Redigerer Euromajdan

[[Fil:Euromaidan Kyiv 1-12-13 by Gnatoush 005.jpg|miniatyr|Euromajdan i Kyiv, 1. desember 2013.]]

'''Euromajdan''' også kalt '''verdighetsrevolusjonen''' og '''maidan-opprøret,'''<ref>{{Kilde bok|tittel=Ukraina : historien, menneskene, krigen|etternavn=Hansen|fornavn=Arve|utgiver=Kagge Forlag|år=2022|isbn=9788248930020}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://data.ub.uio.no/skosmos/humord/nb/page/c58314|tittel=data.ub.uio.no: HUME: Maidan-opprøret|besøksdato=2023-06-24|verk=data.ub.uio.no}}</ref> var et folkelig opprør i [[Ukraina]] som foregikk fra november 2013 til februar 2014. Protestene dreide seg om den ukrainske regjeringens beslutning om å utsette signeringen av en tilknytningsavtale med [[EU|Den europeiske union]]. Regjeringen valgte i stedet å knytte tettere bånd til [[Russland]] og [[Den eurasiske økonomiske union]].<ref>{{cite news|title=Huge demonstration in Kyiv in support of EU pact|url=http://www.euractiv.com/europes-east/huge-demonstration-kyiv-demands-news-531924|newspaper=EurActiv|date=25. november 2013}}</ref><ref name=":0">[https://archive.today/20131202183315/www.washingtonpost.com/world/europe/ukraines-euromaidan-whats-in-a-name/2013/12/02/707851c2-5b31-11e3-801f-1f90bf692c9b_story.html Ukraine’s Euromaidan: What’s in a name?] washingtonpost.com (2. desember 2013)</ref>

== Etymologi ==
Euromajdan er sammen satt av «euro» for ''Europa'' og «majdan» som er det ukrainske ordet for ''plass''. Protestene startet på [[Majdan Nezalezjnosti]] (Uavhengighetsplassen) i Kyiv.

Ordet ''majdan'' betyr ''kvartal'' eller ''åpen plass''. Det er av persisk opprinnelse, og kom sannsynligvis til Ukraina med [[Osmaner|osmanene]]. En oversettelse av ordet euromajdan til Europaplassen er derfor korrekt, men uttrykker ikke begrepets dypere betydning. Språklig refererer ''majdan'' til det første ordet i [[Majdan Nezalezjnosti]]. Plassen ble rekonstruert etter [[andre verdenskrig]]. Folk i Kyiv treffes ''på Majdan'', som om ordet skulle være et tilnavn. Ordet ''majdan'' ble i likhet med Europa, oppfattet like meget som en idé som et geografisk sted. Plassen var utgangsstedet for [[Oransjerevolusjonen]] i 2004, som førte til opphevelsen et korrupt presidentvalg. I den sammenhengen ble ordet et symbol for fredelig motstand og målbevisst handling. Dette var bakgrunnen for at ukrainere satte sammen ordene ''euro'' og ''majdan'' til ''euromajdan'' som begrep for oppstanden 2013–2014. Denne oppstanden hadde en nærmere tilknytning til Europa som mål.<ref name=":0"/>

== Den planlagte avtalen med EU ==
Ifølge meningsmålinger hadde 54 % av befolkningen vært for avtalen med EU.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-25087160|tittel=BBC News – Ukraine's EU options 'still open'|besøksdato=2023-03-02|dato=2014-02-20|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2014-02-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140220113644/http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-25087160|url-status=unfit}}</ref> Avtalen med EU skulle legge til rette for økonomisk politisk liberalisering. Protestene spredte seg til flere byer. [[Viktor Janukovitsj|Janukovitsjs]] beslutning kom trolig etter press fra Russland og demonstrantene ble forsøkt delegitimert av russiske myndigheter og medier (omkring 30&nbsp;% av ukrainerne fulgte russiske medier). EU-landene og USA forsøkte å påvirke begivenhetene blant annet ved å innføre sanksjoner mot personer i den daværende ukrainske toppledelsen.<ref>{{cite news|title=Huge demonstration in Kyiv in support of EU pact|url=http://www.euractiv.com/europes-east/huge-demonstration-kyiv-demands-news-531924|newspaper=EurActiv|date=25. november 2013}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2015-02-09|tittel=John Færseth: Ukraina: Landet på grensen|besøksdato=2022-02-21|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2015-02-09}}</ref><ref name="Tolstrup">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2015-03-03|tittel=Ukraines turbulente år: Fra folkeligt oprør til frossen konflikt|besøksdato=2022-02-21|forfattere=Jakob Tolstrup|dato=7. oktober 2015|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2015-03-03}}</ref> 

Russland hadde fått et gradvis dårligere forhold til vesten særlig etter [[Kosovokrigen]] i 1999 og utvidelsen av NATO østover. En del vestlige politikere støttet demonstrantene. Lederne i Moskva oppfattet dette som et forsøk på å utøve kontroll over Ukraina.<ref name="Bukkvoll">{{Kilde www|url=https://www.nupi.no/Skole/HHD-Artikler/2022/Hva-er-greia-med-Ukraina|tittel=Hva er greia med Ukraina?|besøksdato=2022-02-22|forfattere=Tor Bukkvoll|dato=10. januar 2022|etternavn=|språk=no|verk=NUPI}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nupi.no/Om-NUPI/Prosjekter-sentre/Naar-alt-er-krig-Konfliktdynamikk-og-russisk-utenrikspolitikk-etter-krisen-i-Ukraina|tittel=Når alt er krig: Konfliktdynamikk og russisk utenrikspolitikk etter krisen i Ukraina|besøksdato=2022-02-22|etternavn=NUPI|språk=no|verk=NUPI}}</ref>

Protestene mot utsettelsen utviklet seg til opprør mot korrupsjon og vanstyre, og det var tilsvarende protester i de fleste av Ukrainas større byer. Etter at mange var blitt skutt og drept på [[Majdan Nezalezjnosti]] den 20. februar 2014, reiste president Janukovitsj til Russland. Ukraina vendte sin utenrikspolitikk mot vest og startet en innenrikspolitisk reformprosess.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kyiv|url=https://snl.no/Kyiv|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-22|besøksdato=2023-03-02|språk=no|fornavn=Tor|etternavn=Bukkvoll}}</ref>

Euromajdan ble samme måned, februar 2014, etterfulgt av Russlands invasjon av halvøya Krim. I mars 2014 ble Krim [[Russlands anneksjon av Krim i 2014|annektert]] av Russland.

== Demonstrasjoner og presidentskifte ==
I februar 2014 begynte opprørspolitiet å skyte mot demonstrantene, og dette resulterte i 82 drepte i perioden 19.&#x2013;20. februar.<ref>[http://voiceofrussia.com/news/2014_02_22/82-people-died-over-620-injured-in-Ukraine-unrest-Health-Ministry-6327/ Ukraine bloodshed: 82 people died, over 620 injured in Ukraine unrest – Health Ministry]. Voice of Russia (22. februar 2014)</ref> Den 21. februar 2014 ble det undertegnet en avtale mellom president [[Viktor Janukovitsj]] og opposisjonens representanter [[Arsenij Jatsenjuk]], [[Vitalij Klitsjko]] og [[Oleg Tsjagnibok]]. Avtalen gjaldt en tidsplan for konstitusjonelle endringer og utlysing av nyvalg. Den ble garantert ved underskrifter av utenriksministrene [[Frank-Walter Steinmeier]], Tyskland, [[Laurent Fabius]], Frankrike og [[Radosław Sikorski]], Polen.

Allerede den 22. februar 2014 avsatte imidlertid parlamenet [[Verkhovna Rada]] president Janukovitsj, og utpekte [[Oleksandr Turtsjynov]] som fungerende president.<ref>[http://www.nytimes.com/2014/02/24/world/europe/ukraine.html?hp&_r=0 Ukraine Parliament Moves Swiftly to Dismantle President’s Government]. New York Times, nettutgaven (23. februar 2014)</ref> Dette presidentsskiftet ble av enkelte karakterisert som statskupp. De folkevalgte hadde alminnelig flertall for sitt vedtak, men ikke 3/4 flertall slik Ukrainas grunnlov krevde. Parlamentet fulgte heller ikke de prosedyrer som krevdes for avsetting av presidenten. Andre har kalt presidentskiftet for en revolusjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bpb.de/themen/kriege-konflikte/dossier-kriege-konflikte/216281/ukraine/|tittel=Ukraine|besøksdato=2023-03-02|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=bpb.de}}</ref> Flertallet i parlamentet hadde et flertall i folket bak seg, og det førte til en demokratisering av landet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fn.no/Konflikter/ukraina|tittel=Ukraina|besøksdato=2023-03-02|språk=no-NO|verk=www.fn.no}}</ref>

== Etterspill ==
I slutten av februar 2014 invaderte Russland [[Den autonome republikken Krim]].

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Artikler om krigen i Ukraina}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ukrainas historie]]
[[Kategori:2013 i Ukraina]]
[[Kategori:2014 i Ukraina]]
[[Kategori:Politiske demonstrasjoner]]