Redigerer
Europeisk kolonisering av Amerika
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Colonization of the Americas 1750.PNG|miniatyr|Kart som viser de ulike områdene som var dominert av ulike europeiske stater rundt 1750.]] '''Europeisk kolonisering av Amerika''' er som regel datert til [[1492]] med en ekspedisjon fra [[Europa]]. Før den tid, rundt begynnelsen av [[1000-tallet]] nådde de første europeere fram til [[Nord-Amerika]] via [[Grønland]], antagelig på [[Newfoundland]]. Det var [[norrøn]]e folk fra [[Island]] og [[Norge]], ledet av [[Leiv Eiriksson]], men disse bosetningene i Amerika ble ikke varige.<ref>Seaver, Kirsten (1997): ''The Frozen Echo: Greenland and the Exploration of North America, C.A.D. 1000–1500'', kapittel 9: "Greenland 1450–1500", Stanford University Press, {{ISBN|978-0804731614}}</ref>' Det første dyret til å reise til amerika var en [[Ku]] :) Det var først med den [[Spania|spanske]] ekspedisjonen i 1492 ledet av [[Christofer Columbus]] at Amerika som ''[[Den nye verden]]'' ble introdusert for Europa, ''[[Den gamle verden]]''. I [[1497]] ved å seile fra nord på vegne av [[England]] gikk [[John Cabot]] på kysten av Nord-Amerika, og et år senere nådde Columbus' tredje ekspedisjon kysten av Sør-Amerika. Europeisk erobring, utforskning og [[Kolonialisme|kolonisering]] fulgt etter og ekspanderte. Dette skjedde først langs kystene av Det karibiske hav på øyene [[Hispaniola]], [[Puerto Rico]] og [[Cuba]], og siden tidlig på [[1500-tallet]] ekspanderte koloniseringen til det indre av både [[Nord-Amerika]] og [[Sør-Amerika]]. Til sist kom hele verdensdelen inn under kontrollen av europeiske stater, noe som første til grunnleggende endringer av landskapet, plante- og dyrelivet, og den opprinnelige befolkningen. [[Kolonialisme]] er et begrep som innebærer utvidelse av et [[Stat|lands]] [[suverenitet]] over [[territorium|territorier]] utenfor landets egne grenser ved etablering av en eller flere [[koloni]]er. Kolonialisme kan dessuten referere til den [[ideologi]] som legitimerer og promoterer dette systemet. Kolonialisme er således ikke et nøytralt begrep da det innebærer utnyttelse og på bekostning av noe og noen: områdets ressurser og opprinnelige befolkning. Som følge av kolonisering følger også [[innvandring]] og bosetning, men det kan eksistere innvandring og bosetning ''uten'' kolonisering. == Tidlig erobringer, krav og kolonier == [[Fil:Monumento a Vasco Núñez de Balboa - Flickr - Chito (3).jpg|miniatyr|Monument over Vasco Núñez de Balboa i [[Panama by]].]] De første utforskninger og erobringer ble gjort av [[Spania|spanjoler]] og [[Portugal|portugisere]] umiddelbart etter deres egen [[Reconquista|gjenerobring]] av [[Iberia]] i 1492. I 1494 med [[Tordesillastraktaten]], som ble stadfestet av [[Den hellige stol|paven]], delte disse to kongedømmene hele den ikke-europeiske verden mellom seg selv og med en besluttet grense som kom til å dele Sør-Amerika. Basert på denne traktaten og på krav hevdet av den spanske utforsker [[Vasco Núñez de Balboa]] på alt land som berørte [[Stillehavet]], og med hjelp fra deres mektige ''indios auxiliares'', [[Indianere|indianske]] hjelpesoldater, erobret spanjolene raskt området: [[Hernán Cortés]] veltet [[aztekere|aztekernes]] rike, og [[Francisco Pizarro]] erobret [[Inkariket]]. Som et resultat av dette hadde spanjolene, ''[[conquistador]]ene'', ved midten av 1500-tallet fått kontroll over det meste vestlige delen av [[Sør-Amerika]], [[Sentral-Amerika]], og sørlige [[Nord-Amerika]]. I tillegg kom deres tidligere erobringer av Karibia. I det samme tidsrommet koloniserte Portugal det meste av østlige Sør-Amerika, det som i dag er [[Brasil]]. Andre europeiske nasjoner bestred snart gyldigheten av vilkårene i Tordesillastraktaten som de selv ikke hadde forhandlet. [[England]] og [[Frankrike]] forsøkte å opprette kolonier i Amerika på [[1500-tallet]], men disse feilet. I løpet av det neste århundret greide disse to kongedømmene, sammen med [[De forente Nederlandene]], å etablere faste bosetninger og kolonier. En del av disse var på øyene i Karibia som enten allerede hadde vært erobret av spanjolene eller avbefolket grunnet smittsomme sykdommer, og andre av øyene lå i østlige delen av Nord-Amerika og som ikke hadde blitt kolonisert av Spania nord for [[Florida]]. Tidlige europeiske besittelser i Nord-Amerika utgjorde spanske Florida, spansk [[New Mexico]], de engelske koloniene [[Virginia]] (med dens nordatlantiske avlegger [[Bermuda|Somers Isles]]) og New England, de franske koloniene [[Acadia]] og [[Canada]], den [[Sverige|svenske]] kolonien [[Nye Sverige]] og den nederlandske ''[[Nye Nederland|Nieuw-Nederland]]''. På 1700-tallet begynte [[Danmark]] å kolonisere [[Grønland]], som var tidligere norsk skattland inntil den norrøne befolkningen døde ut. På motsatte side av Nord-Amerika fikk [[Det russiske keiserdømmet]] fotfeste i [[Alaska]]. Etter hvert som flere nasjoner fikk interesse i kolonisering av Amerika ble strid og konkurranse om områdene økende konfliktfylt og bitre. Kolonistene og bosetterne sto ofte over for trusler av angrep fra nabokolonier foruten også fra innfødte stammer av indianere, og fra pirater. I denne striden var det de minste europeiske statene som måtte gi opp først, som Sverige og Nederland, overfor de større og mektigere, som England, Frankrike og Spania. == Tidlig statssponsede kolonister == Den første fasen av moderne europeisk aktivitet i regionen startet med [[Christofer Columbus]] sine kryssinger av havet ([[1492]]–[[1500]]), sponset av [[Spania]] hvis opprinnelige formål var å finne en ny rute til [[India]] og [[Kina]]. Disse ble fulgt av andre utforskere som [[John Cabot]], sponset av [[England]], som kom på leting etter rikdommene som spanjolene hadde funnet. Andre bosettere inkluderte [[Giovanni da Verrazano]], sponset av [[Frankrike]], og ifølge noen den [[Tyskland|tyske]] [[Didrik Pining]] og, den muligens mytiske, [[polen|polakken]] [[John av Kolno]] [[1473]], sponset av [[Danmark]]. Inspirert av erobringen av [[aztekere|aztekerne]], [[inka]]ene og andre store [[innfødte amerikanere|innfødte amerikanske]] befolkninger i det [[16. århundre]], forventet de første engelskmennene det samme da de først etablerte en bosetning i [[Jamestown, Virginia]]. Hovedformålet til denne kolonien var håpet om å finne [[gull]] eller muligheten (eller umuligheten) for å finne en passasje gjennom Amerika til India. Det tok en sterk leder som [[John Smith av Jamestown|John Smith]] til å overbevise kolonistene i Jamestown om at å lete etter gull ikke var på ta vare på sine umiddelbare behov og at «han som ikke arbeider skal ikke spise». Andre tidlige oppdagere som [[Francis Drake]] ankom Amerika for å plyndre rikdommen til de spanske bosetterne. Til sammen var der et sterkt drag på begynnelsen av kolonitiden for å komme til Amerika for dens mulige rikdommer, men sannheten var at disse rikdommene var sparsommelige. Der var ingenting spesielt som drev disse kolonistene vekk fra England, bare en overveldende mulighet for ekstrem rikdom. Selv om disse rikdomsbyggende forsøkene slo feil, ble de første permanente europeiske bosetningene i dagens [[USA]] etablert. Disse krysningene av havet ble fulgt, særlig av Spania, av en fase med erobringer. Spanjolene hadde akkurat fullført [[reconquista|en krig]] mot [[islam|muslimer]] på [[Iberia|Den iberiske halvøy]]. De erstattet de amerikanske lokale stammene og innførte en ny religion, [[kristendom]]men. Europeiske sykdommer og hensynsløse arbeidssystem desimerte den amerikanske befolkningen. Afrikanske [[slave]]r ble introdusert for å erstatte amerikanerne. På den andre side innførte spanjolene ikke språket sitt i samme grad og [[den katolske kirke]] evangeliserte i [[Quechua]], [[Nahuatl]] og [[Guaraní (språk)|Guaraní]], noe som bidro til utvidelse av disse amerikanske språkene og utrustet dem med skriftssystemer. En av de første skolene for amerikanere ble grunnlagt av Fray [[Pedro de Gante]] i [[1523]]. [[Portugal|Portugisere]] gikk over fra en innledende plan om å etablere [[handelsstasjon]]er til utbredt [[kolonisering]] av det som i dag er [[Brasil]]. == Religiøse immigranter == Andre grupper av kolonister kom til Amerika i leting etter et sted å praktisere en religion uten [[religiøs forfølgelse|forfølgelse]] eller et tilfluktssted for å begynne en ny og helligere bosetning hvor komplett [[teologi]]sk enighet kunne eksistere. Etter den [[protestantisme|protestantiske]] [[reformasjonen]] i det 16. århundre og den nye radikale doktrinen til [[kalvinisme]]n, begynte noen europeere å avvike fra deres ortodokse skikker. Mange flere kirker og retninger ble dannet, noe som førte til større uenighet og spenning mellom europeere generelt. Alvorlige forfølgelser skjedde i noen områder, som Elizabeths protestantiske tropper i det katolske [[Irland]], men det var ofte mindre drastiske omstendigheter som skjøv noen mennesker fra Europa. Friheten i landområder det ikke var gjort krav på var attraktive for de som ønsket å unnslippe forfølgelser, og med hjelp av en kontrakt, hadde grupper da en rett til landet og en rett til å leve på en måte de tenkte var