Redigerer Europarådet

:''Europarådet er ikke tilknyttet [[Den europeiske union]] (EU), og må ikke forveksles med [[Rådet for Den europeiske union]] og [[Det europeiske råd]], som begge er organer i EU.''
{{koord|48|35|42|N|7|46|19|E|scale:100000|vis=tittel}}
{{Infoboks organisasjon
| navn = Europarådet
| type = [[Internasjonal organisasjon]]
| ledertittel = Generalsekretær
| leder = [[Marija Pejčinović Burić]]
| medlemmer = 46 stater
}}
{{Europeiske organisasjoner|| size = 500px | align = right | caption = Et klikkbart [[Euler-diagram]] som viser Europarådet plassert blant andre samarbeidsavtaler i Europa.}}
'''Europarådet''' er en traktatfestet, mellomstatlig organisasjon med 46 hovedsakelig [[Europa|europeiske]] medlemsstater, som har til sammen 800 millioner innbyggere. Denne organisasjonen ble opprettet den 5. mai 1949, og er dermed blant de tidligste tiltak for [[europeisk integrasjon]] som fulgte i kjølvannet av [[den annen verdenskrig]]. [[Haag-kongressen]] («Congress of Europe») avholdt ett år før, er en forløper til Europarådet.<ref>Grantham, J. T. (1981). British Labour and The Hague ‘Congress of Europe’: National Sovereignty Defended. ''The Historical Journal,'' 24(02), 443-452.</ref> Europarådets organer holder til i [[Strasbourg]] ([[Frankrike]]). Organisasjonen arbeider hovedsakelig med å fremme [[demokrati]], [[menneskerettigheter]] og [[rettsstat]]sutvikling i sine medlemsland.

Europarådet var opphavet til [[Den europeiske menneskerettskonvensjon]], som danner grunnlaget for [[Den europeiske menneskerettsdomstol]]. Domstolens rettspraksis har vært betydningsfull for utviklingen av menneskerettighetenes stilling i Europa, og den har tjent som modell for menneskerettsdomstoler i andre deler av verden. [[Den europeiske sosialpakt]] som Europarådet vedtok i 1961 og som ble revidert i 1996, utfyller menneskerettskonvensjonen på området økonomiske og sosiale menneskerettigheter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.coe.int/en/web/european-social-charter/home|tittel=The European Social Charter|besøksdato=2020-07-04|språk=en-GB|verk=European Social Charter}}</ref>

Europarådet vedtar både konvensjoner, anbefalinger (rekommandasjoner) og resolusjoner. Organisasjonens to offisielle språk er [[engelsk]] og [[fransk]]. Europarådets sekretariat har om lag 1&nbsp;800 ansatte. Det har siden 1995 årlig utdelt [[Nord-Sør-prisen]].

Russland ble 25. februar 2022 suspendert fra Europarådet, som følge av [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|invasjonen i Ukraina]].
<!--
==History==

In 1945, at the end of the second World War, Europe was marked by unprecedented devastation and human suffering. It faced new political challenges, in particular reconciliation among the peoples of Europe. This situation favoured the long held idea of European integration through the creation of common institutions.

In his famous speech at the University of Zurich in 1946, Sir Winston Churchill called for a United States of Europe and the creation of a Council of Europe. The future structure of the Council of Europe was discussed at a specific congress of several hundred leading politicians, government representatives and civil society in The Hague, Netherlands in 1948. There were two schools of thought competing: some favoured a classical international organisation with representatives of governments, while others preferred a political forum with parliamentarians. Both approaches were finally combined through the creation of the Committee of Ministers and the Parliamentary Assembly under the Statute of the Council of Europe. This dual intergovernmental and inter-parliamentary structure was later copied for the European Communities, NATO and the OSCE.

The Council of Europe was founded on 5 May 1949 by the Treaty of London. The Treaty of London or the Statute of the Council of Europe was signed in London on that day by ten states: Belgium, Denmark, France, Ireland, Italy, Luxembourg, the Netherlands, Norway, Sweden and the United Kingdom. Many states followed, especially after the democratic transitions in central and eastern Europe during the early 1990s, and the Council of Europe now integrates nearly all states of Europe.
-->

==Institusjoner==

[[Fil:Pleniere.JPG|thumb|Parlamentarikerforsamlingen]]
<!--[[Fil:European Court of Human Rights.jpg|thumb|Den europeiske menneskerettsdomstol]]-->

Europarådet har sete i Strasbourg i likhet med [[Den europeiske union]]s (EU) [[Europaparlamentet|parlament]]. Europarådet består av følgende institusjoner:

* [[Europarådets generalsekretær|Generalsekretæren]] er sjef for Europarådets sekretariat og velges av Parlamentarikerforsamlingen for en periode på fem år. [[Marija Pejčinović Burić]] er ny generalsekretær fra 18. september 2019. Hun etterfølger [[Thorbjørn Jagland]] som ble valgt til generalsekretær 29. september 2009, og gjenvalgt for fem nye år 24. juni 2014. Han tok over vervet etter britiske [[Terry Davis]], som tidligere satt i [[Det britiske parlamentet]] for [[Labour]]. Davis ble valgt som leder i 2004.
* [[Europarådets ministerkomité|Ministerkomiteen]] består av utenriksministrene fra alle de 46 medlemsstatene og er rådets høyeste politiske beslutningsorgan. I Europarådets daglige virke representeres utenriksministrene av de respektive landenes ambassadør til Europarådet. Formannskapet i Ministerkomiteen skifter hvert halvår. Norge og daværende utenriksminister [[Jan Petersen]] hadde formannskapet i Ministerkomiteen i 2004.
* [[Europarådets parlamentarikerforsamling|Parlamentarikerforsamlingen]] (PACE) består av parlamentarikere fra medlemslandenes nasjonalforsamlinger. Forsamlingens 318 seter (og like mange varamedlemmer) fordeles proporsjonalt etter innbyggertall. Norge har fem seter i forsamlingen og fem varamedlemmer. Forsamlingens president velges for ett år av gangen. President fra januar 2022 er [[Tiny Kox]] fra Nederland. Forsamlingen avholder én ukes lange sesjoner i [[Strasbourg]] fire ganger i året. Norge har fem representanter i parlamentarikerforsamlingen. I perioden 2017-21 representerer følgende stortingsrepresentanter Norge: delegasjonsleder [[Ingjerd Schou]] (H), nestleder [[Lise Christoffersen]] (A), [[Espen Barth Eide]] (A), [[Emilie Enger Mehl]] (Sp), [[Morten Wold]] (FrP).  I tillegg møter følgende fem vararepresentanter: [[Jette F. Christensen]] (A), [[Petter Eide]] (SV), [[Silje Hjemdal]] (FrP), [[Mudassar Kapur]] (H), [[Vetle Wang Soleim]] (H).
* [[Den europeiske menneskerettsdomstol]] (EMD) ble opprettet i 1950. Hvert av medlemslandene har én uavhengig dommer som sitter for en periode på seks år med mulighet for fornyelse. Dommerne velges av Parlamentarikerforsamlingen. Domstolens president har siden 2020 vært [[Róbert Ragnar Spanó]] fra Island.
* [[Kongressen for lokale og regionale myndigheter]] ble dannet i 1994 og består av politikere på lokalt og regionalt plan (kommune- og fylkesnivå).
* [[Europarådets menneskerettskommissær]] velges av Parlamentarikerforsamlingen for en periode på seks år uten mulighet for fornyelse. [[Dunja Mijatović]] overtok i 2018 for [[Nils Muiznieks]].

Europarådet har i tillegg en rekke informasjonskontorer i medlemsstatene.

Europarådet har også en egen utviklingsbank ([[Council of Europe Development Bank]]) med sete i Paris. Banken har 40 medlemmer.

==Symboler==
 
Europarådet fikk i 1955 laget [[Det europeiske flagget]] og bruker dette som sitt offisielle symbol. Flagget har tolv gyldne stjerner, som skal symbolisere perfeksjon, dandert i en sirkel på blå bakgrunn. Flagget ble i 1986 tillatt brukt som symbol også for [[Den europeiske union]]. Europarådet har også brukt den europeiske hymne, basert på «[[Ode til gleden]]» i siste sats i [[Ludwig van Beethoven|Beethoven]]s [[Symfoni nr. 9 (Beethoven)|niende symfoni]], siden 1972.

For å unngå sammenblanding med EU bruker Europarådet i dag en logo der en «e» er plassert i midten av sirkelen med stjerner.

I forbindelse med Europarådets 15-årsjubileum 5. mai 1964 ble 5. mai offisielt gjort til [[Europadagen]].

== Medlemsstater ==
Da Europarådet ble grunnlagt [[5. mai]] [[1949]] var det ti medlemsstater, mens organisasjonen i dag (pr. 16. mars 2022) har 46 medlemmer. Dermed er alle [[FN]]-anerkjente europeiske (og fem asiatiske) stater medlem av Europarådet, med unntak av [[Belarus]] (diktatur med dødsstraff) og [[Vatikanstaten]] (teokrati). Sistnevnte land har imidlertid observatørstatus. 

[[Russland]] forlot organisasjonen i mars 2022 som en konsekvens av dets invasjon av [[Ukraina]].

[[Fil:Map of Council of Europe member states by founding and later members.svg|thumb|300px|{{legend|#e4e454|Opprinnelige medlemsland}}{{legend|#2b42a3|Senere tiltrådte meldemsland}}]]
{| class="floatright" width="300px" 
| <small>Merknader til tabellen:<br /><sup>a</sup> Regnes også som et av landene som grunnla organisasjonen.<br /><sup>b</sup> Kun [[Vest-Tyskland]] ble medlem i 1950. Ved gjenforeningen av Tyskland i 1990 etter [[Berlinmurens fall]], ble et samlet Tyskland medlem.<br /><sup>c</sup> Ble medlem under den midlertidige betegnelsen "the former Yugoslav Republic of Macedonia" (med anførselstegn).<ref>{{Kilde www
 |url = http://conventions.coe.int/Treaty/en/Treaties/Html/001.htm
 |tittel = Europarådets statutter
 |besøksdato = 2008
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 1949
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Europarådet
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref><br /><sup>d</sup> Ble opprinnelig medlem som [[Serbia og Montenegro]].</small>
|}

{|class="sortable wikitable"
|-
!class="unsortable"|Flagg
!Land
!Ble medlem
|-
|{{flagg|Belgia}}
|[[Belgia]]
|Grunnlegger
|-
|{{flagg|Danmark}}
|[[Danmark]]
|Grunnlegger
|-
|{{flagg|Frankrike}}
|[[Frankrike]]
|Grunnlegger
|-
|{{flagg|Irland}}
|[[Irland]]
|Grunnlegger
|-
|{{flagg|Italia}}
|[[Italia]]
|Grunnlegger
|-
|{{flagg|Luxembourg}}
|[[Luxembourg]]
|Grunnlegger
|-
|{{flagg|Nederland}}
|[[Nederland]]
|Grunnlegger
|-
|{{flagg|Norge}}
|[[Norge]]
|Grunnlegger
|-
|{{flagg|Sverige}}
|[[Sverige]]
|Grunnlegger
|-
|{{flagg|Storbritannia}}
|[[Storbritannia]]
|Grunnlegger
|-
|{{flagg|Hellas}}
|[[Hellas]]<sup>a</sup>
|{{sorterbar dato|1949|08|09}}
|-
|{{flagg|Tyrkia}}
|[[Tyrkia]]<sup>a</sup>
|{{sorterbar dato|1949|08|09}}
|-
|{{flagg|Island}}
|[[Island]]
|{{sorterbar dato|1950|03|07}}
|-
|{{flagg|Tyskland}}
|[[Tyskland]]<sup>b</sup>
|{{sorterbar dato|1950|07|13}}
|-
|{{flagg|Østerrike}}
|[[Østerrike]]
|{{sorterbar dato|1956|04|16}}
|-
|{{flagg|Kypros}}
|[[Kypros]]
|{{sorterbar dato|1961|05|24}}
|-
|{{flagg|Sveits}}
|[[Sveits]]
|{{sorterbar dato|1963|05|06}}
|-
|{{flagg|Malta}}
|[[Malta]]
|{{sorterbar dato|1965|04|29}}
|-
|{{flagg|Portugal}}
|[[Portugal]]
|{{sorterbar dato|1976|09|22}}
|-
|{{flagg|Spania}}
|[[Spania]]
|{{sorterbar dato|1977|11|24}}
|-
|{{flagg|Liechtenstein}}
|[[Liechtenstein]]
|{{sorterbar dato|1978|11|23}}
|-
|{{flagg|San Marino}}
|[[San Marino]]
|{{sorterbar dato|1988|11|16}}
|-
|{{flagg|Finland}}
|[[Finland]]
|{{sorterbar dato|1989|05|05}}
|-
|{{flagg|Ungarn}}
|[[Ungarn]]
|{{sorterbar dato|1990|11|06}}
|-
|{{flagg|Polen}}
|[[Polen]]
|{{sorterbar dato|1991|11|26}}
|-
|{{flagg|Bulgaria}}
|[[Bulgaria]]
|{{sorterbar dato|1992|05|07}}
|-
|{{flagg|Estland}}
|[[Estland]]
|{{sorterbar dato|1993|05|14}}
|-
|{{flagg|Litauen}}
|[[Litauen]]
|{{sorterbar dato|1993|05|14}}
|-
|{{flagg|Slovenia}}
|[[Slovenia]]
|{{sorterbar dato|1993|05|14}}
|-
|{{flagg|Tsjekkia}}
|[[Tsjekkia]]
|{{sorterbar dato|1993|06|30}}
|-
|{{flagg|Slovakia}}
|[[Slovakia]]
|{{sorterbar dato|1993|06|30}}
|-
|{{flagg|Romania}}
|[[Romania]]
|{{sorterbar dato|1993|10|07}}
|-
|{{flagg|Andorra}}
|[[Andorra]]
|{{sorterbar dato|1994|11|10}}
|-
|{{flagg|Latvia}}
|[[Latvia]]
|{{sorterbar dato|1995|02|10}}
|-
|{{flagg|Albania}}
|[[Albania]]
|{{sorterbar dato|1995|07|13}}
|-
|{{flagg|Moldova}}
|[[Moldova]]
|{{sorterbar dato|1995|07|13}}
|-
|{{flagg|Nord-Makedonia}}
|[[Nord-Makedonia]]<sup>c</sup>
|{{sorterbar dato|1995|11|09}}
|-
|{{flagg|Ukraina}}
|[[Ukraina]]
|{{sorterbar dato|1995|11|09}}
|-
| rowspan="2" |{{flagg|Russland}}
| rowspan="2" |[[Russland]]
|{{sorterbar dato|1996|02|28}}
|-
|suspendert fra 25. februar 2022<ref name=":0" />
|-
|{{flagg|Kroatia}}
|[[Kroatia]]
|{{sorterbar dato|1996|11|06}}
|-
|{{flagg|Georgia}}
|[[Georgia]]
|{{sorterbar dato|1999|04|27}}
|-
|{{flagg|Armenia}}
|[[Armenia]]
|{{sorterbar dato|2001|01|25}}
|-
|{{flagg|Aserbajdsjan}}
|[[Aserbajdsjan]]
|{{sorterbar dato|2001|01|25}}
|-
|{{flagg|Bosnia og Hercegovina}}
|[[Bosnia-Hercegovina|Bosnia og Hercegovina]]
|{{sorterbar dato|2002|04|24}}
|-
|{{flagg|Serbia}}
|[[Serbia]]<sup>d</sup>
|{{sorterbar dato|2003|04|03}}
|-
|{{flagg|Monaco}}
|[[Monaco]]
|{{sorterbar dato|2004|10|05}}
|-
|{{flagg|Montenegro}}
|[[Montenegro]]
|{{sorterbar dato|2007|05|11}}
|}

===Observatørstater===

[[Vatikanet]], [[USA]], [[Canada]], [[Japan]] og [[Mexico]] har observatørstatus i Europarådet og kan delta i Ministerkomiteen og i alle mellomstatlige komiteer. De kan også yte økonomiske bidrag til organisasjonens aktiviteter på frivillig basis. Det at USA og Japan har observatørstatus er blitt møtt med kritikk, ettersom disse landene fremdeles praktiserer [[dødsstraff]], og avskaffelse av dødsstraff er et av vilkårene for medlemskap i Europarådet.

[[Canada]], [[Israel]], [[Mexico]] og [[Marokko]] har observatørstatus til Parlamentarikerforsamlingen og kan delta i dennes sesjoner og komitémøter. Representanter fra [[Palestinas lovgivende forsamling]] kan delta i debatter som angår [[Midtøsten]], og representanter fra [[Nord-Kypros]] kan delta når øya står på dagsordenen.

=== Suspensjoner, uttrekninger og eksklusjoner ===
==== Hellas ====
En militærjunta gjennomførte et statskupp i [[Hellas]] i 1967, og Hellas ble på grunn av dette suspendert fra Europarådet. Juntaen trakk deretter Hellas fra Europarådet. Landet fikk tilbake sitt medlemskap i 1974, da demokrati ble gjeninnført og landet ble en republikk.<ref>[https://www.cambridge.org/core/journals/international-and-comparative-law-quarterly/article/suspension-and-expulsion-of-members-of-the-council-of-europe-difficult-decisions-in-troubled-times/0CA9AC93A5722D91BECC4391D93B654E Cambridge.org - ''Suspension and expulsion of members of the Council of Europe: difficult decisions in troubled times''], besøkt 17. mars 2022.</ref>

==== Russland ====
Russland ble medlem av Europarådet i 1996. Etter [[Russlands anneksjon av Krim i 2014]] ble Russland fratatt stemmeretten i [[Europarådets parlamentarikerforsamling]].<ref>[https://www.nytimes.com/2019/06/25/world/europe/council-of-europe-russia-crimea.html New York Times - ''Council of Europe Restores Russia's Voting Rights''], besøkt 17. mars 2022.</ref> Som respons på dette begynte Russland å boikotte Europarådet, og holdt fra 2016 tilbake sine årlige betalinger til Europarådet.<ref>[https://www.independent.co.uk/news/world/europe/russia-cancels-council-of-europe-payment-members-persecuted-a7816951.html The Independent - ''Russia cancels payment to Council of Europe after claiming its delegates are being persecuted over Crimea''], besøkt 17. mars 2022.</ref><ref name="readmitrussia">[https://www.reuters.com/article/us-europe-rights-council-russia-idUSKCN1TQ1VL Reuters.com - ''Council of Europe readmits Russia, five years after suspension over Crimea''], besøkt 17. mars 2022.</ref> Dette la press på Europarådets økonomi.<ref>[https://www.dw.com/en/russia-withholds-payments-to-the-council-of-europe/a-42792673 DW.com - ''Russia withholds payments to the Council of Europe''], besøkt 17. mars 2022.</ref> Russland truet med å trekke seg fra Europarådet, og generalsekretær [[Torbjørn Jagland]] ledet en komité som skulle prøve å finne et kompromiss med Russland i 2018. I juni 2019 stemte Europarådet for å gi Russland tilbake stemmeretten, en beslutning som ble gjort med 118 mot 62 stemmer, og 10 land avsto fra å stemme.<ref name="readmitrussia"/>

Den 25. februar 2022 ble Russland suspendert sin representasjonsrett i Europarådet som et resultat av [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|invasjonen i Ukraina]]. Vedtaket om suspensjon innebar at landet fortsatt beholdt sitt medlemskap i organisasjonen, og posisjon som part i organisasjonens traktater. Den russiske dommeren i [[Den europeiske menneskerettsdomstol|Den europeiske menneskerettsdomstolen]] beholdt sitt verv.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.coe.int/en/web/portal/full-news/-/asset_publisher/y5xQt7QdunzT/content/council-of-europe-suspends-russia-s-rights-of-representation|tittel=Council of Europe suspends Russia’s rights of representation|besøksdato=2022-02-25|språk=en-GB|verk=www.coe.int}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/russland-midlertidig-kastet-ut-av-europaradet--1.15870345|tittel=Russland midlertidig kastet ut av Europarådet|besøksdato=2022-02-25|dato=2022-02-25|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Da Russland innledet et fullskala angrep på Ukraina den 3. mars ble Russland suspendert fra Europarådet på grunn av deres brudd på rådets lovverk og brudd på menneskerettigheter i krigen i Ukraina. Denne suspensjonen blokkerte Russlands deltakelse i Europarådets ministerkomité, Europarådets parlamentarikerforsamling og [[Østersjørådet]], men fratok ikke Russland plikten til å følge [[Den europeiske menneskerettskonvensjon]].<ref>[https://www.jurist.org/news/2022/03/russia-withdraws-from-council-of-europe/ Jurist.org - ''Russia withdraws from Council of Europe''], besøkt 18. mars 2022</ref><ref>[https://www.coe.int/en/web/portal/-/council-of-europe-suspends-russia-s-rights-of-representation Council of Europe - ''Council of Europe suspends Russia’s rights of representation''], besøkt 18. mars 2022.</ref> Den 15. mars 2022 innledet Russland en prosess for å trekke seg fra Europarådet, med mål om å trekke seg 31. desember 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rt.com/russia/552000-council-europe-withdrawal/|tittel=Russia officially withdraws from Council of Europe|besøksdato=2022-03-15|språk=en|verk=RT International}}</ref> I et ekstraordinært møte i Ministerkomiteen samme dag ble Russland ekskludert fra Europarådet, der alle 46 medlemslandene utenom Russland stemte for.<ref>{{Kilde www|url=https://www.coe.int/en/web/portal/full-news/-/asset_publisher/y5xQt7QdunzT/content/the-russian-federation-is-excluded-from-the-council-of-europe|tittel=The Russian Federation is excluded from the Council of Europe|besøksdato=2022-03-18|språk=en-GB|verk=www.coe.int}}</ref> Russlands utenriksdepartement kommenterte eksklusjonen med å kalle Europarådet et «russofobisk instrument som tjener vestlige interesser».<ref>[https://www.nrk.no/nyheter/russland-kaller-europaradet-russofobisk--1.15899485 NRK.no - ''Russland kaller Europarådet russofobisk''], besøkt 18. mars 2022.</ref>

==Referanser== 
<references/> 

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
*
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-26-2007-2008-.html?id=512291 Stortingsmelding nr. 26 (2007-2008) Om Norges deltagelse i Europarådet i 2007]
* [http://www.coebank.org/ Europarådets utviklingsbank] {{Wayback|url=http://www.coebank.org/ |date=20170816211853 }}
* [http://www.norway-coe.org/Europaradet/Andre-deler-av-Europaradet1/#.WKlgMp4tMbc Andre deler av Europarådet] {{Wayback|url=http://www.norway-coe.org/Europaradet/Andre-deler-av-Europaradet1/#.WKlgMp4tMbc |date=20170219171632 }}

{{Europarådet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Europarådet| ]]
[[Kategori:Permanente observatører i FN]]
[[Kategori:Etableringer i 1949]]