Redigerer Eupelmidae

{{Taksoboks
| navn= Eupelmidae
| bilde= Eupelmus urozonus g1.jpg
| bildetekst= ''Eupelmus urozonus''
| norsknavn= 
| vitenskapsnavn=  Eupelmidae
| regnum = [[Dyr]] | phylum = [[Leddyr]] | classis = [[Insekter]] | ordo = [[Vepser]] | superfamilia = [[Chalcidider]]}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall= ca. 900 kjente, 110 i Europa,  <br /> 10 i Norge
| utbredelse=  
| habitat= larvene er parasitter  }}
* [[Calosotinae]]
* [[Eupelminae]]
* [[Neanastatinae]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Eupelmidae''' er en gruppe som hører til blant [[parasittvepser|parasittvepsene]] og er en [[Familie (biologi)|familie]] i ordenen [[vepser]]. Gruppen omfatter rundt 900 kjente arter fordelt på rundt 45 slekter. Det er funnet 110 arter i Europa, og man regner med at den kan være ti i Norge. 
 
== Utseende ==
Små snylteveps, gjerne metallisk fargede. Mange er lette å kjenne igjen ved at midt-delen av forkroppen ([[thorax]]) er nedsenket  slik at det dannes en grop midt på ryggen. De krøller seg gjerne sammen når de dør, slik at døde eksemplarer ofte er mer eller mindre sammenrullet. Antennene har 9-10 ledd. Hodet er middelsstort, kortere enn bredt, med tre fasettøyne i pannen. Det er tydelig avdelt fra forkroppen ved en smal «hals». Hunnene har en stor, udelt plate ([[mesopleuron]]) på sidene av forkroppen, hos hannene er denne vanligvis delt i to.  Vingene er avrundede, forvingen har en åre langs framkanten ([[costa]]) i de innerste 2/3, denne ender i et lite vingemerke ([[pterostigma]]). Noen arter er helt vingeløse. Bakkroppen er trykt tett inntil forkroppen, «vepsetaljen» ([[petiolus]]) er nesten usynlig.
Hunnen har et langt eggleggingsrør ([[ovipositor]]), noen ganger lenger enn kroppen.

== Levevis ==
De fleste er [[parasitoider]] som angriper [[larver]] av [[biller]], men de kan også snylte på andre [[insekter|insektgrupper]] og [[edderkopper]]. Noen er parasitter på insekt-egg, og noen er [[hyperparasitoider]], det vil si at de snylter på andre [[parasitoider]]. Eupelmidene har en unik muskelgruppe som gjør at de kan foreta høye, eksplosive hopp. Stor muskler i thorax spenner en blokk av [[resilin]], et meget elastisk [[protein]] som virker som en oppvundet fjær. Når denne utløses, drar resilinet [[thorax]] sammen slik at den krummer seg opp ved at grensen mellom [[scutum]] og [[scutellum]] bøyes. Dette fører til at en senelignende muskel drar midthoftene (mesocoxae) sammen, og midt-beina retter seg plutselig ut.  Det er også dette systemet som gjør at de gjerne krøller seg sammen etter at de er døde.

== Systematisk inndeling ==
{{tre}}
* ordenen [[vepser]], (Hymenoptera)
** gruppen [[stilkvepser]], [[Apocrita]] 
*** gruppen [[Proctotrupomorpha]] 
**** gruppen [[Chalcidoidea]]
***** familien Eupelmidae
****** [[Calosotinae]] – 144 arter i 8 slekter, 29 arter i Europa
****** [[Eupelminae]] – 686 arter i 33 slekter, 78 arter i Europa
****** [[Neanastatinae]] – 77 arter i 4 slekter, 3 arter i Europa

== Kilder ==
* Natural History Museum, Universal Chalcidoidea Database [http://www.nhm.ac.uk/research-curation/research/projects/chalcidoids/eupelmidae.html]
* Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [http://www.faunaeur.org] {{Wayback|url=http://www.faunaeur.org/ |date=20170602005826 }}
* Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [http://www.entomologi.no/norskeinsekter/NorskeInsektfamilier/index.htm]
== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vepser]]
[[Kategori:Chalcidoidea]]
[[Kategori:Eupelmidae| ]]