best. Noen kolonier ble dannet som havner for spesifikke religiøse grupper, mens andre tilbød tilflukt til alle grupper som ønsket å tilbe, tro og leve på deres eget vis. Andre bosetninger, som [[Pennsylvania]], ble dannet for å garantere sikre havner for spesielle grupper (kvekerne), men ble åpnet opp for andre retninger med komplett religionsfrihet. Historiene til disse vellykkede overskygget fortellingene om amerikansk forfølgelse (som [[Anne Hutchinson]]-tilfellet) og trakk lidende folk bort fra den gamle verdenen. == Økonomiske immigranter == Mange av de andre immigrantene til de amerikanske koloniene kom av grunner som var [[økonomi]]ske. Fra begynnelsen av de engelske bosetningene frem til 1680-årene, var hovedkilden av arbeidere og en stor andel av immigrantene kontraktsfestede tjenere som ønsket et nytt liv i de oversjøiske koloniene. For eksempel utgjorde de kontraktsfestede tjenerne i det [[17. århundre]] tre fjerdedeler av alle engelske immigranter til Chesapeake-regionen. De fleste av tjenerne var opprinnelig engelske bønder som ble støtt vekk fra sine jordområder på grunn av utvidelse av dyrehold og overbefolkning på landet. Denne uheldige vendingen av hendelser tjente til å presse hundretusenvis av mennesker (mest enslige menn) vekk fra deres situasjon i England. Men der var håp, siden amerikanske landeiere trengte arbeidere og var villig til å betale for overfarten til Amerika dersom de tjente for dem i flere år. Denne planen tiltrakk seg mange enslige forflyttede bønder som lette etter en mulighet for et nytt liv og etterhvert skaffe seg eiendom i et land hvor der var nok. Men livet var hardt for disse tjenerne som så ledig land bli spist opp av andre, tiden gikk veldig sakte og arbeidet ble hardere. I tillegg kunne ikke de mange enslige mennene finne nok ledige kvinner til å starte en familie. Selv om livet var vanskelig for disse kontraktsfestede tjenerne, la de til et betydelig antall til den nasjonale befolkningen og begynte å avansere på den sosiale rangstigen. I de britiske og franske regionene forandret snart fokuset seg fra ressurssanking til [[indianerhandel|handel]] med de [[innfødte amerikanere|innfødte]]. Dette ble også praktisert av [[Russland|russerne]] på den nordvestlige kysten av Nord-Amerika. Etter [[krigen mot franskmenn og indianere]], erobret Storbritannia alle franske landområder i Nord-Amerika. == Tvungen immigrasjon == [[Slaveri]] under europeisk styre begynte med immigrasjonen av hvite europeiske [[slave]]r (eller kontraktfestede tjenere), fulgt av at de innfødte i [[Karibia]] ble gjort til slaver. Ettersom den innfødte befolkningen gikk ned gjennom sykdom, ble de erstattet av afrikanere importert gjennom systematisk [[slavehandel]]. Innen det [[18. århundre]] var det overvelmende antallet av svarte slaver slik at hvit og innfødt amerikansk slaveri var mindre vanlig. I tilfellet med de afrikanerne som ble tatt ombord i slaveskipene, ble de både skjøvet fra afrikansk fastland av kyststammer som fanget dem og trukket til Amerika gjennom slavehandlere som betalte for dem med [[rom (brennevin)|rom]]. Svarte slaver fortsatte å strømme inn i havnene til [[Charleston, South Carolina]] og [[Newport (Rhode Island)|Newport]], [[Rhode Island]] en stund etter [[den amerikanske revolusjonen]] og talte {{formatnum:400000}} totalt. == Effekt på lokalbefolkning == Den europeiske koloniseringen av Amerika har i all hovedsak hatt en utslettende effekt på lokale stammer og befolkning. Kombinasjonen av militær underlegenhet og begrenset motstandsdyktighet mot europeiske [[sykdom]]mer medførte og medfører at lokalbefolkningen ble et lett bytte. Av mange historikere omtales dette som ''Amerikas svartedød''.{{trenger referanse}} == Referanser == <references/> == Se også == * [[Britisk kolonisering av Amerika]] == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Europeisk kolonisering av Amerika| ]] [[Kategori:Amerikas historie]] [[Kategori:Kolonihistorie]] [[Kategori:USA i kolonitiden]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Catalog lookup link
(
rediger
)
Mal:Error-small
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:ISBN
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Small
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Trim
(
rediger
)
Mal:Vis
(
rediger
)
Mal:Yesno
(
rediger
)
Mal:Yesno-no
(
rediger
)
Mal:Yesno-yes
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Check isxn
(
rediger
)
Modul:Error
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Tjek for ukendte parametre
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon