood but clearly so in temperament.»</ref><ref>[[Junianus Justinus]] (2004): [http://www.forumromanum.org/literature/justin/english/trans7.html#4 ''Epitome of the Philippic History of Pompeius Trogus'' - Bok 7, kapittel IV: «Family of Amyntas»]</ref>

Vitnemål fra inskripsjoner og arkeologi indikerer at hun spilte en betydelig offentlig rolle i det makedonske livet og handlet aggressivt på den politiske arena. Hennes politiske aktiviteter markerte et vendepunkt i Makedonias historie. Hun var den første kjente kongelige kvinne som tok en aktiv politisk handling og med suksess anvendte politisk innflytelse.<ref name="Macedonian Women">Carney, Elizabeth Donnelly (2000): [http://books.google.com/books?id=ZbI2hZBy_EkC&pg=PA39&lpg=PA39&dq=eurynoe&source=bl&ots=qZkQhuHizq&sig=PxyLpluC4JiHCneiJag4zOnOhVQ&hl=en&ei=7Rk3TYrJHsecOube2PED&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=6&ved=0CDUQ6AEwBTgK#v=onepage&q=eurydice&f=false ''Women and Monarchy in Macedonia'']. University of Oklahoma Press. ISBN 0-8061-3212-4.</ref>

== Dronning av Makedonia ==
Eurydike var født mellom 410-404 f.Kr., mest sannsynlig i 407 f.Kr.<ref name="Sirra">Kapetanopoulos, Elias (1994): [http://www.history.ccsu.edu/elias/Sirras.pdf «Sirras»] {{Wayback|url=http://www.history.ccsu.edu/elias/Sirras.pdf |date=20140326133557 }} (PDF)</ref> Hun var datter av [[Sirras]], en adelsmann fra [[Lynkestis]].<ref name="Sirra"/><ref>Roisman, Joseph; Ian Worthington (2010): [http://books.google.com/books?id=lkYFVJ3U-BIC&pg=PA286&dq=illyrian+eurydike&hl=en&ei=IClcTY6_GsyU4QbQnaXECw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3&ved=0CC4Q6AEwAg#v=snippet&q=eurydice&f=false A Companion to Ancient Macedonia]. John Wiley and Sons. ISBN 978-1-4051-7936-2. s. 161</ref> Kong [[Arrhabaeos]] fra Lynkestis var hennes bestefar på morssiden, og kjent for å ha gjort opprør mot [[Perdikkas II av Makedonia]]. Kong Amyntas III av Makedonia giftet seg med den unge prinsessen Eurydike en gang rundt 390 f.Kr., antagelig for å sikre freden ved å alliere seg mot den felles fiende [[illyrere]]. Amyntas hadde blitt beseiret av illyrere i 393 f.Kr.<ref>Worthington, Ian (2008): ''Phillip II of Macedonia''. New Haven and London: Yale. ISBN 978-0-300-12079-0. s. 15.</ref> Ti år senere ble Amyntas III tvunget til å avstå en del av sitt rike til greske [[Khalkis]] og ved 382 f.Kr. hadde disse grekerne utvidet sin kontroll vestover, inkludert til å omfatte Makedonias hovedstad [[Pella]]. Den mektigste bystaten på denne tiden var [[Sparta]], og de blandet seg inn og ga hovedstaden Pella tilbake til Makedonia. Prisen var at Amyntas III måtte akseptere å være underlagt Sparta.

Amyntas III hadde en annen hustru, en slektning ved navn Gygaia, og som hadde tre barn. Ved et tidspunkt klarte Eurydike å albue seg fram til å bli den dominerende, herskende hustruen.<ref name="Macedonian Women"/> Det er ikke mulig å avgjøre om dette skjedde raskt eller gradvis, om det var knyttet til hennes familie og forbindelser, hennes høyere status, alderen til hennes sønner, eller en kombinasjon av disse faktorene.

Eurydike var lese- og skrivekyndig, skjønt hun lærte det sent i livet,<ref name="Moralia">[[Plutark]]: ''Moralia'' 14 b-c</ref> antagelig siden hun var del av kultur som hovedsakelig var muntlig. Hennes karriere er preget av kontroverser. I henhold til den romerske historikeren [[Junianus Justinus]] konspirerte hun med sin svigersønn [[Ptolemaios fra Aloros]] om å få drept Amyntas III, deretter gifte seg med svigersønnen og overlate Makedonias trone til ham. Hennes datter Eurynoe avslørte sammensvergelsen for sin far Amyntas, og han sparte Eurydike for straff på grunn av barna de hadde sammen.<ref name="Macedonian Women"/><ref name="William Smith">Smith, William: [http://quod.lib.umich.edu/cgi/t/text/pageviewer-idx?c=moa;cc=moa;q1=eurydice;rgn=full%20text;idno=acl3129.0002.001;didno=acl3129.0002.001;view=image;seq=00000119 «Eurydice»] i: ''A Dictionary of Greek and Roman biography and mythology''. Digital Collections.</ref><ref name="Justin">[[Junianus Justinus]] (2004): ''Epitome of the Philippic History of Pompeius Trogus'', bok 7, kapittel IV: [http://www.forumromanum.org/literature/justin/english/trans7.html#4 «Family of Amyntas»]. ''Forumromanum.org.''</ref> Ptolemaios ble heller ikke straffet, antagelig på grunn av innblanding fra den [[Theben (Hellas)|thebanske]] statsmannen og hærføreren [[Pelopidas]] som holdt sin hånd over ham. I 370/369 f.Kr. ble Amyntas likevel drept, og hans eldste sønn [[Aleksander II av Makedonia|Aleksander II]] etterfulgte ham. I 368 f. Kr. ble den nye kongen drept av Ptolemaios. Det skjedde på tross av den avtalen som Pelopidas hadde inngått. Pelopidas tvang da Ptolemaios fra Aloros til ikke utrope seg selv som konge, men å opptre som regent for Aleksanders to yngre brødre, [[Perdikkas III av Makedonia|Perdikkas III]] og [[Filip II av Makedonia|Filip II]].

Senere ble det hevdet at Eurydike giftet seg med Ptolemaios.<ref>Aiskines: ''On the Embassy'' [http://www.fordham.edu/Halsall/ancient/aeschines-embassy.html 2.29]</ref> Det er vanskelig å forstå at hun frivillig giftet seg med sin eldste sønns morder, men om det var tilfelle, må hun antagelig ha handlet som hun gjorde for å sikre seg innflytelse med hoffet og således sikre etterfølgelsen for sine gjenværende sønner. En annen som dukket opp og gjorde krav på Makedonias trone var en Pausanias av uklar opphav, men var populær og skaffet seg støtte hos enkelte i Makedonia. Da han samlet en hær, sendte Eurydike bud til den athenske generalen [[Ifikrates]] som grunnet en annen allianse var en adoptivsønn av den makedonske kongefamilien. Hun ba ham om å beskytte sine to sønner. Ifikrates seilte nordover og drev Pausanias vekk. Det er ingen bevis for at Ptolemaios hadde noen rolle i Pausanias' forsøk på å ta tronen. Eurydikes handling ved at hun grep inn i de politiske og militære affærene var på alle vis en bemerkelsesverdig modig for en kvinne og til da uten kjent sidestykke.<ref name="Macedonian Women"/>

Fortellingene om Eurydikes sammensvergelse mot sin ektemann og sønner er motstridende vurdert mot andre historiske bevis og kan være fabrikkert. Nyere historieforskning har merket seg mange usannsynligheter i [[Junianus Justinus]]' fortelling og har anerkjent [[Aiskines]]' redegjørelse, en nær samtidige av Eurydikes.<ref name="Macedonian Women"/> Han beskrevet Eurydike som en lojal forsvarer av sine sønner,<ref>[[Aiskines]]: ''On the Embassy'' [http://www.fordham.edu/Halsall/ancient/aeschines-embassy.html 2.32]</ref> mens et avsnitt fra [[Plutark]] beskriver henne som en god rollemodell i utdannelsen av sine barn.<ref name="Moralia"/>

I 365 f.Kr. tok Perdikkas III hevn over mordet på sin bror ved å drepe Ptolemaios, og deretter tok han hånd om tronen. Det førte til en oppstandelse blant de adelige familiene, og Pelopidas ble tilkalt for å gjenopprette freden. Som en del av fredsavtalen ble Filip II tatt med som gissel til Theben. Perdikkas styrte fram til 359 f.Kr. og var allerede svekket i strider med Athen, og fant ut at han ville konfrontere den illyriske herskeren Bardylis. Hans militære ekspedisjon ble en katastrofe og han døde sammen med 4000 av sin menn. Etter hans død ble Filip II sluppet fri og kom tilbake til Makedonia for å overta tronen.<ref name="FilipII">[http://www.historyofmacedonia.org/AncientMacedonia/PhilipofMacedon.html Philip of Macedon  Philip II of Macedon Biography (359 - 336 BC)]</ref>

Eurydike var aktiv i religiøse kultaktiviteter. Det er mulig at hun finansierte byggingen av tempelet for den kvinnelige guddommen [[Eukleia]] ved [[Vergina|Aigai]]. Eukleia representerte ære og storhet, og godt omdømme. Eurydike gjorde en dedikering for ''polietisi'', det vil si til eller for kvinnelige borgere.<ref name="Macedonian Women"/>

== Arkeologiske funn ==
[[Fil:Olympia Philippeion 2010 4.jpg|thumb|right|Filippeion ved [[Olympia (Hellas)|Olympia]] hadde en gang statuer av Eurydike og hennes familie.]]
Eurydikes portrettstatue sammen med hennes mest storslåtte sønn Filip II, hans hustru [[Olympias]], og hennes sønnesønn [[Aleksander den store|Aleksander]], og hennes ektemann [[Amyntas III av Makedonia|Amyntas III]], ble reist ved den [[athen]]ske skulptøren [[Leokares]] i [[elfenbein]] og [[gull]]. De ble plassert i Filippeion, en sirkulær bygning i Altis ved [[Olympia (Hellas)|Olympia]], reist av Filip II for å feire hans seier i [[slaget ved Khaironeia (338 f.Kr.)]].<ref>Smith, William: [http://quod.lib.umich.edu/cgi/t/text/pageviewer-idx?c=moa;cc=moa;q1=leochares;rgn=full%20text;idno=acl3129.0002.001;didno=acl3129.0002.001;view=image;seq=760;page=root;size=100 «Leochares»] i: ''A Dictionary of Greek and Roman biography and mythology'', s. 750. Digital Collections.</ref><ref>[http://www.heritage-images.com/Preview/PreviewPage.aspx?id=2369950&pricing=true&licenseType=RM «The Philippeion at Olympia, Greece»] {{Wayback|url=http://www.heritage-images.com/Preview/PreviewPage.aspx?id=2369950&pricing=true&licenseType=RM |date=20120430213511 }}. ''Heritage images''.</ref>

Eurydikes grav ble funnet og identifisert av den greske arkeologen Manolis Andronikos i [[1987]] i [[Vergina]] (oldtidens Aigai), et av [[UNESCO]]s steder tilhørende [[Verdensarven]]. Graven er en del av andre kongelige makedonske graver.<ref name="Eurydikes grav">Mark, Rose (November/desember 2001): [http://www.archaeology.org/0111/newsbriefs/tombrobbery.html «Royal Tomb Robbery»]. ''Archaeological Institute of America''.</ref> Sommeren [[2001]], mellom 13. august og 9. september, ble Eurydikes grav plyndret og syv marmorstatuetter ble stjålet.<ref name="Eurydikes grav"/> Hennes grav hadde dog vært åpnet og delvis plyndret allerede i [[antikken]], antagelig ikke lenge etter at hun var blitt gravlagt, men plyndrerne hadde tilsynelatende ikke greid å gjennomføre sin forbrytelse etter hensikten da to skjeletter ble funnet senere. Et leirskålfragment med inskripsjoner, datert til 344/343 f.Kr. ble funnet på innsiden av graven,<ref name="Eurydikes grav"/> hvorav to inskripsjoner, en som er datert til 340 f.Kr., har følgende tekst: «Eurydika, datter av Sirras, til gudinnen Eukleia.»<ref>Sourvinou-Inwood, Christiane (2003): [http://books.google.com/books?id=l1XTiVZiIHYC&printsec=frontcover&dq=Tragedy+and+Athenian+religion&hl=en&src=bmrr&ei=urtQTa3vK4qDgAegt6CrCA&sa=X&oi=book_result&ct=book-thumbnail&resnum=1&ved=0CCgQ6wEwAA#v=onepage&q&f=false ''Tragedy and Athenian religion'']. Lexington Books. ISBN 978-0-7391-0400-2. s. 44.</ref><ref>[http://epigraphy.packhum.org/inscriptions//main?url=oi%3Fikey%3D152892%26bookid%3D172%26region%3D4%26subregion%3D11 SEG 33:556]</ref>

== Strid om opphav ==
Historikeren Plutark hevder at Eurydike var illyrisk,<ref>''Mor.'' 14 B-C =''Plutarque, Oeuv. Mor.'' (tekste og oversettelse av J. Sirinelli, I (1), Paris 1987) 63 og 155, n. 3 (under side 63). Sammenlign med Hammond (n. 8) 16, n. 1</ref> det samme gjør også [[Libanios]] og tilsvarende er også uttrykt i det store [[Østromerriket|bysantinske]] leksikon ''[[Suda]]'' fra [[900-tallet]].<ref name="Suda"/>

Moderne forskere og historikere som Eugene N. Borza, A. B. Bosworth og Kate Mortensen har støttet hennes illyriske opprinnelse, men Robert Malcolm Errington og Charles F. Edson har betvilt en illyrisk slektsbakgrunn og isteden fremmet en bakgrunn i Lynkestis, en region og i tidligere tider også et småkongedømme i Øvre Makedonia ved den sørlige grensen mot Illyria. Forskjellen er kanskje ikke så stor, bortsett fra at folket i Lynkestis ble betraktet som gresk-makedonere og illyrere ikke, skjønt de makedonske kongene giftet seg også med illyrere. I en [[Induksjon (filosofi)|induktiv analyse]] av de historiske informasjonene over Sirras via et argument [[Empirisk|''a posteriori'']], har den greske historikeren Elias Kapetanopoulos hevdet at også Sirras må ha vært lynkestisk, og ikke illyrisk, således også Eurydike.<ref name="Sirra"/> Ian Worthington har fremmet en overbeviste sak for at hun er fra Lynkestis,<ref>Worthington, Ian (2008): ''Phillip II of Macedonia''. New Haven and London: Yale. ISBN 978-0-300-12079-0. s. 245</ref> og har hevdet at selv om det er en del strid om hennes etnisitet ved å mene at hennes far Sirras kan ha vært illyrisk, «er det imidlertid utenkelig i lys av en kommentar som Attalos ga i bryllupet til Filip i 337, tilsiktet å tilsløre Aleksanders legitimitet, for hans mor var fra Epirus.» Han grunnla dette videre med å si at «Attalos' hån, forøvrig, går en del i retning av å bestemme om Filips mor Eurydike var lynkestisk eller lynkestisk. Om hun hadde vært det sistnevnte, da ville Attalos' bemerkning, underforstått, ha gjort Filip «illegitim»... Derav var Filips mor antagelig lynkestisk.»<ref>Worthington, Ian (2008), s. 178</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Carney, Elizabeth Donnelly (2000): [http://books.google.com/books?id=ZbI2hZBy_EkC&printsec=frontcover&dq=Women+and+monarchy+in+Macedonia+By+Elizabeth+Donnelly+Carney&hl=en&ei=_1IvTe7VG8ey4AaLu7DqCw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCMQ6AEwAA#v=onepage&q&f=false ''Women and Monarchy in Macedonia'']. University of Oklahoma Press, s. 369.
* Greenwalt, William (2000): «Eurydice» i: Anne Commire (red.): ''Women in World History''. Bind 5, s. 316f.
* Kaerst, Julius (1907): Eurydike 14) i: ''Paulys Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft (RE)''. Bind VI,1, Stuttgart, s. 1326.

== Eksterne lenker ==
* [[Diodorus Siculus]]; C. H. Oldfather (overs.): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text.jsp?doc=Perseus:text:1999.01.0084 ''Library'']. Perseus Digital Library. Kun bøkene 9–17.
* [http://www.stoa.org/sol/ ''Suda'' på Internett] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/sol/ |date=20070306183031 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Makedonere fra oldtiden]]
[[Kategori:Kvinner i historien]]
[[Kategori:Fødsler på 300-tallet f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall på 300-tallet f.Kr.]]